Familieferie med eks'en - greit eller leit?

[Piri Formis]

Dette blir første sommeren siden vi gikk fra hverandre. Det er ikke noe uvennskap mellom oss. Vi har snakket litt om å kanskje dra på en ferietur sammen, men jeg er usikker på om det blir greit eller leit for barna.

Ingen av oss har nye partnere. Barna er små, og det er lettere å være to voksne på tur i den alderen de er nå. Det er snakk om en liten tur på 1-3 netter.

Hva er deres erfaringer på området, enten som foreldre eller barn? Er det bra for barna at vi drar på tur sammen som en familie, selv om mor og far ikke er kjærester lenger? Eller kan det være sårt for barna og gi falske forhåpninger om at vi skal bli sammen igjen?

[AnonymBruker]

Tror det må vurderes ut fra hver families situasjon, men min stesøster klarte aldri helt å gi opp håpet om at foreldrene skulle bli sammen igjen. De feiret jul, bursdager og 17. mai sammen, og dro på ferie sammen. Da min stefar traff min mor ble datteren kjempeskuffet, selv om foreldrene hadde vært skilt i mange år. De hadde liksom fungert som en familie selv om foreldrene var skilt.

Dette, og også komplikasjonen som kan oppstå dersom det blir en vane med felles ferie og feiringer og en av dere får ny kjæreste etter en stund, gjør at jeg i hvert fall ville tenkt nøye over om det egentlig var noe poeng. Kanskje det er like greit å være klare på dette fra første stund?

Men dette er bare mine tanker, det trenger jo ikke stemme for dere.

Anonymous poster hash: 69576...b82

[Shai]

Mamma og pappa dro på ferie sammen med oss barna da søsteren min og jeg var rundt 10 år. Da hadde de to vært skilt i flere år og det var tydelig at de ikke kom til å bli sammen igjen. Tror du nesten må vurdere ut ifra din egen families situasjon, men hvis du er tydelig på at dere ikke kommer til å bli sammen igjen, vil jo barna dine høre på det.

[AnonymBruker]

jeg mener at når to har gått fra hverandre så har de faktisk gjort det. For ungene er det lett å tro og håpe at foreldrene skal finne tilbake til hverandre, uansett hva man sier. Og som andre skriver her, det blir lett krøll når det kommer andre partnere inn i bildet. Finn heller ei venninne å dra på tur med. La faren få lage sine tradisjoner med barnet/barna og ikke ta fra han alle kjekke dagene :-) (17.mai, jul etc) Da vil også ungene skjønne at de har et hjem hos faren, ikke bare at de er på besøk. Det sliter de med her. Vel.. det ble litt på sidelinjen :-)

Anonymous poster hash: ed43c...f93

[Fireflies]

Jeg ville kanskje ikke delt rom, men så lenge man kommer overens er det vel ikke noe galt i å gjøre ting sammen. Bare snakk med barna om det, slik at de skjønner at dere ikke flytter sammen igjen.

[AnonymBruker]

Jeg og eksen prøvde litt på det der. Noen måneder etter vi gikk fra hverandre var vi sammen med ungene på en utenbys dagstur. Vi samarbeider greit og det er ikke noe uvennskap mellom oss. Tror ikke ungene begynte å innbille seg noe om reunion, men min egen reaksjon overrasket meg. Jeg ble faktisk fysisk uvel av det hele. Kostet meg stor mental anstrengelse å komme gjennom dagen; kraftig migreneanfall ut av det blå, og "helt på tuppa" følelsesmessig. Jeg var så ferdig med ham; det føltes helt unaturlig at vi skulle gjøre noe slikt sammen.

Jeg kunne nesten ikke tro at jeg reagerte så sterkt, tenkte det bare var en tilfeldighet og dårlig dagsform/stress. Så på sommeren, 3-4 måneder etterpå, dro vi sammen med ungene på en utflukt som krevde en overnatting. Samme greia; jeg var helt på felger, anstrengte meg fryktelig for å være blid og i humør og kose meg med ungene på tur, mens inni meg skrek alt bare NEI NEI og jeg begynte spontant å menstruere. Merkeligste jeg har vært borti!! Har et helt ok samarbeid med eksen og vi feirer alltid bursdager og slikt sammen og er sammen på 17. mai, aldri vært noe frykt eller vold inne i bidet.

