Kaldt helsepersonell...

[AnonymBruker]

Historien er lang, men jeg korter inn på detaljene så godt det lar seg gjøre.

Min mann hadde avtalt time til et inngrep hos en privatklinikk. Vi var begge veldig spente men også fulle av spørsmål vi i et brev hadde fått beskjed om vi kunne stille. Vi kom til klinikken, ble ropt opp av en sykepleier og geleidet avgårde bak noen dører. Her stopper hun for å hilse på mannen min med et smil, forså å se dumt på meg som står vedsiden av. Jeg strakk ut hånden og pressentere meg som kona så hun forsto at jeg ikke bare var en vilt fremmed venninne som var med på slep.

Det hjap derimot ingenting på hennes holdning ovenfor meg. Da vi tok følge inn mot hvor dette informasjonsmøtet skulle holdes, grep hun tak i armene mine og dyttet meg ned i en stol "her skal du sitte" sa hun bestemt. Jeg klarte helt ærlig ikke si noe så sjokket som jeg var, mannen min derimot ble grinete og protesterte.. Etter at han hadde kranglet det gjennom, fikk jeg omsider være med inn med kommentaren "jeg har ikke stol til deg, du skal ikke være her".

Hverken jeg eller mannen min forsto noe som helst av det som skjedde. For i brevet sto det at de ville være behjelpelige med alle spørsmål du/dere måtte ha. Vi forsto det som at det var helt greit at det derfor var følge med.

Så står jeg der mens mannen min prater med dama i det jeg kom på et av spørsmålene våre. Jeg spør pent, men damen overser meg fullstendig. Mannen min gjentar spørsmålet og jammen skulle du sett, da svarte hun.

Så etter å ha blitt sett stygt på en liten stund vurderer jeg å gå, jeg gir tegn til mannen min om at jeg ikke ville lage noen problemer, noe jeg tydeligvis gjorde. Men da stopper hun meg. "Du kan vente her mens jeg tar med meg han" sa hun og forsvant med mannen min ut døra.

Jeg vente til hun kommer tomhendt tilbake og plasserer meg i den samme stolen hun hadde satt meg i tidligere. "Nå venter du her".

På dette tidspunktet aner jeg ikke hvor mannen min har havnet hen eller hva som skjer. Jeg bare sitter der å venter til jeg plutselig hører stemmen hans på andre siden av veggen. Det var som å sitte i samme rom som dem... Jeg hørte alt de snakket om.. Jeg hørte hver minste detalj og ble fysisk kvalm da sykepleieren sier "nå tror jg han svimer av" før det smeller i noe jeg antar var benken han lå på.

Når alt er ferdig kommer sykepleieren ut igjen og kikker på meg merkelig fordi jeg har tårer i øynene. Og ja, det hadde jeg fordi jeg måtte høre på alt de drev med inn på operasjonsrommet.

Jeg trodde at de som jobbet med mennesker hadde litt mer "folkeskikk" og forståelse for både pasienter og pårørende enn det der... Og både jeg og mannen min er kjemp skuffet over hvordan vi ble kastet rundt som roboter.

Jeg har vurdert å sende en Mail, men vet ikke om det er noe poeng. Måtte bare lufte dette et sted.

Anonymous poster hash: dd325...45d

[Maleficenta]

Historien er lang, men jeg korter inn på detaljene så godt det lar seg gjøre.

Min mann hadde avtalt time til et inngrep hos en privatklinikk. Vi var begge veldig spente men også fulle av spørsmål vi i et brev hadde fått beskjed om vi kunne stille. Vi kom til klinikken, ble ropt opp av en sykepleier og geleidet avgårde bak noen dører. Her stopper hun for å hilse på mannen min med et smil, forså å se dumt på meg som står vedsiden av. Jeg strakk ut hånden og pressentere meg som kona så hun forsto at jeg ikke bare var en vilt fremmed venninne som var med på slep.

Det hjap derimot ingenting på hennes holdning ovenfor meg. Da vi tok følge inn mot hvor dette informasjonsmøtet skulle holdes, grep hun tak i armene mine og dyttet meg ned i en stol "her skal du sitte" sa hun bestemt. Jeg klarte helt ærlig ikke si noe så sjokket som jeg var, mannen min derimot ble grinete og protesterte.. Etter at han hadde kranglet det gjennom, fikk jeg omsider være med inn med kommentaren "jeg har ikke stol til deg, du skal ikke være her".

Hverken jeg eller mannen min forsto noe som helst av det som skjedde. For i brevet sto det at de ville være behjelpelige med alle spørsmål du/dere måtte ha. Vi forsto det som at det var helt greit at det derfor var følge med.

