Hun nekter ham aksept for barnets etternavn

[Chiubi]

Har far et "verneverdig" etternavn som få andre i Norge heter? I så fall skjønner jeg at han gjerne vil at navnet skal føres videre, men med bindestrek blir det jo ikke det samme etternavnet uansett.

Heter han derimot Hansen, Olsen, Jensen eller noe tilsvarende, blir det bare for dumt å kreve at barnet skal ha dobbelt etternavn med bindestrek. Når et barn heter Hansen- Olsen, tyder det på sta og umodne foreldre som ikke greier å bli enige om noe som helst.

La barnet beholde det navnet foreldrene ble enige om i fellesskap, så kan barnet velge selv i voksen alder. Hvorfor begynne å krangle i ettertid, om noe man var enige om i utgangspunktet?

[Peter007]

Rettsak? Noen med referanse der?

[Gjest Blondie65]

Rettsak?

Hva skulle være saken? At far angrer på at han ikke ga barnet sitt etternavn og nå prøver å tvinge det igjennom? Hvordan tror du det utfallet blir.

(Og for ordens skyld: jeg ville sagt akkurat det samme om det var omvendt - var en tråd her tidligere om en mor som syntes det var såååå uryddig på postkassen at barna ikke het det samme som henne til etternavn)

[AnonymBruker]

Rettsak? Noen med referanse der?

Skulle likt å se retten godta en sånn sak ja

------

Men altså, ungen har jo fortsatt navnet til faren! Bare at det er som mellomnavn. Jeg har alltid hatt mamma sitt som siste etternavn og pappa sitt som mellomnavn, men for å være ærlig så forstod jeg ikke før jeg var ganske stor at ikke begge deler var etternavnet mitt.. Når folk spør om etternavn sier jeg fortsatt både mellom og etternavn. Når jeg fikk barn så vurderte jeg å videreføre begge navnene mine, så jeg skjønner ærlig talt ikke hvorfor far lager så sinnssykt mye drama her? Og å med vilje samarbeide dårlig med moren pga dette? Stakkars barna, det er ALDRI bra for dem uansett hvordan man vrir og vender på det at mor og far er fiendtlige til hverandre.

far må godta denne ene tingen: Når man har DELT foreldreansvar så må BEGGE foreldrene være Enige ved en evt navneendring Så kan han ikke bare slutte å være en pubertal guttunge og prøve å vokse opp? Ungen har jo hans navn. Og hvis han mener at ett navn er grunn til å lage 3. verdenskrig så "gleder" jeg meg til denne moren får seg en ny type -.- ... Hallo, dette med navn var ikke engang så viktig for far før broren påpekte det og nå skal han ha alle til å tro at det er dødsviktig? Altså...

Anonymous poster hash: d333e...486

[AnonymBruker]

Er barnet gutt eller jente?

Om det er gutt skjønner jeg fars side, dersom far har et navn han ønsker barnet skal bære videre. Er det jente, så vil det (med størst sannsynlighet) forsvinne når barnet gifter seg, og navnet vil ikke ha betydning i det lange løp.

Om det er gutt, mener jeg fars etternavn burde stå alene (tradisjonell tosk jeg skjønner dere...).

Anonymous poster hash: 4e103...f21

[AnonymBruker]

Enda et godt argument for å tenke godt igjennom navnevalget første gang det gjøres.

Det er en fordel å velge et navn til barnet man kan stå for, også etter et samlivsbrudd. Å endre det etter at bruddet er et faktum er dømt til å bli trøbbel, og jeg kan ikke si jeg synes så innmari synd på far her.

Anonymous poster hash: d1cae...beb

På hvilken måte blir det "trøbbel"når sønnen deres er 2-3 år?

Anonymous poster hash: 27d3d...745

[Gjest Vampen]

Er barnet gutt eller jente? Om det er gutt skjønner jeg fars side, dersom far har et navn han ønsker barnet skal bære videre. Er det jente, så vil det (med størst sannsynlighet) forsvinne når barnet gifter seg, og navnet vil ikke ha betydning i det lange løp. Om det er gutt, mener jeg fars etternavn burde stå alene (tradisjonell tosk jeg skjønner dere...). Anonymous poster hash: 4e103...f21

1950 ringte, og vil ha tilbake retorikken sin.

