taper på facebook

[AnonymBruker]

Jeg trykker ikke liker dersom en "venn" poster bilde av middagen sin. Jeg gratulerer og trykker like når det kommer til førerkort, ny leilighet, ny jobb, graviditet osv - de store tingene.

Det å være noen andre på facebook, det har jeg bare ikke energi til. Å fake at livet er perfekt, eller legge ut alt og ingenting på facebook, det orker jeg bare ikke.

Føler liksom det henger et stort neonskilt over brukernavnet mitt "TAPER".

TS

Anonymous poster hash: c7059...d23

[AnonymBruker]

Høres ut som du har det akkurat motsatt av meg. Jeg har 2-300 venner på facebook og får i snitt 20-30 likes hver gang jeg poster noe, innimellom 60 likes.

I virkeligheten har jeg ingen gode venner. Kanskje en venninne fra skoledagene, men etter at hun fikk seg samboer er hun blitt verdens kjedeligste og mest hjemmekjære person.

Det er ikke det at jeg tror folk missliker meg, men synes det er vanskelig å finne folk jeg har noe felles med og som gir grobunn for at et ordentlig vennskap kan vokse frem. Jeg er fullstendig klar over hva som er mitt aller største problem; Mangel på genuin interesse for folk rundt meg.

Du derimot har 2 gode venner. Det er mest fasaden du bekymrer deg for da...eller? Hvordan oppfører du deg selv på FB? Er du interessert i andre sine statuser? Hvem som gjør hva? Trykker du liker for å glede noen og skriver en hyggelig kommentar innimellom? Hvis du kun legger ut 2-3 statuser i året kommer du jo ikke opp i oppdateringene til folk heller vil jeg tro. Tror det har noe med innstillinger å gjøre.

Noen taper er du ihvertfall ikke. Jeg derimot er vel nærmere å signere som viggo venneløs (med 300 FB venner) God helg.

Anonymous poster hash: faf48...a18

Du hørtes fryktelig lik ut megselv! ( jeg er ikke TS) " Jeg er fullstendig klar over hva som er mitt aller største problem; Mangel på genuin interesse for folk rundt meg." BÆM, der har vi det. Jeg har lurt på hvorfor det er så "stille" rundt meg, for som med deg er det ikke at folk nødvendigvis missliker meg, de bare tenker ikke på meg rettogslett...

Prøver hver dag å tenke at det kanskje en gang i livet vil løse seg, at den tomme følelsen blir borte...

Trives godt alene, men har den ensomme følelsen som er litt for ekkel..

Anonymous poster hash: 396a5...bc7

[AnonymBruker]

Selv om at jeg har to gode venner, så føles det tomt. For begge to har en haug med andre venner, og andre de kaller bestevenn - ihvertfall hun ene.
Jeg vokste opp med en såkalt "bestevenn", vi hang sammen som erteris. Men en dag så kom hun i kontakt med en lespe-gjeng (høres grotesk ut, forklarer lengre ned). Hun ble fristet til å ha 20 falske venner, i stedet for en god venn. ca 5-10 år etter så sitter hun nå alene. Denne lespe-gjengen var en haug med forvirrede tennåringer, de fryste ut de som var hetro, kun lesbiske fikk henge med de. Jeg er hetro, og har aldri latet som at jeg er noe annet. Den dag i dag, så er det kun 2 av de jentene som er lesbiske, min eks-venninne er ikke en av de. De "startet opp" da det å være homofil var kult og spennende.

Det å ta opp kontakten nytter ikke, for vi har nå vokst fra hverandre. Hun er halvt lespe, halvt hetro - alt ettersom hvem hun møter.
Jeg savner den tiden da jeg hadde ei som sto meg nær. De to venninnene jeg har nå, har også en haug med andre venner som sagt, så jeg forsvinner ofte i mengden.

Føler det blir så tydelig på facebook. Andre skriver om reiser med vennegjengen, eller fester med 15 venninner. Og her sitter jeg og poster bilder og status om den nye kattungen jeg har fått meg - oy for et spennende liv jeg har.
Mine 4 siste statuser er om de to kattene, og hundene jeg har fått. Den ene er 8 år gammel så ingen status for han, men den 4. er en liten oppdatering fra da jeg var I New York med folkehøyskolen, da jeg ikke hadde stabilt Internett og signal på mobilen, så ingen av private beskjedene mine gikk igjennom. Så jeg måtte skrive en liten oppdatering som status, da det var det eneste som gikk igjennom til slutt.
4 statuser på 5 år.. jeg sjekket nettopp.
Mange sletter jeg, da det er så flaut at det ikke kommer noen kommentarer bortsett fra mamma og søsteren min.

TS

Anonymous poster hash: c7059...d23

[Cashbah]

Har aldri skjønt det med "likes" på Facebook. Blir litt tragisk å sitte å vente på at folk skal trykke liker på innleggene dine.

[Gullik]

Jeg har to gode venner som jeg elsker over alt på jord, hadde ikke byttet de ut med 20 dårlige liksom-venner.

Men på facebook føler jeg meg som en taper, legger jeg ut en status så er det kun de to + mamma, pappa og søsteren min som trykker liker og kommenterer.

Tørr nesten ikke å legge ut statuser lengre, har vell lagt ut 3-4 stk på 2 år.

På bursdagen min fikk jeg usle 44 hilsninger, to som hadde bursdag på samme dag fikk 200+!

Vi har mange felles "venner" (meg bekjente og gamle klassekamerater). Men få av de sendte meg en hilsen.

Føler meg så taper! Får lyst til å grine når jeg tenker på det. Her sitter jeg og har "venner" som bor i andre land, som jeg har møtt på nettet, og på min "falske" facebook profil så fikk jeg 123 hilsninger på bursdagen min, og får 50+ på statuser.

Sosial angst er nå dritt. Når jeg møter folk så blir jeg sjenert og trekker meg unna, frykten for å gjøre noe dumt, eller si noe dumt er for stor.

Det at jeg sliter er en ting, jobber med saken, men facebook minner meg på hvor syk jeg er, og hvor ødelagt livet mitt er på grunn av det.

Jeg måtte få det ut, for fem dager siden la jeg ut "Jeg har fått meg leilighet og bestått føreprøve blablabla" status, 5 likes og en gratulasjon. - fra de som ble nevnt over her.

Anonymous poster hash: c7059...d23

Det du beskriver her er selve kjerneproblemet med Facebook.