"frivillige " tiltak fra barnevern?

[Humpa Lumpa]

Jeg forstår det. Men det har ikke kommet noen signaler på det at pia ikke har det bra. jeg jobber med å få det det på skinner igjen, og blir jeg frisk blir det bedre. Synes jeg ihvertfall.

[AnonymBruker]

Synes du ihvertfall, ja. Men dette dreier seg ikke om hva du synes.

Anonymous poster hash: 04e8b...11c

[Humpa Lumpa]

Takk, herlige mennesker. jeg tenker nå at det kanskje blir noe ut av tiltakene. og vi må tenke på det igjen. og takk for fornuftige kommentarer.

[Ciara]

Takk for svar. Det jeg skrev at jeg ikke ser noe i det jeg trenger er pga det at jeg får hjelp andre plasser. og jeg har det mye bedre nå. Depresjonen kom ikke ut av det blå og de innrømmer selv at det er fullt forståelig. jeg vil ha en ting mindre å tenke på, og opplever at det er plagsomt å være i demers søkelys. jeg har aldri vært psykisk syk, og omstendighetene som bidro til at jeg ble det jobber jeg med. Jeg ser ingenting av det som de kan gjøre annerledes. Jeg jobber med meg selv. Men tusen takk for slakteriet, det var det jeg trengte.

Det er kjempefint at du får hjelp andre plasser og at du har det mye bedre. Jeg tror de fleste oppegående mennesker (også i barnevernet) vet at det er vanlig og forståelig å bli deprimert. Det kan man bli både med og uten gode grunner. Men du HAR jo vært psykisk syk, depresjon er jo en psykisk sykdom.

Igjen - det er kjempefint at det går bedre og du jobber med å endre det som førte til depresjonen.

Det jeg vil fram til er at alle forstår at du gjør så godt du bare kan. Men når barnevernet etter observasjon av barnet har kommet fram til at dere kan trenge ytterligere hjelp er det vel bare fint å ta i mot? Det er bedre å få for mye hjelp, satt på spissen, enn for lite.

Det at jeg stiller meg veldig kritisk til dette er det omdømme bv tjenesten har. Jeg vet at det jeg gjorde var lite gjennomtenkt og angrer på det, men når jeg begynner å se lysere på ting, blir det mørkt igjen. Jeg opplever dette som trussel og fare å miste barn. jeg ee ikke norsk, mange som kommer hit opplever bv som farefaktor, noe som truer. Er der virkelig slik fordi de som kommer hit er så dårlige foreldre?

Dette skal du ikke være redd for. Barnevernet har ikke som mål å ta barn fra foreldre, de ønsker at barna skal ha det best mulig, og HELST hos foreldrene sine om det er mulig.

[AnonymBruker]

Barnevernet ser kun på barnets beste, for å si det rett ut. For dem spiller det ingen rolle hvorfor mor/far føler seg dårlig, det eneste som betyr noe er om barnet har det bra oppi det hele. Selv om det går bedre nå kan du ikke nekte for at dette ikke er en liten bagatell og noe du kan klare å ordne opp i alene. Litt av ansvaret ditt som mor er faktisk å be om hjelp og ta i mot hjelp, ved å være ydmyk nok til å innse din egne begrensninger og svakheter. Og det å være "sterk" i denne situasjonen er faktisk bare en svakhet.

Anonymous poster hash: b88eb...546

[AnonymBruker]

Det at jeg stiller meg veldig kritisk til dette er det omdømme bv tjenesten har. Jeg vet at det jeg gjorde var lite gjennomtenkt og angrer på det, men når jeg begynner å se lysere på ting, blir det mørkt igjen. Jeg opplever dette som trussel og fare å miste barn. jeg ee ikke norsk, mange som kommer hit opplever bv som farefaktor, noe som truer. Er der virkelig slik fordi de som kommer hit er så dårlige foreldre?

Jeg er etnisk norsk og har bodd i samme byen i over 20 år. Jeg har fått fire bekymringsmeldinger gjennom årene og flere hjelpetiltak i hjemmet - barnevernet har avsluttet hver gang fordi at de mener at det egentlig ikke har vært behov for tiltak.

