Vurderer å være fosterhjem, noen med erfaring?

[AnonymBruker]

Hva er tanken deres med å ville ha fosterbarn? Få penger for det siden det nettopp var en nyhetsartikkel om at fosterhjem får opp til 60.000 kr i mnd? For det første høres dere ikke ut som har tilstrekkelig forståelse og personligheter for å tilby et problembarn et hjem, de som trenger fosterhjem er som regel fra 6-17 år og ganske utaggerende barn - du sier dere er et stabilt og hønemoraktig hjem, dette ka slå helt feil ut på et barn som har slitt. Det krever foreldre som vet hva det vil si å slite og forstå valgene og reaksjonene dems. Man skal helst ikke ha barn fra før av som fosterforeldre og ihvertfall ikke små barn. Et fosterbarn krever mye fokus, det er netopp derfor fosterhjem får så mye lønn fra staten også, fordi det forventes at en eller helst begge foreldre skal være hjemme med barnet og ikke ha en vanlig fulltidsjobb ved siden av.

Anonymous poster hash: 8a685...76f

Det kommer helt an på barnet man får ansvar for. Vennligst sett deg inn i bestemmelsene før du later som om du vet hva du prater om. Vi trenger for øvrig ikke en eneste krone for et fosterbarn, vi har både stort nok hus, store nok biler og to månedslønner langt over snittet. Å påstå at et utagerende barn ikke bør ha et stabilt hjem er jo også en merkelig ting å påstå, men jeg ønsker ikke å gå inn i diskusjon med enkeltbrukere i denne tråden.

TS

Anonymous poster hash: 3566d...ec2

[AnonymBruker]

Det har ikke de jeg kjenner kunne gjort, men har sikkert noe med hvordan familie setting du alt er i er.

Alle jeg kjenner har gjort det, uansett familiesituasjon.

Anonymous poster hash: a193f...20d

[AnonymBruker]

Du må tenke nøye igjennom dine tanker og meninger om biologiske foreldre. De er ikke gode, slik du legger det frem her. Dere vil aldri være i posisjon til å bestemme biologisk familie sin kontakt med barnet.

Om dere ikke vil kunne takle en tilbakeføring eller bytte av fosterhjem så må dere ikke bli fosterforeldre. Et fosterbarn er ikke deres barn, brutalt sagt. Kommunen har omsorgen og dere er satt til å være omsorgspersoner mot lønn.

Uansett: Vent til barna er større. Å ha fosterbarn går ofte på bekostning av de barna man allerede har og da bør barna være såpass store og selvstendige at de forstår, takler det og kan stå i det.

Anonymous poster hash: 0cace...a57

Du kommer med gode innspill her, takk for det.

TS

Anonymous poster hash: 3566d...ec2

[AnonymBruker]

Du må tenke nøye igjennom dine tanker og meninger om biologiske foreldre. De er ikke gode, slik du legger det frem her. Dere vil aldri være i posisjon til å bestemme biologisk familie sin kontakt med barnet.

Om dere ikke vil kunne takle en tilbakeføring eller bytte av fosterhjem så må dere ikke bli fosterforeldre. Et fosterbarn er ikke deres barn, brutalt sagt. Kommunen har omsorgen og dere er satt til å være omsorgspersoner mot lønn.

Uansett: Vent til barna er større. Å ha fosterbarn går ofte på bekostning av de barna man allerede har og da bør barna være såpass store og selvstendige at de forstår, takler det og kan stå i det.

Anonymous poster hash: 0cace...a57

Jeg skjønner hva du mener her, men en tilbakeføring til BIO-familie vil de fleste fosterfamilier synes at er tungt og vanskelig. Og godt er det! Fosterfamilien blir som regel veldig glad i fosterbarna sine, så det må være lov å ta en tilbakeføring tungt. Hadde vært verre hvis fosterfamilien taklet dette uten problemer, synes jeg da.

