Hun nekter ham aksept for barnets etternavn

[Peter007]

Dette har du blitt forklart før.

Han har ingen rett til å endre navn alene. Navnet kan kun endres om begge foreldrene er enige om det.

Navn kan endres selv om en av foreldrene ikke samtykker, men da må det være forhold som gjør at det å ikke endre navn er til alvorlig ulempe for barnet, for eksempel hvis barnet tvinges til å beholde en overgripende forelders etternavn.

Slik som far oppfører seg her, er sjansene større for at mellomnavnet barnet har er til ulempe, for far gjør jo livet og tilværelsen surt for både mor og barn.

Det er mulig at du blander dette med fastsettelse av navn i første omgang. Da er det nok mulig at navnet avgjøres rettslig. Men det er igjen ikke aktuelt her i og med at foreldrene var enige om barnets navn.

Anonymous poster hash: 64a2b...135

Dette er ikke det jeg skriver om. Jeg søker svar på om noen kan nekte en rettslig avgjørelse når foreldrene ikke er enige om navneendring. Ikke resultatet av en rettslig avgjørelse. Eventuelt en hjemmel på å nekte og bringe en sak som dette for retten. Dette har det ikke blitt forklart.

[Gjest Blondie65]

Selvsagt kan far gå til retten. Som jeg sa i mitt tidligere svar: lykke til far, her må det påregnes at fars adferd og hevnaksjoner blir et tema. Fars rettssak må nødvendigvis gå på paragrafer i barneloven. Jeg er usikker på om det er anledning til å gå på navn direkte eller om far må gå via omsorgsovertakelse eller lignende. Hvis jeg hadde vært motpart hadde jeg i såfall hugget til med tilsvarende krav og jeg hadde ikke hatt evneveik oppførsel i mot meg.

[Kosemose]

Tråden er ryddet for ensidig meningspåvirkning og avsporing

Kosemose, mod

[Gjest O___o]

Jeg kan ikke fatte og begripe hva voskne mennesker er villige til å utsette barna sine for

for noe så banalt som en bindestrek.

Ei heller fullstendig navneendring. Det er upraktisk og har ingen betydning, en absurd tradisjon.

Pass og en drøss av papirer må byttes og fylles ut og sendes inn.

Det er jo ikke som at tanter og onkler mister all kontakt med barnet,
fordi det aldri ikke har (og aldri har hatt) det samme etternavnet som dem selv.

[AnonymBruker]

Selvsagt kan far gå til retten. Som jeg sa i mitt tidligere svar: lykke til far, her må det påregnes at fars adferd og hevnaksjoner blir et tema. Fars rettssak må nødvendigvis gå på paragrafer i barneloven. Jeg er usikker på om det er anledning til å gå på navn direkte eller om far må gå via omsorgsovertakelse eller lignende. Hvis jeg hadde vært motpart hadde jeg i såfall hugget til med tilsvarende krav og jeg hadde ikke hatt evneveik oppførsel i mot meg.

Dette er ikke det jeg skriver om. Jeg søker svar på om noen kan nekte en rettslig avgjørelse når foreldrene ikke er enige om navneendring. Ikke resultatet av en rettslig avgjørelse. Eventuelt en hjemmel på å nekte og bringe en sak som dette for retten. Dette har det ikke blitt forklart.

Vel, om far skal stevne mor for retten, så må han ha en begrunnelse for dette. Tidligere er nevnt overgrep eller andre alvorlige bakenforliggende forhold som kan være grunn til at man ser bort fra kravet om at begge foreldrene skal samtykke til en navneendring. Hvilken grunn skulle far angi her? Retten kan og skal avvise saker som ikke oppfyller kravene i loven, og det er det som er tilfellet her. Far forsøker å tvinge mor til å gå med på navneendring. Loven sier at begge foreldrene må samtykke, og far kan ikke gå til sak for å få endret loven så å si. Ingen av de særgrunnene som gjør at man i sjeldne tilfeller ser bort fra samtykkekravet foreligger her. Far må gjerne forsøke å stevne mor for retten eller forsøke å trumfe gjennom en navneendring, men rettsgrunnlaget er ikke tilstede, så derfor vil retten avvise saken og hans sak vil altså ikke bli rettslig behandlet.

