Flytte til USA. Erfaringer?

[AnonymBruker]

Jeg er sammen med en amerikaner og vi tenker på å bosette oss der. Er det noen her som bor i USA som har erfaringer med hvordan det er å bo der? Hvordan var flytteprosessen og tok det lang tid å venne seg til å bo så langt borte fra Norge?

Alle erfaringer og opplysninger som kan være av betydning er hjertelig varmt velkomment her.

Anonymous poster hash: aae23...8a6

[AnonymBruker]

Ville vært mer bekymret for alt styret med papirer for å få opphold og arbeidstillatelse, hva har du tenkt å leve av der borte feks?

Anonymous poster hash: c776a...e58

[Teethgrinding]

Prioritet nr 1 bør være å få på plass papirene (det kan være en omstendelig og langtekkelig prosess), og få deg en jobb. De fleste amerikanere er ganske mobile når det kommer til jobb, men arbeidsledigheten er også høy. Man søker over hele landet og flytter dit det er jobb å få. Man bør lære seg raskt å tenke som en amerikaner på dette området.

Det kulturelle kan også være et lite sjokk for oss. Vi tar sosialistiske ideer for selvsagte, noe de overhodet ikke på noen måte gjør i USA. Liker du offentlige skoler og helsevesen? Syns du det er flott at politiet i Norge ikke bærer (bar) våpen? Regn med å måtte svelge noen kameler. Amerikanere deler ikke våre oppfatninger på mange politiske områder. De er ikke nødvendigvis dummere heller, de har bare en radikalt forskjellig logikk. Det er ikke utenkelig at du blir sett på som en Cuba-aktig kommunist-psycho av noe du selv tenker på som helt normale politiske holdninger.

USA og religion er en merkelig sannhet. De fleste nordmenn tenker kanskje på New York og Hollywood-filmer når de ser for seg amerikansk kultur, men dette er egentlig ikke representativt. Bor du på bygda i USA er det "God and country", og "God bless our troops". Er du militær får du rabatt eller gratis lunch. De er stolte, de er ærlige, de er bevæpnede, og de tror voldsomt på Gud. Religion er et punkt som noe vi skandinaver syns er rart. Dette er litt forskjellig fra by og land. Det er en bevegelse for ateisme i USA som vokser, men de fleste tilegner ateister de mest negative karakteristikker tenkelig. Det er normalt at du får spørsmål om hvilken kirke du tilhører av kassadama på butikken, og da ville jeg rådet deg til å ikke svare at du ikke tror på den slags tullball om du befinner deg i Deep South (Louisiana, Alabama, Mississippi). Bibelbeltet i USA er hakket villere enn på sørlandet i Norge, for å si det sånn.

Penger er også en ting som er et sjokk. Vi er vandt med at våre norske kroner strekker ganske langt på ferie, faktisk også tilogmed her hjemme. I USA derimot får de aller, aller fleste en mikroskopisk lønn som du vil se strekker stadig kortere. Bolig er like dyrt som her hjemme ofte, rentene er høye, lønnen er lav, men matvarer og bil er relativt billig. Man må lære seg å prioritere litt annerledes.

Et siste punkt er den amerikanske vennligheten. Lær deg å være åpen. Det er ikke uvanlig å dele sin livshistorie i korte trekk til fremmede. Så sier man farvel og adjø, man forventes ikke å stå å prate hele dagen. USA er likevel et sterkt klassesamfunn. Vi tror ikke noe på det sånn som vi blir opplært, men det er i realiteten en haug med skillelinjer blant befolkningen. Svart vs hvit, rik vs fattig, høy utdanning vs uskolert arbeidskraft, osv. USA er et land der en stor andel av befolkningen er helt uten spesielt gode fremtidsutsikter. Den amerikanske drømmen er død for lenge siden og er erstattet av de ultra-rike som beskyttes av livvakter og høye gjerder. Man må lære seg å leve med at det finnes endel restauranter, hoteller, golf-klubber, og klesforretninger som man rett og slett ikke får innpass i. Det kan være tøft for en nordmann å akseptere.

Men, jeg poengterer; USA er et land med 50 stater som kan skille seg mer eller mindre fra hverandre. Hvor religiøse man er, hvor hardt man står politisk, hvilken utdanning man har, osv er veldig avhengig av hvor man bosetter seg i landet, hvilken sosio-økonomisk status man har, hvilken rase man tilhører (de svarte er eksempelvis langt nede på rangstigen på omtrent alle områder av samfunnslivet), og om man bor i by eller land. Et råd til TS er å forstå de menneskene hun vil bo med. Det er sjanseløst å kjempe imot dem, da blir man som innvandrere i Norge: isolert og uglesett.

