Hva tenker dere om foreldre som ikke tar med barna på noe?

[AnonymBruker]

Husk på kjære dere, at i Norge sågar vi ikke kommet lengre dessverre - enn at vi er så veldig opptatt av hva andre gjør og alle må være like.

Anonymous poster hash: 35724...963

Men du gjør deg overhodet aldri noen tanker om andre menneskers valg og oppførsel? Du synes alt er greit, alltid, og selv i en tråd på et diskusjonsforum.

Vel vel...

Anonymous poster hash: 80e6a...93f

[AnonymBruker]

Vi er nok en slik familie der det "MÅ" skje noe, iallefall i helgene. Da er vi på båttur eller fjelltur eller andre aktiviteter. Da jeg kom inn i familien var ikke ungene vant til å gå turer og det var et ork å dra de med på fjelltur. I dag så er det ikke nei i det hele tatt (12-14 år) og de går og forteller hvor kjekt det er å gå på tur. Det er vi voksne som må lære ungene til å like å gå på fjellet, de kommer ikke til å finne ut dette på egenhånd. En gang hadde vi med en venninne av ungene, da grillet vi og koste oss, hun hadde aldri opplevd noe slikt med foreldrene sine. Det synes jeg er synd. Sist helg var det overdose av frisk luft og aktiviteter, men jeg er helt sikker på at det er dette ungene kommer til å huske når de blir voksne, ikke de timene de satt på ipaden.

Når det gjelder add/adhd så tenker jeg at det er lurt å ta med ungene ut (trenger ikke nødvendigvis gå et sted der det er masse folk). Å komme seg på en fjelltur gjør at man får ut mye energi og blir sliten. Vi har iallefall den erfaringen.

Vi har heller ikke så god råd, men vi prioriterer turklær/sko fremfor dyre spill etc.

Anonymous poster hash: 1d8b4...7a6

[Gjest Keikolina]

Vi må ut. Ellers blir det bare krangling og leven, ha ha. Sykler litt og er på lekeplassen, går tur, mater ender +++ Gjorde aldri noe sånt da jeg var liten. Da satt vi for det meste inne.

[AnonymBruker]

Ferier, bursdagsfeiringer, skiturer, teater, skogsturer ol?

Høres ut som min barndom.

Ferier var det jo, hvor noen av oss i familien var på besøk hos bestemor noen uker hver sommer. De andre feriene var vi stort sett hjemme. Et par ganger på hytta. Det samme hvert år, ikke noe nytt. Helt greit egentlig.

Bursdagsfeiringer: Vel, fram til jeg var 10 ble klassen bedt, ellers ingen spesiell feiring. Det var selvsagt kake på bursdagen, og gaver.

Skiturer: Joda, de to gangene pr. år vi var på hytta (ca. 4 dager totalt i året).

Teater: Aldri vært på som barn.

Skogsturer: Det hendte vel en 5-6 ganger i løpet av barndommen.

Anonymous poster hash: 8b88e...da6

[AnonymBruker]

Vi er nok en slik familie, og det er mange grunner til det.

Jeg misstives sterkt ute, jeg fryser lett uansett hvor mye klær jeg har på. Derfor blir turene på lekeplassen osv ett mareritt.

Dessuten er det aldri noen andre på lekeplassene i området, så det blir fort kjedelig for ungene også....

Vi har dårlig råd, så badeland/lekeland/kino osv er desverre utelukket:(

Vi har en unge som ikke får sove i vogn, så vi må derfor være hjemme mellom 12 og 14.30 og da blir det likesom ikke tid til stort hverken før eller etter.

Vi har ikke lappen/bil, så det å komme seg steder krever mye tid og planlegging.

Dessuten hvet jeg hvor irriterende andres unger på kollektivtransport, så jeg prøver å skåne sammfunnet mest mulig for dette.

Vi bor i blokk, uten å kjenne noen i nabolaget, og uten hage. Så da blir det mye sitte inne å kjede seg, og gjøre de sammen tingene.

Men bursdager får de gå i altså, det er vel eneste morroa jeg kan gi dem.

Så jeg har full forståelse for at noen har mange grunner for å "aldri finne på noe"

Dessuten kan det jo hende de gjør ting du ikke ser!

Anonymous poster hash: 067e9...ae4

[AnonymBruker]

Vi er nok en slik familie, og det er mange grunner til det.

