Endelig! Sannheten om sammenhengen mellom overvekt og helse.

[Gjest Nanne70]

Interessant artikkel om overvekt og helse.

Hele artikkelen kan leses her: http://tidsskriftet.no/article/3266646, men jeg gjengir hovedpunktene.

Overvekt og fedme beskrives som en global epidemi og en alvorlig kronisk sykdom med store konsekvenser, også for Norge. Stemmer det, eller står vi overfor en konstruert helserisiko der sterke interesser gjør forretning på folks oppmerksomhet på vekt og kropp?

Ifølge gjeldende klassifisering har en person med kroppsmasseindeks (BMI) ≥ 25 «diagnosen» overvekt. Det innebærer at over halvparten av norske 40 – 50 åringer og ett av seks barn defineres som overvektige eller fete (fete = BMI ≥ 30) med betydelig økt risiko for vektrelatert tilleggssykdom. Helsemyndighetene innrømmer at det å løfte frem en vekt som «sunn» kan virke stigmatiserende og gi unødvendig søkelys på risikoer.

Kunnskapsoppsummeringer bekrefter at overvektige og fete opplever omfattende stigmaer i arbeidsliv, helsevesen, medier, i sosiale relasjoner og under utdanning. Det er for eksempel en vanlig oppfatning at fete mennesker er skyld i egen dårlige helse og tar helseressurser fra andre med mer «plettfri vandel».

I en oversiktsartikkel har Campos og medarbeidere kritisk vurdert noen av de påstander som florerer i levevanefeltet knyttet til overvekt og fedme. Dokumentasjonen på sammenhengen mellom vekt og redusert helse er på ingen måte entydig.

Den første påstanden vi tar for oss er at overvekt gir økt risiko for tidlig død. Sammenhengen mellom vekt og helserisiko er avhengig av hvilken BMI det refereres til. Ved ekstrem under- eller overvekt er BMI en svak prediktor for dødelighet. Derimot viser en metaanalyse basert på nesten 100 epidemiologiske studier og tre millioner deltakere, en 6 % redusert risiko for død hos personer som er klassifisert som «overvektige» (BMI 25 – 29,9) og 5 % redusert risiko hos personer med «fedme» grad 1 (BMI 30 – 34) i forhold til «normalvektige» (BMI 18 – 24). Konklusjonene er ikke nye: Personer med overvekt eller moderat fedme lever like lenge og ofte lenger enn «normalvektige».

Ved noen sykdommer er fedme forbundet med høyere levealder. Dette kalles for fedmeparadokset (the obesity paradox). Fete personer med diabetes, høyt blodtrykk, hjerte- og karsykdom og kronisk nyresvikt lever lenger enn tynne personer med disse sykdommene. Fete personer med hjerteinfarkt og som har gjennomgått koronar bypass, angioplastikk eller hemodialyse lever lenger enn tynnere personer med samme problematikk. Eldre overvektige lever lenger enn slankere eldre.

Vekt har sammenheng med noen sykdommer, men årsaksforholdet er mer komplisert. Med unntak av artrose og noen få typer kreft er kausale forbindelser mellom fedme og sykdom hypotetiske. Andre faktorer som kan forklare sammenhengen mellom vekt og sykdom er fysisk form, aktivitet, kosthold, jojo-slanking, sosioøkonomisk status, diskriminering, kroppsmisnøye, søvn og kronisk stress. Når det kontrolleres for dette, reduseres risikoen forbundet med fedme eller den forsvinner helt.

Jojo-slanking fører til inflammasjon og økt risiko for mange vektrelaterte sykdommer Forskning gjennom 25 år viser at jojo-slanking er uløselig knyttet til dårligere fysisk helse og velvære, og dødelighet.

Det er sannsynlig at faktorer som øker risiko for sykdom samtidig øker risiko for overvekt Fedme kan like gjerne være et tidlig symptom på sykdom heller enn den underliggende årsaken. Når studier viser at vekttap gir helsegevinst, kan det skyldes endring i levevaner. Fysisk aktivitet er en bedre prediktor for hjerte- og karsykdom enn BMI. Fete personer som går raskt 30 minutter hver dag har lavere risiko for tidlig død enn slanke i dårlig fysisk form og samme risiko som slanke mennesker i god fysisk form.

Påstanden om at overvektige og fete personer får bedre helse ved å slanke seg til «normal» vekt er en utestet hypotese. Ingen studier kan vise til slike langtidsresultater på en gruppe mennesker. Flere studier viser riktignok bedre helse knyttet til små endringer i vekt (5 – 10 % nedgang). Imidlertid er resultatene knyttet til intervensjoner der deltakerne også endrer levevaner, spiser sunnere og øker aktiviteten. Dette er levevaner som vi vet påvirker helsen uavhengig av vekten.