Bare sier at du må være oppmerksom på at DU kan få en reaksjon, om ikke ungene får det. Ideen din er ikke dum, men kanskje prøvekjør med en dagstur først?

Anonymous poster hash: 39c17...6d2

[Piri Formis]

Tror det må vurderes ut fra hver families situasjon, men min stesøster klarte aldri helt å gi opp håpet om at foreldrene skulle bli sammen igjen. De feiret jul, bursdager og 17. mai sammen, og dro på ferie sammen. Da min stefar traff min mor ble datteren kjempeskuffet, selv om foreldrene hadde vært skilt i mange år. De hadde liksom fungert som en familie selv om foreldrene var skilt.

Dette, og også komplikasjonen som kan oppstå dersom det blir en vane med felles ferie og feiringer og en av dere får ny kjæreste etter en stund, gjør at jeg i hvert fall ville tenkt nøye over om det egentlig var noe poeng. Kanskje det er like greit å være klare på dette fra første stund?

Men dette er bare mine tanker, det trenger jo ikke stemme for dere.

Anonymous poster hash: 69576...b82

Interessant å lese om stesøsteren din. Jeg tenker at det er positivt om foreldre klarer å tilbringe litt tid sammen for barnas skyld. At barna ser at de to personene de elsker mest her i verden ikke har noe i mot hverandre. Det er jo det som skaper konflikt i barna. Problemet blir hvis barna derfor tror at det skal ordne seg mellom foreldrene.

[Piri Formis]

Jeg og eksen prøvde litt på det der. Noen måneder etter vi gikk fra hverandre var vi sammen med ungene på en utenbys dagstur. Vi samarbeider greit og det er ikke noe uvennskap mellom oss. Tror ikke ungene begynte å innbille seg noe om reunion, men min egen reaksjon overrasket meg. Jeg ble faktisk fysisk uvel av det hele. Kostet meg stor mental anstrengelse å komme gjennom dagen; kraftig migreneanfall ut av det blå, og "helt på tuppa" følelsesmessig. Jeg var så ferdig med ham; det føltes helt unaturlig at vi skulle gjøre noe slikt sammen.

Jeg kunne nesten ikke tro at jeg reagerte så sterkt, tenkte det bare var en tilfeldighet og dårlig dagsform/stress. Så på sommeren, 3-4 måneder etterpå, dro vi sammen med ungene på en utflukt som krevde en overnatting. Samme greia; jeg var helt på felger, anstrengte meg fryktelig for å være blid og i humør og kose meg med ungene på tur, mens inni meg skrek alt bare NEI NEI og jeg begynte spontant å menstruere. Merkeligste jeg har vært borti!! Har et helt ok samarbeid med eksen og vi feirer alltid bursdager og slikt sammen og er sammen på 17. mai, aldri vært noe frykt eller vold inne i bidet.

Bare sier at du må være oppmerksom på at DU kan få en reaksjon, om ikke ungene får det. Ideen din er ikke dum, men kanskje prøvekjør med en dagstur først?

Anonymous poster hash: 39c17...6d2

Sånn var det av og til rett etter vi gikk fra hverandre. Når vi omgås nå, føles det som jeg tilbringer tid med en slektning. Et søskenbarn eller noe.

Tenker at en evt ny partner bare burde være glad for at vi samarbeider så bra og at det ikke er noen konflikt. Og om en ny partner ikke liker det, så blir det er veldig kortvarig forhold.

[AnonymBruker]

Mine foreldre gjorde det, og jeg syntes det var veldig fint og satt stor pris på det. MEN! Jeg var 13-14 da foreldrene mine gikk fra hverandre, så jeg var for det første stor nok til å forstå at de bare var "venner"/sammarbeidet godt, og hadde ikke noe håp om at de skulle bli sammen igjen. For det andre så hadde jeg jo i 14 år feriert med begge foreldre, og fellesferier hjalp nok veldig på så jeg ikke følte at jeg mistet familien min helt. Om jeg hadde vært langt yngre vet jeg ikke om jeg hadde hatt like stort utbytte av fellesferiene, da en 14 åring forstår innholdet og omfanget av en skillsmisse i langt større grad enn f.eks en 4 åring.

