Delfinas og Delfys store under :)

[Delfina]

Testet positivt den 21 august. Jeg hadde mine mistanker før jeg tok testen. Intuisjonen min hadde rett.

Jeg er så lykkelig for tiden. Går rundt for meg selv og smiler over hemmeligheten jeg går rundt og bærer på.

Syns det er så stort. At vi har skapt et kjærlighetsbarn.

Er ikke lenge siden jeg sluttet på pillen, derfor ble jeg overrasket over at vi fikk det til så fort.

Har gått på de i noen år og det sies at det kan ta lang tid før man kan bli gravid.

Jeg vet enda ikke nøyaktig termin, men første mensdag i siste mens var den 20 juli og den varte til 23 juli.

Fikk mens kun to ganger. Den første gangen som var i juni samme måned som jeg sluttet så kom den bare 2 -3 uker før jeg skulle ha den. Men nok om det.

Jeg tenker at nå er livet mitt forandret. Livet mitt kommer ikke til å bli som før igjen. Det kommer til å skje store forandringer. Både fysisk og psykisk. At dette barnet skal jeg være mor for resten av livet.

Tanken både skremmer og gleder meg på en gang.

Men jeg føler at jeg er ferdig med ungdomstiden min.

Men kan man noen gang bli helt forbredt på å bli mor ?

Vi har bestemt oss for å vente til det har gått tre måneder før vi forteller det til verden. Jeg klarte ikke å holde meg helt. Måtte fortelle det til søstern min som jeg står så nær. Men hun lovte å ikke si noe til noen andre enda. Kunne tenkt meg å fortelle det til mamma også. Men vet ikke enda. Tenker på at hun kan jo bli såret om hun får vite at jeg sa det til søstern min og ikke henne.

Jeg har vært innom flere nettsteder og får forskjellig utregninger av terminen. Først sto det 2 mai og så på babyverden sto det 26 april.

Er bare så spent jeg. Håper alt går bra nå fram over.

Er en del på snart mamma og trist å høre om de som mister så tidlig. Men det er jo noe en må regne med.

Skal ta det med ro jeg. Skjer det så skjer det, men håper det ikke. Føler at jeg virkelig vil ha dette barnet.

Vi planla egentlig ikke, men vi visste hva vi drev med. Ble vi gravide så ble vi overlykkelige for det.

Dette er første gangen for oss begge. Jeg er 25 år og han er 28 år.

Han kommer til å bli en strålende pappa. Kunne ikke valgt en bedre syns jeg

Er ikke mange ukene på vei. Muligens 5 uker på vei. Merker ikke så mange symptomer. Ømme bryster og hyppig vannlating. Mer luft i magen og mer trøtt. Ingen tegn til kvalme da. Merker appetitten er skjerpet. Blir mer tørst og sulten enn før også. Men det jeg merker mest er psyken. Føler meg så hyper følsom. At jeg tar til tårene eller blir fort lei meg eller hissig.

Håper alt vil gå bra fram over. Sånn da er det på tide og køye for natten. Skal opp tidlig på jobb i morgen. Sovnet litt tidligere i kveld derfor orket jeg å holde ut litt lenger i dag.

Natta kjære leser

[Løvinnen]

Gratulerer så mye med i magen, og som dagbok skriver.

Vet hvordan du har det nå, mange tanker som farer gjennom hodet, det med at en skal være mor resten av livet, at en har en liten å ta seg av etc, men jeg tenker som så at når andre klarer det, da skal vi også klare det :-)

Du går en spennende tid i møte, i hvertfall synes jeg de første ukene var spennende, ikke det at jeg tror det blir mindre spennende etterhvert, men. Alle går jo og er spendt på de første 12 ukene, så begynner en med kontroller, og da synes hvertfall jeg at alt blir litt mer virkelighet :-) (Noen har kontroller allerede før uke 12 også da....)

Syns det er lurt å vente med å fortelle familie og venner jeg også, fortalte min mor i uke 9, sambo's foreldre i uke 10, oldeforeldre i uke 12 og to av mine nære veninner i uke 12 og 14. Ellers har vi ikke sagt det til noen ennå. bare gled deg til å se reaksjonene og hvordan de blir glade på deres vegne, det var kjempekoselig.

Det skal bli spennende å følge med deg. Lykke til videre med den stadig voksende i magen

[April]

Gratulerer så mye med den lille i magen!