[AnonymBruker]

Prioritet nr 1 bør være å få på plass papirene (det kan være en omstendelig og langtekkelig prosess), og få deg en jobb. De fleste amerikanere er ganske mobile når det kommer til jobb, men arbeidsledigheten er også høy. Man søker over hele landet og flytter dit det er jobb å få. Man bør lære seg raskt å tenke som en amerikaner på dette området.

Det kulturelle kan også være et lite sjokk for oss. Vi tar sosialistiske ideer for selvsagte, noe de overhodet ikke på noen måte gjør i USA. Liker du offentlige skoler og helsevesen? Syns du det er flott at politiet i Norge ikke bærer (bar) våpen? Regn med å måtte svelge noen kameler. Amerikanere deler ikke våre oppfatninger på mange politiske områder. De er ikke nødvendigvis dummere heller, de har bare en radikalt forskjellig logikk. Det er ikke utenkelig at du blir sett på som en Cuba-aktig kommunist-psycho av noe du selv tenker på som helt normale politiske holdninger.

USA og religion er en merkelig sannhet. De fleste nordmenn tenker kanskje på New York og Hollywood-filmer når de ser for seg amerikansk kultur, men dette er egentlig ikke representativt. Bor du på bygda i USA er det "God and country", og "God bless our troops". Er du militær får du rabatt eller gratis lunch. De er stolte, de er ærlige, de er bevæpnede, og de tror voldsomt på Gud. Religion er et punkt som noe vi skandinaver syns er rart. Dette er litt forskjellig fra by og land. Det er en bevegelse for ateisme i USA som vokser, men de fleste tilegner ateister de mest negative karakteristikker tenkelig. Det er normalt at du får spørsmål om hvilken kirke du tilhører av kassadama på butikken, og da ville jeg rådet deg til å ikke svare at du ikke tror på den slags tullball om du befinner deg i Deep South (Louisiana, Alabama, Mississippi). Bibelbeltet i USA er hakket villere enn på sørlandet i Norge, for å si det sånn.

Penger er også en ting som er et sjokk. Vi er vandt med at våre norske kroner strekker ganske langt på ferie, faktisk også tilogmed her hjemme. I USA derimot får de aller, aller fleste en mikroskopisk lønn som du vil se strekker stadig kortere. Bolig er like dyrt som her hjemme ofte, rentene er høye, lønnen er lav, men matvarer og bil er relativt billig. Man må lære seg å prioritere litt annerledes.

Et siste punkt er den amerikanske vennligheten. Lær deg å være åpen. Det er ikke uvanlig å dele sin livshistorie i korte trekk til fremmede. Så sier man farvel og adjø, man forventes ikke å stå å prate hele dagen. USA er likevel et sterkt klassesamfunn. Vi tror ikke noe på det sånn som vi blir opplært, men det er i realiteten en haug med skillelinjer blant befolkningen. Svart vs hvit, rik vs fattig, høy utdanning vs uskolert arbeidskraft, osv. USA er et land der en stor andel av befolkningen er helt uten spesielt gode fremtidsutsikter. Den amerikanske drømmen er død for lenge siden og er erstattet av de ultra-rike som beskyttes av livvakter og høye gjerder. Man må lære seg å leve med at det finnes endel restauranter, hoteller, golf-klubber, og klesforretninger som man rett og slett ikke får innpass i. Det kan være tøft for en nordmann å akseptere.

Men, jeg poengterer; USA er et land med 50 stater som kan skille seg mer eller mindre fra hverandre. Hvor religiøse man er, hvor hardt man står politisk, hvilken utdanning man har, osv er veldig avhengig av hvor man bosetter seg i landet, hvilken sosio-økonomisk status man har, hvilken rase man tilhører (de svarte er eksempelvis langt nede på rangstigen på omtrent alle områder av samfunnslivet), og om man bor i by eller land. Et råd til TS er å forstå de menneskene hun vil bo med. Det er sjanseløst å kjempe imot dem, da blir man som innvandrere i Norge: isolert og uglesett.

Utrolig bra svar!

