Dere med traumatisk barndom

[AnonymBruker]

Jeg leste denne artikkelen i dag.

http://forskning.no/2015/02/barndommen-slar-tilbake

Og lurer på om andre kjenner seg igjen?

Selv har jeg gått opp og ned i vekt fra jeg var 20 år, har nå BMI på 29. Jeg er nå 36 år og tar høyere utdannelse. Droppet ut av videregående da jeg var ung. Jeg har vært fysisk syk store deler av mitt voksne liv. Lavtlønnet hele livet.

Jeg hadde en helt jævlig barndom, opplevde all dritt. Levde med kronisk stress og frykt hele barndommen.

Jeg har astma, allergi og eksem, mye syk på vinteren.

Anonymous poster hash: 35dc6...009

[AnonymBruker]

Jeg leste denne artikkelen i dag.

http://forskning.no/2015/02/barndommen-slar-tilbake

Og lurer på om andre kjenner seg igjen?

Selv har jeg gått opp og ned i vekt fra jeg var 20 år, har nå BMI på 29. Jeg er nå 36 år og tar høyere utdannelse. Droppet ut av videregående da jeg var ung. Jeg har vært fysisk syk store deler av mitt voksne liv. Lavtlønnet hele livet.

Jeg hadde en helt jævlig barndom, opplevde all dritt. Levde med kronisk stress og frykt hele barndommen.

Jeg har astma, allergi og eksem, mye syk på vinteren.

Anonymous poster hash: 35dc6...009

Kjenner meg ikke igjen. Hadde en helt forferdelig barndom, men livet mitt nå er normalt og jeg er frisk.

Anonymous poster hash: 95ad0...1e3

[AnonymBruker]

Vel, at jeg har vært over gjennomsnittet mye hos lege og sykehus oppigjennom årene (ingen kronisk sykdom) er ikke til å legge skjul på. Om det skyldes barndommen min? Vet ikke. Føler den rapporten blir litt som ukas horoskop i aviser.

Anonymous poster hash: 5fdc9...48c

[AnonymBruker]

Vel, at jeg har vært over gjennomsnittet mye hos lege og sykehus oppigjennom årene (ingen kronisk sykdom) er ikke til å legge skjul på. Om det skyldes barndommen min? Vet ikke. Føler den rapporten blir litt som ukas horoskop i aviser. Anonymous poster hash: 5fdc9...48c

Nå er tilknytningsskader og relasjonsproblematikk, samt det at kronisk stress påvirker binyrene, ganske mye forsket på. Så å sammenlikne psykiatri og somatikk med astrologi blir litt på kanten.

Jeg har hatt en forjævlig varndom, og mye stress har satt seg i kroppen i form av ekstreme muskelspenninger og psykisk sykdom. Selvsagt har barndommen mye å si, det legger jo selve grunnlaget i forhold til hvordan kropp og payke utvikler seg. Så som voksen har man en stor jobb å gjøre for å bøte på dette, men det er mulig å få det bedre.

Anonymous poster hash: debad...0ec

[AnonymBruker]

Nå er tilknytningsskader og relasjonsproblematikk, samt det at kronisk stress påvirker binyrene, ganske mye forsket på. Så å sammenlikne psykiatri og somatikk med astrologi blir litt på kanten.

Jeg har hatt en forjævlig varndom, og mye stress har satt seg i kroppen i form av ekstreme muskelspenninger og psykisk sykdom. Selvsagt har barndommen mye å si, det legger jo selve grunnlaget i forhold til hvordan kropp og payke utvikler seg. Så som voksen har man en stor jobb å gjøre for å bøte på dette, men det er mulig å få det bedre.

Anonymous poster hash: debad...0ec

Ikke alle blir påvirket av det heller. Det er også viktig å få frem.

Anonymous poster hash: 95ad0...1e3

[AnonymBruker]

Ikke alle blir påvirket av det heller. Det er også viktig å få frem. Anonymous poster hash: 95ad0...1e3

Alle blir påvirket av sine oppvekstbetingelser, men i ulik form og grad. Man har såkalte løvetannbarn, som til reoss fornbetydelige utfordringer klarer seg bra, og så har man såkalte orkidébarn som det kan gå ekstremt bra med om de får god omsorg, men som klarer seg tilsvarende dårlig om de får en tøff start i livet.