Vi er like gamle som dere! Og dette er også vår første. Vi gleder oss veldig. Samtidig er jeg litt redd for at det skal gå galt, men som du sier skjer det så skjer det!

Vi har fortalt det til noen, men ikke så veldig mange! Forresten når jeg tenker meg om har det kanskje blitt noen, mamma klarer ikke helt å la være å si noe!! Har igjen to venninner å fortelle det til, kommer til å ta det etterhvert som jeg ser dem. Ellers kan resten få vente en stund til!! Nå vet hvertfall de viktigste personene det!

Vil bare ønske deg lykke til og kos deg med graviditeten!

[Gjest Hulderjenta]

Gratulerer med spiren i magen!

Og gratulerer med nyåpnet dagbok! :D Blir artig å følge med deg i svangerskapet.

fra Hulderjenta

[Delfina]

Hei Løvinnen, Juni04 og Hulderjenta.

Nå ble jeg overrasket og glad over at jeg har fått besøk i dagboken allerede.

Setter stor pris på å høre fra dere :klem2:

Jeg var litt nervøs på jobben i dag dere. Jeg skulle følge en mann som kan bli aggresiv og bli voldelig og utagerende. Jeg tenkte til morgen i dag, å neei. Skal jeg ha ham i dag. Men siden jeg har valgt å ikke ville si noe til arbeidsplassen om min graviditet så holdt jeg munn.

Men skal bare jobbe der en måned til. Har sagt opp jobben. Orket ikke mer. Men vil verne om den lille spiren så godt jeg kan. Ikke ta noen sjangser på jobben.

Vanskelig å gardere seg egentlig, men kan sikkert prøve å lure meg unna de som er voldelige.

Jeg er veldig intressert i å lese alt som er om graviditet nå for tiden. På nettet er jeg inne på snart mamma men syns ikke det virker så spennende der enda. Babyverden har jeg tittet litt innom, men ikke så veldig imponert. Barn i magen er heller ikke så bra.

Kan dere anbefale meg noen linker som det hadde vært morro for meg å lese? Er ikke så kresen når det kommer til stykket. Leser alt som er. Har til og med kjøpt meg boken "mamma for første gang" av Gro Nylander. Kjøpte den da jeg ble anbefalt den. Står mest om barseltiden og etter fødselen. Syns det er litt tidlig å lese om alt det jeg. Har bare skummet fort i gjennom den. Vil vente til tiden nærmer seg og det blir mer reelt.

I går ble jeg spådd på et nettsted som er et alternativt forum. Tok det med en klype salt. Liker slike ting jeg. Jeg ble spådd i tarot og jeg spurte om svangerskapet.

Hun sa jeg kom til å bli redd men at jeg ikke skulle engste meg. Heller ta det med ro.Vet ikke helt hva hun mente med det. Og at denne babyen gjør meg lykkelig.

Jeg spurte om hun kunne se kjønn. Hun sa det var vanskelig og at de egentlig ikke spådde om sånne ting, men hun trodde det kom til å bli jente.

I følge et kinesisk kart så venter jeg jente. Men det var kun 42 % det stemte for.

Må innrømme at jeg alltid har ønsket meg ei tulle. Men når det kommer til stykket så blir jeg glad uansett.

Så lenge barnet er sunt og friskt. Har tenkt litt på navn allerede også. Jeg har alltid likt navnet Sara. Fra jeg var liten jente. Dessverre er det navnet veldig oppbrukt nå.

Nå liker jeg Michelle veldig godt. Blir spennende å se hvilket navn vi ender opp med.

Når jeg ser babyer ute så tenker jeg veldig på meg selv. At snart er det jeg som sitter der med min baby.

Syns egentlig det er litt uvirkelig enda. Dette utrolige som skjer med kroppen min. At det virkelig er et liv inn i meg. Er ikke plaget av noe plagsomme symptomer. Men trettheten liker jeg ikke. Måtte legge meg i sted etter jobb og sove litt. Har en tendens til temperatur svingninger også. Først er jeg veldig varm og så fryser jeg. Føler meg kanskje mer frysen selv om huden min er varm. Lurer på om jeg hadde følt meg mer våken om jeg begynte å trene regelmessig.

Det er noe jeg har satt meg fore at jeg skal fremover.