Anonymous poster hash: 36a4f...9ac

[AnonymBruker]

Tråder som dette er grunnen til at barnevernet sliter med å rekruttere nye fosterhjem. Man må visst være overmenneske for å kvalifisere.

Anonymous poster hash: f4417...2a6

[Kara W]

Det er flere som skriver at TS har feil motivasjon for å bli forsterhjem. Kan noen si noe om hva som er "riktig" motivasjoner? Vi er i en ganske lik situasjon som TS, og har så vidt luftet tanken om at vi kanskje kunne tenke oss å være fosterhjem.

[AnonymBruker]

Ærlig talt da, hvorfor må dere være så krasse? For meg er det tydelig dette er en ganske fersk ide hos TS. Det er jo bra hun stiller spørsmål!

Til TS:

Supert at dere vurderer å bli fosterforeldre! Som du sier selv så er det alt for mange barn som trenger gode og stabile hjem, men som desverre ikke har det.

Den tankegangen du presenterer her er nok ganske vanlig helt i begynnelsen. Man kanskje rosemaler drømmen om å hjelpe, ta noen inn i varmen, la dem bli en del av familien.

Den harde realiteten er at det er en sabla tøff oppgave å være fosterforeldre. Det er en uselvisk oppgave. Og den kan gå på bekostning av dine egne barn.

For meg som mor har det egentlig vært den vanskeligste tanken. Jeg kjenner mine egne krefter og kjærligheten jeg har å gi et fosterbarn, men hva med mine biologiske barn? Hvordan vil det bli med dem mtp å ha et fostersøsken? Trusler fra biofamilie? Bagasjen et fosterbarn har med seg? Hva med dine egne barn når fosterbarnet tar 60% av oppmerksomheten og dine barn må dele på resten? Litt ekstremt forklart kanskje, men slike ting må man tenke nøye gjennom.

En annen utrolig viktig ting å tenke på er om man klarer kontakten med den biologiske familien og en eventuell tilbakeføring. Som regel har barnet samvær med foreldrene og dette kan være tøft for barnet. Reaksjoner kan komme.. Men dere kan ikke vise sinne eller oppgitthet over situasjonen. Samtidig er det slit at omtrent uansett hva barnevernet og bufetat sier så kan en tilbakeføring skje i nesten alle saker. Adopsjon skjer veldig sjeldent. Barnet vil aldri bli "deres" for alltid (uten adopsjon). Hvordan vil du takle det? Hvordan vil familien takle det? Jeg vil anbefale å se dokumentarer som f.eks Brennpunkt har laget ang. barn i fosterhjem. Anbefaler også en nrk-serie som heter "Barnets beste", med en problematikk som var ekstremt vanskelig (syns jeg). Mange sterke følelser i den saken jeg syns de fulgte i hovedsak.

Min mening er at dere burde tenke på og lufte ideen for hverandre en god stund. Søk opp informasjon og forbered dere på hva det vil si å være fosterhjem. Det krever mye av dere og dere får "ingenting" igjen. Et barn vil ikke elske dere uhemmet pga dere tar det inn i deres hjem. Noe type problematikk må regnes med uansett, og ikke alt vises med en gang! Et barn som har opplevd omsorgssvikt f.eks allerede i magen kan få problemer f.eks med ting man ikke ser før skolealder eller senere.

Dere må også tenke aldersmessig på barna. Det er en hovedregel om at fosterbarnet skal være den minste i familien. Samtidig er det vanskeligere å få et barn i svært lav alder, mens de som er større må vente lengre og lengre på et hjem. Kunne det f.eks vært noe å tatt imot en enslig asylsøker? Hva om dere ventet til ungene ble større og har mulighet til et eldre barn? Din manns alder har nok ikke noe å si mtp å få fosterbarn om det var det du tenkte på.

Ellrs vil jeg til slutt anbefale PRIDE-kurs. Der finner dere ut for det første om dere blir godkjente og for det andre om dette er noe dere vil. Da må dere gå gjennom motivene, forestillingene og familien deres ganske grundig. Dere lærer faktisk mye om dere selv også på dette kurset!