I 2015 er det ikke en selvfølge at kvinner skifter navn.

[AnonymBruker]

Kjenner en fortvilt mann som har 50/50 og delt bosted for sønnen på 2 år og nå krangler de om etternavn...da sønnen ble født valgte de utradisjonelt at sønnen fikk hennes etternavn og hans som mellomnavn (!)

Det er han som krangler ettersom de begge dengang valgte navn. Det er ikke noe utradisjonelt å gi barna morens etternavn.

Nå etter bruddet så kjenner en i familie på at det ble viktig for ham at sønnen også fikk hans etternavn: dvs da blir det en pålagt bindestrek i etternavnet.

Så dette var ikke engang fars idé i utgangspunktet? Man endrer ikke navn bare pga et brudd.

Barnets mor nekter å gi sin aksept til fars navneønske - og da svarer far med å "straffe" gjennom følgende metoder:

Nei, far "straffer" ikke. Han straffer, og han straffer barnet.

-Lite samarbeidsvillig (mot tidligere svært samarbeidsvillig og raus)

-Lar mor kjøpe inn alt av det de tidligere delte og spleiset på: sko/utstyr/sykler/hjelm/etc. slik at de må ha dobbelt av absolutt alt (og de er naboer)

Så mor må bruke en hel haug med penger på fullstendig unødvendige ting. Dette er penger som kunne kommet barnet til gode.

- Far tar med hjem alt som er "sitt" fra barnehagen etter hans uker slik at mor som var vant til at f.eks gummistøvler i barnehagen bare alltid sto der men nå må de frakte alt til og fra barnehage fordi de har dobbelt av alt..

Veldig tungvint og for far kom med ønsker sitt så gikk samarbeidet om alt praktisk bra.

Vel, da er det vel bare for far å ta seg sammen, er det ikke? Eller synes far det er helt greit å la barnet få en tungvint hverdag pga hans eget ego?

Noen råd? Jeg hadde ikke så mange andre råd til far enn at han bare måtte håpe hun endret seg for hun responderer ikke på trusler og press.

Det var med respekt å melde et elendig råd. Hvorfor skulle mor respondere på trusler og press? Det eneste riktige rådet å gi far er å bearbeide disse følelsene i terapi og få hjelp til å innse at han forverrer situasjonen for sitt eget barn.

Går vel ikke å forandre hennes mening...

Nei. Og en annen ting er at det ikke går an å forandre navn sånn uten videre heller.

hun "forholder seg til opprinnelig avtale" sier hun - men sa var alt rosenrødt og lykkelig - etter bruddet er det bo ikke slik at da fikk faren annet ønske i forhold til navn.

Men man forholder seg til det navnet som blir gitt etter fødselen. Navn endres ikke som følge av brudd, endrede følelser og andre familiemedlemmers ønsker. Barnet kan når det blir stort nok velge å endre navn selv dersom det ønsker det.

Anonymous poster hash: 27d3d...745

Anonymous poster hash: 3f75c...8c6

[AnonymBruker]

1950 ringte, og vil ha tilbake retorikken sin.

I 2015 er det ikke en selvfølge at kvinner skifter navn.

SOM JEG SA: Tradisjonell tankegang! Dersom far tenker slik, skjønner jeg hans side.

Anonymous poster hash: 4e103...f21

[Peter007]

Noen som vet hva jussen sier? Når barnet er fylt 12 år skal det samtykke. Noen år igjen her. Jeg ser ingen grunn til ikke å endre etter navn til begge foreldrene sine. Jf paragraf 7 navneloven er dette mulig. Begge navn med bindestrek i mellom - dobbelt etternavn. Jeg ser det då naturlig å endre mellom navn til dobbelt etternavn i en slik sak. Begge foreldrene stiller likt. Vil ikke den ene er det fullt mulig å bringe saken for domstolen. Navn er ikke låst for alltid. Mange myter her. Det er fullt mulig å endre navn jf.navneloven.

[AnonymBruker]

SOM JEG SA: Tradisjonell tankegang! Dersom far tenker slik, skjønner jeg hans side.

