Bare legge meg ned da eller?

[AnonymBruker]

Fra dag 1 har jeg kastet opp alt jeg spiser, klarer kanskje 500 kcal pr dag ved hjelp av næringsdrikker. Har hatt sonde, IV 3 ganger i uka i 6 mnd og prøvd alt av medisiner. Har hatt flere sykehusopphold (1-2 uker pr gang). Har jobbet knallhardt for å være positiv og har flere ganger endt opp med å trøste jordmødre("det går bra med meg,nå går det bare oppover").

Gikk ned 7kg på 3 mnd og veier nå det samme som ved start(er 38 uker). Ble lovet igangsetting denne uken siden kroppen er helt i kjelleren og jeg var innstilt på å klare å holde motet oppe til nå. Så får jeg vite at jeg har lagt på meg 0.5 kg på 2 uker,at babyen vokser og at jeg derfor er "bedre" og må holde ut! Hva skal jeg gjøre da?? Slutte å drikke de ekle næringsdrikkene slik at jeg ikke legger på meg og får slippe dette helvetet? Jeg er helt i kjelleren, fikk meg en psykisk knekk nå,og det har jeg ikke fått fordi jeg har kjempet alt jeg har for å være positiv. Ja det er bare etnpar uker igjen men når man blir lovet noe og har det så jævlig blir disse ukene LANGE og uutholdelige. Ligger bare å griner nå. Burde jeg bare ikke vært "flink"??

vet om flere som har det bedre enn meg som fikk hjelp:(

Anonymous poster hash: de13c...513

[AnonymBruker]

Jeg føler med deg! Jeg ville ha troppet opp på sykehuset og grått mine modige tårer, for du har faktisk krav på å bli hørt.

Men jeg er i en tilsvarende situasjon selv. Har knekt helt sammen den siste uka og vet ikke helt hvordan jeg skal komme meg gjennom dagene. Sover ikke, spiser ikke, har aldri vært så på felgen før...

Anonymous poster hash: 82030...1e6

[AnonymBruker]

Uff, det høres fælt ut. Men det er jo ikke så mye "å gjøre", hvis du skjønner. Mener legene du er bra nok til å slippe igangsetting og at det gagner barnet, så er det sånn det er.

 

Det er kjempetøft nå, men du er helt på oppløpssiden nå. Hold ut. Det er mange som har slitt seg gjennomsvangerskap, av forskjellige årsaker, men når du først er ferdig så er du FERDIG.

Anonymous poster hash: 54219...b53

[AnonymBruker]

Jeg føler med deg! Jeg ville ha troppet opp på sykehuset og grått mine modige tårer, for du har faktisk krav på å bli hørt.

Men jeg er i en tilsvarende situasjon selv. Har knekt helt sammen den siste uka og vet ikke helt hvordan jeg skal komme meg gjennom dagene. Sover ikke, spiser ikke, har aldri vært så på felgen før...

Anonymous poster hash: 82030...1e6

Det har jeg prøvd, og det eneste de sier er at de ikke ka gjøre noe for meg.. men jeg vurderer seriøst å droppe nøringsdrikkene neste uke slik at jeg ikke går opp i vekt,så ser de kanskje hvor ille det er ..

Anonymous poster hash: be762...923

[AnonymBruker]

Det har jeg prøvd, og det eneste de sier er at de ikke ka gjøre noe for meg.. men jeg vurderer seriøst å droppe nøringsdrikkene neste uke slik at jeg ikke går opp i vekt,så ser de kanskje hvor ille det er ..

Anonymous poster hash: be762...923

Dette vil bare gå utover babyen, det er ikke sikkert de vil starte fødselen tidligere eller at man vil se det på vekta om du dropper det. Prøv å tenk på at babyen har det best med å være der inne og at du trenger den næringen til fødselen(for den kan skje når som helst).

Anonymous poster hash: 2b92e...47c

[AnonymBruker]

Det har jeg prøvd, og det eneste de sier er at de ikke ka gjøre noe for meg.. men jeg vurderer seriøst å droppe nøringsdrikkene neste uke slik at jeg ikke går opp i vekt,så ser de kanskje hvor ille det er ..

Anonymous poster hash: be762...923

Jeg tror ikke det er så lurt å "straffe" babyen fordi de ikke vil høre på deg. Jeg skjønner deg veldig, veldig godt, for jeg sitter bare og gråter hele dagen selv nå, men prøver å tenke på babyen.

I mitt tilfelle merker jeg at jeg er på full fart inn i en fødselsdepresjon nå. Jeg hadde det forrige gang og klarte knapt å forholde meg til babyen den første tiden. Jeg syns det er dritskummelt, for det er akkurat dette jeg ble lovet en bedre oppfølging for for å unngå. Det er virkelig ikke til babyens beste å bli på innsiden noen uker til hvis resultatet er at mor ikke klarer å knytte seg til den eller glede seg over den på et år etter fødsel.

Men jeg vet fremdeles ikke hva du kan gjøre. Eller jeg...

Anonymous poster hash: 82030...1e6

[Hege899]

Jeg tror ikke det er så lurt å "straffe" babyen fordi de ikke vil høre på deg. Jeg skjønner deg veldig, veldig godt, for jeg sitter bare og gråter hele dagen selv nå, men prøver å tenke på babyen.

I mitt tilfelle merker jeg at jeg er på full fart inn i en fødselsdepresjon nå. Jeg hadde det forrige gang og klarte knapt å forholde meg til babyen den første tiden. Jeg syns det er dritskummelt, for det er akkurat dette jeg ble lovet en bedre oppfølging for for å unngå. Det er virkelig ikke til babyens beste å bli på innsiden noen uker til hvis resultatet er at mor ikke klarer å knytte seg til den eller glede seg over den på et år etter fødsel.

Men jeg vet fremdeles ikke hva du kan gjøre. Eller jeg...

Anonymous poster hash: 82030...1e6

Stakkars deg!! Håper både du og ts slipper å vente så mye lenger!

[AnonymBruker]

Hva om jeg går ned å ber om IV, muligens over natten? Ser de på saken en gang til? Jeg vet kroppen er på bærtur så prøvene viser at det er behov for IV

Anonymous poster hash: be762...923

[AnonymBruker]

Hva om jeg går ned å ber om IV, muligens over natten? Ser de på saken en gang til? Jeg vet kroppen er på bærtur så prøvene viser at det er behov for IVAnonymous poster hash: be762...923

Du må jo bare prøve.

Anonymous poster hash: 2ff50...f4f

[AnonymBruker]

Det tenker nok mest på babyen... og det at fødselen blir lettere om du slipper igangsettelse. Må innrømme at jeg synes det virker som en utrolig kjip situasjon, men ja... det er nok en medisinsk begrunnelse bak. Kan likevel tenkes at de tar mer hensyn om du er helt ærlig på hvor langt nede du er. Jeg mener - om du blir regelrett deperimert av situasjonen, så er ikke det bra for noen.

Anonymous poster hash: 697a4...a7e

[AnonymBruker]

Kun to uker før termin hadde jeg ikke gitt meg.

Du kan oppsøke jordmoren din og være helt ærlig- du klarer faktisk ikke mere.

Forklar at du har satt deg inn i alt av risikoer, og er inneforstått med det og at du mener din psykiske og fysiske helse nå overgår de potensielle risikoene.

Anonymous poster hash: 4e422...c87