Jeg misstives sterkt ute, jeg fryser lett uansett hvor mye klær jeg har på. Derfor blir turene på lekeplassen osv ett mareritt.

Dessuten er det aldri noen andre på lekeplassene i området, så det blir fort kjedelig for ungene også....

Vi har dårlig råd, så badeland/lekeland/kino osv er desverre utelukket:(

Vi har en unge som ikke får sove i vogn, så vi må derfor være hjemme mellom 12 og 14.30 og da blir det likesom ikke tid til stort hverken før eller etter.

Vi har ikke lappen/bil, så det å komme seg steder krever mye tid og planlegging.

Dessuten hvet jeg hvor irriterende andres unger på kollektivtransport, så jeg prøver å skåne sammfunnet mest mulig for dette.

Vi bor i blokk, uten å kjenne noen i nabolaget, og uten hage. Så da blir det mye sitte inne å kjede seg, og gjøre de sammen tingene.

Men bursdager får de gå i altså, det er vel eneste morroa jeg kan gi dem.

Så jeg har full forståelse for at noen har mange grunner for å "aldri finne på noe"

Dessuten kan det jo hende de gjør ting du ikke ser!

Anonymous poster hash: 067e9...ae4

Hvorfor fikk du enda en unge når du har dårlig råd og ikke har fantasi til å finne på noe med dem?

Hater også å være ute, grusomt å være på lekeplassen, men man gjør det for barna. Går på turer og finner skatter (pinner og steiner) sykler++

Anonymous poster hash: 886fb...1c6

[AnonymBruker]

Hvorfor fikk du enda en unge når du har dårlig råd og ikke har fantasi til å finne på noe med dem?

Hater også å være ute, grusomt å være på lekeplassen, men man gjør det for barna. Går på turer og finner skatter (pinner og steiner) sykler++

Anonymous poster hash: 886fb...1c6

Ja for du tror ikke jeg prøvd???

Ungene mine hater å gå tur, de er lei og har "vondt i bena" før vi i det hele tatt har kommet til skogkanten....

Bhg sliter også med at de ikke liker seg ute, og jeg skjønner dem godt!

Sånn rent bortsett fra varme solfylte sommerdager, er det ikke behagelig utendørs.

Ungene griner bare på veien til bhg når det regner, eller de holder på å blåse bort.

Da blir det lite vitts i hele tiden dytte dem ut, for ingen av oss får noen gode opplevelser av det.

Når det gjelder økonomien, kan det hende uforuttsette ting ETTER at barna var ett faktum....

Anonymous poster hash: 067e9...ae4

[makkapakka]

Er fasiten å være en god forelder at barna skal være med på aktiviteter som ferier, skogsturer, idrett, ski etc?

da er det på tide å anmelde mine for omsorgssvikt gjennom hele barndommen. Tror jeg hadde en langt sunnere barndom som måtte lage aktivitetene selv og sørge for at jeg hadde noen å leke med og spare meg opp til ting jeg virkelig hadde lyst til istedenfor at barna i dag blir kjørt og trua med på aktiviteter og skogsturer og andre ting vi bare kunne se langt etter i min barndom

[AnonymBruker]

Ja for du tror ikke jeg prøvd???Ungene mine hater å gå tur, de er lei og har "vondt i bena" før vi i det hele tatt har kommet til skogkanten....Bhg sliter også med at de ikke liker seg ute, og jeg skjønner dem godt!Sånn rent bortsett fra varme solfylte sommerdager, er det ikke behagelig utendørs.Ungene griner bare på veien til bhg når det regner, eller de holder på å blåse bort. Da blir det lite vitts i hele tiden dytte dem ut, for ingen av oss får noen gode opplevelser av det. Når det gjelder økonomien, kan det hende uforuttsette ting ETTER at barna var ett faktum.... Anonymous poster hash: 067e9...ae4

Det virker som om du er nødt til å oppmuntre barna dine. Lære de til å se litt lysere på ting.

På med klærne, opp i "trærne" og ut på tur, aldri sur!

Det er jo de voksnes innstilling barna lærer av så her tror jeg du gjør en slett jobb.

Anonymous poster hash: d6479...c57

[bush babe]

Vi er nok en slik familie, og det er mange grunner til det.

Jeg misstives sterkt ute, jeg fryser lett uansett hvor mye klær jeg har på. Derfor blir turene på lekeplassen osv ett mareritt.

