Hvor er hjem?

[Bettina82]

Hjem for meg er her jeg bor sammen med mannen min. Frem til foreldrene mine flyttet fra mitt barndomshjem omtalte jeg nok likevel huset dere som hjem også. Nå blir det ikke like naturlig lenger, så nå vi reiser vi til mor og far.

TS: tror ikke du trenger å legge mer i dette enn måten man prater på. Jeg har kjempegodt forhold til begge mine foreldre, og vi snakkes gjerne flere ganger i uken. Det er mannen min jeg har alle dype samtaler med og er den jeg er avhengig av i hverdagen (og han har det likt)

[GørilB]

Hjem er hjem. Neida

Sier hjem til både leiligheten til meg og samboer og hjem til *stedet*, der foreldrene mine bor.

[Atea]

Barndomshjemmet er solgt for mange år siden. Når jeg skal til f.eks. moren min sier jeg at jeg skal hjem til henne. Jeg bor alene, og dette er hjemmet mitt.

[got2go]

Hjem er der jeg bor.

[AnonymBruker]

Jeg vil nok vanligvis si "Hjem til foreldrene mine" fremfor bare "Hjem", men jeg kan sikkert finne på å si sistnevnte også. Hvis jeg skal innom og vanne blomster og ta inn post for dem mens de er på ferie kan jeg godt si at jeg må "passe på hjemme mens de er på ferie", selv om det er mange år siden jeg flyttet hjemmefra. Jeg sier selvsagt også "hjem" om her jeg bor, det kalles aldri noe annet enn hjem.

Det er ikke så viktig for meg eller noe som stikker veldig dypt, det er bare hva man er vant med å kalle stedet. Det var hjem i to tiår, og jeg kaller det derfor fortsatt hjem litt automatisk, men det betyr jo ikke noe mer enn nettopp det.

Jeg er forresten mann selv.

Anonymous poster hash: 7971a...924

[Lucid]

Takk for svar!

Jeg føler det ikke på samme måte, så helt ærlig er det vanskelig å forstå. Jeg er selvfølgelig glad i min mor, men som voksen og selvstendig er hun for meg et nært familiemedlem. Er dette forskjellig fra kvinner og menn, tro?

Jeg ønsker henne alt godt, og ville blitt trist om hun døde. Men å trenge hennes trygghet kan jeg ikke si at jeg gjør. Om dette ikke har med kjønn å gjøre, er det mulig jeg bare er litt unormal.

Anonymous poster hash: dc399...4af

Nei, du er ikke unormal. Begge deler er like vanlig tror jeg. Det har mer med ordlyden å gjøre. Hvis jeg forteller noen at jeg skal besøke mamma sier jeg "hjem til mamma" men hvis jeg er syk så vil jeg hjem! (til mamma). Hvis jeg er hjemme i leiligheta mi og skal på besøk til mamma skal jeg hjem. Jeg kan ringe mamma og si "jeg kommer hjem en tur", men andre ganger kan jeg si at jeg skal hjem til mamma. Eller jeg kan være hos mamma og si at jeg vil hjem (da til min egen leilighet), eller være andre steder og si at jeg skal hjem, og fortsatt mene min egen leilighet. Det kommer helt an på situasjonen, og det går raskere å si at jeg skal "hjem" fremfor "hjem til mamma". Så noen ganger blir det med det ene ordet, mens andre ganger må jeg spesifisere. Og jeg kan mene forskjellige ting med det ene ordet. Før jeg og eksen flytta sammen veksla vi på å bo hos hans foreldre og mine, så da hadde vi flere hjem, og begge sa "hjem" om alle plassene.