Så står jeg der mens mannen min prater med dama i det jeg kom på et av spørsmålene våre. Jeg spør pent, men damen overser meg fullstendig. Mannen min gjentar spørsmålet og jammen skulle du sett, da svarte hun.

Så etter å ha blitt sett stygt på en liten stund vurderer jeg å gå, jeg gir tegn til mannen min om at jeg ikke ville lage noen problemer, noe jeg tydeligvis gjorde. Men da stopper hun meg. "Du kan vente her mens jeg tar med meg han" sa hun og forsvant med mannen min ut døra.

Jeg vente til hun kommer tomhendt tilbake og plasserer meg i den samme stolen hun hadde satt meg i tidligere. "Nå venter du her".

På dette tidspunktet aner jeg ikke hvor mannen min har havnet hen eller hva som skjer. Jeg bare sitter der å venter til jeg plutselig hører stemmen hans på andre siden av veggen. Det var som å sitte i samme rom som dem... Jeg hørte alt de snakket om.. Jeg hørte hver minste detalj og ble fysisk kvalm da sykepleieren sier "nå tror jg han svimer av" før det smeller i noe jeg antar var benken han lå på.

Når alt er ferdig kommer sykepleieren ut igjen og kikker på meg merkelig fordi jeg har tårer i øynene. Og ja, det hadde jeg fordi jeg måtte høre på alt de drev med inn på operasjonsrommet.

Jeg trodde at de som jobbet med mennesker hadde litt mer "folkeskikk" og forståelse for både pasienter og pårørende enn det der... Og både jeg og mannen min er kjemp skuffet over hvordan vi ble kastet rundt som roboter.

Jeg har vurdert å sende en Mail, men vet ikke om det er noe poeng. Måtte bare lufte dette et sted.

Anonymous poster hash: dd325...45d

Merkelig oppførsel. Du er jo nærmeste pårørende og skal ivaretas du og. Og det er da klart du skal være med npr mannen din vil ha deg der. Og klart man er hyggelig og håndhilser på pårørende

[AnonymBruker]

Merkelig oppførsel. Du er jo nærmeste pårørende og skal ivaretas du og. Og det er da klart du skal være med npr mannen din vil ha deg der. Og klart man er hyggelig og håndhilser på pårørende

Det reagerte vi sterkt på også. Og det var ikke akkurat slik at det skjedde noe spesielt inne på det kontoret vi var heller - annet enn informasjon. Informasjon vi anså var like viktig for oss begge så vi visste hva vi kunne forvente oss i etterkant.

TS

Anonymous poster hash: dd325...45d

[Maleficenta]

Det reagerte vi sterkt på også. Og det var ikke akkurat slik at det skjedde noe spesielt inne på det kontoret vi var heller - annet enn informasjon. Informasjon vi anså var like viktig for oss begge så vi visste hva vi kunne forvente oss i etterkant.

TS

Anonymous poster hash: dd325...45d

Huff. Hun pleieren skulle fått hørt det..

[Gjest Magdalene]

Desverre finnes det ugress i alle yrker, og at man jobber i helsevesenet er desverre ikke ensbetydende med at man er hyggelig, og er høffelig.

[AnonymBruker]

Desverre finnes det ugress i alle yrker, og at man jobber i helsevesenet er desverre ikke ensbetydende med at man er hyggelig, og er høffelig.

Ugress var en fin måte å beskrive det på. Og nei, desverre er det ikke slik. Men første gang vi har opplevd noe lignende som dette

Anonymous poster hash: dd325...45d

[AnonymBruker]

Hun kunne sikkert vært hyggeligere, men helt ærlig så passer det ikke alltid at pårørende er med. Hos oss blir de fleste pårørende vist til ett venterom, de er rett og slett bare i veien om de skal være med mens det foretas inngrep, en del blander seg også så mye at de må ut av veien om vi skal få gjort noe i det hele tatt. Du gjør dessuten operasjonsrommet mer usterilt. Hadde nok hjulpet om du nevnte hvilket inngrep han skulle til.

Anonymous poster hash: 24792...384

[Silfen]

Hun kunne sikkert vært hyggeligere, men helt ærlig så passer det ikke alltid at pårørende er med. Hos oss blir de fleste pårørende vist til ett venterom, de er rett og slett bare i veien om de skal være med mens det foretas inngrep, en del blander seg også så mye at de må ut av veien om vi skal få gjort noe i det hele tatt. Du gjør dessuten operasjonsrommet mer usterilt. Hadde nok hjulpet om du nevnte hvilket inngrep han skulle til.