Dessuten er det aldri noen andre på lekeplassene i området, så det blir fort kjedelig for ungene også....

Vi har dårlig råd, så badeland/lekeland/kino osv er desverre utelukket:(

Vi har en unge som ikke får sove i vogn, så vi må derfor være hjemme mellom 12 og 14.30 og da blir det likesom ikke tid til stort hverken før eller etter.

Vi har ikke lappen/bil, så det å komme seg steder krever mye tid og planlegging.

Dessuten hvet jeg hvor irriterende andres unger på kollektivtransport, så jeg prøver å skåne sammfunnet mest mulig for dette.

Vi bor i blokk, uten å kjenne noen i nabolaget, og uten hage. Så da blir det mye sitte inne å kjede seg, og gjøre de sammen tingene.

Men bursdager får de gå i altså, det er vel eneste morroa jeg kan gi dem.

Så jeg har full forståelse for at noen har mange grunner for å "aldri finne på noe"

Dessuten kan det jo hende de gjør ting du ikke ser!

Anonymous poster hash: 067e9...ae4

Her høres det ut som om du lider av skikkelig tiltaksløshet! Stakkars deg og barna… Det er ikke mye som skal til, og som forelder er man faktisk nødt til å gjøre litt kjedelige ting av og til, som å gå på lekeplasser/besøksgårder.

At du fryser er ikke grunn god nok til at barna skal holdes inne hele dagen

Det er mye som er gratis, og barn syns det meste er morsomt hvis foreldrene har rette innstillingen, og tar med god matpakke.

I fjor sommer var det jo supert vær i et par måneder, da var du kanskje flink til å finne på ting? Eller er det viljen det går på?

Endret 21. april 2015 av bush babe

[AnonymBruker]

Vi er nok en slik familie, og det er mange grunner til det.

Jeg misstives sterkt ute, jeg fryser lett uansett hvor mye klær jeg har på. Derfor blir turene på lekeplassen osv ett mareritt.

Dessuten er det aldri noen andre på lekeplassene i området, så det blir fort kjedelig for ungene også....

Vi har dårlig råd, så badeland/lekeland/kino osv er desverre utelukket:(

Vi har en unge som ikke får sove i vogn, så vi må derfor være hjemme mellom 12 og 14.30 og da blir det likesom ikke tid til stort hverken før eller etter.

Vi har ikke lappen/bil, så det å komme seg steder krever mye tid og planlegging.

Dessuten hvet jeg hvor irriterende andres unger på kollektivtransport, så jeg prøver å skåne sammfunnet mest mulig for dette.

Vi bor i blokk, uten å kjenne noen i nabolaget, og uten hage. Så da blir det mye sitte inne å kjede seg, og gjøre de sammen tingene.

Men bursdager får de gå i altså, det er vel eneste morroa jeg kan gi dem.

Så jeg har full forståelse for at noen har mange grunner for å "aldri finne på noe"

Dessuten kan det jo hende de gjør ting du ikke ser!

Anonymous poster hash: 067e9...ae4

Herregud, jeg har ikke tenkt så mye om "slike foreldre" før, men barna dine syns jeg skikkelig synd på. "Spare samfunnet for å ta dem med på kollektivtransport"! Selvfølgelig må du fryse på lekeplassen/ i parken/ på tur. Selvfølgelig må dere prioritere klær, sko og utstyr (ski/akebrett/skøyter) på loppemarked, gratis på Finn, sett opp en lapp, spør på facebook. Selvfølgelig må dere passe ekstra godt på når det er noen gratis/billige arrangementer for barn og dra på alt som er av det. Selvfølgelig vil barnet sovne i vogna hvis barnet var vant til å sitte i vogna, og hvis ikke, hvorfor skal det gå ut over det andre barnet? Og er dere ikke to? Og hvorfor i himmelens navn sørger dere ikke for å bli kjent med andre i nabolaget/barnehagen/skolen som kan ta med barna på ting, møtes på lekeplassen, gå turer sammen? Nå er det 19 grader ute i Oslo. Det var det på søndag også. Hvis det er helsemessige grunner til at du og barna må holde dere innendørs, må dere flytte til Kanariøyene eller noe. Sånn kan de ikke vokse opp.

Anonymous poster hash: 191ca...7e1

[AnonymBruker]

Tenker egentlig mer om de som er opptatt av å tenke noe om andre hele tiden.

Anonymous poster hash: 79446...187

[Bananarama]

Våre tidligere naboer var sånn.

