Hvordan gjøre en god jobb på sykehjem?

[AnonymBruker]

Jeg er assistent og føler meg ikke alltid god nok i jobben min. Grunnen til dette er at jeg er veldig usikker på meg selv. Jeg sliter en del med psyken (depresjon) og jeg merker at dette går utover jobben på den måten at jeg er usikker på hva jeg skal gjøre, om dere skjønner. Jeg tør for eksempel ikke å danse med en pasient eller synge, ettersom jeg ikke føler meg flink til dette og føler at de andre i personalet syns jeg er teit osv (arbeidsmiljøet blant personalet er ikke så bra, men de er utrolig flotte og flinke pleiere alle sammen). Jeg prater så mye jeg kan med de, men noen ganger låser det seg for meg og jeg finner ikke noe å prate om, så jeg sitter bare der og smiler og ja.. Jeg er hyggelig og blid men har vansker med å finne på ting med de ettersom jeg som sagt er veldig usikker på meg selv.

Anonymous poster hash: 3a613...acb

[AnonymBruker]

Jeg har jobbet på sykehjem med personer med demens. Og selv om du er den som som regel må jobbe for å holde en samtale gående, så kan man nesten snakke om hva som helst! Ting hunden eller barnet ditt har gjort, at du hatte appelsinjuice i kaffen i morres fremfor melk fordi du var så trøtt osv. Jeg har tatt strikkekurven i fanget og spurt om de pleide å strikke. Så får de fortelle. Så kan jeg fortelle at bestemor var den som lærte meg å strikke, og spørre hvem som lærte dem å strikke osv. Kanskje jeg tilogmed tar med meg strikketøy og strikker sammen med dem. Kanskje spør om de kan lære meg å strikke vrange masker. Da får de også gi og se at de mestrer, og ikke bare motta hjelp hele tiden. Det er noe med det også

En fin plass å starte kan være å lese sånne amneseskjema, de fleste steder har vel dem i et arkiv. Der får du litt informasjon om hva de har jobbet med, utdannelse, interesser osv. Mye lettere å få til en samtale om du vet at denne personen har konkurrert på ski eller jobbet som bilmekaniker. Andre ganger kan stillhet være likså greit. Vi hadde en fin hage der jeg var, og om sommeren kunne vi sitte der i stillhet og drikke kaffe og nyte solen. Man må ikke si noe hele tiden selv om det sikkert føles sånn. I starten lente jeg meg mye på sånn små-synging/nynning om jeg syntes stillheten ble ekkel. Da kunne jeg spørre om de pleide å synge sanger da de var barn f.eks.

En annen ting du kan gjøre er å finne på aktiviteter. Eldre sitter ofte mye i ro uten noe stimuli, så vi pleide å la beboerene være med å lage f.eks. vafler til lunsj, fremfor å gjøre det for dem. Man kan arrangere strikkekafe e.l. Alt etter hva funksjonsnivået deres tillater. Jeg har tilogmed fått beboere med på å gjøre rampestreker mot kolleger

Ikke vær redd for å se teit ut, bare ha selvironi, le og tull(selv om det er vanskelig!). Jeg garanterer at når du har gjort dette noen ganger så er det ikke så skummelt lengre:)

Anonymous poster hash: 1e73d...0a2