Anonymous poster hash: 24792...384

Og ofte så bare TROR dere at det ikke passer. Fordi dere TROR at pårørende vil reagere på en gitt måte eller ikke passe inn, fordi dere TROR dere sitter på en eneste sannhet om hvordan ting er. VET jeg.

Og TS; klag! For all del klag. Klag på denne spesifikke personen. Det er sikkert ikke første gang det skjer og ikke siste og med mange nok klager så slipper kanskje andreunna sånn drit i fremtiden en gang.

[AnonymBruker]

Det kunne helt klart ha blitt deg fortalt på en hyggeligere måte, men jeg synes det er helt på sin plass at pårørende ikke blir med inn der hvor det skal opereres. Som sagt over, så gjør du det enda mer usterilt.

Anonymous poster hash: 60177...abd

[AnonymBruker]

Og ofte så bare TROR dere at det ikke passer. Fordi dere TROR at pårørende vil reagere på en gitt måte eller ikke passe inn, fordi dere TROR dere sitter på en eneste sannhet om hvordan ting er. VET jeg.

Jeg vet at det ikke er plass til pårørende på behandlingsrommet, jeg vet også at de gjør rommet/inngrepet mer usterilt og dermed øker infeksjonsfaren, og jeg vet at folk blander seg når de ikke foretår hva som skjer, fordi det som er normalt for helsepersonell er skremmende for pårørende som ikke forstår hva som skjer. når mannen til ts besvimer f.eks, så er det ikke unormalt for de som jobber der, men for ts er det skremmende, og hvis hun stod hulkende i ett hjørnet av rommet og gjerne gikk bort til mannen for å ta på han, forsøke å vekke o.l. så ville det bare gjort alt verre. Pårørende kan ofte være en ressurs, men det passer ikke alltid at de er med. Det beste er å undersøke dette på forhånd, eller i det minste spørre når man kommer.

Anonymous poster hash: 24792...384

[Silfen]

Jeg vet at det ikke er plass til pårørende på behandlingsrommet, jeg vet også at de gjør rommet/inngrepet mer usterilt og dermed øker infeksjonsfaren, og jeg vet at folk blander seg når de ikke foretår hva som skjer, fordi det som er normalt for helsepersonell er skremmende for pårørende som ikke forstår hva som skjer. når mannen til ts besvimer f.eks, så er det ikke unormalt for de som jobber der, men for ts er det skremmende, og hvis hun stod hulkende i ett hjørnet av rommet og gjerne gikk bort til mannen for å ta på han, forsøke å vekke o.l. så ville det bare gjort alt verre. Pårørende kan ofte være en ressurs, men det passer ikke alltid at de er med. Det beste er å undersøke dette på forhånd, eller i det minste spørre når man kommer.

Anonymous poster hash: 24792...384

Kommer HELT an på hva det er. Jeg har mer enn en gang fått høre "dette pleier ikke foreldrene gjøre". So fucking what. Mitt barn, mitt valg, så lenge det er forsvarlig.

[AnonymBruker]

Hun kunne sikkert vært hyggeligere, men helt ærlig så passer det ikke alltid at pårørende er med. Hos oss blir de fleste pårørende vist til ett venterom, de er rett og slett bare i veien om de skal være med mens det foretas inngrep, en del blander seg også så mye at de må ut av veien om vi skal få gjort noe i det hele tatt. Du gjør dessuten operasjonsrommet mer usterilt. Hadde nok hjulpet om du nevnte hvilket inngrep han skulle til.

Anonymous poster hash: 24792...384

Du skal umulig ha lest hele innlegget da det som var problemet var informasjonsmøtet. Jeg hadde INGEN intensjoner om å være med INN på operasjonssalen!!!!!!

TS

Anonymous poster hash: dd325...45d

[AnonymBruker]

Det kunne helt klart ha blitt deg fortalt på en hyggeligere måte, men jeg synes det er helt på sin plass at pårørende ikke blir med inn der hvor det skal opereres. Som sagt over, så gjør du det enda mer usterilt.

Anonymous poster hash: 60177...abd

Igjen... INFORMASJONSMØTE! Dette var på et kontor med en pc, et bord og to stoler! Jeg skulle ikke være tilstede under operasjonen!