Vi hadde enebolig rett ved siden av hverandre, og barn på samme alder. Naboene la ned enormt arbeid i huset, bygde ekstra verandaer, velstandsvorter, lysthus i hagen. Flisla hele oppkjørselen, anla downlights i garasjen, hadde ørten fontener og løver og søyler, for ikke å snakke om en bilpark til flere millioner.

Og ungene deres sto alltid og ventet på at våre skulle komme hjem fra trening, fra ferie, fra vennebesøk eller turer. I de seks årene vi bodde ved siden av hverandre dro de på ferie en gang, da var de en hel sommer i hjemlandet. Ellers var barna alltid hjemme, hver dag hele året, uten å gjøre noe spesielt. De bare hang ute og ventet på at noe skulle skje. De hadde ingen interesser, ingen hobbyer, og gjorde tilsynelatende aldri noe med familien. Vi så det i hvert fall ikke.

Jeg synes jo at dette var rimelig sløvt, for å være ærlig. Men jeg er sikker på at de syntes at vi var minst like rare, der vi kjørte og hentet og brukte hver helg på håndballkamper og hytteturer, samtidig som vi hadde en jævlig stygg bil (som vi i tillegg nesten aldri vasket. De gnikket og gnukket på bilene sine konstant). Det går vel på preferanser og hva man er vant til, som alt annet.

Anonymous poster hash: 80e6a...93f

Haha, hva i huleste er velstandsvorter?? 😂

[AnonymBruker]

Det virker som om du er nødt til å oppmuntre barna dine. Lære de til å se litt lysere på ting.

På med klærne, opp i "trærne" og ut på tur, aldri sur!

Det er jo de voksnes innstilling barna lærer av så her tror jeg du gjør en slett jobb.

Anonymous poster hash: d6479...c57

Man kan være en god mamma/pappa uten at man liker å gå på tur også!!

Anonymous poster hash: 8aee5...dde

[Gjest Gjesp]

Man kan være en god mamma/pappa uten at man liker å gå på tur også!!

Anonymous poster hash: 8aee5...dde

Jeg synes det er viktig å ta med barna på tur fra de er små. Da vil de legge grunnlaget for et aktivt liv videre og fortsette i samme spor når de selv får barn.

[AnonymBruker]

Bare vent til 14-åringen blir voksen. Da vil vedkommende takke deg for at du drar h*n med på sånne turer. Noen 14-åringer blir "oppdratt" til å gå i fjellet med familien omtrent hver helg, mens andre 14-åringer blir "oppdratt" til å gå på kjøpesenter på lørdagene. Og man får vel mye mer opplevelse ut av en fjelltur enn av en "vanlig bytur"

Er man av den urbane typen og er en smule analytisk og reflektert så får man meget mye mer igjen for en bytur.

Anonymous poster hash: 35724...963

[BlendaSensitive]

Fy flate. Jeg blir kvalm av dere!

Snakk om å være fordømmende, sette folk i bås. Folk og familier dere ikke kjenner et dugg til!

Virker mer som at enkelte av dere er mer opptatt av å fremstå som gode foreldre, enn å være det. Barn behøver nærhet til foreldrene sine. Ikke foreldre som drasser de med overalt, spesielt ikke om ingen liker det!

Hva slags signaler sender det å tvinge seg selv/unga/partner med på noe man ikke liker???

- turer: Norge er det eneste landet der skogsturer er opphøyd til noe hellig, der (faktisk!) folk her synes man ikke skal få barn, anmeldes hvis man ikke går på tur! Resten av verden synes vi er rare! Turer er for fjellgærne folk, i likhet med fugletitting og klatretur i Himalaya.

- bursdager: kjenner dere virkelig noen som aldri er i bursdag? Ikke til søsken, foreldre, familie, vemmer...? (med mindre de er religiøse, smiths venner for eksempel) Noen barn går ikke i bursdag fordi foreldrene ikke har råd. Leser dere ikke avisa???

- teater: de fleste barnehager, skoler tilbyr teater. Så ta det med ro. Og selv om jeg liker teater, så betyr det ikke at andre synes det er like moro.

Skiturer: seriøst? Land uten skiføre, er de barnemishandlere? Se ellers punkt om skogsturer.

Nei bry dere mindre om hva andre gjør, men spør heller om naboungene, venner av umga vil og har mulighet til å være med. Du vet aldri hva og hvordan en familie fungerer.