Anonymous poster hash: 4e103...f21

Dersom far tenker slik er det uforståelig at de begge valgte navn slik de gjorde.

Anonymous poster hash: 3f75c...8c6

[AnonymBruker]

Noen som vet hva jussen sier? Når barnet er fylt 12 år skal det samtykke. Noen år igjen her. Jeg ser ingen grunn til ikke å endre etter navn til begge foreldrene sine. Jf paragraf 7 navneloven er dette mulig. Begge navn med bindestrek i mellom - dobbelt etternavn. Jeg ser det då naturlig å endre mellom navn til dobbelt etternavn i en slik sak. Begge foreldrene stiller likt. Vil ikke den ene er det fullt mulig å bringe saken for domstolen. Navn er ikke låst for alltid. Mange myter her. Det er fullt mulig å endre navn jf.navneloven.

Det er mulig å endre navn når begge foreldrene er enige, ja. Men det er de ikke, ergo er det ikke mulig å endre navn. Grunnen til at de ikke er enige er at far har skiftet mening som følge av bruddet. Det er ikke juristmat. Psykologmat, derimot.

Anonymous poster hash: 3f75c...8c6

[Peter007]

Kjenner en fortvilt mann som har 50/50 og delt bosted for sønnen på 2 år og nå krangler de om etternavn...da sønnen ble født valgte de utradisjonelt at sønnen fikk hennes etternavn og hans som mellomnavn (!)

Nå etter bruddet så kjenner en i familie på at det ble viktig for ham at sønnen også fikk hans etternavn: dvs da blir det en pålagt bindestrek i etternavnet.

Barnets mor nekter å gi sin aksept til fars navneønske - og da svarer far med å "straffe" gjennom følgende metoder:

-Lite samarbeidsvillig (mot tidligere svært samarbeidsvillig og raus)

-Lar mor kjøpe inn alt av det de tidligere delte og spleiset på: sko/utstyr/sykler/hjelm/etc. slik at de må ha dobbelt av absolutt alt (og de er naboer)

- Far tar med hjem alt som er "sitt" fra barnehagen etter hans uker slik at mor som var vant til at f.eks gummistøvler i barnehagen bare alltid sto der men nå må de frakte alt til og fra barnehage fordi de har dobbelt av alt..

Veldig tungvint og for far kom med ønsker sitt så gikk samarbeidet om alt praktisk bra.

Noen råd? Jeg hadde ikke så mange andre råd til far enn at han bare måtte håpe hun endret seg for hun responderer ikke på trusler og press.

Går vel ikke å forandre hennes mening...hun "forholder seg til opprinnelig avtale" sier hun - men sa var alt rosenrødt og lykkelig - etter bruddet er det bo ikke slik at da fikk faren annet ønske i forhold til navn.

Anonymous poster hash: 27d3d...745

Hun holder seg til opprinnelig avtale? Må nesten le av det argumentet. Har vært flau om jeg brukte det i en rettstvist. Hun skjønner ikke mye mor her av hvordan et navn blir til. Videre kan endres. Det er åpnet for at det er mulig i navneloven. Det virker som mor også mener at f.eks samvær avtale ikke kan endres? Hva er forskjellen på dette når begge deler er mulig i tilhørende lover? Jeg mener far har ven god sak ved å ville endre mellomnavn til dobbelt etternavn.

[Peter007]

Det er mulig å endre navn når begge foreldrene er enige, ja. Men det er de ikke, ergo er det ikke mulig å endre navn. Grunnen til at de ikke er enige er at far har skiftet mening som følge av bruddet. Det er ikke juristmat. Psykologmat, derimot.

Anonymous poster hash: 3f75c...8c6

Ved en rettssak er det mulig å endre navn. Vet om saker der slektsnavn har blitt endret i en rettsak. Siden begge foreldrene er likestilte med foreldre ansvar kan begge mene noe om det. Blir de ikke enige venter jussen her dom andre steder. Du mener det er psykologen som skal tilkalles far. Men vil da tilføye hvor mange samlivsbrudd saker kunne vært løst på en annen måte enn i en retssal? Her er en og vil den ene bringe saken for retten er dette mulig.