-Hilsen nordmann bosatt i USA

Anonymous poster hash: 8059d...42a

[Teethgrinding]

Utrolig bra svar!

-Hilsen nordmann bosatt i USA

Anonymous poster hash: 8059d...42a

Takk:)

[AnonymBruker]

Prioritet nr 1 bør være å få på plass papirene (det kan være en omstendelig og langtekkelig prosess), og få deg en jobb. De fleste amerikanere er ganske mobile når det kommer til jobb, men arbeidsledigheten er også høy. Man søker over hele landet og flytter dit det er jobb å få. Man bør lære seg raskt å tenke som en amerikaner på dette området.

Det kulturelle kan også være et lite sjokk for oss. Vi tar sosialistiske ideer for selvsagte, noe de overhodet ikke på noen måte gjør i USA. Liker du offentlige skoler og helsevesen? Syns du det er flott at politiet i Norge ikke bærer (bar) våpen? Regn med å måtte svelge noen kameler. Amerikanere deler ikke våre oppfatninger på mange politiske områder. De er ikke nødvendigvis dummere heller, de har bare en radikalt forskjellig logikk. Det er ikke utenkelig at du blir sett på som en Cuba-aktig kommunist-psycho av noe du selv tenker på som helt normale politiske holdninger.

USA og religion er en merkelig sannhet. De fleste nordmenn tenker kanskje på New York og Hollywood-filmer når de ser for seg amerikansk kultur, men dette er egentlig ikke representativt. Bor du på bygda i USA er det "God and country", og "God bless our troops". Er du militær får du rabatt eller gratis lunch. De er stolte, de er ærlige, de er bevæpnede, og de tror voldsomt på Gud. Religion er et punkt som noe vi skandinaver syns er rart. Dette er litt forskjellig fra by og land. Det er en bevegelse for ateisme i USA som vokser, men de fleste tilegner ateister de mest negative karakteristikker tenkelig. Det er normalt at du får spørsmål om hvilken kirke du tilhører av kassadama på butikken, og da ville jeg rådet deg til å ikke svare at du ikke tror på den slags tullball om du befinner deg i Deep South (Louisiana, Alabama, Mississippi). Bibelbeltet i USA er hakket villere enn på sørlandet i Norge, for å si det sånn.

Penger er også en ting som er et sjokk. Vi er vandt med at våre norske kroner strekker ganske langt på ferie, faktisk også tilogmed her hjemme. I USA derimot får de aller, aller fleste en mikroskopisk lønn som du vil se strekker stadig kortere. Bolig er like dyrt som her hjemme ofte, rentene er høye, lønnen er lav, men matvarer og bil er relativt billig. Man må lære seg å prioritere litt annerledes.

Et siste punkt er den amerikanske vennligheten. Lær deg å være åpen. Det er ikke uvanlig å dele sin livshistorie i korte trekk til fremmede. Så sier man farvel og adjø, man forventes ikke å stå å prate hele dagen. USA er likevel et sterkt klassesamfunn. Vi tror ikke noe på det sånn som vi blir opplært, men det er i realiteten en haug med skillelinjer blant befolkningen. Svart vs hvit, rik vs fattig, høy utdanning vs uskolert arbeidskraft, osv. USA er et land der en stor andel av befolkningen er helt uten spesielt gode fremtidsutsikter. Den amerikanske drømmen er død for lenge siden og er erstattet av de ultra-rike som beskyttes av livvakter og høye gjerder. Man må lære seg å leve med at det finnes endel restauranter, hoteller, golf-klubber, og klesforretninger som man rett og slett ikke får innpass i. Det kan være tøft for en nordmann å akseptere.

Men, jeg poengterer; USA er et land med 50 stater som kan skille seg mer eller mindre fra hverandre. Hvor religiøse man er, hvor hardt man står politisk, hvilken utdanning man har, osv er veldig avhengig av hvor man bosetter seg i landet, hvilken sosio-økonomisk status man har, hvilken rase man tilhører (de svarte er eksempelvis langt nede på rangstigen på omtrent alle områder av samfunnslivet), og om man bor i by eller land. Et råd til TS er å forstå de menneskene hun vil bo med. Det er sjanseløst å kjempe imot dem, da blir man som innvandrere i Norge: isolert og uglesett.

