Hun nekter ham aksept for barnets etternavn

[Gjest Vampen]

Moren kunne jo fikset dette ved å akseptere den bindestreken..

Anonymous poster hash: 27d3d...745

Men det gjør hun altså ikke. Det åpner ikke for utpressing.

[AnonymBruker]

Kjenner en fortvilt mann som har 50/50 og delt bosted for sønnen på 2 år og nå krangler de om etternavn...da sønnen ble født valgte de utradisjonelt at sønnen fikk hennes etternavn og hans som mellomnavn (!)

Nå etter bruddet så kjenner en i familie på at det ble viktig for ham at sønnen også fikk hans etternavn: dvs da blir det en pålagt bindestrek i etternavnet.

Barnets mor nekter å gi sin aksept til fars navneønske - og da svarer far med å "straffe" gjennom følgende metoder:

-Lite samarbeidsvillig (mot tidligere svært samarbeidsvillig og raus)

-Lar mor kjøpe inn alt av det de tidligere delte og spleiset på: sko/utstyr/sykler/hjelm/etc. slik at de må ha dobbelt av absolutt alt (og de er naboer)

- Far tar med hjem alt som er "sitt" fra barnehagen etter hans uker slik at mor som var vant til at f.eks gummistøvler i barnehagen bare alltid sto der men nå må de frakte alt til og fra barnehage fordi de har dobbelt av alt..

Veldig tungvint og for far kom med ønsker sitt så gikk samarbeidet om alt praktisk bra.

Noen råd? Jeg hadde ikke så mange andre råd til far enn at han bare måtte håpe hun endret seg for hun responderer ikke på trusler og press.

Går vel ikke å forandre hennes mening...hun "forholder seg til opprinnelig avtale" sier hun - men sa var alt rosenrødt og lykkelig - etter bruddet er det bo ikke slik at da fikk faren annet ønske i forhold til navn.

Anonymous poster hash: 27d3d...745

Akkurat dette skjer veldig ofte med kvinner. Tradisjonelt sett er det jo mannens etternavn som kommer sist.

Anonymous poster hash: 67f8e...1dd

[Gjest Mythic]

De har bestilt time men spesielt moren synes sosionomene og annet fra the Familivern er bomullsdotter som ikke får til resultater.

Anonymous poster hash: 27d3d...745

Veldig så inngående detaljkunnskap du har om dette paret...

Vel, da får de be om en annen behandler, slik at de kan få banket inn i hodet sitt at det er barnet dette dreier seg om, og ikke "jeg-skal-ha-rett"- foreldrene. Kjenner jeg blir provosert over at voksne folk kan holde på sånn.

[AnonymBruker]

Så navnet til barnet er viktigere for han enn at barnet har det bra? I så fall burde han kanskje ikke ha noe med barnet å gjøre i det hele tatt, side han høres uegnet ut.

Anonymous poster hash: 4058b...b86

Hvor kommer det fram at barnet ikke har det bra? Det er jo ikke tilfellet her.

Anonymous poster hash: 27d3d...745

[AnonymBruker]

Veldig så inngående detaljkunnskap du har om dette paret...

Vel, da får de be om en annen behandler, slik at de kan få banket inn i hodet sitt at det er barnet dette dreier seg om, og ikke "jeg-skal-ha-rett"- foreldrene. Kjenner jeg blir provosert over at voksne folk kan holde på sånn.

Ja, det er faktisk min bror og vi snakker mye sammen.

Det handler ikke om å ha rett - men om å bli hørt, forstått og st en redegjør og begrunner sine synspunkt.

Anonymous poster hash: 27d3d...745

[AnonymBruker]

Men det gjør hun altså ikke. Det åpner ikke for utpressing.

Det åpner for ingenting. Det låser situasjonen.

Jeg sender link til denne til min bror, for nå må jeg rekke en avtale, hei og hå.

Ps! Takk for innspillene!

Anonymous poster hash: 27d3d...745

[Gjest Kili]

Typisk maktkåt kjerring. Han må aldri gi seg! Det er hans barn også og det må kjerringa godta.

[Gjest Vampen]

Det åpner for ingenting. Det låser situasjonen.

Jeg sender link til denne til min bror, for nå må jeg rekke en avtale, hei og hå.

Ps! Takk for innspillene!

Anonymous poster hash: 27d3d...745

Og utpressing låser ikke akkurat opp, eller hur?

[Gjest Mythic]

Ja, det er faktisk min bror og vi snakker mye sammen.

Det handler ikke om å ha rett - men om å bli hørt, forstått og st en redegjør og begrunner sine synspunkt.

Anonymous poster hash: 27d3d...745

Vel, det jeg leser er to mennesker som begge skal ha rett, koste hva det koste vil - over et navn, Stakkars barn, tenker jeg. Hvordan skal dette utvikle seg framover når det gjelder samarbeid mellom foreldrene.