Så kan man spørre seg om det spiller noen rolle om man anbefaler vektreduksjon via sunn kost og økt aktivitet eller om man anbefaler metodene fordi de er helsefremmende i seg selv? I tillegg til at vi nå vet at mange overvektige og fete ikke blir slankere av sunn kost og økt aktivitet, risikerer vi å overbehandle såkalte «overvektige» og «fete» som allerede har sunne levevaner. På samme måte risikerer vi å overse mange «normale» eller slanke personer som vil ha nytte av å endre levevaner.

Helsen kan bedres gjennom et sunnere levesett uavhengig av om vekten reduseres. Med støtte i forskningen vi har oppsummert i denne artikkelen, mener vi at å vektlegge vektens betydning for helse er skadelig for folk flest. Mange søker vektreduksjon gjennom skadelige metoder: røyking, oppkast, jojo-slanking, stadig nye dietter, slankepiller og kirurgi. Videre er et vekttap ikke mulig å vedlikeholde over tid. Vektreduksjon bidrar til vektøkning på sikt, med påfølgende stigmatisering og diskriminering. Det er derfor uetisk å forsvare en praksis som medfører mer skade enn nytte.

Vi anbefaler i stedet et perspektiv som bygger på grunnleggende respekt for alle kroppsstørrelser og fasonger, et perspektiv som bidrar til kroppsaksept og redusert stigma. Det er flere modeller som bygger på et slikt syn. En holistisk modell som har økende betydning internasjonalt er «Health at every size» (HAES).

Endret 12. april 2015 av Nanne70

[Gjest Nanne70]

Ingen? Dette pleier jo ellers å være et emne som engasjerer mange!

[AnonymBruker]

Overvekt forbindes dog med høy risiko for bl.a. hjerteinfarkt. Undervekt har også sine ulemper. Den ønskede vekten vil såklart befinne seg et sted mellom disse to ytterpunktene i kombinasjon med helserelatert atferd som trening, gode matvaner, osv.

Anonymous poster hash: e1be9...7c6

[Petra75]

Ingen? Dette pleier jo ellers å være et emne som engasjerer mange!

Problemet med dette innlegget er at det rokker ved den oppleste og vedtatte sannhet om at slank=sunn og overvektig=usunn. Derfor syns nok de fleste at det er bedre å stikke hodet i sanden og overse slike innlegg som dette.

Takk for godt og veldokumentert innlegg, forresten. Jeg har dessverre ikke noe mer å tilføye

[Neeli00]

Enig og uenig. Artikkelen kommer ikke med veldig mye revolusjonerende i seg selv.

Har ekstremt fokus på kropp og vekt negative konsekvenser for enkelte, også helsemessig? Absolutt. Er overvekt og fedme et økende samfunnsproblem og svekker folkehelsen? Absolutt.

Det er ikke enten eller. Det vil alltid finnes de som ender opp som jojo-slankere fremfor å gå stabilt ned i vekt og holde seg der. Det betyr derimot ikke at fokuset på at de trenger å gå ned i vekt i seg selv er et onde - noen sliter med en nøktern vektnedgang, og da er resultatet enten at de blir der de er eller at kroppen blir sliten av en evig slankekamp. Det er pest eller kolera.

"Overvekt og fedme beskrives som en global epidemi og en alvorlig kronisk sykdom med store konsekvenser, også for Norge"

Dette stemmer ikke helt. Vi vet at fedme er 'smittsomt' og etterhvert et stort problem, så "epidemi" er sådann et passende uttrykk. En "alvorlig kronisk sykdom" er det ikke, og det er heller ikke portrettert som det. De fleste leger er tydelig på at vektnedgang er mulig for de aller fleste, ergo er det ingen kronisk sykdom. Man kan bruke uttrykket rent billedlig / samfunnsøkonomisk, som i at fedme er "kronisk" fordi de fleste med sykelig overvekt aldri blir normalvektige (selv om det er mulig).

BMI-systemet er ikke perfekt. Det finnes ingen annen måte å kategorisere en enkelt persons helse på, enn en gjennomgående helsesjekk av lege. Vi har ulike gener, ulike livsstil og vi kan være 'råtne' på innsiden selv om vi er slanke. Dette vet alle, men vi trenger likevel et hjelpemiddel for å male det store bildet. BMI fungerer derfor greit på den måten at det a) kan kartlegge fedme i hvert enkelt land (legg merke til at jeg sier "fedme", og ikke "overvekt), og b) kan enkelt regnes ut av alle og enhver.

Gråsonene innen BMI er ikke veldig relevante. Det er ikke skadelig å så vidt bikke over til undervektig eller overvektig - noen har sped eller sterk benbygning. Men tallet kan gi en pekepinn på hvor man står.