Tusen takk for et meget utfylllende svar. Ja, jeg har lest at det kan ta en stund å få papirene på plass, så det blir jo første prioritet som du sier. Kjæresten min har en utrolig god jobb der, så det haster ikke for meg å få jobb, men jeg vil jo gjerne komme meg ut i jobb så fort som mulig. (Vi skal forresten gifte oss neste år, så det burde ikke være noe problem å få oppholdstillatelse når jeg først kommer dit).

Vi er begge kristne, så det tror jeg ikke kommer til å være et nevneverdig problem for oss. Når det gjelder lønn så tror jeg det varierer veldig. Jeg vet at de amerikanerene som jeg kjenner lever "bedre" enn de jeg kjenner her i Norge, så tror det kommer veldig an på hvem du snakker om og hva slags arbeid de har. Jeg setter stor pris på at du deler tankene dine med meg. Har du bodd i USA selv?

Anonymous poster hash: aae23...8a6

Anonymous poster hash: aae23...8a6

[AnonymBruker]

Generelt sett er ikke kristen-nordmann og kristen-amerikaner det samme. Jeg har bodd i USA, er ikke kristen selv, men liker norske kristne. De fleste norske kristne jeg kjenner er veldig åpne for alt; de aksepterer både homofili og abort. Amerikanske kristne er av en helt annen verden. Homofili er no-no (og kan kureres), abort er uakseptabelt uavhengig av hvor gammelt fosteret er.

Poenget mitt er egentlig; da jeg flyttet til USA trodde jeg ikke kulturforskjellene skulle være så store, men de er nettopp det. Var greit å bo der i et par år, men hadde aldri bodd der for resten av livet - med mindre jeg hadde funnet meg et ateistisk nabolag i San Fransisco.

Anonymous poster hash: f9fb0...74c

[AnonymBruker]

Det kan være lurt å gifte seg i Norge før dere flytter til USA og få en lengre periode her i Norge før dere flytter. Jeg kjenner folk som ikke umiddelbart fikk godkjent giftermålet i Norge i USA siden de hadde vært gift i kun en kort stund. Mitt inntrykk er at amerikanerne kjører hardt løp mot pro forma ekteskap for å hindre innvandring og tar i betraktning ekteskapets lengde som en av parameterne når de skal vurdere dets gyldighet i USA.

Ellers kommer Arcturus med mye bra selv om jeg ikke nødvendigvis er så "ille" med tanke på religion alle steder, det kommer helt an på hvor du flytter. Det finnes drøssevis med moderate kristne og ateister også i USA så det kan være lurt å gjøre litt research slik at du ikke havner sammen med mer eller mindre radikale kristne.

Jeg ville nok vært mest bekymret for jobb, for amerikanerne prioriterer gjerne sine egne fullt ut når det gjelder arbeidsplasser i USA. Man må ha oppholdstillatelse og man bør gjerne også ha nisjekunnskap det er behov for, som det ikke fullt ut er dekning for blant amerikanerne selv. Men det vil nok være litt enklere når man er gift der, siden du da (etterhvert, kan fortsatt ta mye tid) får oppholdstillatelse ut fra det og ikke behøver å søke som immigrant worker.

Anonymous poster hash: af41e...29d

[Betasuppe]

Det kan være lurt å gifte seg i Norge før dere flytter til USA og få en lengre periode her i Norge før dere flytter. Jeg kjenner folk som ikke umiddelbart fikk godkjent giftermålet i Norge i USA siden de hadde vært gift i kun en kort stund. Mitt inntrykk er at amerikanerne kjører hardt løp mot pro forma ekteskap for å hindre innvandring og tar i betraktning ekteskapets lengde som en av parameterne når de skal vurdere dets gyldighet i USA.

Ellers kommer Arcturus med mye bra selv om jeg ikke nødvendigvis er så "ille" med tanke på religion alle steder, det kommer helt an på hvor du flytter. Det finnes drøssevis med moderate kristne og ateister også i USA så det kan være lurt å gjøre litt research slik at du ikke havner sammen med mer eller mindre radikale kristne.

Jeg ville nok vært mest bekymret for jobb, for amerikanerne prioriterer gjerne sine egne fullt ut når det gjelder arbeidsplasser i USA. Man må ha oppholdstillatelse og man bør gjerne også ha nisjekunnskap det er behov for, som det ikke fullt ut er dekning for blant amerikanerne selv. Men det vil nok være litt enklere når man er gift der, siden du da (etterhvert, kan fortsatt ta mye tid) får oppholdstillatelse ut fra det og ikke behøver å søke som immigrant worker.

