Orker ikke mer

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg lenger. Tårene renner her jeg sitter, og jeg er utslitt. Utslitt av å prøve å være bra nok, utslitt av å jobbe ræva av meg for å bli akseptert.

Fra 1-5 klasse var jeg et stort mobbeoffer, både fysisk og psykisk. Jeg ble spyttet på, slått og kløpet, men også psykisk torturert. Jeg hadde selvmordstanker da jeg gikk i 5 klasse. Skulket skolen og sov hele dagen. Vi flyttet, og i 6 klasse fikk jeg det fantastisk. Aldri har jeg hatt det bedre. FIkk masse nye venner og ble kjempepopulær. Da ungdomsskolen kom hadde jeg det fint noen mnd, til det kom en ny gutt. Etter det startet helvete. Det gikk 2 måneder hvor jeg fikk høre hver dag: "Håper du dør!", "Heng deg selv, ingen liker deg", "vi i klassen hater deg, vil se du henger deg selv så vi kan feste" osv. Jeg begynte med selvskading, og da kom det: "Ser du har begynt med selvskading? Håper du treffer hovedpulsåra så du dør, vi har planlagt fest allerede!". I 9 roet alt seg, men likevel hadde jeg det forferdelig. Det var rett før jul i 9 klasse, jeg var hos noen familiemedlemmer. Vi hadde en krangel, og jeg kalte vedkommende hore. Jeg vet det var stygt, men jeg sier stygge ting når jeg blir sinna. De to som var der tok først å slo meg i ansiktet, for så å dra meg inn på rommet etter klærne, hive meg opp i senga så jeg traff kantet med hodet. Jeg hyperventilerte, og de stengte meg inne. Jeg prøvde å rømme, da ble jeg bare dyttet bort. I 10 klasse skjedde det igjen. En stor krangel hvor jeg skrev hore, fordi jeg klikket. Da ble jeg slått i ansiktet 4 ganger, sparket, dratt i øra og håret. Da barnevernspedagogen min fikk høre dette sa hun: "jeg ville også slått, om du var sånn mot meg" og da følte jeg alt håp var ute. Jeg sliter virkelig med å tilgi denne personen, selv om personen står meg veldig, veldig nærme.

Jeg synes det er vanskelig å gå på skolen. Jeg har en stor, usynlig klump i magen som alltid er der. Når jeg ler gjør det vondt i magen. Klumpen kjennes ut som den følelsen man får når man har dårlig samvittighet, bare at jeg ikke har gjort noe galt. Her om dagen fikk jeg: "Jævla fittetryne" slengt i ansiktet, og da kom alle følelsene om dette tilbake.

Jeg våkner ofte om nettene, skjelven og klissvåt av svette fordi jeg har drømt om disse hendelsene. Siden dette skjedde her jeg bor kan jeg få flashbacks som våken når jeg er på det stedet i huset det skjedde, akkurat som jeg blir tatt med tilbake til da det skjedde. Enkelte ganger kan jeg faktisk kjenne fysisk smerte, selvom det er 1 år siden.

Jeg merker så godt at de i klassen ikke liker meg. Jeg er aldri inkludert, og skal vi velge 2 og 2 så blir jeg _alltid_ alene. Jeg får blikk, og enkelte ganger ler folk av meg når jeg sier noe - det gjør så vondt.

Jeg teller også kalorier, helt sinnsykt. Ikke fordi jeg er så veldig opptatt av hvor mye jeg spiser, men fordi dette er noe jeg faktisk kan kontrollere. Dette er mitt, og det er noe JEG kan styre. Det er følelser JEG kan styre.

Jeg har ikke lyst til å dø, men jeg har så lyst til å sette livet på pause. Jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg, eller hvor jeg skal gå. Jeg har mistet nesten alle venninnene mine, og samme hva jeg gjør er det feil. Jeg orker ikke mer..

Anonymous poster hash: 55ad1...543

[AnonymBruker]

Glemte å skrive lang post forresten, unnskyld!

Anonymous poster hash: 55ad1...543

[frøkenkoz]

Har du vært til lege ? Psykolog ?

[AnonymBruker]

Har du vært til lege ? Psykolog ?

GIkk på bup før, men de mente jeg ikke var syk nok til å gå der. (Fortalte de egentlig ikke så mye heller, så..)