Du kan lese mer om dette her https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-90/KAPITTEL_3-1-2#§9-2

Anonymous poster hash: 64a2b...135

[Peter007]

å

Vel, om far skal stevne mor for retten, så må han ha en begrunnelse for dette. Tidligere er nevnt overgrep eller andre alvorlige bakenforliggende forhold som kan være grunn til at man ser bort fra kravet om at begge foreldrene skal samtykke til en navneendring. Hvilken grunn skulle far angi her? Retten kan og skal avvise saker som ikke oppfyller kravene i loven, og det er det som er tilfellet her. Far forsøker å tvinge mor til å gå med på navneendring. Loven sier at begge foreldrene må samtykke, og far kan ikke gå til sak for å få endret loven så å si. Ingen av de særgrunnene som gjør at man i sjeldne tilfeller ser bort fra samtykkekravet foreligger her. Far må gjerne forsøke å stevne mor for retten eller forsøke å trumfe gjennom en navneendring, men rettsgrunnlaget er ikke tilstede, så derfor vil retten avvise saken og hans sak vil altså ikke bli rettslig behandlet.

Du kan lese mer om dette her https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-90/KAPITTEL_3-1-2#§9-2

Anonymous poster hash: 64a2b...135

Du har endret mening nå virker det som. Far kan forsøke ta saken for retten plutselig?

Nå bestemmer ikke noen her om denne saken har kommet gjennom hovedforhandlingene til slutt, før den når selve rettsaken.

Jeg tror du har misforstått "særlige grunner" som gjør en kan se bort fra samtykkekravet. En særlig grunn kan være noe så enkelt som å ville ha inn et mellomnavn uten samtykke fra den andre forelder.

Det trenger ikke være så dramatiske saker som overgrep ovs. som du ramser opp. Det finnes enklere særlige grunner til å se bort fra samtykkekravet. (Kilde lovforarbeider navneloven).

Bakgrunnen for samtykkekravet i lovforarbeider er for eksempel at barnet ikke kan ta steforelders navn.

Det var før endringen av navneloven i 2002 at det var oppe et forslag å ta bort samtykkekravet.

Siden far her ikke kommer med noen ekstremkrav kan en ikke på forhånd si at saken blir avvist før den kommer til rettsaken. Siden dobbelt slektsnavn er blitt mer vanlig. Navneloven fra 2002, da ser jeg ikke bort fra at kan bringe saken videre da parallellen til mellomnavn regnes som særlig grunn her. Det har altså ikke vært noe problem for far å få sitt navn inn om mellomnavn uten mors samtykke, men dette er noe han allerede har.

Jeg ville ikke vært så bastant med å si denne saken ikke har kunnet blitt tatt opp i rettssystemet.

Endret 16. april 2015 av Peter007

[Leini]

Denne saken er rett og slett for dum.

Selv om barnet ikke blir neglisjert av foreldrene, så er denne krangelen dem imellom av et slag som vil gå utover h*n.

Jeg har ikke lest absolutt hele tråden, men -mm far har et verneverdig navn, så legg saken død til ungen er stor nok til å bestemme selv i det minste.

Er navnet sjeldent, så vil en slik metode som far satt igang, kun få mor til å blånekte for all fremtid.(Og har min fulle forståelse for det også)

Saklig og kommuniserende er beste måten å gjøre det på.

Hadde far til mine barn oppført seg så teit i etterkant av et brudd, så hadde jeg jommen satt på hæl-bremsene selv.

[Gjest Blondie65]

å

Du har endret mening nå virker det som. Far kan forsøke ta saken for retten plutselig?

Nå bestemmer ikke noen her om denne saken har kommet gjennom hovedforhandlingene til slutt, før den når selve rettsaken.

Jeg tror du har misforstått "særlige grunner" som gjør en kan se bort fra samtykkekravet. En særlig grunn kan være noe så enkelt som å ville ha inn et mellomnavn uten samtykke fra den andre forelder.

Det trenger ikke være så dramatiske saker som overgrep ovs. som du ramser opp. Det finnes enklere særlige grunner til å se bort fra samtykkekravet. (Kilde lovforarbeider navneloven).

Bakgrunnen for samtykkekravet i lovforarbeider er for eksempel at barnet ikke kan ta steforelders navn.

Det var før endringen av navneloven i 2002 at det var oppe et forslag å ta bort samtykkekravet.