Jeg liker å trene, men er ikke så flink til å alltid komme meg avgårde. Nå som jeg nesten ikke har sett min kjære på en stund heller siden vi jobber motsatt av hverandre, vil jeg se ham og være mest mulig sammen med ham. Men jeg tenker at det er viktig å trene. På lang sikt for da får jeg kanskje en lettere fødsel.

Skal undersøke åssen det er med mammatrening eller sånn for gravide.

I morgen skal jeg ringe til legen min og høre om når jeg kan få time. Vil gjerne bli undersøkt. Snakke om menstermin og hvordan jeg skal bli fulgt opp fram over.

Lurer på om mens terminen stemmer at jeg nå er 5 uker og 2 dager.

Nå kom min kjære hjem fra jobben så jeg får avslutte for nå.

:dagensrose:

[Siam]

Gratulerer med et lite frø i magen og ny dagbok.

Det skal bli spennende å følge med på deg!

Lykke til videre i svangerskapet!

[edea]

som dagbokskriver, og gratulerer med spire i magen!

:blomst_opp: edea

[Delfina]

Takk Siam og Edea I dag ringte jeg legen som jeg nylig byttet til og fikk time til kontroll om tre uker. Da er jeg litt over 8 uker på vei. Det var flott syns jeg at jeg fikk det så tidlig.

Hørte at noen ikke vil ta i mot før det har gått 9-12 uker.

Er veldig spent til den timen ja. Merker jeg har fått sopp også. Leste i en tråd her at det ikke er farlig å behandle med canesten så da får jeg sette i gang med det.

Tror ukene kommer til å gå fort nå. Det jeg tenker også på nå om dagen er jobb. Jeg var litt for impulsiv da jeg slengte oppsigelsen på bordet i juni. Jeg har ikke noe jobb foreløpig når jeg er ferdig ut september.

Men jeg har søkt på noen stillinger som jeg ikke har fått noe svar på enda. Det pleier å ordne seg, men liker ikke å bekymre meg. Godt jeg har den innstillingen at jeg jobber med hva som helst, bare jeg får lønn.

Nå er jeg utdannet hjelpepleier så tror ikke det skal være så vanskelig å få seg en ny jobb. Men jeg tenker på at det hadde vært til det beste om jeg fikk en fast jobb hvis jeg i værste fall skulle bli dårlig og kanskje må sykemelde meg. Så de hadde noe ledig på natten.

Er litt usikker på om det hadde vært så sunt å hatt en slik stilling, men jeg søker på hva som helst. Bedre å få den enn ingen. Min kjære har heller ikke fast jobb, men jobber og tar vakter som assistent.

Men han søker på stillinger han også. Skal krysse fingrene for oss. Sikker på at vi kommer til å klare oss på en måte.

Det jeg tenker på ellers om dagen er at jeg så gjerne vil si til alle jeg kjenner at jeg er gravid. Men jeg får holde meg. Det beste hadde jo vært å fortelle at vi begge hatt fått nye jobber og at vi venter baby. Hvis ikke er jeg redd for å at vi vil få bekymringer fra mødrene våre.

Har skjedd mye forandringer i livet mitt nå.

Jeg har nylig flyttet til et annet sted her i Oslo hvor jeg trives kjempe godt. Men jeg har ikke så mange nære venniner her. Nå skal jeg snart slutte på den dumme jobben og får en ny jobb etter hvert. Og det største av alt, vi skal få en datter eller sønn neste år.

Det er nok litt tidlig enda men jeg har allerede tenkt på å kjøpe meg noen nye mammabukser. Noe flis eller noe godt å gå med. Syns de buksene jeg har nå føles litt trange. Har visst gått opp fra i sommer. Fikk sjokk da jeg sto på badevekten. Nesten så jeg håper jeg får svangerskaps kvalme så jeg går ned noen få kilo...

Egentlig tenker jeg litt på vekten min, vil ikke bli for stor,men jeg kommer nok til å bli litt stor. Mine søstre ble litt store. Men de trente ikke heller.

Skal skrive litt i dagboken til dere andre som har vist meg så stor oppmerksomhet

Jeg får vel avslutte for nå. Skal ta med min kjære til byen før jeg skal på jobben. Vi skal ta en tur til bokhandelen. Er nok litt tidlig enda, men jeg falt for en bok som er den første babyboken om barnet vårt. En bok hvor en skal skrive om de første dagene etter sykehuset, alt sånn fakta som er gøy å ha om babyen

[Gjest Madden]

Gratulerer så mye det det store lille vidunderet!!! Og velkommen til forumet!!Skal bli spennende å følge med dere fremover!!