Anonymous poster hash: 55ad1...543

[frøkenkoz]

Du må dra til legen .hvor gammel er du ?

[AnonymBruker]

Du må dra til legen .hvor gammel er du ?

16..

Anonymous poster hash: 55ad1...543

[frøkenkoz]

Off..stakkar deg send meg pm du så kan vi prate litt

[AnonymBruker]

Off..stakkar deg send meg pm du så kan vi prate litt

Altså det går jo greit, er bare på de dagene her jeg virkelig er langt nede..

Anonymous poster hash: 55ad1...543

[frøkenkoz]

Ja jeg skjønner.det er vanskelig. Men tenk på det med å kontakte legen din.snakk med helsesøster på skolen.få hjelp

[AnonymBruker]

:/

Anonymous poster hash: 55ad1...543

[Gjest Raindrops]

Mye av det du beskriver kan være tegn på PTSD, du burde få snakket med en fagperson som kan hjelpe deg å bearbeide det. Jeg skjønner at du har dårlige erfaringer med de instansene som skulle vært der for å hjelpe deg, men det finnes de som genuint vil ditt aller beste. Er det ingen voksenpersoner i livet ditt du stoler på og har et godt forhold til? En slektning eller kanskje en lærer?

[AnonymBruker]

Mye av det du beskriver kan være tegn på PTSD, du burde få snakket med en fagperson som kan hjelpe deg å bearbeide det. Jeg skjønner at du har dårlige erfaringer med de instansene som skulle vært der for å hjelpe deg, men det finnes de som genuint vil ditt aller beste. Er det ingen voksenpersoner i livet ditt du stoler på og har et godt forhold til? En slektning eller kanskje en lærer?

Egentlig ikke? Lærerne på skolen min er ikke til å skryte av, dessverre..

Anonymous poster hash: 55ad1...543

[Yzma]

Du må slutte å prøve å være noe du ikke er. Slutt å tenk at du ikke er bra nok. Ikke mål deg selv med andre.
Perspektivet ditt er helt feil, prøv å forandre det. Du er bra nok, du er pen nok, du er morsom nok og du er flink nok.

Gjør meg (deg selv) en tjeneste, hver dag når du våkner og ser deg selv i speilet, fortell deg selv hvor vakker du er, hvor heldig du her som ser med begge øynene, har to bein å gå på, to armer, en nese. Tenk på alle som ikke har det. Uansett om du ikke mener det, si det som om du mener det. Gjør det så ofte du kan.

Om du klarer å bytte perspektiv tror jeg du vil se at det vil bli bedre på skolen også, du vil ikke kun se de negative tingene slik du gjør nå, men også de positive.

Det er dette jeg ville sagt til meg selv når jeg gikk på ungdomsskolen/vgs.

Jeg ville mest sannsynlig ikke hørt på meg selv, men jeg burde gjort det.

[AnonymBruker]

Den eneste du trenger å være bra nok for er deg selv. Drit i de menneskene der, om noen år er de ute av livet ditt.

Anonymous poster hash: d32ea...984

[AnonymBruker]

Du må slutte å prøve å være noe du ikke er. Slutt å tenk at du ikke er bra nok. Ikke mål deg selv med andre.

Perspektivet ditt er helt feil, prøv å forandre det. Du er bra nok, du er pen nok, du er morsom nok og du er flink nok.

Gjør meg (deg selv) en tjeneste, hver dag når du våkner og ser deg selv i speilet, fortell deg selv hvor vakker du er, hvor heldig du her som ser med begge øynene, har to bein å gå på, to armer, en nese. Tenk på alle som ikke har det. Uansett om du ikke mener det, si det som om du mener det. Gjør det så ofte du kan.

Om du klarer å bytte perspektiv tror jeg du vil se at det vil bli bedre på skolen også, du vil ikke kun se de negative tingene slik du gjør nå, men også de positive.

Det er dette jeg ville sagt til meg selv når jeg gikk på ungdomsskolen/vgs.

Jeg ville mest sannsynlig ikke hørt på meg selv, men jeg burde gjort det.

Veldig fint innlegg. Men jeg kjenner at jeg blir rasende når barn plages!

Anonymous poster hash: 94596...8bc

[Yzma]

Veldig fint innlegg. Men jeg kjenner at jeg blir rasende når barn plages!