Anonymous poster hash: debad...0ec

[AnonymBruker]

Alle blir påvirket av sine oppvekstbetingelser, men i ulik form og grad. Man har såkalte løvetannbarn, som til reoss fornbetydelige utfordringer klarer seg bra, og så har man såkalte orkidébarn som det kan gå ekstremt bra med om de får god omsorg, men som klarer seg tilsvarende dårlig om de får en tøff start i livet.

Anonymous poster hash: debad...0ec

For noe tull. Enkelte er rett og slett bare sterkere. De knekker ikke, men reiser seg opp når de blir slått i bakken. Noen av oss tåler mere enn andre og noen av oss tåler mindre enn andre også har man alle de på midten.

Anonymous poster hash: 95ad0...1e3

[AnonymBruker]

For noe tull. Enkelte er rett og slett bare sterkere. De knekker ikke, men reiser seg opp når de blir slått i bakken. Noen av oss tåler mere enn andre og noen av oss tåler mindre enn andre også har man alle de på midten.Anonymous poster hash: 95ad0...1e3

Du har tydeligvis ikke så mye kunnskap om psykologisk utviklingslære. Da hadde du visst at det ikke er så enkelt. Prøv å bli slått i bakken gang på gang, så reiser du deg til slutt ikke.

Her er noen nyttige linker, sånn at du før en bedre forståelse og empati om du selv har eller får barn, eller kanskje må ute et minimum av forståelse til en venn/partner med en tøff bakgrunn:

http://no.m.wikipedia.org/wiki/Tilknytningsteori

http://no.m.wikipedia.org/wiki/Utviklingspsykologi

Anonymous poster hash: debad...0ec

[AnonymBruker]

Nå er tilknytningsskader og relasjonsproblematikk, samt det at kronisk stress påvirker binyrene, ganske mye forsket på. Så å sammenlikne psykiatri og somatikk med astrologi blir litt på kanten.

Jeg har hatt en forjævlig varndom, og mye stress har satt seg i kroppen i form av ekstreme muskelspenninger og psykisk sykdom. Selvsagt har barndommen mye å si, det legger jo selve grunnlaget i forhold til hvordan kropp og payke utvikler seg. Så som voksen har man en stor jobb å gjøre for å bøte på dette, men det er mulig å få det bedre.

Anonymous poster hash: debad...0ec

Ja, jeg vet at det er forsket på og dokumentert, og jeg formulerte meg kanskje litt feil. Jeg mente at selve artikkelen (i hvertfall første del) minnet mer om horoskopsjangeren. "Har DU hatt traumatisk barndom? Du er ikke tilfeldigvis også veldig mye syk?"

1) Du fanger alle med traumatisk barndom. De er den eneste målgruppen her.

2) De begynner automatisk å analysere oppvekst og BAM - de finner ut av de har vært kjempesyke. Selv om noen kanskje ikke har vært sykere enn gjennomsnittet...

Men dette er jo fullstendig avsporing.

Jeg er jo klar over at ihvertfall psyken påvirkes, er jo ikke uten grunn at jeg har hatt mine runder med psykologer og innleggelser

Anonymous poster hash: 5fdc9...48c

[AnonymBruker]

Ja, jeg vet at det er forsket på og dokumentert, og jeg formulerte meg kanskje litt feil. Jeg mente at selve artikkelen (i hvertfall første del) minnet mer om horoskopsjangeren. "Har DU hatt traumatisk barndom? Du er ikke tilfeldigvis også veldig mye syk?" 1) Du fanger alle med traumatisk barndom. De er den eneste målgruppen her.2) De begynner automatisk å analysere oppvekst og BAM - de finner ut av de har vært kjempesyke. Selv om noen kanskje ikke har vært sykere enn gjennomsnittet... Men dette er jo fullstendig avsporing.Jeg er jo klar over at ihvertfall psyken påvirkes, er jo ikke uten grunn at jeg har hatt mine runder med psykologer og innleggelser Anonymous poster hash: 5fdc9...48c

Første del omtaler hva noen franske forskere (som førørig ikke er navngitt, ser det ut til) har studert, ut fra andres forskning. Men jeg kan ikke se at journalisten konkret stiller de litt tabloide spørsmålene du skriver.