[bizzy]

Gratulerer med den lille spiren, og velkommen som dagbokskriver

Blir spennende å følge med deg fremover!

[Delfina]

I dag fikk vi besøk av foreldrene til Delfy.

Det var et veldig hyggelig besøk. De hadde med seg hunden deres Dino også.

Moren hans er så søt. Hun hadde med seg en brosjyre fra Mariell Design. Jeg samler på Blåbærbarna.

Jeg ble kjempe glad for at hun husket på det.

Hun snakket om at hun kunne tenkt seg en sånn krukke hvor det står Farmors godteri.

Da Delfy og jeg hørte det skjulte vi et smil. De skulle bare visst

Faren hans er veldig glad i barnebarnet sitt som er ei lita jente. Det er gullet hans. Så gleder meg til hvordan de vil reagere når vi fortelle dem nyheten.

Jeg må si at jeg er litt bekymret for tiden. Jeg tenker så på hvor dum jeg var som sa opp jobben min. Jeg sa jo opp av viktige og gode grunner. Men nå står jeg uten jobb i oktober. Jeg bare må få meg en ny jobb. Er dyrt å ha barn. Mye som skal kjøpes av utstyr og klær.

Jeg skal gjøre alt jeg kan og bite tennene sammen og jobbe masse til jeg får en fast jobb. Men er så redd for om jeg ikke får det :cry: Tror jo at jeg vil få det. Men jeg ble så nedtrykt da jeg leste om en som heller ikke hadde jobb og at hun skulle lyve om graviditet. Ellers kunne hun miste jobben. Trodde ikke det gjorde noe i helse yrket. Tror det er værre om en skal jobbe i karriere jobber...

Trodde ikke at jeg kom til å bli så fort gravid heller... Ble deppa da jeg leste om ei som måtte oppsøke sosialen for det hun hadde økonomiske problemer.

Uff.. Håper alt ordner seg. Nå fant jeg jo to jobber til jeg skal søke på. Så får krysse fingrene for at jeg får en jobb snart.

Jeg er vel ikke i det beste humøret nå. Kommer sterkere tilbake.

['Lilly']

GRATULERER MED DEN LILLE I MAGEN

og

VELKOMMEN SOM DAGBOKSKRIVER!!

Så koselig!

Jeg er bare "prøver" foreløpig, jeg.... men håper på full klaff snart. Blir spennende å følge med deg i tiden fremover.

Og ikke bekymre deg. Det ordner seg sikkert på jobbfronten...

[Delfina]

Hei Madden, Bizzy og 'Lilly'

Takk Syns jo det er stort det jeg opplever nå da. Syns ofte det er litt uvirkelig enda. Tenk at jeg skal bli mamma. At dette skjer i livet mitt nå.

Syns tiden har gått fort siden jeg sa opp. Det skal være sikkert. I dag følte jeg meg kvalm til tider på jobben.

Det var ikke noe morro. Det skjedde under middagserveringen. Måtte sette meg ned litt da.

Fikk litt paniske tanker om at når jeg står uten jobb i oktober og om jeg er kjempe kvalm da så får jeg bare jobbe for det. Men nok om det

I morgen er jeg 6 uker på vei.

Mors uke 6, fosterets uke 4: Det lille hjertet har begynt å slå

Av Jordmor Siri von Krogh

Hos embryoet er det nå anleggene til armer, bein, ryggrad, ansikt og nervesystemet vil begynne å legges. I begynnelsen er det ingen menneskelige trekk ved embryoet, det tar faktisk en stund før man kan skille det utseendemessig fra andre pattedyr.

I denne uken starter dannelsen av det indre øret og ansiktet begynner kan anes.

Embryoet begynner nå å krumme se rundt plommesekken, og får den bøyde fasongen som er det vi ofte forbinder med fosteret inne i magen.

Rundt den 28. dagen er dette lille vidunderet mellom fire og seks millimeter langt!