Mange som kommer hit setter seg på bakbeina, opplever barnevernet som en trussel, mener de ikke har behov for hjelp og etter hvert som tiden går så blir barna skadelidende. Når det kommer til den posisjonen så gjør barnevernet det ENESTE de kan fordi at foreldrene mener at det ikke er noe galt og mener at de ikke trenger hjelp, det er nemlig å hente barna.

Anonymous poster hash: 4d587...1cc

[Aircondition]

Er du uenig i selve premisset? Dvs tror du at kommunikasjonen mellom deg og datteren din er helt fin?

Kjære deg, de bruker det ikke mot deg. Det er en begrunnelse for hvorfor dere trenger hjelp. De aller, aller fleste i din situasjon ville trengt den hjelpen.

Det er et signal om at noe er i veien når barn oppfører seg veldig annerledes i barnehagen og hjemme. Hvis du mener hun oppførte seg utypisk da de var hjemme hos dere kan du kanskje be om mer observasjon?

Det er du som bestemmer hvordan dette skal gå.

Det er ingen som bebreider noen for å være syk. Alle kan bli deprimert i løpet av livet. Det vesentlige er at man klarer å se barnets situasjon i det hele, noe som kan være veldig vanskelig. Du og barnevernet har faktisk samme mål her - nemlig at barnet ditt skal ha det bra. Hva er det verste som kan skje ved at du samarbeider?

Samarbeider du ikke, vil barnevernet fort konkludere med at du ikke klarer å se barnets behov. Det er klart de kommer tilbake igjen da.

Det er kjempefint at du får hjelp andre plasser og at du har det mye bedre. Jeg tror de fleste oppegående mennesker (også i barnevernet) vet at det er vanlig og forståelig å bli deprimert. Det kan man bli både med og uten gode grunner. Men du HAR jo vært psykisk syk, depresjon er jo en psykisk sykdom.

Igjen - det er kjempefint at det går bedre og du jobber med å endre det som førte til depresjonen.

Det jeg vil fram til er at alle forstår at du gjør så godt du bare kan. Men når barnevernet etter observasjon av barnet har kommet fram til at dere kan trenge ytterligere hjelp er det vel bare fint å ta i mot? Det er bedre å få for mye hjelp, satt på spissen, enn for lite.

Dette skal du ikke være redd for. Barnevernet har ikke som mål å ta barn fra foreldre, de ønsker at barna skal ha det best mulig, og HELST hos foreldrene sine om det er mulig.

Nesten så jeg vil takke på ts sine vegne for gode svar. Det er stort behov for flere som deg her inne

Endret 13. mai 2015 av Aircondition

[AnonymBruker]

Takk for svar. Det jeg skrev at jeg ikke ser noe i det jeg trenger er pga det at jeg får hjelp andre plasser. og jeg har det mye bedre nå. Depresjonen kom ikke ut av det blå og de innrømmer selv at det er fullt forståelig. jeg vil ha en ting mindre å tenke på, og opplever at det er plagsomt å være i demers søkelys. jeg har aldri vært psykisk syk, og omstendighetene som bidro til at jeg ble det jobber jeg med. Jeg ser ingenting av det som de kan gjøre annerledes. Jeg jobber med meg selv. Men tusen takk for slakteriet, det var det jeg trengte.

Vil bare gi deg en klem og si at så bra at du har kommet lenger.

Håper du har gode støttespillere rundt deg som du kan snakke med. Jeg forstår hvorfor folk her reagerer litt, det er fordi alt som har med psyken å gjøre er skummelt. Hadde datteren din trøstet deg fordi du fikk en kul eller noe, så hadde ingen reagert. Du virker såpass oppegående at jeg tror ikke du bruker datteren din som klagemur.

Vet selv hvordan det er å se mørkt på alt, å slite og å være mor samtidig. Lykke til videre

Anonymous poster hash: f4b45...0c3

[AnonymBruker]

Synes forøvrig seks mnd er lenge av BV å vente i denne saken...

Datteren har det nok ikke så lett nå, og jeg tror du trenger ganske tett oppfølging en stund, dessverre.

La deg heller ikke tro at datteren din går upåvirket av din depresjon og selvmordsforsøk... Håper dere får hjelp. Nå, og ikke om seks mnd...

Hvis en henlegger undersøkelsen med bekymring fordi foreldrene takker nei til hjelpetiltak og en ikke har nok til tvang, har en ikke lov til å gjenåpne saken før om 6 mnd. Så det er pga lovverket, ikke pga en ikke vil inn tidligere i familien en har vært bekymret for. Hvis noen sender ny bekymringsmelding før de 6 mnd har gått, så åpnes saken igjen.