Siden far her ikke kommer med noen ekstremkrav kan en ikke på forhånd si at saken blir avvist før den kommer til rettsaken. Siden dobbelt slektsnavn er blitt mer vanlig. Navneloven fra 2002, da ser jeg ikke bort fra at kan bringe saken videre da parallellen til mellomnavn regnes som særlig grunn her. Det har altså ikke vært noe problem for far å få sitt navn inn om mellomnavn uten mors samtykke, men dette er noe han allerede har.

Jeg ville ikke vært så bastant med å si denne saken ikke har kunnet blitt tatt opp i rettssystemet.

Du bør lese barnelova paragraf 37.

Forøvrig er jeg enig med deg at det var en noe snever definisjon av særskilte krav og en tåpelig belæring.

Det er imidlertid interessant at du sitter og vet så mye om hva som er rettsgrunnlaget for dette (navneloven) uten at du har opplyst om det. Hva er egentlig spørsmålet ditt?

Jeg står fast på at saken vil komme opp som en sak etter barneloven fordi den handler om utøvelse av foreldreansvaret (paragraf 37) og omsorg.

Forøvrig bør du lese paragraf 12 i navneloven (der står det at foreldre må samtykke til endring av barnets navn) og det skulle vel - slik jeg ser det - fastslå at far ikke har rettsgrunnlag etter navneloven og må forholde seg til barneloven.

Jeg opprettholder min påstand om at far skyter seg selv i foten ved å innføre sanksjoner til ulempe for barnet for å trumfe gjennom sin vilje og det vil ikke slå heldig ut i en rettssak med rettsgrunnlag i barneloven.

PS: jeg er på ingen måte advokat, og påberoper meg heller ikke allvitende kunnskap innen fagfeltet juss.

[AnonymBruker]

Noen råd? Jeg hadde ikke så mange andre råd til far enn at han bare måtte håpe hun endret seg for hun responderer ikke på trusler og press.

Anonymous poster hash: 27d3d...745

Hallo i luken? Faren oppfører seg som en forvokst unge, og moren til barnet er den som skal endre seg?!

Om man er far eller mor er revnende likegyldig når man kommer etter brudd med ønsker om å endre barnets navn. Er dette så viktig for en, så sørger man for å lufte den ideen i god tid før barn og brudd blir et tema i det hele tatt.

Makan!

Anonymous poster hash: c6148...156

[Peter007]

Du bør lese barnelova paragraf 37.

Forøvrig er jeg enig med deg at det var en noe snever definisjon av særskilte krav og en tåpelig belæring.

Det er imidlertid interessant at du sitter og vet så mye om hva som er rettsgrunnlaget for dette (navneloven) uten at du har opplyst om det. Hva er egentlig spørsmålet ditt?

Jeg står fast på at saken vil komme opp som en sak etter barneloven fordi den handler om utøvelse av foreldreansvaret (paragraf 37) og omsorg.

Forøvrig bør du lese paragraf 12 i navneloven (der står det at foreldre må samtykke til endring av barnets navn) og det skulle vel - slik jeg ser det - fastslå at far ikke har rettsgrunnlag etter navneloven og må forholde seg til barneloven.

Jeg opprettholder min påstand om at far skyter seg selv i foten ved å innføre sanksjoner til ulempe for barnet for å trumfe gjennom sin vilje og det vil ikke slå heldig ut i en rettssak med rettsgrunnlag i barneloven.

PS: jeg er på ingen måte advokat, og påberoper meg heller ikke allvitende kunnskap innen fagfeltet juss.

Foreldrene har begge foreldreansvar og det er delt bosted. Samtykkekravet vil gjelde bare en har foreldreansvar. Barnet er 5 år. Dette opp mot dine henvisninger. Det er skrevet litt om lovhjemmel lenger framme i tråden.

[Rotemor]

Det mest fantastiske i HI er "Mor reagerer ikke på trusler og press"!

Pussig!!

[AnonymBruker]

å

Du har endret mening nå virker det som. Far kan forsøke ta saken for retten plutselig?

Nå bestemmer ikke noen her om denne saken har kommet gjennom hovedforhandlingene til slutt, før den når selve rettsaken.

Jeg tror du har misforstått "særlige grunner" som gjør en kan se bort fra samtykkekravet. En særlig grunn kan være noe så enkelt som å ville ha inn et mellomnavn uten samtykke fra den andre forelder.

Det trenger ikke være så dramatiske saker som overgrep ovs. som du ramser opp. Det finnes enklere særlige grunner til å se bort fra samtykkekravet. (Kilde lovforarbeider navneloven).