Det kan hende at du nå begynner å skjønne at du er gravid. For det første går du og venter på mensen, men det kan også hende at du så smått begynner å merke noen av endringene i kroppen din. Det kan være helt svake ting nå i begynnelsen som litt ømme bryster og kanskje et litt økt nedtrykk i skjeden, akkurat som om du er hoven. I løpet at graviditeten øker blodgjennomstrømningen i skjeden kraftig, noe som gjør at den blir mer hoven etter hvert. Dette er for at den skal kunne utvide seg til fødselen når barnet skal ut. Du vil også oppleve å få økt utflod til tider.

En graviditetstest behøver ikke nødvendigvis å slå ut ennå. Det er beste er å bruke morgen urinen for der er konsentrasjonen av HCG hormonet størst.

Du vil kunne oppleve hodepine innimellom og kanskje at du blir svimmel. Dette kan ha med hormoner å gjøre eller forandringer i blodtrykket fordi du har mer væske i kroppen. Det første å prøve da er vann, drikk mye vann og se om det hjelper.

Men som sagt vet jo ikke nøyaktig hvor langt jeg egentlig er på vei. Men i følge babyverdens terminberegning har jeg kommet så langt.

Stusser litt på det som står om graviditets test at den ikke behøver å slå ut. Når mensen er så mye på overtid burde det vel ha gitt utslag vel ? Men jeg er ikke noe lege

Du er nå 5 uker og 6 dager på vei.

Antatt termindato: 26. april, 2005

Fosteret beveger seg: 24. august, 2004

Barnet reagerer på berøring fra ca.: 7. september, 2004

Indre organer som nyrer, lunger og hjerte er dannet ca.: 14. september, 2004

Risikoen for spontanabort avtar fra ca.: 12. oktober, 2004

Kvalmen begynner å avta ca.: 26. oktober, 2004

Kjønnet kan avgjøres ca.: 26. oktober, 2004

Øynene til barnet er følsomme for lys fra ca.: 8. november, 2004

Du kan kjenne fosterbevegelser fra ca.: 8. november, 2004

Tid for ultralydundersøkelse ca.: 15. november, 2004

Barnet ditt kan høre stemmen din fra ca.: 29. november, 2004

Barnet kan overleve utenfor livmoren fra ca.: 7. februar, 2005

Mange barn legger seg med hodet ned fra ca.: 28. februar, 2005

Svangerskapspermisjonen begynner ca.: 5. april, 2005

Å ja er 6 uker i morgen ja. I følge Naegels regel har jeg termin 30 april. ÅÅh Jeg får tenke at den kommer rundt april/mai sikkert

Alt som står i huet mitt om dagen er baby.

[Gjest Madden]

Kjenner følelsen...en er nesten beruset av lykke...det er det herligste som finnes!

Nyt hvert sekund av det...selv om du kanskje både er kvalm og uvel!! Ingenting overgår det fantastiske som skjer inni deg nå..det er rett og slett utrolig! :klem2:

[Delfina]

Som dere ser skriver jeg ikke så ofte enda. Men det kommer seg etter hvert. Jeg syns det er så tidlig enda.

Nå er det bare to dager igjen til jeg skal til legen min.

Får huske å kjøpe uringlass i morgen. De hadde ingen flere igjen på jobben, ellers kunne jeg tatt et der.

Merker jeg har fått mer kviser og uren hud. Er dette vanlig tro pga hormoner eller får jeg nå merke det siden jeg ikke går på pillen lenger. Forfengelig som jeg er liker jeg det ikke. Håper det gir seg etter hvert.

Nå har jeg jobbet helga og deilig med fri i morgen. Jeg ble helt satt ut på jobben tidligere i dag.

Jeg har nesten ikke sett min kjære hele uken da han har vært i militæret. Men vi har holdt kontakt over telefonen hver dag. Så i går så vi hverandre ved vaktskifte i noen minutter og jeg skulle få se ham i dag på kvelden igjen.

Kan tro jeg har savnet ham. Men til poenget her, jeg fikk den sjokk besjeden på jobben i dag.

Min elskede ringte meg fra sykehuset. Han hadde vært ute og feiret bursdagen til en kompis av seg.

I løpet av byturen hadde han kollapset helt plutselig. Han hadde kun drukket moderat med øl hele kvelden.

Kameratene hans sendte bud på ambulanse og han kom på akutten. De fant ikke ut hva som skjedde. Men de tror at noen har puttet noe stoff i ølet hans.