Jeg vil også anbefale en dansk dokumentar som heter "adopsjonens pris". Rett og slett fordi den var knalltøff å se på uten å få tårer i øynene. Handler om utenlandsadopsjon da, men likevel viser den hvor ufattelig vondt det kan være for et barn å tilpasse seg.. Og bli avvist nok en gang. For det er ikke til å stikke under en stol at noen fosterhjem faktisk gir opp og barnet må flytte nok engang. Om dere ønsker å bli fosterhjem er dere nødt til å være helt sikker - både for deres egen del og barnets.

Anonymous poster hash: 612de...2ca

[AnonymBruker]

Tråder som dette er grunnen til at barnevernet sliter med å rekruttere nye fosterhjem. Man må visst være overmenneske for å kvalifisere. Anonymous poster hash: f4417...2a6

Ikke overmenneske, men realistisk og ha gode motiver. Er det ikke godt nok gjennomtenkt risikerer man at barnet må bytte fosterhjem og det skjer dessverre alt for ofte

Anonymous poster hash: 0cace...a57

[AnonymBruker]

Ikke overmenneske, men realistisk og ha gode motiver. Er det ikke godt nok gjennomtenkt risikerer man at barnet må bytte fosterhjem og det skjer dessverre alt for ofte Anonymous poster hash: 0cace...a57

Når det beskrives side opp og side ned om hvordan man må forvente at fosterbarnet er så krevende at du neglisjerer egne barn og at du i hvert fall ikke skal behandle barnet som en del av familien fordi du alltid må regne med at de når som helst skal tilbake til biofamilien, så er man åpenbart kun ute etter en oppbevaringsplass for et problembarn. Hvem er gal nok til å ta på seg det?

Anonymous poster hash: f4417...2a6

[AnonymBruker]

Det er tydelig at du ikke har peiling, man plasserer ikke barna ut på måfå men prøver å finne den familien som passer best slik at sjansen for at dette blir et godt oppvekstmiljø for barnet er størst mulig. For noen passer det best med en tenåring, for andre en liten baby. Ikke noe galt med det.

Anonymous poster hash: a193f...20d

Og være redd for trusler og atpåtil ville ha ett perfekt barn er helt på jordet. Jeg har peiling, og folk som ikke vet hva ett fosterbarn kan innebære kan fort ende opp som dårlige foreldre. Synes det er vel mye krav der. Det er nokkså krevende å være fosterforeldre også. En baby kan ikke alltid resultere i ett kjempesnillt barn uten problemer. Dt kan oppstå problemer i senere tid, spesielt når barnet finner ut at det er ett fosterbarn. Det er IKKE enkelt.

Anonymous poster hash: 2d863...961

[AnonymBruker]

Og være redd for trusler og atpåtil ville ha ett perfekt barn er helt på jordet. Jeg har peiling, og folk som ikke vet hva ett fosterbarn kan innebære kan fort ende opp som dårlige foreldre. Synes det er vel mye krav der. Det er nokkså krevende å være fosterforeldre også. En baby kan ikke alltid resultere i ett kjempesnillt barn uten problemer. Dt kan oppstå problemer i senere tid, spesielt når barnet finner ut at det er ett fosterbarn. Det er IKKE enkelt.

Anonymous poster hash: 2d863...961

Jeg har aldri sagt at det er enkelt, eller at det aldri kan oppstå problemer. Nettopp derfor bruker barnevernet så mye tid på å finne riktig familie til riktig barn, og oppfordrer familiene til å si hva de tror de kan komme til å klare, for å minimere risikoen for at barnet må flytte enda en gang. Så det er absolutt ikke slik at dersom man vil være fosterforeldre så må man være innstilt på å bli det for "hvem som helst", som var påstanden jeg reagerte på.

Anonymous poster hash: a193f...20d

[Hulderen]

Det høres ut som dere egentlig ønsker å adoptere et barn, ikke bli fosterforeldre.