Det er en kjent sak at dårlige oppvekstvilkår (fysisk og psykososialt) påvirker den generelle helsen. Som det stpr i artikkelsen har tidligere forskning på 90-tallet kommet frem til liknende konklusjoner. Så på mange måter er det gammelt nytt, og sikkert en ganske unøyaktig fremstilling av journalisten som skriver artikkelsen. De måtte vel ha noe å skrive om

Anonymous poster hash: debad...0ec

[AnonymBruker]

Jeg har angst, astma, ingen utdanning og lav inntekt, så ja, mye av dette stemmer (dessverre) for meg.

Anonymous poster hash: 35585...476

[AnonymBruker]

Du har tydeligvis ikke så mye kunnskap om psykologisk utviklingslære. Da hadde du visst at det ikke er så enkelt. Prøv å bli slått i bakken gang på gang, så reiser du deg til slutt ikke.

Her er noen nyttige linker, sånn at du før en bedre forståelse og empati om du selv har eller får barn, eller kanskje må ute et minimum av forståelse til en venn/partner med en tøff bakgrunn:

http://no.m.wikipedia.org/wiki/Tilknytningsteori

http://no.m.wikipedia.org/wiki/Utviklingspsykologi

Anonymous poster hash: debad...0ec

For å si det på den måten så har jeg blitt slått i bakken mere enn de aller fleste, og jeg knekker ikke. Det har jeg aldri gjort selv om jeg har ett aktivit følelsesliv. Jeg ble fortalt at det var så enkelt at jeg er veldig sterk. Noen er veldig sterk, noen er veldig svake, noen er midt i mellom og noen lener den ene eller den andre veien. Helt uten bruk av blomster.

Anonymous poster hash: 95ad0...1e3

[AnonymBruker]

5 søsken, oppvokst med psykisk syk forelder, alle har fysiske og psykiske problemer i stor grad. Mye krangel i søskenflokken som voksne, baksnakking, intriger, utfrysning osv.

Finnes det søsken som holder sammen og støtter hverandre?

Eller er det mer vanlig med stadige konflikter som godt voksne?

Anonymous poster hash: 52fc9...a95

[AnonymBruker]

For å si det på den måten så har jeg blitt slått i bakken mere enn de aller fleste, og jeg knekker ikke. Det har jeg aldri gjort selv om jeg har ett aktivit følelsesliv. Jeg ble fortalt at det var så enkelt at jeg er veldig sterk. Noen er veldig sterk, noen er veldig svake, noen er midt i mellom og noen lener den ene eller den andre veien. Helt uten bruk av blomster.Anonymous poster hash: 95ad0...1e3

Da er du vel et "løvetannbarn". Du har ikke blitt så påvirket av en tøff bakgrunn som enkelt andre blir. Men det gjør ikke andres opplevelse mindre reell. Ut fra svarene dine her, virker du ikke så veldig empatisk med andre som sliter, det virker som du tror at det bare er å ta seg sammen. Og da er du kanskje mer påvirket av dine oppvekstvilkår enn det du er klar over? Empati må læres.

Anonymous poster hash: debad...0ec

[AnonymBruker]

Ja, jeg ble mye mobbet og undertrykt i barndommen. Følte alltid at jeg ble latterligjort og var en attpåklatt, gikk alltid rundt på tå-hev, og satt inne med mye følelser siden jeg aldri turte å forsvare meg selv når noen var stygge eller snakke med noen om hvordan jeg følte meg.
Sliter med fysisk sykdom som voksen, men kan jo ikke si for sikkert at det er pga traumer i barndommen, fordi legene har bevist at min fysiske sykdom ble utløst av et virus. Men så kan man jo igjen lure på om hvorfor mange som får dette viruset ikke blir påvirket, mens noen blir veldig påvirket. Tenker at alt har bidratt til å svekke cellene mine, og at når jeg først fikk denne virusinfeksjonen at de allerede var så ødelagte og forvirret så de ikke greide å bygge seg opp igjen som hos en vanlig sunn og frisk person.

Anonymous poster hash: 2e919...2c9

[Minted]

Ja, dette er godt dokumentert, og ja, kjenner meg igjen. En fin bok som tar for seg spesielt hjerne og nervesystem er "den følsomme hjernen" av Susan Hart(?). Men vi må heller ikke glemme at det er ekstremt mange mekanismer som former oss, og noe av det den senere forskning har vist oss er at hjerne, gener og kropp er mye mer fleksible og mer plastisk enn tidligere antatt, dvs at får man de riktige innputtene og gjør små endringer i livet er det utrolig hvilke selvhelende evner vi har. Også kunnskap om den tette sammenhengen mellom kropp og psyke, det er egentlig meningsløst å skille dem fra hverandre da de alltid har konsekvenser for hverandre.

