Mistet moren min i kreft, skal den ta pappa også?

[AnonymBruker]

Mistet moren min i kreft for seks år siden, alt for tidlig.. Nå har faren min operert ut en stor svulst i tarmen, og skal begynne på cellegift. Men de mistenker spredning til lever og lunge, om dette er tlfelle, så blir han ikke frisk igjen.

 

Jeg er så livredd denne gangen, vet hva jeg går til. Orker ikke se han lide frem til døden, med smerter og plager. Vet jeg ikke har noe valg, men skjønner ikke hvordan jeg skal klare dette en gang til.

 

Mister jeg pappan min, har jeg ikke foreldre igjen, en merkelig tanke. Ungene har jo alt mistet verdens beste mommo, ber til høyere makter at ikke bestepappan deres også blir borte.

 

Vet ikke hva jeg vil med dette, måtte bare få ut litt frustrasjon og tunge tanker. Ikke minst si, ta vare på foreldrene deres, ring de, besøk de, man vet ikke hvor lenge man har dem. 

Anonymous poster hash: 1ac0d...4d8

[Lille Rosa]

Først av alt så vil jeg gi deg en klem.

Uvissheten er i mine øyne det verste. Når fantasien løper løpsk, og man ikke aner hva som venter.

Jeg har full forståelse for frykten din, og håper det går rett vei. Og det er klisje, men alt håp er ikke nødvensigvis ute selv om ting ofte kan se veldig mørkt ut i utgangspunktet.

Prøv å ikke ta sorgene på forskudd (lettere sagt enn gjort), og prøv å finne på noe hyggelig sammen.

Vet dere når dere får svar på prøver osv?

Kom ikke så mye vettugt ut av innlegget mitt, men ønsker dere alt vel fremover

Endret 3. juni 2015 av Lille Rosa