[AnonymBruker]

Det høres ut som dere egentlig ønsker å adoptere et barn, ikke bli fosterforeldre.

Vi gikk en runde med oss selv i går kveld og ja, du har nok rett i det.

Vi ønsker så gjerne et barn til i familien, men ikke et som kan bli tatt fra oss igjen.

Utenlandsadopsjon er dessverre ikke noe alternativ for oss da det gjennomsnittlig er 4-5 års ventetid på dette.

Da får vi heller kose oss med de to vi har. Men vi har bedt om å få tilsendt informasjonspakke and fosterbarn/fosterhjem fra kommunen vår og avventer avgjørelsen vår til da.

TS

Anonymous poster hash: 3566d...ec2

[Gjest Gemini7]

Jobber i batnevernet og motivene deres for å bli fosterforeldre høres dessverre ikke så gode ut.

Dere må gå mange runder med dere selv ang. biologisk familie, som dere plikter å legge til rette for, at tilbakeføring alltid er en mulighet, at barnet tilhører en annen familie, at ønske om flere barn / søsken til egne barn og egentlig alt du skriver.

Mest sannsynlig vil dere bli luket ut på PRIDE-kurset. Og i tillegg er barna deres i utgangspunktet for små.

Husk: Fosterbarn er ikke et bestillingsbarn man får levert på døra til odel og eie.

Anonymous poster hash: 0cace...a57

Dette synes jeg var et særdeles uprofesjonelt innlegg av en ansatt i barnevernet. Og jeg synes generelt det var mye negative/utrivelige svar her. Hvorfor se alt ts skriver i verste mening? Hun ønsker å ta seg av et barn som har det vanskelig, hva med litt kred for det??

Og å skrive "sannsynligvis blir dere luket ut på PRIDE-kurset"..?? I rest my case. Jeg tipper både ts og mannen er hyggelige, velmenende mennesker, og det er klart man lurer på alt dette med biofamilie, når man ikke kjenner rutinene. Det hadde vel holdt å skrive at de gjør lurt i å ta kontakt med Bufdir/Bufetat og søke videre info om pride-kurs?

Lykke til ,ts. håper dere finner en løsning. Synes det er flott at dere vurderer å åpne hjemmet og livene deres for et barn som kan trenge en stabil havn!

[AnonymBruker]

Jeg jobber i en etat hvor jeg møter en del fosterbarn. Min erfaring -som dog er begrenset- er at de barna som blir plassert når de er små, virkelig har hatt veldig utilfredsstillende forhold i svangerskapet og kanskje også bærer med seg en genetikk som tilsier at det kan bli snakk om spesielle behov. To av de jeg har jobbet med, ble plassert mer eller mindre direkte fra føden, men har i ettertid fått diagnoser som psykisk utv.hemming, ADHD og har vansker med rus og atferd. Dette et jo bare to eksempler da, men man kan jo tenke seg at det er ganske graverende forhold som skal til for at foreldrene ikke får prøve seg engang. Når det er sagt, så tenker jeg at det er lov til å ønske seg, men at man må tenke nøye gjennom hva det vil bety for familiedynamilkken å få et lite barn som kanskje har rusabstinenser, tilknytningsskader etc. Hvordan vil de to små barna dere allerede har, takle at dere kanskje må bruke all deres tid på en lite barn som skal knytte seg til en ny voksenperson? Er dere klare for å ikke bruke barnevakt det første året (dersom det blir behov for å jobbe veldig med tilknytningen for eksempel)? Mye å tenke på, og veldig viktig å gjøre disse refleksjonene på forhånd iom at det siste barnet trenger, er å bli revet opp med rota enda en gang. Jeg tror det er viktig pære realistisk og tenke at dette er en jobb. Ille ha for store drømmer om en idyllisk tilværelse med et lite spebarn, men knallhard jobbing ei stund. Da slipper man å få realiteten kastet i ansiktet. På sikt vil det kanskje betale seg i form av et harmonisk fosterbarn, og da er det jo en lykkelig slutt for alle parter. Det er en kjempeviktig jobb, så all ære til dere! Og det er vel stadig oftere man snakker om fosterbarnsadopsjoner iom at tilknytningsprinsippet er løftet litt høyere på bekostning av det biologiske prinsipp.