[AnonymBruker]

Akkurat dette skjer veldig ofte med kvinner. Tradisjonelt sett er det jo mannens etternavn som kommer sist.

Anonymous poster hash: 67f8e...1dd

Hva mener du med at "dette skjer veldig ofte med kvinner"?

Anonymous poster hash: 8ac09...22a

[Gjest Mythic]

Typisk maktkåt kjerring. Han må aldri gi seg! Det er hans barn også og det må kjerringa godta.

Enkle mennesker kommer med enkle løsninger. Og denne kjerringa er faktisk mor til hans barn. Skal man krangle om bagateller slik at det går ut over barnet, er de jammen meg like ille begge to.

[Gjest Kili]

Enkle mennesker kommer med enkle løsninger. Og denne kjerringa er faktisk mor til hans barn. Skal man krangle om bagateller slik at det går ut over barnet, er de jammen meg like ille begge to.

Da må hun slutte å bestemme alt også da. Ei mor har ikke all makt. Selv om de liker å tro det. Det er vanlig med farens etternavn på barn! Jeg hadde aldri godtatt at min sønn bare skulle ha morens etternavn. Aldri! Heldigvis har han mitt etternavn.

Endret 12. april 2015 av Kili

[AnonymBruker]

Jeg har mamma sitt etternavn som "mellomnavn", og pappa sitt som etternavn, er ikke det tross alt her normalt siden en jo ikke kan ha to etternavn i Norge? Jeg kan ikke si at jeg selv kjenner særlig mange som heter "Bø-Pettersen, Ola", det vanligste er jo nettopp at en heter "Pettersen, Ola Bø". Hva er problemet med det? Ungen selv og omverdenen oppfatter jo både "Pettersen" og "Bø" som barnets etternavn?

Anonymous poster hash: 21674...d4d

[Gjest Mythic]

Da må hun slutte å bestemme alt også da. Ei mor har ikke all makt. Selv om de liker å tro det. Det er vanlig med farens etternavn på barn! Jeg hadde aldri godtatt at min sønn bare skulle ha morens etternavn. Aldri! Heldigvis har han mitt etternavn.

Så flott! Da er jo alt i orden, så lenge navnet er på plass

Du misser poenget. De ga barnet navn da det ble født, nå har plutselig far fått for seg at han vil ha navnebytte, koste hva det koste vil, også er det mor som blir stemplet som vanskelig. Helt utrolig. Dessuten lover det ikke godt for videre samarbeid, når man kan skape konflikt ut av en slik bagatell. Folk burde skamme seg.

[AnonymBruker]

Og utpressing låser ikke akkurat opp, eller hur?

På hvilken måte gjør det situasjonen værre? Dersom han ikke gjør noe fortsetter hun jo bare å nekte...

Anonymous poster hash: d68a0...437

[Gjest Vampen]

På hvilken måte gjør det situasjonen værre? Dersom han ikke gjør noe fortsetter hun jo bare å nekte...

Anonymous poster hash: d68a0...437

I motsetning til nå?

[AnonymBruker]

Derved har det ikke gjort noe annet en at hun faktsik må stå for sine egne klær og sitt eget utstyr og ikke skulle snylte på mannen, når hun er så lite sammarbeidsvillig.

Anonymous poster hash: d68a0...437

[Gjest Stinky]

Begge parter er like store idioter.

At barnet ikke har bindestrek på navnet? So fuckings What.

Vil ikke ha bindestrek på navnet? So fuckings What.

Begge parter burde skjerpe seg, ikke tvinge gjennom viljen sin gjennom barnehageargumentasjon.

[Biloba]

De har hatt et meget godt samarbeid til nå (og har det jo ennå). Velge dine kamper ja, men far sier at for HAM så er navnet den viktigste kampen. Får han det, strekker han seg veldig langt og er veldig fleksibel.

Anonymous poster hash: 27d3d...745

Far får ta seg en bolle. Barnet har fått et navn for lenge din, og kan få beholde det selv om faren ikke elsker moren lenger. Han får stå for det valget de gjorde den gang. Jeg kunne skjønt det om den andres part hadde stukket av og vært fraværende, men her beholder jo begge sitt foreldreskap på like fot og mors navn er like viktig som fars. Han er en tosk som straffer mor for å ikke ville endre det. Navn setter man en gang, det er ikke som oppdatere garderoben når det kommer nye trender.

[AnonymBruker]

Enda et godt argument for å tenke godt igjennom navnevalget første gang det gjøres.

Det er en fordel å velge et navn til barnet man kan stå for, også etter et samlivsbrudd. Å endre det etter at bruddet er et faktum er dømt til å bli trøbbel, og jeg kan ikke si jeg synes så innmari synd på far her.

Anonymous poster hash: d1cae...beb