Ang du med naboungen som sendes på besøk i nabolaget. Om dette er tilfelle, og du ikke er revet med og overdriver, har du tenkt tanken om at alt ikke står rett til hjemme? (rus, psykiske, fysiske sykdommer etc)

For de som vil ha insikt og opplysning:

http://www.klikk.no/foreldre/barn/article913937.ece

https://www.unicef.no/fattigdom-blant-barn-og-unge

Hadde tenkt å finne den artikkelen om han gutten som alltid kom på besøk. Google dere. Om dere orker, vil, gidder, SE barn. Men er vel enklere å sitte på sin høye hest og dømme...

Endret 21. april 2015 av BlendaSensitive

[AnonymBruker]

Fy flate. Jeg blir kvalm av dere!

Snakk om å være fordømmende, sette folk i bås. Folk og familier dere ikke kjenner et dugg til!

Virker mer som at enkelte av dere er mer opptatt av å fremstå som gode foreldre, enn å være det. Barn behøver nærhet til foreldrene sine. Ikke foreldre som drasser de med overalt, spesielt ikke om ingen liker det!

Hva slags signaler sender det å tvinge seg selv/unga/partner med på noe man ikke liker???

- turer: Norge er det eneste landet der skogsturer er opphøyd til noe hellig, der (faktisk!) folk her synes man ikke skal få barn, anmeldes hvis man ikke går på tur! Resten av verden synes vi er rare! Turer er for fjellgærne folk, i likhet med fugletitting og klatretur i Himalaya.

- bursdager: kjenner dere virkelig noen som aldri er i bursdag? Ikke til søsken, foreldre, familie, vemmer...? (med mindre de er religiøse, smiths venner for eksempel) Noen barn går ikke i bursdag fordi foreldrene ikke har råd. Leser dere ikke avisa???

- teater: de fleste barnehager, skoler tilbyr teater. Så ta det med ro. Og selv om jeg liker teater, så betyr det ikke at andre synes det er like moro.

Skiturer: seriøst? Land uten skiføre, er de barnemishandlere? Se ellers punkt om skogsturer.

Nei bry dere mindre om hva andre gjør, men spør heller om naboungene, venner av umga vil og har mulighet til å være med. Du vet aldri hva og hvordan en familie fungerer.

Ang du med naboungen som sendes på besøk i nabolaget. Om dette er tilfelle, og du ikke er revet med og overdriver, har du tenkt tanken om at alt ikke står rett til hjemme? (rus, psykiske, fysiske sykdommer etc)

For de som vil ha insikt og opplysning:

http://www.klikk.no/foreldre/barn/article913937.ece

https://www.unicef.no/fattigdom-blant-barn-og-unge

Hadde tenkt å finne den artikkelen om han gutten som alltid kom på besøk. Google dere. Om dere orker, vil, gidder, SE barn. Men er vel enklere å sitte på sin høye hest og dømme...

Haha...kjenner en del mennesker i andre land (Tyskland, Storbritannia, USA, Frankrike, Singapore og Australia) og det du skriver stemmer: de urbane her kan ikke forstå nordmenns ville fokus på ski, skogsturer og fjellet - dette friluftslivet de absolutt må ut i hele tiden: Bushmen.

Nordmenn...jeez...gå og endre gener.

Anonymous poster hash: 35724...963

[AnonymBruker]

Jeg syns det er trist med barn som aldri får oppleve noe. Det trenger ikke være dyre sydenferier, men gjør noe. Ut i skogen i det minste!

Det er svært mange barn, spesielt flerspråklige, som aldri har gjort noe som helst i helgen. Hvis jeg spør dem er det eneste de greier hente fram, at de spilte ditt og datt på ipad.

Anonymous poster hash: 8f2c2...431

[AnonymBruker]

Haha...kjenner en del mennesker i andre land (Tyskland, Storbritannia, USA, Frankrike, Singapore og Australia) og det du skriver stemmer: de urbane her kan ikke forstå nordmenns ville fokus på ski, skogsturer og fjellet - dette friluftslivet de absolutt må ut i hele tiden: Bushmen.

Nordmenn...jeez...gå og endre gener.

Anonymous poster hash: 35724...963

Ja, det er disse som tar avgårde til Prekestolen i pensko og må hentes i redningshelikopter fordi de ble utkjørte halvveis på vei opp.

Anonymous poster hash: c54e4...416