Anonymous poster hash: af41e...29d

Det er det rare med usa. 51 millioner innvandrere på 8 år, og det virker som mange av dem er ufaglærte fra ikke-vestlige land som jobber på subway etc. Samtidig har ingeniører store problemer med å få opphold

[AnonymBruker]

Det er det rare med usa. 51 millioner innvandrere på 8 år, og det virker som mange av dem er ufaglærte fra ikke-vestlige land som jobber på subway etc. Samtidig har ingeniører store problemer med å få opphold

Ja, det er selvsagt ikke umulig selv som ufaglært selv om det er vanskeligere. Men om arbeidsgiver går god for deg så kan det faktisk være veldig greit, utfordringen er da å ha en arbeidsgiver som er villig til å gjøre nettopp det. Men jeg har ingen problemer med å forestille meg at det her kan dreie seg om bevisst taktikk fra de store kjedene der de går god for en hel masse innvandrere i den hensikt i å presse lønn og arbeidsbetingelser. I tillegg til en god del illegale innvandrere fra bla. Mexico.

Anonymous poster hash: af41e...29d

[AnonymBruker]

Det kan være lurt å gifte seg i Norge før dere flytter til USA og få en lengre periode her i Norge før dere flytter. Jeg kjenner folk som ikke umiddelbart fikk godkjent giftermålet i Norge i USA siden de hadde vært gift i kun en kort stund. Mitt inntrykk er at amerikanerne kjører hardt løp mot pro forma ekteskap for å hindre innvandring og tar i betraktning ekteskapets lengde som en av parameterne når de skal vurdere dets gyldighet i USA.

Ellers kommer Arcturus med mye bra selv om jeg ikke nødvendigvis er så "ille" med tanke på religion alle steder, det kommer helt an på hvor du flytter. Det finnes drøssevis med moderate kristne og ateister også i USA så det kan være lurt å gjøre litt research slik at du ikke havner sammen med mer eller mindre radikale kristne.

Jeg ville nok vært mest bekymret for jobb, for amerikanerne prioriterer gjerne sine egne fullt ut når det gjelder arbeidsplasser i USA. Man må ha oppholdstillatelse og man bør gjerne også ha nisjekunnskap det er behov for, som det ikke fullt ut er dekning for blant amerikanerne selv. Men det vil nok være litt enklere når man er gift der, siden du da (etterhvert, kan fortsatt ta mye tid) får oppholdstillatelse ut fra det og ikke behøver å søke som immigrant worker.

Anonymous poster hash: af41e...29d

Trodde at det som regel ikke var noe problem å få oppholdstillatelse hvis du kan bevise at man har vært sammen lenge før man giftet seg. Vi har hundrevis av skypetimer å vise til, X-antall flygninger over atlanteren, bodd i samme land i 6 mnd og utallige meldinger å henvise til. Tror ikke det skal være noe problem å bevise at det ikke er proforma:)

Noen andre tanker om livet i USA contra her?

Anonymous poster hash: aae23...8a6

[AnonymBruker]

Trodde at det som regel ikke var noe problem å få oppholdstillatelse hvis du kan bevise at man har vært sammen lenge før man giftet seg. Vi har hundrevis av skypetimer å vise til, X-antall flygninger over atlanteren, bodd i samme land i 6 mnd og utallige meldinger å henvise til. Tror ikke det skal være noe problem å bevise at det ikke er proforma:)

Noen andre tanker om livet i USA contra her?

Anonymous poster hash: aae23...8a6

Om det holder å vise at man har vært sammen lenge uten å ha vært gift kan jo hende, det jeg beskrev var erfaringer fra noen av de jeg kjenner.

Anonymous poster hash: af41e...29d

[Betasuppe]

Ja, det er selvsagt ikke umulig selv som ufaglært selv om det er vanskeligere. Men om arbeidsgiver går god for deg så kan det faktisk være veldig greit, utfordringen er da å ha en arbeidsgiver som er villig til å gjøre nettopp det. Men jeg har ingen problemer med å forestille meg at det her kan dreie seg om bevisst taktikk fra de store kjedene der de går god for en hel masse innvandrere i den hensikt i å presse lønn og arbeidsbetingelser. I tillegg til en god del illegale innvandrere fra bla. Mexico.

Anonymous poster hash: af41e...29d

Vet om en person som fikk jobbkontrakt og alt som ingeniør. Han kom fortsatt ikke inn. Mye venting var det og. Tror mange slipper inn på andre typer visumer som "kulturutveksling" osv.

