Noen som er gode på statsvitenskap?

[AnonymBruker]

Jeg lurer på definisjonen av dette begrepsparet:

Parlamentarisme og maktfordelingsprinsippet.

Jeg klarer ikke helt å få tak på disse to.

Anonymous poster hash: 71cdf...fdc

[Gjest Kim]

Jeg lurer på definisjonen av dette begrepsparet:

Parlamentarisme og maktfordelingsprinsippet.

Jeg klarer ikke helt å få tak på disse to.

Anonymous poster hash: 71cdf...fdc

Maktfordelingsprinsippet stammer fra Montesquieu og fordelen makten utover tre instanser:

- Utøvende myndighet

- Lovgivende myndighet

- Dømmende myndighet

Dette prinsippet følges i demokratier som Norge.

Stortinget er den lovgivende myndigheten, regjeringen er den utøvende myndigheten og domstolene er den dømmende makt.

Ingen av disse tre kan operere uten hverandre.

Parlamentarisme er en styreform. Wikipedia har en helt grei forklaring: http://no.wikipedia.org/wiki/Parlamentarisme

[AnonymBruker]

Riktig som det sies over. Maktfordeling handler om at flere myndigheter har makt, ikke at noen kan bestemme alt på egen hånd, og formålet med det er først og fremst å beskytte seg mot at det oppstår en liten elite som gjør som de selv ønsker. De forskjellige maktene kontrollerer og holder hverandre litt i sjakk.

Parlamentarisme går ut på at parlamentet likevel står øverst av de tre, i hvert fall over regjeringen. Man sier at regjeringen utgår fra Stortinget. Det innebærer at regjeringen er avhengig av støtte fra Stortinget. I en del land har man ikke parlamentarisme, for eksempel USA og Frankrike. Det er generelt gjerne slik at de landene med en president som faktisk utøver makt ikke har parlamentarisme.

Et eksempel er at i Norge kan Stortinget kaste statsministeren hvis flertallet stemmer imot henne. Regjeringen vår er avhengig av tillit fra parlamentet, altså Stortinget, for å bli sittende. Erna er ikke direktevalgt som statsminister, men stortingsvalget ga et flertall til de borgerlige, og de støtter henne som statsminister. I USA kan derimot ikke Kongressen kaste president Obama, han er valgt direkte av folket i et eget presidentvalg. I USA har nå Republikanerne flertall i parlamentet, men likevel er regjeringen ledet av en president fra Demokratene. Poenget er at du ikke gikk og stemte på "Jens Stoltenberg" eller "Erna Solberg" som statsminister i forrige valg, du stemte på et parti for å gi dem flest mulig stortingsrepresentanter. I USA stemte man i presidentvalget på "Barack Obama" eller "Mitt Romney" (eller noen andre småkandidater) som president, i tillegg til at man også stemte på kandidater til parlamentet.

Så man kan på en måte si at man egentlig ikke har helt ren og fullstendig maktfordeling hvis man har parlamentarisme. I Norge er den utøvende makt (regjeringen) avhengig av at den lovgivende makt (Stortinget) ikke kaster dem, så de er ikke likeverdige parter. Man skiller forøvrig også mellom positiv og negativ parlamentarisme, selv om det i praksis ikke alltid betyr så mye: I Norge trenger ikke Stortinget stemme for en statsministerkandidat, de må bare ikke stemme imot. I Sverige, derimot, må en regjering ha et eget vedtak i parlamentet som støtter den nye regjeringen. Men i praksis betyr nok ikke dette så mye, det er nok av uskrevne regler som gjør at det i praksis blir veldig likt.

Anonymous poster hash: 0f78a...ffa