Bakgrunnen for samtykkekravet i lovforarbeider er for eksempel at barnet ikke kan ta steforelders navn.

Det var før endringen av navneloven i 2002 at det var oppe et forslag å ta bort samtykkekravet.

Siden far her ikke kommer med noen ekstremkrav kan en ikke på forhånd si at saken blir avvist før den kommer til rettsaken. Siden dobbelt slektsnavn er blitt mer vanlig. Navneloven fra 2002, da ser jeg ikke bort fra at kan bringe saken videre da parallellen til mellomnavn regnes som særlig grunn her. Det har altså ikke vært noe problem for far å få sitt navn inn om mellomnavn uten mors samtykke, men dette er noe han allerede har.

Jeg ville ikke vært så bastant med å si denne saken ikke har kunnet blitt tatt opp i rettssystemet.

Sivilt søksmål dreier seg om å avklare hvem som har loven på sin side, og for å ikke belaste rettssystemet med unødvendige saker, skal en tvist forsøkes løses i andre instanser først. Sett at dette ikke fører frem:

Nei, ingen kan nekte noen å forsøke å ta noe absurd for retten, men det vil vanskelig å få en advokat til å hjelpe seg med det når rettsgrunnlaget ikke er tilstede. Det er det nemlig ikke i dette tilfellet, verken i Navneloven §12 eller i Barneloven §37 (de har 50/50 løsning). Vis meg den dommeren som ikke vil avvise en sånn sak som denne.

Ja, særlige grunner kan som du sier også innebære at et mellomnavn kan tas uten samtykke, men hvis du hadde vært redelig med kildehenvisningen, så hadde du sett at det er forid man ikke er forpliktet til å bruke et mellomnavn i det daglige. Det er med andre ord en mindre endring i navnet. Du må gjerne trekke paralleller til dobbelt etternavn, men da har du misforstått fullstendig. Et dobbelt etternavn eller endring til et annet etternavn, er en større endring, og da er det andre særlige grunner til å ikke kreve samtykke som må foreligge. Her har barnet hans etternavn som mellomnavn allerede.

Anonymous poster hash: 64a2b...135

[AnonymBruker]

Du bør lese barnelova paragraf 37.

Forøvrig er jeg enig med deg at det var en noe snever definisjon av særskilte krav og en tåpelig belæring.

Det er imidlertid interessant at du sitter og vet så mye om hva som er rettsgrunnlaget for dette (navneloven) uten at du har opplyst om det. Hva er egentlig spørsmålet ditt?

Jeg står fast på at saken vil komme opp som en sak etter barneloven fordi den handler om utøvelse av foreldreansvaret (paragraf 37) og omsorg.

Forøvrig bør du lese paragraf 12 i navneloven (der står det at foreldre må samtykke til endring av barnets navn) og det skulle vel - slik jeg ser det - fastslå at far ikke har rettsgrunnlag etter navneloven og må forholde seg til barneloven.

Jeg opprettholder min påstand om at far skyter seg selv i foten ved å innføre sanksjoner til ulempe for barnet for å trumfe gjennom sin vilje og det vil ikke slå heldig ut i en rettssak med rettsgrunnlag i barneloven.

PS: jeg er på ingen måte advokat, og påberoper meg heller ikke allvitende kunnskap innen fagfeltet juss.

Paragrafen du henviser til i Barneloven gjelder ikke navn.

Dessuten, når de har delt bosted så MÅ begge foreldre signere endring til dobbeltnavn.

Særlige grunner/unntak (når det er 50/50, delt bosted) er:

-Mishandling/dømt for det

Da gir det seg at man ikke får innvilget navnendringen uten begges samtykke.

Hjelper sikkert ikke som "særlig grunn" at navnet innehas av færre enn 200 personer i Norge...

Anonymous poster hash: 27d3d...745

[AnonymBruker]

Sivilt søksmål dreier seg om å avklare hvem som har loven på sin side, og for å ikke belaste rettssystemet med unødvendige saker, skal en tvist forsøkes løses i andre instanser først. Sett at dette ikke fører frem:

 

Nei, ingen kan nekte noen å forsøke å ta noe absurd for retten, men det vil vanskelig å få en advokat til å hjelpe seg med det når rettsgrunnlaget ikke er tilstede. Det er det nemlig ikke i dette tilfellet, verken i Navneloven §12 eller i Barneloven §37 (de har 50/50 løsning). Vis meg den dommeren som ikke vil avvise en sånn sak som denne. 