[AnonymBruker]

Vet om en person som fikk jobbkontrakt og alt som ingeniør. Han kom fortsatt ikke inn. Mye venting var det og. Tror mange slipper inn på andre typer visumer som "kulturutveksling" osv.

Ja, det er nok ikke så vanlig. Det jeg vet fra mine kjente er at det er lurt å ha nisjekompetanse på et eller annet om man skal søke på grunnlag "worker immagrant". Det er jo mange ingeniører i USA, det kan jo hende kompisen din har erfaring/utdanning fra en ingeniørdisiplin det var nok av.

Anonymous poster hash: af41e...29d

[Betasuppe]

Ja, det er nok ikke så vanlig. Det jeg vet fra mine kjente er at det er lurt å ha nisjekompetanse på et eller annet om man skal søke på grunnlag "worker immagrant". Det er jo mange ingeniører i USA, det kan jo hende kompisen din har erfaring/utdanning fra en ingeniørdisiplin det var nok av.

Anonymous poster hash: af41e...29d

Ja tror nok det. Man kan evt ha 500 000 dollar og så få investor visum hvis man ansetter noen amerikanere

[AnonymBruker]

Hvite vil jo bli i mindretall i USA i 2042 eller noe slikt. Så å flytte til USA er nok ikke det lureste en gjør.

Anonymous poster hash: dc6ab...0fc

[AnonymBruker]

Hvite vil jo bli i mindretall i USA i 2042 eller noe slikt. Så å flytte til USA er nok ikke det lureste en gjør.

Anonymous poster hash: dc6ab...0fc

Hvis det hadde vært sant så hadde det uansett ikke vært noe problem:)

Anonymous poster hash: aae23...8a6

[AnonymBruker]

Hvite vil jo bli i mindretall i USA i 2042 eller noe slikt. Så å flytte til USA er nok ikke det lureste en gjør.

Anonymous poster hash: dc6ab...0fc

Mtp på hvordan den hvite mann tok seg til rette, slaktet ned indianere som opprinnelig er de ekte amerikanere, så gjør det vel igrunn ingenting om de skulle bli et mindretall ingen grunn til at det skal være noe verre at de hvite i er i mindretall enn at f eks svarte eller latinamerikanere er i mindretall nå

Anonymous poster hash: 71191...9e5

[AnonymBruker]

Hvis det hadde vært sant så hadde det uansett ikke vært noe problem:) *

Anonymous poster hash: aae23...8a6

* Er du blitt lært opp til å tro.

Slik er derimot ikke virkeligheten og du og særlig barna dine, kommer til å føle konsekvensene.

Anonymous poster hash: dc6ab...0fc

[AnonymBruker]

Mtp på hvordan den hvite mann tok seg til rette, slaktet ned indianere som opprinnelig er de ekte amerikanere, så gjør det vel igrunn ingenting om de skulle bli et mindretall ingen grunn til at det skal være noe verre at de hvite i er i mindretall enn at f eks svarte eller latinamerikanere er i mindretall nå

Anonymous poster hash: 71191...9e5

Du burde lære deg historien. Den "hvite mann" slaktet ikke ned indianerne. Det var en massedød av indianere på grunn av sykdom, brakt av enten dyr eller mennesker som kom fra Europa. Det var kun 8 mill indianere i USA og veldig liten befolkningstetthet. Noe som muliggjor at at de folk fra Storbritannia flyttet dit. Etter at de ble for grådige, ble indianerne som bodde der sinte (de begynte å dyrke opp for mye jord). Så de angrep innflytterne/kollonistene, og Britene mange briter var jævler og gjorde ugang med indianerne. F.eks. ved å selge dem alkohol eller stjele land. Det var en del giftermål mellom indianere og kollonister. Indianerne ble oppfordret til å slutte med jegervirksomhet og samling, og dyrke opp jorden.

Franke handlet i stor grad med indianerne og var allierte med mange stammer mot britene. I tillegg til å kjempe med indinanerne mot andre stammer, noe som skjedde hele tiden.

De som nektet å bli bønder, ble etter hvert drevet lenger og lenger innover i dagens USA. Noe som førte til kriger med USA senere, så ble reservat opprettet. Som er noe lignende egne amerikanske stater.

Anonymous poster hash: dc6ab...0fc