Anonymous poster hash: a6bdf...3b5

[duplexx]

Hvis en henlegger undersøkelsen med bekymring fordi foreldrene takker nei til hjelpetiltak og en ikke har nok til tvang, har en ikke lov til å gjenåpne saken før om 6 mnd. Så det er pga lovverket, ikke pga en ikke vil inn tidligere i familien en har vært bekymret for. Hvis noen sender ny bekymringsmelding før de 6 mnd har gått, så åpnes saken igjen.

Anonymous poster hash: a6bdf...3b5

Jeg vet, synes derfor det er veldig synd at BV mener at det faktisk ikke trengs i dette tilfellet.

Det er ikke uten grunn at en bekjent av meg mistet omsorg for gutten sin da hun ble lagt inn for selvmordsforsøk.

Man kan være nede og ha det vanskelig, det er ikke noe nytt ... men situasjonen er ganske prekær og desperat når en med omsorgen for barnet prøver å ta livet av seg. Da mener jeg personlig det er all grunn til tvang...

[Sirah]

Kjære TS

Jeg skjønner godt at dette virker ekstra tøft og vanskelig for deg i en allerede vanskelig situasjon. Ut i fra det du skriver så leser jeg (og de fleste andre her) at litt hjelp i hverdagen kanskje ikke hadde vært så dumt. Har du spurt BV hva frivillig hjelpetiltak går ut på? Jeg kjenner flere hvor BV har gått inn og f.eks tatt med/sponsa barna med en fritidsaktivitet eller lignende. Ikke noe mer enn det. Har aldri vært snakk om å fjerne barna, kunn avlaste foreldrene i små perioder og la barna få oppleve noe positivt.

Jeg syntes du skal ringe barnevernet igjen i morgen eller mandag og spørre om et nytt møte. Møt med åpent sinn og hør hva de kan tilby for deg og din datter. Kanskje du fremdeles er negativ, eller kanskje du blir positivt overrasket

Stor klem til deg og lykke til

[AnonymBruker]

Jeg vet, synes derfor det er veldig synd at BV mener at det faktisk ikke trengs i dette tilfellet.

Det er ikke uten grunn at en bekjent av meg mistet omsorg for gutten sin da hun ble lagt inn for selvmordsforsøk.

Man kan være nede og ha det vanskelig, det er ikke noe nytt ... men situasjonen er ganske prekær og desperat når en med omsorgen for barnet prøver å ta livet av seg. Da mener jeg personlig det er all grunn til tvang...

Hvis du leser Lov om barnevern 4-12 eller 4-6 vil du se at det skal mye til før vi kan bruke tvang. Mye av lovverket er dessverre til foreldrenes fordel, ikke barna. Forhåpentligvis blir det en lovendring som forhindrer foreldrevernet som er i dag.

Anonymous poster hash: a6bdf...3b5

[AnonymBruker]

Jeg forstår det. Men det har ikke kommet noen signaler på det at pia ikke har det bra. jeg jobber med å få det det på skinner igjen, og blir jeg frisk blir det bedre. Synes jeg ihvertfall.

Dette dreier seg jo ikke om deg, men barnet! Uansett hva som var grunnen til depresjon og selvmordsforsøk, tror du at et lite barn ikke merker at det er noe galt? Barn forstår veldig fort at mamma eller pappa må "tas ekstra hensyn til", så ender det med at barnet tar på seg foreldrerollen.

Vil du ditt barns beste så tar du imot hjelpen du blir tilbudt! Dette handler om hva som er best for barnet ditt, en klok mor burde skjønne såpass.

Anonymous poster hash: adc6f...f2c

[AnonymBruker]

Det at jeg stiller meg veldig kritisk til dette er det omdømme bv tjenesten har. Jeg vet at det jeg gjorde var lite gjennomtenkt og angrer på det, men når jeg begynner å se lysere på ting, blir det mørkt igjen. Jeg opplever dette som trussel og fare å miste barn. jeg ee ikke norsk, mange som kommer hit opplever bv som farefaktor, noe som truer. Er der virkelig slik fordi de som kommer hit er så dårlige foreldre?

Først, en klem til deg, det er tøft å være deprimert, og det blir ikke noe bedre av at man er redd for å miste barnet sitt.

