Autisme.

[AnonymBruker]

Jeg tror vår datter kan ha autisme, noen som har barn med dette? Hvordan er hverdagen? Og hvordan ble barnet utredet? Jeg tok det opp med helsesøster som sa hun hadde tenkt tanken selv, men ikke ville si noe i frykt for å såre oss. Men herregud, autisme er da ikke værdens undergang. Barnet vårt er jo skjønn som hun er, vi vil bare kunne gjøre det beste for henne! Kjenner jeg blir irritert på HS..

Anonymous poster hash: 56d92...531

[AnonymBruker]

Hei! Skjønner godt at du ble irritert på helsesøster. Som fagperson selv (som jobber i førstelinjetjenesten og ofte utreder/oppdager autisme) stiller jeg meg veldig undrende til å ikke ta opp slike ting med foresatte. Det å få et svar tidlig viser seg gjerne å være veldig hensiktsmessig, både for foreldre og barn mtp at man kan tilrettelegge på best mulig måte fra barnet er lite.

BUP utreder for autisme, og fastlegen kan henvise dit.

Lykke til

Anonymous poster hash: f4e1c...92d

[AnonymBruker]

Fastlege henviser til Bup. Be helsesøster skrive et notat om hva hun har reagert på i barnets utvikling som dere legger ved. Det er veldig nyttig info for Bup.

Ja, helsesøster opptrådde uprofesjonellt. Men de færreste reagerer som du, og tar veldig på vei. selv påpeker jeg hva jeg reagerer på i barnet utvikli og at jeg mener det rengs utredning men bruker sjelden ordet autisme før henvisning fordi mange foreldre blir helt avskrekket av det og vil ikke henvise da. Mange tenker heøt motsatt av deg, nettopp at de ikke vil utrede fordi de ikke vil at barnet skal "få" en diagnose. Diagnosen endrer jo på ingen måte det flotte barnet du har, men kan hjelpe til med å forstå mer av hva barnet trenger for å få best mulig utvikling.

Lykke til, og heldoge barnet ditt som har en så åpen og kjærlig mamma.

Anonymous poster hash: 13406...7bb

[minister-mio]

Som noen sier start med fastlegen. Og ikke bruk den helsesøsteren igjen. Det er helt vilt å si hun hadde tenkt på mulig autisme, men ikke sa det fordi hun ikke ville såre dere. Herregud for en ting å si!

[AnonymBruker]

Har helsesøster noe faglig grunnlag til å ymte frem på at et barn kanskje har autisme, da? Burde hun ikke heller si noe sånt som "barnet deres ligger kanskje litt etter i forhold til noen standarder, så det kan være lurt å utrede mer for å sjekke om det ligger noe mer bak". Eller noe i den dur. Å si rett frem at det er autisme er kanskje litt dumt når man ikke har vært gjennom en utredelse?

Mulig helsesøster holdt litt igjen med autisme utalelse til hun ser barnet deres mer og kunne si det mer sikkert. Noe som kan være lurt. Men det kommer også an på situasjon, selvsagt.

Uansett, så er det mange foreldre som reagerer med sinne og fortvilelse om noen sier at det kanskje er autisme inne i bildet. Noen foreldre tror til og med personen beskylder dem for å ha oppdratt noen til å få en diagnose, selv om det er ganske sprøtt.

Anonymous poster hash: 15f2b...679

[AnonymBruker]

BUP kan utrede autisme, men jeg tenker hab.tjenesten er like aktuell.

Anonymous poster hash: 68878...eb2

[AnonymBruker]

Tusen takk for alle svar! Jeg har jo tenkt det egentlig lenge, men har ikke ville innrømme det helt for meg selv, i allefall ikke sagt noe høyt. Har tvillinger fra før, de var høyt og lavt med masse lyd, datteren min er snart 2 år, hun snakker nesten ikke. Hun bare peker, og ellers sier hun bare mamma og pappa, hun har gått i barnehage en stund, men språker uteblir. Hun leker heller ikke med andre, viser ikke tegn til å være redd, men liker helst bare å sitte med duplolego og lage tårn, så plukker hun den ned igjen. De to andre barna lagde tårn og velta det, men hun sitter så omstendig å plukker det ned igjen.. Føler også at hun sitter å observerer meg, hun er ikke glad i berøring, jeg får lov å hjelpe henne, men mest av alt er det pappan hun søker etter. Hun gråter nesten aldri. En gang var jeg i barnehagen og førskolelæreren som er hennes hovedkontakt, som også er tvillignene sin spurte meg forsiktig en gang om jeg merket stor forskjell på barna. Da datt det bare ut av meg at jeg trodde hun muligens kunne ha autisme eller asbergers. Ble så paff at jeg sa det.. Førskolelæreren ble og paff, men tror og hun ble litt letta for at jeg sa det selv. Hun kan få det like godt som andre hun også, men så klart vil jo en mor at hun ikke skal få større utfordringer enn det det allerede er her i livet. Nå ser jeg bare fram til å begynne med utredning og lære masse! Takk for svar alle sammen!