Anonymous poster hash: 94596...8bc

Barn kan være virkelig slemme dessverre. Men jeg tror også det at TS har så dårlig selvbilde som gjør at hun tenker altfor negativt, om alt og alle. Dette vil selvfølgelig blø ut og hun vil oppfatte det negative hun ser i seg selv i andre.

Jeg ser jo som hun skriver at hun faktisk har problemer (ikke blir valgt ol) men tror at om hun hadde klart å komme seg ut av den negative tankegangen hun har om at hun ikke er verdt noe, at hun da også kan klare å se positive ting, og at dette vil hjelpe henne å føle mer samhør på skolen.

Det er veldig trist å se at hun snakker om seg selv på måten hun gjør, fordi det er ingenting som er mer ødeleggende verken mentalt eller sosialt..

[Gjest Blondie65]

Det at man sier stygge ting når man blir sint er ikke god nok grunn for andre til å slå. Vold løser ingen problemer, det skaper bare nye.

Jeg håper du har tillit nok til noen voksne at du kan søke hjelp hos BUP og PPT, og være åpen med dem om hvordan du føler det.

[AnonymBruker]

Barn kan være virkelig slemme dessverre. Men jeg tror også det at TS har så dårlig selvbilde som gjør at hun tenker altfor negativt, om alt og alle. Dette vil selvfølgelig blø ut og hun vil oppfatte det negative hun ser i seg selv i andre.

Jeg ser jo som hun skriver at hun faktisk har problemer (ikke blir valgt ol) men tror at om hun hadde klart å komme seg ut av den negative tankegangen hun har om at hun ikke er verdt noe, at hun da også kan klare å se positive ting, og at dette vil hjelpe henne å føle mer samhør på skolen.

Det er veldig trist å se at hun snakker om seg selv på måten hun gjør, fordi det er ingenting som er mer ødeleggende verken mentalt eller sosialt..

Det er ingenting å komme seg ut av, egentlig. Jeg har venninner rundt meg, men har mistet alle de nærmeste - mer fordi vi ikke passer sammen lenger. Jeg får ofte kommentarer slengt i trynet, senest "jævla fittetryne" denne uka.

Anonymous poster hash: 55ad1...543

[Yzma]

Det er ingenting å komme seg ut av, egentlig. Jeg har venninner rundt meg, men har mistet alle de nærmeste - mer fordi vi ikke passer sammen lenger. Jeg får ofte kommentarer slengt i trynet, senest "jævla fittetryne" denne uka.

Anonymous poster hash: 55ad1...543

Hvordan oppfører du deg da?

Og jo, det er ihvertfall en ting å komme deg ut av, og det er den negative tankegangen du har

Endret 3. mai 2015 av Gwynevere

[Kamikatze]

Skoleåret er nesten over. Nå kan du begynne ditt liv i frihet. Få deg en jobb/sommerjobb, og kanskje vurdere en videregående skole et stykke unna hvor du bor nå.

Hvis ingen kjenner deg fra før, starter du med blanke ark. Da er det opp til deg og hvordan du oppfører deg, hvordan du blir oppfattet.

Verden er generelt et bedritent sted. Det handler om å være sin egen lykkes smed. Sannheten er at ingen bryr seg virkelig om deg, andre enn deg selv, og dine foreldre - hvis du er heldig. Når du er din egen beste venn, slutt med å behandle din bestevenn dårlig.

Andre, perifere menneskers mening om deg, har egentlig forsvinnende liten betydning. De eneste utseendet ditt betyr noe for, er de du skal ligge med. Har du grei kroppshygiene holder det lenge for alle andre. Viktigere er det at du har et vinnende eller behagelig vesen, og ikke omgir deg med for mye drama og negativitet. Er du innafor vil kritikk bare være forsøk på å tråkke på deg. Mobbere er usle kryp, som prøver å ramme der det svir mest, der de møter minimalt med tyggemotstand. Hold avstand fra sånne, og ikke gi dem det de vil ha. Vampyrene som nærer seg på andres fortvilelse.

Ikke kast bort tid på å prøve å være god nok for folk som ikke egentlig liker deg. Knytt heller til deg de som liker deg for hva du er. Så er det opp til deg å vise deg verdig deres vennskap og beundring.