Om man bruker dette smart betyr det at man jobber bevisst og spesifikt med både top-down tilnærminger (f eks. kognitiv psykologbehandling, lese seg opp, analysere, intellektualisere og planlegge alternative handlinger/væremåte) og bottom-up tilnærminger (gå turer, massasje, akupunktur, trening, osv), samt meditasjon som og yoga som er formidable verktøy for å rette opp et skakkkjørt nervesystem. For ikke å snakke om alt som kan gjøres med kosthold, men det er så stort punkt at jeg ikke skal begynne en gang

[AnonymBruker]

Jeg leste denne artikkelen i dag.

http://forskning.no/2015/02/barndommen-slar-tilbake

Og lurer på om andre kjenner seg igjen?

Selv har jeg gått opp og ned i vekt fra jeg var 20 år, har nå BMI på 29. Jeg er nå 36 år og tar høyere utdannelse. Droppet ut av videregående da jeg var ung. Jeg har vært fysisk syk store deler av mitt voksne liv. Lavtlønnet hele livet.

Jeg hadde en helt jævlig barndom, opplevde all dritt. Levde med kronisk stress og frykt hele barndommen.

Jeg har astma, allergi og eksem, mye syk på vinteren.

Anonymous poster hash: 35dc6...009

Skummelt, det der var som å lese om meg!!! Litt yngre en deg bare, men alt(!!!) annet stemte!

Anonymous poster hash: e398a...b9b

[AnonymBruker]

Da er du vel et "løvetannbarn". Du har ikke blitt så påvirket av en tøff bakgrunn som enkelt andre blir. Men det gjør ikke andres opplevelse mindre reell. Ut fra svarene dine her, virker du ikke så veldig empatisk med andre som sliter, det virker som du tror at det bare er å ta seg sammen. Og da er du kanskje mer påvirket av dine oppvekstvilkår enn det du er klar over? Empati må læres.

Anonymous poster hash: debad...0ec

Det der er dine ord og ikke mine. Alt jeg har sagt er at det også er viktig å få med at det faktisk er noen som klarer seg helt fint også. Hva har det med empati å gjøre? Hvordan er det å degeadere de som faktisk sliter? Jeg har jo påpekt flere ganger at folk er forskjellige. Jeg forstår at det kan være provoserende at jeg har sluppet unna enklere enn andre, men er det virkelig nødvendig å sykeliggjøre meg og å hinte at jeg ikke har empati fordi jeg kom unna enklere enn andre?

Anonymous poster hash: 95ad0...1e3

[AnonymBruker]

Har vel det som kan kalles en traumatisk barndom (i alle fall i følge kriteriene de nevnte i artikkelen), og jeg har endt opp med alvorlig både fysisk og psykisk sykdom. Psyken kan jeg nok skylde noe på traumene, men det fysiske tror jeg ikke har noe med dette å gjøre. Men hvem vet..

Anonymous poster hash: a4a2a...531

[AnonymBruker]

Det der er dine ord og ikke mine. Alt jeg har sagt er at det også er viktig å få med at det faktisk er noen som klarer seg helt fint også. Hva har det med empati å gjøre? Hvordan er det å degeadere de som faktisk sliter? Jeg har jo påpekt flere ganger at folk er forskjellige. Jeg forstår at det kan være provoserende at jeg har sluppet unna enklere enn andre, men er det virkelig nødvendig å sykeliggjøre meg og å hinte at jeg ikke har empati fordi jeg kom unna enklere enn andre? Anonymous poster hash: 95ad0...1e3

Det har med empati å gjøre, fordi du omtaler dem som blir merket av en tøff barndom som "svakere", og deg selv som en av de "sterke". Det er noe arrogant og kaldt med det, du virker hard. Kanskje for å beskytte deg selv. Det er noe med å være lite ydmyk for andres erfaringer.

Jeg vet ikke hva slags barndom du hadde, men noen har virkelig gjennomgått ting som kan sammenliknes med krigstraumer. Å kalle dem svake, er i beste fall empatiløst og kunnskapsløst. De sterke er kanskje de som knekker sammen, men som klarer å sy seg sammen igjen - ofte med profesjonell hjelp for i det hele tatt å overleve. Det kaller jeg å være sterk, og det er ikke det samme som å være hard.

Anonymous poster hash: debad...0ec