Hvordan forklare en 7 åring at vi skal skilles, og alt hva det innebærer

[AnonymBruker]

Hei, jeg og mannen skal skilles. Vi har en datter på 8 år, henne skal jeg ha hovedomsorgen for. Det som bekymrer meg mest er hvordan hun vil takle overgangen rent økonomisk. Hun vil gå fra å bo i en stor enebolig med hage, til en 3 - roms leilighet som jeg nå har kjøpt. Jeg og mannen hadde en samlet årsinntekt på 1,5 millioner, nå vil jeg tjene ca. 550 000 kr. Dette innebærer en del forandringer i forbruk og økonomi, jeg regner med at vi kun kan reise bort én gang i året og en strammere økonomi.

I tillegg til det økonomiske blir det en stor overgang for henne, hun får bare se faren sin annenhver helg. Dette plager meg veldig, hun er ekstremt knyttet til sin far, og jeg er veldig redd for hvordan hun vil takle overgangen. Jeg har snakket mye med faren hennes om dette, men han vil ikke ha henne mer enn annenhver helg.

Det er fryktelig vondt for meg at hun må oppleve dette, men det er dessverre ikke til å unngå. Jeg har prøvd å få dette ekteskapet til å fungere i lang tid, men nå greier jeg ikke mer. For meg blir det ingen stor overgang, mannen har alltid jobbet veldig mye, så jeg er vant til å ha henne alene, ordne alt på egenhånd. Jeg er bare veldig bekymret for datteren, hun får livet sitt snudd på hodet, og det i en så ung alder.

Har dere noen råd og veiledning? Hvordan kan jeg gjøre dette enklest mulig for datteren min? Jeg har kjøpt bolig i samme nabolag, slik at hun kan fortsette på samme skole. Det blir likevel en overgang da vi flytter fra enebolig til en 3 - roms, men jeg er glad for at hun får sitt eget rom om ikke annet. Jeg har også ordnet det slik at vi flytter i sommerferien, slik at hun slipper stresset med dette mens hun går på skolen.

Har dere noen flere råd? Jeg greier ikke å overtale mannen til å ha henne mer enn annenhver helg, det er altfor lenge mellom hver gang, spesielt med tanke på hvor knyttet hun er til sin far.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare henne alt dette?

Anonymous poster hash: 33231...265

[AnonymBruker]

Hun er 7 år, jeg skrev litt for fort.

TS

Anonymous poster hash: 33231...265

[minister-mio]

Tro meg, økonomien er det siste en 7/8-åring tenker på

[AnonymBruker]

Tro meg, økonomien er det siste en 7/8-åring tenker på

Det er jo ikke det. Nei en unge skjønner ikke hva økonomi er, men en unge merker fort at ting ikke er som det pleide med tanke på det vi voksne kaller økonomi.

Anonymous poster hash: 1244c...9d7

[minister-mio]

Det er jo ikke det. Nei en unge skjønner ikke hva økonomi er, men en unge merker fort at ting ikke er som det pleide med tanke på det vi voksne kaller økonomi. Anonymous poster hash: 1244c...9d7

men hun vil ikke ha noe redusert livskvalitet fordi hun nå bor i treroms og reiser på ferie en gang i året

[AnonymBruker]

Tro meg, økonomien er det siste en 7/8-åring tenker på

Nei. Jeg opplevde selv dette da jeg var 8år. Gikk fra å bo i rekkehus med god økonomi, til å bo med min mor i en knøttliten leilighet hvor hun sov i stuen og vi levde på pytt i panne og nudler. TS med din økonomi tror ikke jeg du skal bekymre deg. Du har allerede lelilghet i boks hvor hun også vil få eget rom.

Anonymous poster hash: 31a17...68b

[AnonymBruker]

Det viktigste er at du og far snakker med jenta sammen. At du og far er enige om hva dere skal si, at dere legger dette frem som noe du og far sammen har bestemt og at dette er en avgjørelse tatt av dere voksne.

La henne få stille spørsmål, svar så godt dere kan og vis henne gjerne bilder av den nye leiligheten (barn liker håndfaste ting og lurer ofte på det praktiske "hvor skal vi bo?", "hvem skal beholde katten?" "hvordan skal jeg pakke alle tingene mine?").

Trygg henne på at dere begge to fortsatt er like glad i henne og vis forståelse for at det er vanskelig for henne.

Forbered dere på at når dere forteller dette kan hun virke likegyldig eller "tom". Reaksjonene kan komme noe senere eller lenge etterpå.

Økonomi er ikke noe barn bryr seg så mye om. Det er mange endringer i livet hennes, økonomi og feriereiser bryr hun seg nok mindre om. Ikke lag noe fokus på det.

Anonymous poster hash: 30e91...d52

[AnonymBruker]

Tro meg, økonomien er det siste en 7/8-åring tenker på

Jeg tror at økonomien vil spille en viktig rolle her. Datteren min må nå slutte på en av fritidsaktivitetene hun har, jeg har ikke tid og økonomi til å følge henne opp på alle. Det blir færre ferier, og ingen turer til hytta hun er så glad i.

Anonymous poster hash: 33231...265

[Biloba]

Jeg tror at økonomien vil spille en viktig rolle her. Datteren min må nå slutte på en av fritidsaktivitetene hun har, jeg har ikke tid og økonomi til å følge henne opp på alle. Det blir færre ferier, og ingen turer til hytta hun er så glad i.

Anonymous poster hash: 33231...265

Kan ikke faren sponse henne litt på fritidsaktiviteter? Evt tror du han kunne tenke seg å kjøre til og fra en av aktivitetene? Skal faren beholde hytta kommer hun vel også dit med ham. Og beholder han huset, så hun ikke helt mister "huset sitt"?

[AnonymBruker]

Det viktigste er at du og far snakker med jenta sammen. At du og far er enige om hva dere skal si, at dere legger dette frem som noe du og far sammen har bestemt og at dette er en avgjørelse tatt av dere voksne.

La henne få stille spørsmål, svar så godt dere kan og vis henne gjerne bilder av den nye leiligheten (barn liker håndfaste ting og lurer ofte på det praktiske "hvor skal vi bo?", "hvem skal beholde katten?" "hvordan skal jeg pakke alle tingene mine?").

Trygg henne på at dere begge to fortsatt er like glad i henne og vis forståelse for at det er vanskelig for henne.

Forbered dere på at når dere forteller dette kan hun virke likegyldig eller "tom". Reaksjonene kan komme noe senere eller lenge etterpå.

Økonomi er ikke noe barn bryr seg så mye om. Det er mange endringer i livet hennes, økonomi og feriereiser bryr hun seg nok mindre om. Ikke lag noe fokus på det.

Anonymous poster hash: 30e91...d52

Jeg og far er dessverre ikke enige om dette. Han vil ha minst mulig omsorg for barnet, dvs maks annenhver helg og samtidig ønsker han å være så lite som mulig med henne i feirer og lignende. Jeg har aldri og kommer aldri til å snakke stygt om far med barnet tilstedeværende, men det er ikke lett for meg at hun ikke vil se pappaen sin mesteparten av tiden.

Anonymous poster hash: 33231...265

[AnonymBruker]

Kan ikke faren sponse henne litt på fritidsaktiviteter? Evt tror du han kunne tenke seg å kjøre til og fra en av aktivitetene? Skal faren beholde hytta kommer hun vel også dit med ham. Og beholder han huset, så hun ikke helt mister "huset sitt"?

Han skal selge huset og flytte til en leilighet, han orker ikke å styre med ett stort hus alene. Han jobber såpass mye at han aldri har tid til å kjøre henne til og fra aktiviteter. I den tiden vi har vært gift er det jeg som følger datteren vår til og fra, på skole og alt annet. Han har alltid hatt jobben som første og eneste prioritert. Jeg har snakket mye med han angående dette, men han er fast bestemt på å jobbe like mye som før, og selge huset må han da han ikke har tid til å ta vare på det. Han ønsker absolutt ikke å sponse meg og datteren utover det han er pålagt å betale i barnebidrag ( noe han synes er altfor mye i utgangspunktet).

TS

Anonymous poster hash: 33231...265

[AnonymBruker]

En tanke hadde jo vært å spørre henne hvem av foreldrene hun helst vil bo med?

Anonymous poster hash: 29fdc...e3a

[AnonymBruker]

Trist å lese at han bryr seg så lite om datteren sin

Anonymous poster hash: 74838...37a

[nyher]

En tanke hadde jo vært å spørre henne hvem av foreldrene hun helst vil bo med? Anonymous poster hash: 29fdc...e3a

Hvorfor det? Faren vil ikke ha ungen sin.

[QueenOfTheSidewalk]

En tanke hadde jo vært å spørre henne hvem av foreldrene hun helst vil bo med?

Anonymous poster hash: 29fdc...e3a

Det hjelper jo ikke når faren ikke vil.

[AnonymBruker]

En tanke hadde jo vært å spørre henne hvem av foreldrene hun helst vil bo med?

Anonymous poster hash: 29fdc...e3a

Det hjelper ikke når far vil ha minst mulig kontakt med ungen sin. Datteren vår vil helst bo hos begge, altså 50/50, men far vil ikke ha henne mer enn annenhver helg.

TS

Anonymous poster hash: 33231...265

[nyher]

Det hjelper ikke når far vil ha minst mulig kontakt med ungen sin. Datteren vår vil helst bo hos begge, altså 50/50, men far vil ikke ha henne mer enn annenhver helg.

TSAnonymous poster hash: 33231...265

For en tragisk pappa :/

[AnonymBruker]

For en tragisk pappa :/

Det er en grunn til at vi går fra hverandre for å si det sånn...

Anonymous poster hash: 33231...265

[Gjest Magdalene]

Jeg tror at økonomien vil spille en viktig rolle her. Datteren min må nå slutte på en av fritidsaktivitetene hun har, jeg har ikke tid og økonomi til å følge henne opp på alle. Det blir færre ferier, og ingen turer til hytta hun er så glad i.

Anonymous poster hash: 33231...265

Du skriver du ikke har tid til å følge...

Mens et annet sted skriver du at det bare er du som stiller opp..

Når det er sagt... Hvordan er det mulig for en pappa å gjøre slik mot barnet sitt?

Når ting har roet seg vil jeg tro det går ganske greit med dere. Du har en god inntekt, og siden pappaen vil ha minimalt med samvær så må han jo også betale en del bidrag.

Er det hans hytte? Eller familien hans sin? Kanskje hun kan være med besteforeldre dit? Eller kanskje du og henne kan låne den?

[AnonymBruker]

Hei, jeg og mannen skal skilles. Vi har en datter på 8 år, henne skal jeg ha hovedomsorgen for. Det som bekymrer meg mest er hvordan hun vil takle overgangen rent økonomisk. Hun vil gå fra å bo i en stor enebolig med hage, til en 3 - roms leilighet som jeg nå har kjøpt. Jeg og mannen hadde en samlet årsinntekt på 1,5 millioner, nå vil jeg tjene ca. 550 000 kr. Dette innebærer en del forandringer i forbruk og økonomi, jeg regner med at vi kun kan reise bort én gang i året og en strammere økonomi.

I tillegg til det økonomiske blir det en stor overgang for henne, hun får bare se faren sin annenhver helg. Dette plager meg veldig, hun er ekstremt knyttet til sin far, og jeg er veldig redd for hvordan hun vil takle overgangen. Jeg har snakket mye med faren hennes om dette, men han vil ikke ha henne mer enn annenhver helg.

Det er fryktelig vondt for meg at hun må oppleve dette, men det er dessverre ikke til å unngå. Jeg har prøvd å få dette ekteskapet til å fungere i lang tid, men nå greier jeg ikke mer. For meg blir det ingen stor overgang, mannen har alltid jobbet veldig mye, så jeg er vant til å ha henne alene, ordne alt på egenhånd. Jeg er bare veldig bekymret for datteren, hun får livet sitt snudd på hodet, og det i en så ung alder.

Har dere noen råd og veiledning? Hvordan kan jeg gjøre dette enklest mulig for datteren min? Jeg har kjøpt bolig i samme nabolag, slik at hun kan fortsette på samme skole. Det blir likevel en overgang da vi flytter fra enebolig til en 3 - roms, men jeg er glad for at hun får sitt eget rom om ikke annet. Jeg har også ordnet det slik at vi flytter i sommerferien, slik at hun slipper stresset med dette mens hun går på skolen.

Har dere noen flere råd? Jeg greier ikke å overtale mannen til å ha henne mer enn annenhver helg, det er altfor lenge mellom hver gang, spesielt med tanke på hvor knyttet hun er til sin far.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare henne alt dette?

Anonymous poster hash: 33231...265

Jeg forstår ikke helt...bor dere i Oslo? Hvis dere gjør det, så er en 3-roms det barnet og du har hver deres soverom veldig bra! Prisen for en 3-roms på f.eks Oslo vest er på rundt 4.000.000,-+

(Samme som en flott enebolig utenfor Oslo).

Du tjener ca kr 550.000,- i året - er ikke det rimelig bra?!

Synd st pappaentil barnet er så uengasjert...hvis dere hsdde samarbeidet bra og hatt 50/50 og "delt bosted" ville ikke økonomien blitt påvirket.

Anonymous poster hash: d3ae5...f6c