Anonymous poster hash: 56d92...531

[AnonymBruker]

Tusen takk for alle svar! Jeg har jo tenkt det egentlig lenge, men har ikke ville innrømme det helt for meg selv, i allefall ikke sagt noe høyt. Har tvillinger fra før, de var høyt og lavt med masse lyd, datteren min er snart 2 år, hun snakker nesten ikke. Hun bare peker, og ellers sier hun bare mamma og pappa, hun har gått i barnehage en stund, men språker uteblir. Hun leker heller ikke med andre, viser ikke tegn til å være redd, men liker helst bare å sitte med duplolego og lage tårn, så plukker hun den ned igjen. De to andre barna lagde tårn og velta det, men hun sitter så omstendig å plukker det ned igjen.. Føler også at hun sitter å observerer meg, hun er ikke glad i berøring, jeg får lov å hjelpe henne, men mest av alt er det pappan hun søker etter. Hun gråter nesten aldri. En gang var jeg i barnehagen og førskolelæreren som er hennes hovedkontakt, som også er tvillignene sin spurte meg forsiktig en gang om jeg merket stor forskjell på barna. Da datt det bare ut av meg at jeg trodde hun muligens kunne ha autisme eller asbergers. Ble så paff at jeg sa det.. Førskolelæreren ble og paff, men tror og hun ble litt letta for at jeg sa det selv. Hun kan få det like godt som andre hun også, men så klart vil jo en mor at hun ikke skal få større utfordringer enn det det allerede er her i livet. Nå ser jeg bare fram til å begynne med utredning og lære masse! Takk for svar alle sammen! Anonymous poster hash: 56d92...531

For meg høres det ut som helsesøster har avventet fordi det kan høres ekstremt ut å antyde en såpass alvorlig diagnose når barnet er så ungt og muligens bare er litt sen i utviklingen. Det er ikke så mye kunnskap om autisme hos bhg og helsepersonell så det er få som vet at man kan utrede i så ung alder, samt at de ikke er gode på å se tidlige tegn på denne diagnosen

Hos min sønn var det tydelig allerede i spebarnstiden, men ingen reagerte. Helsesøster som fulgte meg tett reagerte aldri på den manglende utviklingen, manglende språkforståelsen og språk, manglende blikkontakt, at han ikke ville ha nærhet osv. Etter min mening burde hun sett det og reagert lenge før jeg begynte å mistenke at det var noe mer enn bare forsinket utvikling.

Fordi ingen sa noe så holdt jeg igjen mine tanker om at noe var "galt" og det resulterte i at jeg følte meg mislykket som mor, fordi jeg ikke følte at jeg taklet å være mamma, og det resulterte i at jeg ble fullstendig utmattet.

Da jeg først ba om utredning hos legen fikk jeg beskjed om at det ikke var mulig å utrede i så ung alder. Han var da 1,5år gammel. Bhg hadde endelig reagert og sagt at de mente det var noe som ikke stemte, men da jeg leste om autisme og fortalte de at det lignet veldig på deres beskrivelse av gutten og slik jeg ser han, så mente de at jeg var hysterisk og at de ville avvente med å få ppt inn i bhg (til tross for at de i sin første samtale med meg mente det var såpass alvorlige avvik at jeg måtte flytte han til en annen bhg).

Jeg tok selv kontakt med ppt slik at de kom inn i bhg for å observere gutten. Så kontaktet jeg barnevernet for å søke om hjelp i form av avlastning, for jeg var så utmattet at jeg ikke klarte meg uten hjelp mer.

Heldigvis for meg så tok bv meg på alvor og de undersøkte om man kunne få utredet så små barn, noe man kan. Så vi fikk henvisning til spesialisthelsetjenesten (egen autisme enhet her jeg bor) og han fikk diagnosen barneautisme rett før han fylte 2år.

Jeg tenker at du er heldig som ikke ble møtt med samme motstand hos helsesøster som jeg ble. At hun sa seg enig er til stor hjelp for deg videre. Jeg blir fortsatt møtt med den holdningen som den gang, selvom sønnen min har diagnosen og har hatt den i mer enn 2år. Hos øre nese hals legen for en stund siden ble jeg fortalt at det umulig kunne stemme at han hadde autismediagnose :-/

En ting til... Ikke for å skremme deg eller være frekk, men autisme er en ganske alvorlig diagnose. Det er ikke "bare" autisme. Det er veldig viktig med tidlig intervensjon så hvis du mistenker autisme så håper jeg du gjør alt du kan for å få utredning raskt slik at jenta di kan få den hjelpen hun trenger. Det er flere grader av autisme, sønnen min er i den "alvorlige" enden av skalaen, kanskje jenta di er i motsatt ende? selvom barnet har en mild grad for autisme så er det viktig med tiltak for å fremme utvikling.

Håper det ordner seg og at dere får den hjelpen dere trenger ta kontakt med fastlege og BE OM henvisning til utredning. Du må stå på ditt og forlange, ellers kan det ta veldig lang tid og bli veldig tyngende for dere.

Anonymous poster hash: 145c6...711