Da han våknet i dag var han veldig svimmel. Han kom hjem fra sykehuset i dag rundt to tiden.

Jeg ble så redd og fikk sjokk da jeg hørte det. Jeg tenkte at han kunne i verste fall ha dødd. Så lett er det. En vet ikke hvilket svineri han har fått i seg.

Jeg er veldig følsom for tiden også så jeg knakk sammen på jobben. Men måtte ta meg kraftig sammen.

Jeg har enda ikke fått sett med egne øyne at han har det bra. Så klarer ikke å slappe helt av enda før han kommer hjem. Det er så typisk altså. Han er langt unna i et annet fylke og jeg hadde ikke mulighet til å komme og besøke ham en gang.

Noe annet som gnager meg er spørsmålet om hvorfor ingen av vennene hans ringte meg i natt da det hendte.

Hadde de ikke nr mitt? Ville de ikke at jeg skulle bli bekymret siden jeg var så langt borte at jeg uansett ikke hadde kunnet komme til ham? Spørsmålene er mange. Hva skjedde egentlig minuttene før han besvimte? Men foreldrene hans fikk heller ikke noe besjed.

Jeg tenker ellers veldig mye på livet jeg bærer. Jobben min er tung til tider og jeg har blitt flink til å lytte til kroppen min og roe meg mer ned. Unngår de tyngste pasientene. Men i går tok jeg en sjangse. For siden jeg holder det skjult at jeg er gravid enda så føler jeg på det. Hvorfor jeg unngår de tyngste. Vil ikke at de skal tro jeg er lat eller sleip eller noe. Men så tok jeg ei dame som veier over hundre kilo. Jeg ble redd da jeg merket at jeg fikk en strekk i magen og ryggen. Da jeg skjøv henne i heisen. Så der fikk jeg en lærepenge.

Vet ikke om jeg har nevnt det men søsteren min venter barn denne måneden. Har tenkt på det og er artig at disse søskenbarna her vil være nær hverandre i alder.

Hadde vært ekstra gøy om de hadde samme kjønn også. Men nå er snart ventetiden over. Hun vet ikke at jeg er gravid heller. Så tror hun vil bli overrasket. Men ivrer vel ikke etter å si noe til henne med det første. Hun er redd for å dele oppmerksomheten med meg. Hun er mulig ego sa hun men hun vil være alene om å få barn. Men jeg har jo ingen barn. Dette er mitt første og hun venter sitt andre. Det ble jo tilfeldig at vi ble gravide så fort. Men hun burde være fornøyd med å få oppmerksomheten i syv måneder vel. Før mitt barn kommer.Gjør ikke meg noe hvertfall.

Hørte også av min nære venninde at hun også er gravid nå i 13 uke. Hun vil gjerne at jeg skal flytte hjem igjen så vi kan gå hjemme sammen og se mer til hverandre enn vi gjør nå. Så pussig at vi begge er gravide. Vi er de siste i jente gjengen som ikke har barn. Så er vi gravide begge nå. Det syns vi er moro

Jeg får fikse meg noe å spise. Har ikke den beste matlysten for tiden. Her en dag spydde jeg som en gris. Var så utrolig kvalm. Brakk meg fire-fem ganger. Etter det prøver jeg å holde blodsukkeret oppe hele tiden.

See ya :klem2:

[Delfina]

I dag har jeg sovet lenge, så deilig.

Snart skal jeg til byen med min kjære. Etterpå skal vi spise middag med søstern og familien hans. Hun har bursdag i dag.

Jeg tenker en del på kjønnet. Må vel innrømme at jeg ønsker ei jente, men blir like glad om jeg får gutt.

Får skrive mer senere, min kjære roper på meg at jeg skal komme inn i dusjen

[Delfina]

Ja tenkte jeg får skrive litt til her inne.

Jeg har søkt på en del jobber og skal på jobb intervju til mandag. Lurer veldig på hvordan det kommer til å gå.

Noe som ikke har streifet tankene mine er at jeg er gravid. Altså at jeg da kan risikere og ikke få ny jobb siden jeg er gravid.

Har hørt at den som intervjuer ikke har rett til å spørre deg om du er gravid. Men så lurer jeg på hva er det riktige. Skal jeg opplyse det av meg selv eller ikke?

Jeg vil spille med åpne kort.