Ettersom det bare var noen år igjen til jeg selv ble voksen og familieferier ville ta slutt så var det heller ikke et sånt kjempeoffer for mine foreldre. Det hadde nok vært annerledes om de "forpliktet" seg til ti år med felles ferier. Fellesferiene avtok helt naturlig da jeg ble 17-18 og heller ville jobbe i feriene eller dra på tur med venninner.

Anonymous poster hash: f5671...3d6

[AnonymBruker]

Sånn var det av og til rett etter vi gikk fra hverandre. Når vi omgås nå, føles det som jeg tilbringer tid med en slektning. Et søskenbarn eller noe.

Tenker at en evt ny partner bare burde være glad for at vi samarbeider så bra og at det ikke er noen konflikt. Og om en ny partner ikke liker det, så blir det er veldig kortvarig forhold.

Da tror jeg nok du må finne en godt voksen mann som også har barn fra tidligere for at du skal få noe langvarig forhold. Verden er dessverre ikke sånn at nye partnere er glad for at kjæresten tilbringer tid og ferier med eksen. Selv om det er for barnas skyld. Det blir til at man må velge, ny partner eller eksen... Dessverre igjen, er ikke det valget så vanskelig for de fleste.

Anonymous poster hash: 9d7a9...7be

[Piri Formis]

Bra jeg ikke ønsker noen ny mann inn i livet mitt! :-)

[AnonymBruker]

Sånn var det av og til rett etter vi gikk fra hverandre. Når vi omgås nå, føles det som jeg tilbringer tid med en slektning. Et søskenbarn eller noe.

Tenker at en evt ny partner bare burde være glad for at vi samarbeider så bra og at det ikke er noen konflikt. Og om en ny partner ikke liker det, så blir det er veldig kortvarig forhold.

Som den "nye" partneren må jeg si at kort varighet av forholdet går begge veier. Jeg glad min partner og hans eks samarbeider uten å leke familie i ferier og høytider. Jeg vil ikke basere livet mitt på hans eks, det vil han ikke selv heller. De samarbeider godt om barnet.

Barnet uttrykket ønske om at de skulle bli et par igjen, selv om barnet var 11 år, og ikke kan huske at alle har bodd sammen. Separasjonen skjedde før barnet var 3. Han og jeg har vært lengre sammen enn han og moren.

Anonymous poster hash: 658e9...8d2

[Piri Formis]

Jeg skrev at vi IKKE har nye partnere. Drar ikke på ferie med eksen da. Men, vi tilbringer av og til tid sammen. Man må kunne klare sitte ved samme bord ved juletrefester og diverse andre sammenkomster. 17. mai f.eks. Om en ny partner hadde hatt problemer med det, så har jeg et problem med personen - som jeg ikke trenger i livet mitt. En evt ny partner må akseptere faren til barna mine.

Men som jeg skrev i et tidligere innlegg, jeg ønsker meg ikke en ny kjæreste.

[AnonymBruker]

Venninna mi gjorde det, dro på en liten ferie sammen med datteren og eksen/faren til barnet.

De endte faktisk opp med at følelsene blomstret opp igjen, og de fant tilbake til hverandre.

Dette er 12 år siden, og nå har de giftet seg igjen og har fått to nye barn

(og de dro ikke på ferie for å forsøke å finne tilbake til hverandre, det hadde vært slutt mellom de i to år og anså egentlig seg selv som helt ferdig med hverandre!)

Anonymous poster hash: 8b2d9...e98

[Gjest Haaploes]

Interessant å lese om stesøsteren din. Jeg tenker at det er positivt om foreldre klarer å tilbringe litt tid sammen for barnas skyld. At barna ser at de to personene de elsker mest her i verden ikke har noe i mot hverandre. Det er jo det som skaper konflikt i barna. Problemet blir hvis barna derfor tror at det skal ordne seg mellom foreldrene.

Det man bør ha i bakhodet - som flere er inne på her - er at alle barn har et forskjellig følelsesliv. Man trenger ikke nødvendigvis dra på ferie sammen for å vise at man ikke har noe imot hverandre, det handler minst like mye (om ikke mer!) om hvordan man snakker om og med hverandre i det daglige.

(...)

Tenker at en evt ny partner bare burde være glad for at vi samarbeider så bra og at det ikke er noen konflikt. Og om en ny partner ikke liker det, så blir det er veldig kortvarig forhold.