Andre faktorer som kan forklare sammenhengen mellom vekt og sykdom er fysisk form, aktivitet, kosthold, jojo-slanking, sosioøkonomisk status, diskriminering, kroppsmisnøye, søvn og kronisk stress. Når det kontrolleres for dette, reduseres risikoen forbundet med fedme eller den forsvinner helt.

Hvorfor skal man kontrollere for dette? Fordi man får svaret man vil ha om man fjerner alle betydelige faktorer? Det gir ingen mening å ta kosthold og aktivitet ut av regnestykket, da det er det essensielle her. Det blir som å si at når vi fjerner tobakkelementet fra utregningen så har ikke røykere lungekreft oftere enn andre.

Som sagt, jeg tviler ikke på at flere elementer her spiller en rolle - jojo-slanking, stress, tilgang til privte helsetilbud. Men det er tydelig at dette blir overdrevet i forsøk på å gjøre nye "funn" (hvilket for så vidt er normalt for denne bransjen - skal du ha en kronikk som samler lesere, må du ha en nyhet).

"Vi anbefaler i stedet et perspektiv som bygger på grunnleggende respekt for alle kroppsstørrelser"

Dette er åpenbart, og dette har da andre skrevet før. Men her snakker vi om folkeskikk og respekt for andre mennesker. Det er ingen grunn til å forsøke å skyve problemene rundt overvekt under teppet for å hjelpe overvektige. Det underbygger oppfatningen mange mennesker allerede har at overvektige mennesker er mer opptatt av å bortforklare enn å hjelpe seg selv.

[Gjest Nanne70]

Enig og uenig. Artikkelen kommer ikke med veldig mye revolusjonerende i seg selv.

Har ekstremt fokus på kropp og vekt negative konsekvenser for enkelte, også helsemessig? Absolutt. Er overvekt og fedme et økende samfunnsproblem og svekker folkehelsen? Absolutt.

Det er ikke enten eller. Det vil alltid finnes de som ender opp som jojo-slankere fremfor å gå stabilt ned i vekt og holde seg der. Det betyr derimot ikke at fokuset på at de trenger å gå ned i vekt i seg selv er et onde - noen sliter med en nøktern vektnedgang, og da er resultatet enten at de blir der de er eller at kroppen blir sliten av en evig slankekamp. Det er pest eller kolera.

"Overvekt og fedme beskrives som en global epidemi og en alvorlig kronisk sykdom med store konsekvenser, også for Norge"

Dette stemmer ikke helt. Vi vet at fedme er 'smittsomt' og etterhvert et stort problem, så "epidemi" er sådann et passende uttrykk. En "alvorlig kronisk sykdom" er det ikke, og det er heller ikke portrettert som det. De fleste leger er tydelig på at vektnedgang er mulig for de aller fleste, ergo er det ingen kronisk sykdom. Man kan bruke uttrykket rent billedlig / samfunnsøkonomisk, som i at fedme er "kronisk" fordi de fleste med sykelig overvekt aldri blir normalvektige (selv om det er mulig).

BMI-systemet er ikke perfekt. Det finnes ingen annen måte å kategorisere en enkelt persons helse på, enn en gjennomgående helsesjekk av lege. Vi har ulike gener, ulike livsstil og vi kan være 'råtne' på innsiden selv om vi er slanke. Dette vet alle, men vi trenger likevel et hjelpemiddel for å male det store bildet. BMI fungerer derfor greit på den måten at det a) kan kartlegge fedme i hvert enkelt land (legg merke til at jeg sier "fedme", og ikke "overvekt), og b) kan enkelt regnes ut av alle og enhver.

Gråsonene innen BMI er ikke veldig relevante. Det er ikke skadelig å så vidt bikke over til undervektig eller overvektig - noen har sped eller sterk benbygning. Men tallet kan gi en pekepinn på hvor man står.

Andre faktorer som kan forklare sammenhengen mellom vekt og sykdom er fysisk form, aktivitet, kosthold, jojo-slanking, sosioøkonomisk status, diskriminering, kroppsmisnøye, søvn og kronisk stress. Når det kontrolleres for dette, reduseres risikoen forbundet med fedme eller den forsvinner helt.

Hvorfor skal man kontrollere for dette? Fordi man får svaret man vil ha om man fjerner alle betydelige faktorer? Det gir ingen mening å ta kosthold og aktivitet ut av regnestykket, da det er det essensielle her. Det blir som å si at når vi fjerner tobakkelementet fra utregningen så har ikke røykere lungekreft oftere enn andre.

Som sagt, jeg tviler ikke på at flere elementer her spiller en rolle - jojo-slanking, stress, tilgang til privte helsetilbud. Men det er tydelig at dette blir overdrevet i forsøk på å gjøre nye "funn" (hvilket for så vidt er normalt for denne bransjen - skal du ha en kronikk som samler lesere, må du ha en nyhet).