Men jeg bekymrer meg natt og dag også da for fremtiden min så skulle virkelig ønske at jeg fikk slappe av snart. Jeg vil jo gjerne nyte dette svangerskapet. Men får si at jeg syns mye av gleden kommer i skyggen nå siden jeg ikke klarer å slappe av.

Jeg snakket med gruppeleder på jobben i dag og hun sa at jeg kunne sikkert spørre avdelingslederen min om jeg kunne få jobben min tilbake. Så er det dette med stolthet da. Vet ikke jeg.. Det hadde vært godt å egentlig blitt der fram til jeg gikk ut i permisjon. For jeg sluttet jo siden jeg mistrivdes og var lei. Men nå tenker jeg økonomisk trygghet.

Det intervjuet jeg skal på til mandag er et vikariat. Vet ikke for hvor lenge. Mens den jeg sa opp var fast.

Lurer på jeg om jeg skal spørre avdelingslederen min jeg. Skader jo ikke. Skal ha en prat med henne om andre ting også faktisk. Så da kan jeg jo ta det opp.

Min kjære sier at jeg kommer til å angre om jeg går tilbake i jobben. Men jeg orker ikke å leve i uvissheten heller. Jeg er så redd for at jeg skal komme til å stå uten jobb. Det skremmer meg så mye at jeg blir kvalm og vil spy

Min kjære sier jeg tenker for negativt og bekymrer meg for mye. Men hadde bare han hatt en fast jobb. Nå har plutselig ingen av oss det. Men jeg får ta meg sammen og gi meg selv litt pep-talk. Jeg er dyktig i jobben min og mange som hadde hatt god nytte av meg. Men er dette med graviditeten som står i veien.. Hvor mye en fremtidig arbeidsgiver vektlegger det.

Nå er jeg over 9 uker. 9 + 2 faktisk..

Jeg syns formen er bra. Skal ikke klage. Jeg er ikke like kvalm lenger som jeg var en periode. Men luktesansen min er forsterket eller mer følsom. Var på kino her om dagen og jeg trodde jeg skulle daue. Klarte ikke å konsentrere meg om filmen heller. Noen som luktet gammel svette og sterk parfyme. Jeg fikk latter anfall også da. Så det humoristiske i det også. Men samtidig så irriterte jeg meg også. Merker jeg er så følsom for tiden. Vi fikk roser på jobben i stad av arbeidsgiveren vår. Jeg fikk tårer i øynene jeg. Skal ikke mer til. :dagensrose:

[Delfina]

I dag har følelsene mine vært som berg og dalbane.

Jeg var på jobb intervju på mandag. Der fikk jeg vite at jeg hadde blitt valgt ut av tretti fem søkere og de hadde kun plukket ut fem til intervju.

På forhånd tenkte jeg på det store dilemma. Hva skal jeg gjøre med tanke på graviditeten. Holde kjeft eller si det som det er. Jeg valgte på selve intervjuet og ikke si noe. Men jeg bestemte meg til slutt for å si det av meg selv om jeg ble tilbudt jobben. Siden dette er en ganske tung avdeling og jeg da hadde måttet bli tatt hensyn til, ville jeg spille med åpne kort. Sa også hvor mange uker jeg er på vei.

Jeg har ikke hørt mer fra han i dag enda han ringte meg rundt ti tiden i dag tidlig for å gi meg jobben. Så det spørs om han da vil ringe meg igjen for å si at jeg ikke får jobben likevel. Sånn går det når man er en snill og ærlig sjel.. Han ble visst usikker..

Er fortsatt kun ti +1 uker på vei så kan skjule det godt enda. Selv om jeg syns jeg begynner å få litt mage.Nei håper alt ordner seg så jeg får tilbake gamle jobben min som jeg trakk tilbake oppsigelsen fra. Venter på å høre fra de også med tid og stunder.

Jeg føler meg veldig gravid nå. Følelsene mine er så sterke nå for tiden. Jeg kjenner alt så godt, livet kjennes rikere på godt og vondt. Jeg har så fine drømmer også. Sover bedre om natten. Men merker jeg har vært sliten de siste dagene. I natt våknet jeg av at jeg måtte på do. Det var ikke så gøy. Har begynt å skjerpe meg med å drikke mer, siden jeg ikke er så flink til det.