 

Ja, særlige grunner kan som du sier også innebære at et mellomnavn kan tas uten samtykke, men hvis du hadde vært redelig med kildehenvisningen, så hadde du sett at det er forid man ikke er forpliktet til å bruke et mellomnavn i det daglige. Det er med andre ord en mindre endring i navnet. Du må gjerne trekke paralleller til dobbelt etternavn, men da har du misforstått fullstendig. Et dobbelt etternavn eller endring til et annet etternavn, er en større endring, og da er det andre særlige grunner til å ikke kreve samtykke som må foreligge. Her har barnet hans etternavn som mellomnavn allerede. 

 

Anonymous poster hash: 64a2b...135

Hvem definerer "større/mindre" endring? Hvor defineres hva som er en større eller mindre endring?

Hvis er barn allerede har mellomnavnet fra før av så blir det for et 4 år gammelt barn ingen "stor" endring".

Hvorfor kan ikke slike vedtak avgjøre ut fra den enkelte familie/situasjon/argument? Dette høres veldig sort/hvitt ut.

Anonymous poster hash: 27d3d...745

[AnonymBruker]

Dette er jo bare tull!

Navn velges når barnet blir født, og dersom far syntes det er så viktig med den bindestreken så burde han ha tenkt på det da, ikke etter flere år! Broren til TS er rett og slett helt på jordet, og burde virkelig skjerpe seg før dette tullet her går ut over barnet.

Dersom dette plutselig har blitt så himla viktig for far kan han vente til ungen er myndig, og spørre pent om h*n kunne tenke seg å endre etternavnet sitt.

Er det rart det er krig i verden...

Anonymous poster hash: e8d2b...7e4

[AnonymBruker]

Da jeg ble samboer med barnets far skulle mor plutselig endre etternavn på barnet. Barnet hadde kun fars navn som etternavn. Da var det 5 år siden det ble slutt og det var ikke spørsmål om endring av etternavn etter bruddet en gang. Hun krevde at barnet skulle ha fars etternavn som mellomnavn og hennes etternavn som etternavn. Hvorfor skal man absolutt endre etternavn etter det blir slutt? Et navn begge var enige om ved fødsel! Alt man skal krangle om etter et brudd.

Mor ga seg ikke, så far gikk med på at barnet heter "Annesdatter" som mellomnavn som er mors fornavn, som et kompromiss. Heller det enn et forbannet dårlig samarbeid som han sa.

Det er nok følelsene av å ikke ha samme etternavn som barnet sitt som er verst. Men da bør man tenke seg om 2 og 3 ganger før man navngir barnet.

Anonymous poster hash: b4d1c...f5f

[AnonymBruker]

Skatteetaten/Folkeregisteret lar ikke foreldre få endre mening og endre...

Snakk om overformynderi...

Når barnet har mellomnamn og etternavn burde det glatt kunne gjøres om til dobbeltnavn!

Men med hvilken begrunnelse når bare den ene forelderen vil og ikke den andre - ved delt bosted og 50/50.....:-/

Anonymous poster hash: 27d3d...745

[Adara]

Syntes det er rimelig teit av mor å ikke gå med på bindestreksnavn. 

[AnonymBruker]

Jeg har selv hovedomsorgen for ett barn. Skulle gjerne ha bytta mellom- og/eller etternavnet til barnet da begge er fra far. Mitt etternavn er ikke med.

 

Men, pga til tider høyt konfliktnivå så lar jeg det være. Det er 'kun' ett navn. Dersom barnet vil endre navnet sitt senere så gir jeg min tillatelse. Hva far sier skal gudane vite!

 

Til TS sin bror: La det være.

Anonymous poster hash: 44e4c...618

[Gjest Blondie65]

Paragrafen du henviser til i Barneloven gjelder ikke navn.

Dessuten, når de har delt bosted så MÅ begge foreldre signere endring til dobbeltnavn.

Særlige grunner/unntak (når det er 50/50, delt bosted) er:

-Mishandling/dømt for det

Da gir det seg at man ikke får innvilget navnendringen uten begges samtykke.

Hjelper sikkert ikke som "særlig grunn" at navnet innehas av færre enn 200 personer i Norge...Anonymous poster hash: 27d3d...745

Helt rett. Så hvis du nå leser innlegget mitt i sammenheng med det jeg svarer på ser du at jeg aldri har hevdet det heller.