"Vi anbefaler i stedet et perspektiv som bygger på grunnleggende respekt for alle kroppsstørrelser"

Dette er åpenbart, og dette har da andre skrevet før. Men her snakker vi om folkeskikk og respekt for andre mennesker. Det er ingen grunn til å forsøke å skyve problemene rundt overvekt under teppet for å hjelpe overvektige. Det underbygger oppfatningen mange mennesker allerede har at overvektige mennesker er mer opptatt av å bortforklare enn å hjelpe seg selv.

Enig og uenig. Artikkelen kommer ikke med veldig mye revolusjonerende i seg selv.

Har ekstremt fokus på kropp og vekt negative konsekvenser for enkelte, også helsemessig? Absolutt. Er overvekt og fedme et økende samfunnsproblem og svekker folkehelsen? Absolutt.

Det er ikke enten eller. Det vil alltid finnes de som ender opp som jojo-slankere fremfor å gå stabilt ned i vekt og holde seg der. Det betyr derimot ikke at fokuset på at de trenger å gå ned i vekt i seg selv er et onde - noen sliter med en nøktern vektnedgang, og da er resultatet enten at de blir der de er eller at kroppen blir sliten av en evig slankekamp. Det er pest eller kolera.

"Overvekt og fedme beskrives som en global epidemi og en alvorlig kronisk sykdom med store konsekvenser, også for Norge"

Dette stemmer ikke helt. Vi vet at fedme er 'smittsomt' og etterhvert et stort problem, så "epidemi" er sådann et passende uttrykk. En "alvorlig kronisk sykdom" er det ikke, og det er heller ikke portrettert som det. De fleste leger er tydelig på at vektnedgang er mulig for de aller fleste, ergo er det ingen kronisk sykdom. Man kan bruke uttrykket rent billedlig / samfunnsøkonomisk, som i at fedme er "kronisk" fordi de fleste med sykelig overvekt aldri blir normalvektige (selv om det er mulig).

BMI-systemet er ikke perfekt. Det finnes ingen annen måte å kategorisere en enkelt persons helse på, enn en gjennomgående helsesjekk av lege. Vi har ulike gener, ulike livsstil og vi kan være 'råtne' på innsiden selv om vi er slanke. Dette vet alle, men vi trenger likevel et hjelpemiddel for å male det store bildet. BMI fungerer derfor greit på den måten at det a) kan kartlegge fedme i hvert enkelt land (legg merke til at jeg sier "fedme", og ikke "overvekt), og b) kan enkelt regnes ut av alle og enhver.

Gråsonene innen BMI er ikke veldig relevante. Det er ikke skadelig å så vidt bikke over til undervektig eller overvektig - noen har sped eller sterk benbygning. Men tallet kan gi en pekepinn på hvor man står.

Andre faktorer som kan forklare sammenhengen mellom vekt og sykdom er fysisk form, aktivitet, kosthold, jojo-slanking, sosioøkonomisk status, diskriminering, kroppsmisnøye, søvn og kronisk stress. Når det kontrolleres for dette, reduseres risikoen forbundet med fedme eller den forsvinner helt.

Hvorfor skal man kontrollere for dette? Fordi man får svaret man vil ha om man fjerner alle betydelige faktorer? Det gir ingen mening å ta kosthold og aktivitet ut av regnestykket, da det er det essensielle her. Det blir som å si at når vi fjerner tobakkelementet fra utregningen så har ikke røykere lungekreft oftere enn andre.

Som sagt, jeg tviler ikke på at flere elementer her spiller en rolle - jojo-slanking, stress, tilgang til privte helsetilbud. Men det er tydelig at dette blir overdrevet i forsøk på å gjøre nye "funn" (hvilket for så vidt er normalt for denne bransjen - skal du ha en kronikk som samler lesere, må du ha en nyhet).

"Vi anbefaler i stedet et perspektiv som bygger på grunnleggende respekt for alle kroppsstørrelser"

Dette er åpenbart, og dette har da andre skrevet før. Men her snakker vi om folkeskikk og respekt for andre mennesker. Det er ingen grunn til å forsøke å skyve problemene rundt overvekt under teppet for å hjelpe overvektige. Det underbygger oppfatningen mange mennesker allerede har at overvektige mennesker er mer opptatt av å bortforklare enn å hjelpe seg selv.

Jeg synes heller ikke artikkelen er revolusjonerende - men jeg synes den representerer en fin motvekt til en del oppleste og vedtatte sannheter, og faktisk setter fokus på at sammenhengen mellom vekt og sykdom kan ha tilleggsfaktorer andre enn overvekten i seg selv.