Men, når det er sagt tror jeg du, i likhet med veldig mange, har et skjevt syn på barnevernet. Når det gjelder barnevernets omdømme er det nemlig sterkt farget av at barnevernstjenesten har taushetsplikt. Dermed er det bare den ene siden av saken som kommer frem, hver gang foreldre føler seg dårlig behandlet og går til media. Så skriker foreldrene ofte opp om at de har fritatt bv for taushetsplikten, og at bv derfor burde svare dem i media, problemet er bare det at det er ikke bare foreldrene bv har taushetsplikt ovenfor, men også ovenfor barnet. Dermed har bv fortsatt ikke mulighet til å "forsvare" seg i media, selv om foreldrene mener de har gitt dem denne tillatelsen.

Jeg jobber ikke i bv, men jeg jobber med barn, og har i jobben min flere ganger måttet samarbeide med bv. Jeg har også sett en sak som var slått stort opp i media fra innsiden. Jeg skal love deg at de "faktaene" som kom fram i media var veldig vridd. Deler av begrunnelsen fra bv ble dratt fram, mens mye ikke ble fortalt. Når så de delene som ble dratt fram ikke ble sett i sammenheng med resten av saken, fikk framstillingen barnevernet til å virke totalt inkompetente. Jeg tror at det at mange innvandrere ser på barnevernet som en trussel er at de kun kjenner barnevernet gjennom media. Samtidig er det store forskjeller fra land til land i forhold til hvordan myndighetene behandler innbyggerne. Hvis man kommer fra et sted med mer autoritært styresett enn vi har her i Norge, og i tillegg kun kjenner bv gjennom skrekkeksemplene fra media, er det ikke rart man blir redd.

Nå kan det selvsagt skje feil i barnevernet også, de som jobber der er bare mennesker, men etter min erfaring er barnevernet mye bedre enn sitt rykte. De er der for å hjelpe barna, og i de aller fleste tilfellene er det nettopp det de gjør.

Jeg skjønner at du er redd, men jeg tror at både du og barnet vil få det bedre hvis du klarer å slippe taket i redselen, og heller ta imot den hjelpen du får tilbud om. For ut fra det du skriver synes jeg det høres ut som du trenger hjelp. Du får jo allerede hjelp til å takle din egen sykdom, og det går bedre. Det er kjempebra! Men samtidig er det en person til som blir påvirket av sykdommen din. Behandlerne dine har fokus på deg, mens bv vil ha fokus på barnet ditt. Det kan godt hende at barnet trenger det nå. Hun har nylig opplevd at mamma prøvde å ta selvmord. Hvor skremmende er ikke det for et lite barn. Når hun da i ettertid føler at hun må trøste deg, kan det tyde på at hun påtar seg ansvaret for din psykiske helse. Jeg tror på ingen måte at du mener å legge dette ansvaret på henne, men tror det er sannsynlig at hun prøver å ta det selv. Hvis hun gjør det vil hun prøve å skjule sine problemer for deg, fordi hun ikke vil legge sten til din byrde. Hvis du tar med i vurderingen det jeg har satt i kursiv her, kan du da forstå hvorfor jeg tenker at det kan hende at de rundt deg har en bedre forutsetning enn deg for å se jentas behov akkurat nå?

Det er noen her som kommenterer et innlegg der du skriver veldig mye jeg, og ikke nevner barnet en eneste gang. Jeg tenker også at det er en grunn til bekymring. Når man er psykisk syk er det veldig vanlig at det blir mye jeg en periode. Dette er dermed helt naturlig, og det får meg ikke til å tenke at du er en dårlig mor når du er frisk, men det får meg til å tenke at du kanskje ikke makter å se jenta så godt som du selv tror, akkurat nå. Ikke fordi du er en dårlig mor, men fordi du er syk.

Det er lov å være syk, men det er også viktig å sørge for at foreldres sykdom ikke går ut over barna.Derfor er mitt råd til deg å ta kontakt med bv, si at du har tenkt over det, og kommet fram til at det kanskje ikke er så dumt med tiltak likevel. Jeg tror det kan være bra for jenta di, samtidig som samarbeidet med bv vil gå mye lettere hvis du er positiv.Du vil jo måtte ha noe med dem å gjøre igjen i fremtiden uansett, om 6 mnd. Jeg tenker at for din del må det vel være bedre å gå inn i et samarbeid nå, på en positiv måte, fremfor å gå i 6 mnd.å grue deg til at de skal komme tilbake? Hvis tiltakene de foreslår faktisk kan hjelpe jenta, vil det definitivt være bedre for henne om de settes inn nå, en om de må vente.