Anonymous poster hash: ba6d6...208

[AnonymBruker]

Jobber i batnevernet og motivene deres for å bli fosterforeldre høres dessverre ikke så gode ut.

Dere må gå mange runder med dere selv ang. biologisk familie, som dere plikter å legge til rette for, at tilbakeføring alltid er en mulighet, at barnet tilhører en annen familie, at ønske om flere barn / søsken til egne barn og egentlig alt du skriver.

Mest sannsynlig vil dere bli luket ut på PRIDE-kurset. Og i tillegg er barna deres i utgangspunktet for små.

Husk: Fosterbarn er ikke et bestillingsbarn man får levert på døra til odel og eie. Anonymous poster hash: 0cace...a57

Veldig rart at du som jobber i barnevernet mener barna deres er for små til at de kan bli fosterforeldre. Vi har selv en 2 og 3 åring, og vi får en 5 uker gammel baby som skal bli en av familien vår i neste uke.

Anonymous poster hash: ae41e...2a6

[AnonymBruker]

Takk for svar. Du har mange gode poeng. Usikker på om vi vil kunne klare å ha et barn i 5-6 år for så å miste det igjen, men om bio-foreldre skikker seg i høvelig tid så forstår jeg jo at barna har det best der. Er nok en modningsprosess det her.

TS

Anonymous poster hash: 3566d...ec2

Kanskje dere burde adoptere et barn fra Asia?

Anonymous poster hash: 82409...82d

[AnonymBruker]

Dette synes jeg var et særdeles uprofesjonelt innlegg av en ansatt i barnevernet. Og jeg synes generelt det var mye negative/utrivelige svar her. Hvorfor se alt ts skriver i verste mening? Hun ønsker å ta seg av et barn som har det vanskelig, hva med litt kred for det??

Enig. Ingen av oss kjenner TS, kanskje de er helt ypperlige kandidater.

Derimot er det nok veldig viktig å ha den innstillingen at barnet skal tilbakeføres til foreldre. Det er vel målet at foreldrene skal få livet på rett kjøl og kunne få oppdra sitt eget barn. Aner ikke hva statistikken i Norge er på tilbakeføring, men antar den er ganske høy, da det biologiske veier tungt.

Ellers tror jeg ikke utenlandsadopsjon trenger å ta 4-5 år. Ta noen telefoner rundt og hør.

Anonymous poster hash: 7d0ad...9ce

[AnonymBruker]

Jeg kjenner til to foreldrepar som har fosterbarn som er plassert fra babyalder og som skal ha ansvaret for de til de blir voksne. Altså biologiske foreldre har blitt fratatt alt ansvar og vil ikke få det igjen. Så vidt jeg vet så er det snakk om samvær 2 timer hver 6 mnd for de biologiske foreldrene? Jeg tror at i begge tilfeller så har ikke de biologiske foreldrene fulgt opp den avtalen, slik at de i praksis ikke har samvær i det hele tatt. Dette er så vidt jeg vet barn av foreldre med psykiske problemer og problemer med rus.

Man vet jo aldri hva som kan skje, og tror det å innstille seg på at barnet for evig ditt er kanskje dumt med tanke på egne følelser om det ikke skjer. Tror også at et barn som har bodd fast til en annen familie i 6 år, aldri vil bli tatt fra fosterfamilien. Det kan da umulig være til barnets beste?

Anonymous poster hash: 211d8...94f

[AnonymBruker]

Stakkars fosterbarn i Norge...les denne skremmende og grusomme rapporten om hvor grusomt barna kan få der hos fosterpersonene..😥 En 10 år gammel gitt døde av "....." I fosterboligen.

Anonymous poster hash: 82409...82d