En annen ting nå for tiden er at jeg føler meg mer knyttet til den lille i magen min. Spesielt siden jeg har fått begynnende mage. Er det ikke litt vel tidlig? Mamma tullet med at kanskje det er to der inne, hehe

Skal bysse lalle snart, er så trøtt om dagen og har mest lyst til å krype under dynen snart

:dagensrose: :dagensrose: :dagensrose:

[cappocino]

Her har jeg ikke vært før

Gratulerer med den lille i magen!!!!

Håper du får jobben tilbake og kan slappe av litt !

[Delfina]

I dag var jeg hos legen en tur. Hadde ringt og fått time i forrige uke, men det rare var at i natt våknet jeg med feber. Det var grusomt. Ikke ofte jeg har det. Holdt på å fryse i hjel. Og så ut på morgenen holdt jeg på å svette i hjel. Så jeg måtte bli hjemme fra jobben i dag.

Jeg gruet meg litt til å dra til legen i dag. For jeg var så usikker på om han ville ta meg på alvor og sykemelde meg. Jeg merker at nå som jeg er gravid så orker jeg ikke like mye lenger. Før på jobben, kunne jeg ofre meg selv og jobbet som et pisket skinn uten å få tid til å gå på do nesten, eller spise eller ta det med ro.

Men nå som jeg har en liten baby i magen så må jeg ta bedre vare på meg selv.

Glad for at legen min tok meg på alvor. Jeg trodde jeg måtte holde den talen for at han skulle tro på meg.

Så nå har jeg blitt sykemeldt 50 prosent i to uker fram over. Ser virkelig fram til det.

Vet ikke om jeg har nevnt det her inne da jeg ikke har vært så aktiv her, men jeg har nå en fast jobb. Jeg trakk tilbake søknaden. De tok meg tilbake. Var veldig bekymret en periode. Nå kan jeg slappe av. Ikke godt å bekymre seg for mye.

Om to dager skal jeg og min kjære på ultralyd.

Gjett om jeg gleder meg. Dette er den første også. Den ordinære. Siden ikke noe har vært galt så har vi ikke giddet å betale dyre dommer for å gå på en privat ultralyd. Vi har snakket om kjønn da samboeren og jeg.

Først så ville han ikke vite kjønnet. Men jeg ville gjerne det. Så har han også ombestemt seg og vil vite.

Derfor om de kan se hva det er så vil vi gjerne vite om det blir en gutt eller jente. Vi tipper på jente.

Jeg har derfor i den anledning bedt moren min inn til oss.

Og min kjære ba inn sin mor. De har faktisk enda ikke fått truffet hverandre. Så det skal bli moro håper jeg.

Siden min elskede og jeg helst vil ha ultralyden som noe privat for oss selv, skal vi heller filme om vi får lov. Så kan bestemødrene se det lille nurket vårt hjemme hos oss etterpå :D

Syns tiden har gått så sakte siden jeg fikk brev i posten om at vi skal på ultralyd. Men tiden har jammen gått fort.

Nå er jeg 18 uker på vei og har begynt å få en synlig mage. Men kun nederst. Kan fortsatt skjule det i arbeidsuniformen på jobben. Er stolt av magen min jeg.

Glad for at jeg ikke har est ut med en gang. Vi er alle forskjellig. Ser mer fram til når jeg får en ordentlig høy mage.. Men om jeg følger familien min må jeg nok vente til jeg er 6 måneder før jeg får stor mage..

Men jeg skal jo gå litt over 4 måneder til. Så nok av tid til å få mage, hehe.

Var hos legen og han tok kontroll på meg. Noe han egentlig ikke behøvde siden jeg for to uker siden tok kontroll hos jordmoren min, men men. Og det rare er at jeg ikke har lagt på meg noe siden 1 kontroll.

Jeg spiser og koser meg med måte og syns at jeg har god forbrenning. Drikker masse vann. Mulig det har noe å si. Men kan jo også komme av at jeg ikke har fått tid til å spise så mye ofte på jobben.

Nå som babyen krever mer så merker jeg at går det for lang tid mellom hvert måltid så blir jeg kjempe kvalm.

Gikk så langt at jeg til og med spydde for kort tid siden.

Det kom ikke noe siden jeg ikke hadde noe i magesekken. Men det var grusomt.. Brakk meg flere ganger, kom bare vann... Nok om det!

Skriver mer senere. Skal se en film nå. :dagensrose: