Skal jeg begynne på medisin, jus eller indøk?

[funginger]

Vil du kanskje utdype selv hvorfor disse tre er dine alternativer? De er jo veldig forskjellige.

Hvis jeg hadde hatt muligheten ville jeg valgt medisin. Min mor er lege og jeg har intrykket av at hun synes det er veldig spennende. Jeg synes heller ikke det var noe problem i oppveksten at min mor hadde litt ukurante arbeidstider. Var hyggelig når hun skulle på vakt på ettermiddagen og vi hadde god tid til frokost og det var hyggelig at hun kom hjem på morgenen, sov og så var våken ca når jeg kom hjem fra skolen. Men man må være forberedt på å måtte jobbe noen julaftener, nyttår, påske osv. Leger tjener godt, men du har ikke samme potensialet til å tjenne masse penger slik som i andre "private" yrker. Fastleger/allmennpraktikere er nok de legene som tjener best i Norge.

[Gjest]

Jeg syns det er veldig rart at mange stusser over at du synes alle studiene er interessante. Er det virkelig SÅ rart at det finnes mennesker med allsidige interesser?

 

Da jeg skulle velge studie sto det mellom økonomi/indøk/samf.øk, geologi, matematikk, medisin, juss, journalistikk og siv.ing. Det var egentlig umulig å velge, så jeg bestemte meg for å ta det som ville gi mest mulig varierte muligheter (økonomi eller juss), og etter det valgte jeg bare etter hvor jeg ville studere. Så håper man på det beste, og bytter hvis det blir feil. For min del ble det økonomi, og jeg angrer ikke, men skulle jeg begynt å studere nå hadde jeg kanskje gått for juss, samfunnsøkonomi, medisin eller psykologi...

 

Det er altså helt umulig å si hva du bør gå for. Jus og ind.øk. gir flere muligheter enn medisin. Det er mange muligheter innen medisin også, altså, men for det meste bare innen en bransje. På den annen side er jus og økonomi interesser som er lettere å vedlikeholde på fritiden, ved å lese på egenhånd - spesielt økonomi. Inntektspotensialet er høyt for alle tre, men medisin vil nok gi noen usikre år der du må være villig til å flytte på deg frem til du får fast jobb.

[AnonymBruker]

Jeg syns det er veldig rart at mange stusser over at du synes alle studiene er interessante. Er det virkelig SÅ rart at det finnes mennesker med allsidige interesser?

 

Da jeg skulle velge studie sto det mellom økonomi/indøk/samf.øk, geologi, matematikk, medisin, juss, journalistikk og siv.ing. Det var egentlig umulig å velge, så jeg bestemte meg for å ta det som ville gi mest mulig varierte muligheter (økonomi eller juss), og etter det valgte jeg bare etter hvor jeg ville studere. Så håper man på det beste, og bytter hvis det blir feil. For min del ble det økonomi, og jeg angrer ikke, men skulle jeg begynt å studere nå hadde jeg kanskje gått for juss, samfunnsøkonomi, medisin eller psykologi...

 

Det er altså helt umulig å si hva du bør gå for. Jus og ind.øk. gir flere muligheter enn medisin. Det er mange muligheter innen medisin også, altså, men for det meste bare innen en bransje. På den annen side er jus og økonomi interesser som er lettere å vedlikeholde på fritiden, ved å lese på egenhånd - spesielt økonomi. Inntektspotensialet er høyt for alle tre, men medisin vil nok gi noen usikre år der du må være villig til å flytte på deg frem til du får fast jobb.

Selvsagt er det ikke rart å ha forskjellige interesser, men når alle disse utdanningene har prestisje som fellesnevner er det nok ikke så dumt å gå litt inn i seg selv og ta en skikkelig vurdering hvor man legger litt fra seg prestisje og lønn. 

 

Jeg er uenig i at medisin gir færre muligheter enn jus og indøk. Selvsagt er det innenfor den samme bransjen. Jus og medisin er profesjonsstudier. De leder til et bestemt yrke. Når det gjelder medisin er det 44 spesialiseringer, og flere av disse spesialiseringene er vidt forskjellige. Det er også kjempegode muligheter både for forskning og undervisning på universitetsnivå (selv om de fleste leger ikke synes noe særlig om dette). Innenfor én spesialisering kan man også ha ulike jobber og en kan også få spisskompetanse på et felt innenfor spesialiseringen.

Anonymous poster hash: a9d4d...bdd

[Gjest Gjest_Idja]

 

Selvsagt er det ikke rart å ha forskjellige interesser, men når alle disse utdanningene har prestisje som fellesnevner er det nok ikke så dumt å gå litt inn i seg selv og ta en skikkelig vurdering hvor man legger litt fra seg prestisje og lønn. 

 

Jeg er uenig i at medisin gir færre muligheter enn jus og indøk. Selvsagt er det innenfor den samme bransjen. Jus og medisin er profesjonsstudier. De leder til et bestemt yrke. Når det gjelder medisin er det 44 spesialiseringer, og flere av disse spesialiseringene er vidt forskjellige. Det er også kjempegode muligheter både for forskning og undervisning på universitetsnivå (selv om de fleste leger ikke synes noe særlig om dette). Innenfor én spesialisering kan man også ha ulike jobber og en kan også få spisskompetanse på et felt innenfor spesialiseringen.

Anonymous poster hash: a9d4d...bdd

 

 

Jeg mener ikke at medisin gir få muligheter, men at det er mer knyttet opp til et fast fagfelt, og dermed gir færre varierte muligheter, og er mer knyttet opp mot spesialiseringen man tar. En økonom derimot kan, på tross av spesialisering i regnskap/finans, mye lettere bytte fagfelt i løpet av karrieren. Blir man dritlei tall kan man enklere bytte til jobb som ikke involverer tall, men en lege som er dritlei kropp ikke kan gjøre samme byttet like enkelt. Det samme gjelder jus. De er mye mer generelle studier enn medisin. Alle har muligheter for å fortsette innen forskning og undervisning. Jeg tror nok medisin krever enda større motivasjon enn for eksempel økonomi. Det er mange som halter seg gjennom økonomistudiet med middelmådige resultater, som hater studiet, og likevel får seg en jobb de trives i. Det er vanskeligere med medisin. Men som jeg sa, medisin må man studere for å bli god i (og for å få lov til å utøve), økonomi kan man lære "på si". 

[Gjest studenten95]

dytt, denne tråden var interessant!

[AnonymBruker]

Hvis alle fagområdene er like interessante, ville jeg ha sett på rammene rundt yrkesutøvelsen. Vil du jobbe i offentlig eller privat sektor? Hvordan ser du på nattarbeid? Er det viktig for deg å ha helgene fri, eller kan det like gjerne være fri på tirsdag? Hvor viktig er det for deg å ha fast jobb? Hva slags familieliv ser du for deg? Spesielt når man vurderer helsesektoren, er dette viktige spørsmål å stille seg. Samtidig har økonomi og juss også mange jobber hvor du forventes å være tilgjengelig på telefon utenfor arbeidstid, kan du leve med det? Det er viktig å velge studier man trives med, men hvis rammene rundt jobben sliter deg ut, blir innholdet mindre viktig.

Anonymous poster hash: c9751...0c3

[Gjest studenten95]

Hvis alle fagområdene er like interessante, ville jeg ha sett på rammene rundt yrkesutøvelsen. Vil du jobbe i offentlig eller privat sektor? Hvordan ser du på nattarbeid? Er det viktig for deg å ha helgene fri, eller kan det like gjerne være fri på tirsdag? Hvor viktig er det for deg å ha fast jobb? Hva slags familieliv ser du for deg? Spesielt når man vurderer helsesektoren, er dette viktige spørsmål å stille seg. Samtidig har økonomi og juss også mange jobber hvor du forventes å være tilgjengelig på telefon utenfor arbeidstid, kan du leve med det? Det er viktig å velge studier man trives med, men hvis rammene rundt jobben sliter deg ut, blir innholdet mindre viktig.

Anonymous poster hash: c9751...0c3

Enig i dette! Og førstnevnte (altså nattarbeid blant annet) er en god grunn til ikke å bli lege! 

[AnonymBruker]

Jeg mener ikke at medisin gir få muligheter, men at det er mer knyttet opp til et fast fagfelt, og dermed gir færre varierte muligheter, og er mer knyttet opp mot spesialiseringen man tar. En økonom derimot kan, på tross av spesialisering i regnskap/finans, mye lettere bytte fagfelt i løpet av karrieren. Blir man dritlei tall kan man enklere bytte til jobb som ikke involverer tall, men en lege som er dritlei kropp ikke kan gjøre samme byttet like enkelt. Det samme gjelder jus. De er mye mer generelle studier enn medisin. Alle har muligheter for å fortsette innen forskning og undervisning. Jeg tror nok medisin krever enda større motivasjon enn for eksempel økonomi. Det er mange som halter seg gjennom økonomistudiet med middelmådige resultater, som hater studiet, og likevel får seg en jobb de trives i. Det er vanskeligere med medisin. Men som jeg sa, medisin må man studere for å bli god i (og for å få lov til å utøve), økonomi kan man lære "på si". 

Dersom man er "drittlei av kropp" som lege har man valgt helt feil utdanning. Det blir som man sier som økonom at man er "drittlei av økonomi". Dersom du har blitt lei av selve essensen i utdanningen nytter det ikke å lete etter spesialiseringer som går bort fra dette. Det er veldig vanskelig, og har ikke noe med hvor mange muligheter det er innad i yrket. Dersom du er kjempelei av pasienter som psykiater kan du for eksempel spesialisere deg til å bli patolog eller klinisk farmakolog. Dette er mer sammenlignbart med det du skriver. 

 

 

Anonymous poster hash: a9d4d...bdd

[Gjest Gjest_Idja]

 

Dersom man er "drittlei av kropp" som lege har man valgt helt feil utdanning. Det blir som man sier som økonom at man er "drittlei av økonomi". Dersom du har blitt lei av selve essensen i utdanningen nytter det ikke å lete etter spesialiseringer som går bort fra dette. Det er veldig vanskelig, og har ikke noe med hvor mange muligheter det er innad i yrket. Dersom du er kjempelei av pasienter som psykiater kan du for eksempel spesialisere deg til å bli patolog eller klinisk farmakolog. Dette er mer sammenlignbart med det du skriver. 

 

 

Anonymous poster hash: a9d4d...bdd

 

 

Problemet er jo at det skjer - noen folk blir faktisk lei av faget sitt, også etter de er ferdige med studiene (eller sent i studiene). Som lege må du da finne på noe helt annet å gjøre, eller skifte studie. Som økonom er det mye enklere å finne en relevant jobb som ikke er tett knyttet opp mot økonomifaget, nettopp fordi studiet er så generelt. Har du spesialisert deg i finans er det ikke så vanskelig å gå over til regnskap. Er du hudlege er det litt vanskeligere å bli hjernekirurg - for å sette det på spissen.

 

Og ja, selvfølgelig har man valgt feil utdanning om man blir dritlei kropp. Men man kan ikke alltid vite på forhånd hva man blir lei av, før man har forsøkt. Poenget er jo nettopp å unngå at TS velger feil...

[AnonymBruker]

Problemet er jo at det skjer - noen folk blir faktisk lei av faget sitt, også etter de er ferdige med studiene (eller sent i studiene). Som lege må du da finne på noe helt annet å gjøre, eller skifte studie. Som økonom er det mye enklere å finne en relevant jobb som ikke er tett knyttet opp mot økonomifaget, nettopp fordi studiet er så generelt. Har du spesialisert deg i finans er det ikke så vanskelig å gå over til regnskap. Er du hudlege er det litt vanskeligere å bli hjernekirurg - for å sette det på spissen.

 

Og ja, selvfølgelig har man valgt feil utdanning om man blir dritlei kropp. Men man kan ikke alltid vite på forhånd hva man blir lei av, før man har forsøkt. Poenget er jo nettopp å unngå at TS velger feil...

Poenget mitt er at dersom man blir helt lei av essensen i fagfeltet sitt og ikke kan velge noen spesialiseringer som unngår dette, har ikke dette med hvor mange muligheter det er i yrket. Det er flust av muligheter i legeyrket, men de alle har jo en fellesnevner - nemlig essensen i yrket. Legeutdanningen og jussutdanningen er begge profesjonsyrker. De leder til et yrke. Jeg synes dette blir en litt meningsløs diskusjon, og jeg ser ikke helt hva du vil frem til. Jeg synes ikke man skal velge yrke etter hvor lett det er å gå i en helt annen retning dersom man skulle bli lei av det. 

Anonymous poster hash: a9d4d...bdd

[Amarinda]

Dette er tre vidt ulike yrker. Hvis du er veldig usikker ville jeg tatt en prat med en lege som jobber innenfor det feltet du kan tenke deg, og det samme inneenfor jus og ind.øk. Evt sette opp lister med pluss og minus med hvert yrke slik du ser det. Det er ganske tøffe studier alle tre, så greit å ha motivasjonen på plass. Har forresten aldri skjønt hvorfor legeutdannelsen ikke minst krever et motivasjonsbrev, helst et intervju. Like så viktig som et høyt karaktersnitt slik jeg ser det.

[Gjest Gjest_Idja]

 

Poenget mitt er at dersom man blir helt lei av essensen i fagfeltet sitt og ikke kan velge noen spesialiseringer som unngår dette, har ikke dette med hvor mange muligheter det er i yrket. Det er flust av muligheter i legeyrket, men de alle har jo en fellesnevner - nemlig essensen i yrket. Legeutdanningen og jussutdanningen er begge profesjonsyrker. De leder til et yrke. Jeg synes dette blir en litt meningsløs diskusjon, og jeg ser ikke helt hva du vil frem til. Jeg synes ikke man skal velge yrke etter hvor lett det er å gå i en helt annen retning dersom man skulle bli lei av det. 

Anonymous poster hash: a9d4d...bdd

 

 

Jeg syns du kverulerer litt nå, altså, og jeg skjønner hvertfall ikke hva du vil frem til. Jeg har jo vært ganske klar på hva jeg mener - økonomi (og tildels jus) gir flere VARIERTE muligheter enn medisin, noe som gjør at det er enklere å bytte fagfelt underveis i sin karriere. Jeg har IKKE sagt at medisin gir færre muligheter i antall.

 

Man skal selvfølgelig ikke utelukkende velge karriere på grunnlag av det, men når man står mellom tre tilsynelatende likeverdige muligheter må man vurdere ALLE aspekter. Jeg valgte selv økonomi nettopp på det grunnlaget + studiested, og angrer ikke på det. Jeg svarte altså for å gi TS mer å tenke på i sin vurdering, og hvis du syns det er problematisk å vurdere flere aspekter ved en karriere, så javel.

[AnonymBruker]

Jeg syns du kverulerer litt nå, altså, og jeg skjønner hvertfall ikke hva du vil frem til. Jeg har jo vært ganske klar på hva jeg mener - økonomi (og tildels jus) gir flere VARIERTE muligheter enn medisin, noe som gjør at det er enklere å bytte fagfelt underveis i sin karriere. Jeg har IKKE sagt at medisin gir færre muligheter i antall.

 

Man skal selvfølgelig ikke utelukkende velge karriere på grunnlag av det, men når man står mellom tre tilsynelatende likeverdige muligheter må man vurdere ALLE aspekter. Jeg valgte selv økonomi nettopp på det grunnlaget + studiested, og angrer ikke på det. Jeg svarte altså for å gi TS mer å tenke på i sin vurdering, og hvis du syns det er problematisk å vurdere flere aspekter ved en karriere, så javel.

Ja, men det er jo selvsagt nettopp fordi juss og medisin er profesjonsstudier. Det vet jo alle. Økonomi er ikke et profesjonsstudium og leder ikke til et bestemt yrke. Dersom innleggene dine var utelukkende for å informere om dette er det jo greit det, men jeg synes det er litt rart å trekke frem noe så åpenbart. 

Anonymous poster hash: a9d4d...bdd

[Gjest Gjest_Idja]

 

Ja, men det er jo selvsagt nettopp fordi juss og medisin er profesjonsstudier. Det vet jo alle. Økonomi er ikke et profesjonsstudium og leder ikke til et bestemt yrke. Dersom innleggene dine var utelukkende for å informere om dette er det jo greit det, men jeg synes det er litt rart å trekke frem noe så åpenbart. 

Anonymous poster hash: a9d4d...bdd

 

 

 

Ja, men det er jo selvsagt nettopp fordi juss og medisin er profesjonsstudier. Det vet jo alle. Økonomi er ikke et profesjonsstudium og leder ikke til et bestemt yrke. Dersom innleggene dine var utelukkende for å informere om dette er det jo greit det, men jeg synes det er litt rart å trekke frem noe så åpenbart. 

Anonymous poster hash: a9d4d...bdd

 

 

Det er åpenbart, ja, men det er ofte at man glemmer å vurdere slike åpenbare ting når man vurderer flere studier. Mange glemmer rett og slett å vurdere "hva hvis jeg ombestemmer meg etter 15 år - hvilke muligheter har jeg da?". For noen er det et viktig aspekt, for andre ikke og når det står mellom tre vidt forskjellige studier må man vurdere alt, og så sortere ut det som føles mindre viktig. For meg, som var SÅ usikker på hva jeg ville, ble det veldig viktig å vurdere akkurat det.