[AnonymBruker]

Hun holder seg til opprinnelig avtale? Må nesten le av det argumentet. Har vært flau om jeg brukte det i en rettstvist. Hun skjønner ikke mye mor her av hvordan et navn blir til. Videre kan endres. Det er åpnet for at det er mulig i navneloven. Det virker som mor også mener at f.eks samvær avtale ikke kan endres? Hva er forskjellen på dette når begge deler er mulig i tilhørende lover? Jeg mener far har ven god sak ved å ville endre mellomnavn til dobbelt etternavn.

Nå er ikke navn sammenlignbart med en avtale. Det er enkelt å skifte navn en gang, mens ved senere skifter er det langt mer omfattende og søknaden kan bli avslått. Den eneste grunnen til at man ser bort fra samtykke fra begge foreldrene er når det for eksempel er snakk om overgrep og det vil være uheldig for barnet å beholde samme navn som overgriper. Det er langt unna det som er tilfellet her. Med andre ord er dette en juridisk ikke-sak som aldri vil komme opp for en domstol.

Anonymous poster hash: 3f75c...8c6

[AnonymBruker]

Ved en rettssak er det mulig å endre navn. Vet om saker der slektsnavn har blitt endret i en rettsak. Siden begge foreldrene er likestilte med foreldre ansvar kan begge mene noe om det. Blir de ikke enige venter jussen her dom andre steder. Du mener det er psykologen som skal tilkalles far. Men vil da tilføye hvor mange samlivsbrudd saker kunne vært løst på en annen måte enn i en retssal? Her er en og vil den ene bringe saken for retten er dette mulig.

Nei, det er ikke mulig når det ikke foreligger en situasjon som kan prøves rettslig.

Anonymous poster hash: 3f75c...8c6

[Peter007]

Nei, det er ikke mulig når det ikke foreligger en situasjon som kan prøves rettslig.

Anonymous poster hash: 3f75c...8c6

Enhver kan reise sivil sak etter en lov når en nektes få utført det loven sier er mulig og har krav på. Navneloven paragraf 7 gir en mulighet når mor her nekter. Altså mor stopper far sin rettmessige rett.

[AnonymBruker]

Enhver kan reise sivil sak etter en lov når en nektes få utført det loven sier er mulig og har krav på. Navneloven paragraf 7 gir en mulighet når mor her nekter. Altså mor stopper far sin rettmessige rett.

Paragraf 7 sier bare at det er mulig å ta et dobbelt etternavn. Endring av navn for barn omfattes av paragraf 12 hvor det står at de som har foreldreansvaret må samtykke til endringen. Det er mor i sin fulle rett til å gjøre, altså er det ingen sak. Endringen kan foretas uten samtykke dersom det foreligger en særlig grunn som for eksempel overgrep, men det gjør det altså ikke. Far kan ikke reise søksmål.

Anonymous poster hash: 3f75c...8c6

[AnonymBruker]

Paragraf 7 sier bare at det er mulig å ta et dobbelt etternavn. Endring av navn for barn omfattes av paragraf 12 hvor det står at de som har foreldreansvaret må samtykke til endringen. Det er mor i sin fulle rett til å gjøre, altså er det ingen sak. Endringen kan foretas uten samtykke dersom det foreligger en særlig grunn som for eksempel overgrep, men det gjør det altså ikke. Far kan ikke reise søksmål.

Anonymous poster hash: 3f75c...8c6

Mente at mor er i sin fulle rett til ikke å samtykke til en navneendring.

Anonymous poster hash: 3f75c...8c6

[AnonymBruker]

Enhver kan reise sivil sak etter en lov når en nektes få utført det loven sier er mulig og har krav på. Navneloven paragraf 7 gir en mulighet når mor her nekter. Altså mor stopper far sin rettmessige rett.

Mener du virkelig at rettssystemet bør blir belemret med en far som har endret mening og om sliter med å akseptere barnets navn, som HAN var med på å bestemme.

Kunne forstått det dersom mor valgt navn uten at far deltok, men her har mor OG far bestemt navnet sammen. Da bør man ikke bruke skattepenger på tull og tøys i retten fordi far vil oppføre seg som et barn.

Anonymous poster hash: 1b9e0...e2c