TS

Anonymous poster hash: dd325...45d

[AnonymBruker]

Jeg vet at det ikke er plass til pårørende på behandlingsrommet, jeg vet også at de gjør rommet/inngrepet mer usterilt og dermed øker infeksjonsfaren, og jeg vet at folk blander seg når de ikke foretår hva som skjer, fordi det som er normalt for helsepersonell er skremmende for pårørende som ikke forstår hva som skjer. når mannen til ts besvimer f.eks, så er det ikke unormalt for de som jobber der, men for ts er det skremmende, og hvis hun stod hulkende i ett hjørnet av rommet og gjerne gikk bort til mannen for å ta på han, forsøke å vekke o.l. så ville det bare gjort alt verre. Pårørende kan ofte være en ressurs, men det passer ikke alltid at de er med. Det beste er å undersøke dette på forhånd, eller i det minste spørre når man kommer.

Anonymous poster hash: 24792...384

Det var jo nettopp slike spørsmål vi hadde. Mannen ville ha med meg inn, men jeg var ikke komfortabel med dette da jeg ikke er spesielt begeistret for blod. Men jeg hadde blitt med om han absolutt hadde villet det og vi fikk lov. Men nå var dette et informasjonsmøte hvor vi skulle få vite hva som skjedde under inngrepet og hva som måtte tas hensyn til/kunne skje i etterkant og hva vi skulle gjøre dersom og hvis om. Det ble aldri nevt at jeg skulle inn hvor de opererte! Les teksten eller la være å svare ut i lufta!

TS

Anonymous poster hash: dd325...45d

[AnonymBruker]

Det var jo nettopp slike spørsmål vi hadde. Mannen ville ha med meg inn, men jeg var ikke komfortabel med dette da jeg ikke er spesielt begeistret for blod. Men jeg hadde blitt med om han absolutt hadde villet det og vi fikk lov. Men nå var dette et informasjonsmøte hvor vi skulle få vite hva som skjedde under inngrepet og hva som måtte tas hensyn til/kunne skje i etterkant og hva vi skulle gjøre dersom og hvis om. Det ble aldri nevt at jeg skulle inn hvor de opererte! Les teksten eller la være å svare ut i lufta!

TS

Anonymous poster hash: dd325...45d

Må bare legge til at jeg håpet legen ville råde oss mot det når jeg sa jeg ikke er komfortabel med blod også...

Anonymous poster hash: dd325...45d

[AnonymBruker]

Det reagerte vi sterkt på også. Og det var ikke akkurat slik at det skjedde noe spesielt inne på det kontoret vi var heller - annet enn informasjon. Informasjon vi anså var like viktig for oss begge så vi visste hva vi kunne forvente oss i etterkant.

TS

Anonymous poster hash: dd325...45d

Misforsto jeg noe her eller ble du sur fordi du ikke fikk bli med på operasjonen?

Anonymous poster hash: 301b7...3f3

[AnonymBruker]

Misforsto jeg noe her eller ble du sur fordi du ikke fikk bli med på operasjonen?Anonymous poster hash: 301b7...3f3

Jeg ble skuffet over at hun ikke tok meg i hånden.

TS

Anonymous poster hash: dd325...45d

[AnonymBruker]

Jeg ble skuffet over at hun ikke tok meg i hånden.

TS

Anonymous poster hash: dd325...45d

Det var jo ikke du som var pasienten?lager du en tråd om at mannen din sin lege prioriterte pasienten sin over deg?

Anonymous poster hash: 301b7...3f3

[AnonymBruker]

Det var jo ikke du som var pasienten?lager du en tråd om at mannen din sin lege prioriterte pasienten sin over deg?Anonymous poster hash: 301b7...3f3

Alvorlig talt! Når det står to mensker foran deg så er det helt normalt å presentere seg og ta noen i hånden! Jeg har ikke laget en tråd for at hun skulle prioritere meg på noen som helst måte! Men at hun hadde normal folkeskikk, noe det ser ut til at du ikke forstår hva er, det forventer jeg av alle mennesker jeg møter! Om jeg er pasient eller ei!

Ts

Anonymous poster hash: dd325...45d

[AnonymBruker]

Alvorlig talt! Når det står to mensker foran deg så er det helt normalt å presentere seg og ta noen i hånden! Jeg har ikke laget en tråd for at hun skulle prioritere meg på noen som helst måte! Men at hun hadde normal folkeskikk, noe det ser ut til at du ikke forstår hva er, det forventer jeg av alle mennesker jeg møter! Om jeg er pasient eller ei!

Ts

Anonymous poster hash: dd325...45d

Jeg hadde heller ikke tatt deg i hånden. Jeg hadde sett på deg, nikket, smilt og konsentrert meg om pasienten min igjen. Det er ikke hensynet til deg som er viktig, men mannen din. Det er han som var pasienten. Du var bare med som støtte for han.

Anonymous poster hash: 301b7...3f3