Lykke til, både med bv, og med egen helse.

Anonymous poster hash: 835d9...a05

[Gjest Blondie65]

Barnevernet har som mål å hjelpe barnet. De vil tilstrebe at denne hjelpen skjer i samarbeid med foreldrene i barnets hjem. Det er ikke slik at barnevernet har som mål å fjerne barn fra foreldrene i størst mulig grad. Det er omvendt.

Det er klart at det oppleves som innvaderende å få sine omsorgsevner satt i tvil og gransket. Men jeg foreslår at du heller fokuserer på hvordan hjelpetiltakene kan hjelpe din datter heller enn at morsevnene dine er satt i tvil. Finn ut hva hjelpetiltakene består i og samarbeid med barnevernet.

Stor klem, lykke til.

[duplexx]

Hvis du leser Lov om barnevern 4-12 eller 4-6 vil du se at det skal mye til før vi kan bruke tvang. Mye av lovverket er dessverre til foreldrenes fordel, ikke barna. Forhåpentligvis blir det en lovendring som forhindrer foreldrevernet som er i dag.

Anonymous poster hash: a6bdf...3b5

Ja jeg vet det.

Det er så mye ved BV som ikke er greit. De gjør for lite, gjør for mye. Men klassisk ser vi at foreldrene blir skånet.

Helt enig i at nye lover trengs å formes.

[AnonymBruker]

Se på dette som hjelp til deg og barnet. Ikke et angrep mot deg som mor. Du har vært igjennom noe forferdelig, og det har datteren din også. At du har kommet deg mer ovenpå nå er kjempebra, men datteren din kan trenge mer hjelp enn du tror. Kanskje hun sliter mer enn du tror. Kanskje hun underbevisst holder følelser og tanker skjult, fordi hun er redd for at du ikke vil takle det. At de så hun var utrygg hjemme kan være vanskelig for deg å se, da du ikke kan sammenligne hjemme og barnehagen, og at du ikke ser det så objektivt som du burde.

De vil hjelpe dere så datteren din også får det bra. Se på de som en støtte som vil få dere begge på bena igjen, så dere er bedre rustet til å møte hverdagen igjen begge to.

Lykke til begge to. Og vær takknemlig for at dere blir tilbudt hjelp! Vær så snill å legg egen stolthet til side, og ta i mot hjelp for datteren din sin skyld!

Anonymous poster hash: 85cfe...f04

[AnonymBruker]

Slik jeg tolker situasjonen din er du i et sted i livet nå som er veldig utfordrende for deg. Det kan tenkes du har nok med å ta vare på deg selv og jobbe med deg selv nå en periode til du er på beina igjen.

Barnevernet vil først og fremst hjelpe jenten din, OG deg, slik dere, først og fremst jenten din, kommer seg helskinnet gjennom denne fasen i livene deres.

Det er fullstendig manko på fosterhjem i norge, ikke bare litt mangel, det er hinsides mangel og ventelister. Det er i alles interesse at dere får hjelp og støtte i denne fasen, slik at jenten din IKKE behøver å bli flyttet ut av hjemmet.

Mitt forslag er:

Ta en telefon til saksbehandleren din og si du har tenkt litt og lurer på om dere kan møtes uken som kommer. Forklar ansikt til ansikt at du ønsker selvfølgelig det beste for jenten din, og dere som familie. Du ønsker hjelp og støtte, men er på samme tid bekymret for å bli overkjørt av barnevernet eller at du/dere må gå med på ting dere ikke ønsker. Du ønsker gode ideer velkommen, og du ønsker å være med på å bestemme veien videre sammen med saksbehandler.

Sørg for at det blir skrevet REFERAT fra møtet. Dette SKAL du få tilsendt/lese. Er du uenig i det som står der eller måten du eller noe annet er fremstilt så SKAL du ta det opp med en eneste gang.

Du kommer deg gjennom dette. Barnevernet er her for å hjelpe dere og gjøre situasjonen litt lettere og smidigere.

Anonymous poster hash: 6d408...c47