Det er en veldig fin tanke, men husk at bruddet deres fortsatt er relativt ferskt, og mye kan skje - inkludert dine egne holdninger. Dersom en av dere får ny partner er den partnerens følelser og tanker like mye verdt som dere andre voksnes.

Jeg håper du og eksen din klarer å finne en løsning som fungerer for dere

[AnonymBruker]

Jeg skrev at vi IKKE har nye partnere. Drar ikke på ferie med eksen da. Men, vi tilbringer av og til tid sammen. Man må kunne klare sitte ved samme bord ved juletrefester og diverse andre sammenkomster. 17. mai f.eks. Om en ny partner hadde hatt problemer med det, så har jeg et problem med personen - som jeg ikke trenger i livet mitt. En evt ny partner må akseptere faren til barna mine.

Men som jeg skrev i et tidligere innlegg, jeg ønsker meg ikke en ny kjæreste.

Da jeg møtte min samboer ble alt av bursdager feiret hos mor og jeg ble også invitert. Men da jeg merket at mor bare var ute etter å henge ut far og la seg opp i alt vi sa og gjorde, da gadd jeg ikke mer. Jeg var innstilt på å ha en god tone med mor, men det utviklet seg slik at vi ikke ønsker å ha kontakt med hverandre (her er det MYE som ligger bak) Jeg og min eks og hans samboer har ikke det samme problemet, vi kan sitte sammen på 17.mai etc som du skriver. Men jeg har ALDRI lagt meg opp i hva de gjør hjemme hos seg.

Jeg tenker at når man går fra hverandre så er det like greit å kutte kontakten, bortsett fra det som er nødvendig når det gjelder barna. Da blir heller ikke overgangen så stor når det kommer en ny partner.

Anonymous poster hash: ed43c...f93

[Gjest Gjest_KnightOwl]

Leit.

[Piri Formis]

Det man bør ha i bakhodet - som flere er inne på her - er at alle barn har et forskjellig følelsesliv. Man trenger ikke nødvendigvis dra på ferie sammen for å vise at man ikke har noe imot hverandre, det handler minst like mye (om ikke mer!) om hvordan man snakker om og med hverandre i det daglige.

Det er en veldig fin tanke, men husk at bruddet deres fortsatt er relativt ferskt, og mye kan skje - inkludert dine egne holdninger. Dersom en av dere får ny partner er den partnerens følelser og tanker like mye verdt som dere andre voksnes.

Jeg håper du og eksen din klarer å finne en løsning som fungerer for dere

Helt enig. Det er i det daglige vi viser at vi fortsatt er foreldre og samarbeider om oppgaven. En ferietur ville vært fordi det er lettere å være to i den alderen de er i nå. Ikke for å leke familie, eller med tanker om å fortsette å ferie sammen i mange år framover.

En ny partners tanker og følelser er såklart av betydning. Men en evt ny partner for meg vil få vite tidlig hva han går til. Så er det frivillig å fortsette å date meg. Barna mine, og det som er bra for barna mine, kommer alltid til å være viktigst for meg. Ikke en eller annen random fyr som det kanskje kan utvikle seg til et forhold. Om han syns det er rart at jeg f.eks spiser lunsj hos eksen når jeg leverer ungene, så er det ikke rett person å involvere seg i.

[Piri Formis]

Da jeg møtte min samboer ble alt av bursdager feiret hos mor og jeg ble også invitert. Men da jeg merket at mor bare var ute etter å henge ut far og la seg opp i alt vi sa og gjorde, da gadd jeg ikke mer. Jeg var innstilt på å ha en god tone med mor, men det utviklet seg slik at vi ikke ønsker å ha kontakt med hverandre (her er det MYE som ligger bak) Jeg og min eks og hans samboer har ikke det samme problemet, vi kan sitte sammen på 17.mai etc som du skriver. Men jeg har ALDRI lagt meg opp i hva de gjør hjemme hos seg.

Jeg tenker at når man går fra hverandre så er det like greit å kutte kontakten, bortsett fra det som er nødvendig når det gjelder barna. Da blir heller ikke overgangen så stor når det kommer en ny partner.

Anonymous poster hash: ed43c...f93

Så kjedelig å feire bursdager sammen når den ene er ute etter å ta den andre. Da er det bedre å ikke omgås.