Veien til medisinstudiet

[AnonymBruker]

Jeg har vel strengt tatt ikke hevdet noe annet enn at en som utgir seg for å være medisinstudent her på forumet har uttalt seg på den måten. Jeg har slettes ikke hevdet at det ER sånn eller at personen med sikkerhet studerer medisin. De fleste forstår nok at brukere kan lyve om hva de studerer. Jeg går selv et annet krevende studium med høye opptakskrav, og merker store variasjoner i innsatsen både hos meg selv og medstudenter etter hvilken karakterskala som blir brukt. Jeg synes ikke det høres så galt ut å prioritere studier fremfor "det å ha et liv" når man skal bli lege, og etter endt utdanning vil ansvarlig for andre menneskers overlevelse. Heldigvis virker UiO enige i dette når de nå har gått inn for å gjeninnføre bokstavkarakterer.

Anonymous poster hash: a6628...832

Nei, men du "tror det ligger en viss karaktersikring i det å ha karakterer" ettersom én forumbruker som hevder at han eller hun er medisinstudent sier at studiet er "chill" på grunn av at det ikke er karakterer. Grensen for å bestå eksamen justeres etter vanskelighetsgraden. Vanligvis er den mellom 60-70% for hvert delemne. Medisinstudiet kan ikke sammenlignes med de fleste andre studier. Hvor god lege du er måles ikke etter hvor mange timer du har lest. Her spiller faktisk personlighet, kommunikative ferdigheter og egenskaper som empati en svært viktig rolle. Livserfaring er livsviktig for å utfolde seg selv både på et personlig og et profesjonelt plan, begge like viktige i legeyrket. Selvsagt kan man velge rent teoretiske spesialiseringer, men de aller fleste leger jobber klinisk.

Faglig kompetanse er også svært viktig, men tror du virkelig at man blir en bedre lege av å ha full oversikt i basalfagene? Tror du man blir en bedre lege ved å kunne karbohydratmetabolismen inn og ut? Svært mye av det rent faglige man lærer på medisinstudiet er ikke noe man husker senere, og det trenger man ikke heller med mindre man jobber med akkurat dette. Jeg forstår at det er vanskelig å forstå dersom man ikke har innsikt i studieoppbygningen og da er det lett å sammenligne det med sitt eget studie. Forståelig, men absolutt ikke rett. Jeg anser medisinutdanningen som en utvikling, både på et kommunikativt og personlig plan og et faglig plan. De første årene danner kun grunnlaget for de neste årene og har i seg selv lite relevans med det å jobbe som lege. De fleste studiestedene i Norge fokuserer også på en helhetsforståelse i stedet for detaljkunnskap, noe som jeg og svært mange medisinstudenter (og pasienter) foretrekker. Man har masse av tid til å gå i dybden i et fagfelt i spesialiseringen.

Karakterer som Oslo gjeninnfører er verdiløse etter endt utdanning når ikke alle studiestedene har karakterer. Dette vil ikke ha noe å si. Det virker ikke helt som du har satt deg inn i denne saken uansett. Årsaken til at Oslo gjeninnfører karakterer har da absolutt ikke noe med det du skriver å gjøre. Medisinutdanningen har blitt svært populær og flere velger også å studere i utlandet. Problemet ligger i antall turnusplasser. Det er ikke nok. Det er vanskelig å skille ferdigutdannede medisinstudenter ettersom det ikke er karakterer og majoriteten har like lite relevant arbeidserfaring. Dette fører til urettferdige utvelgelser og ansettelser på grunn av kontakter (gjerne blant familie). Å gjeninnføre karakterer er en mulig løsning. Nå er det også snakk om en eventuell nasjonal eksamen, men dette vil heller ikke løse særlig mye ettersom det ikke vil affisere studenter som studerer i utlandet.

Anonymous poster hash: 473b7...c9d

[drue]

Hei igjen. Jeg, TS, som nevnte kjemi tidligere. Sweg skrev jo ''fra videregående''. Da regner jeg med hun mente førstegangsvitnemål.

Kjemi 2 bygger vel på Kjemi 1? Har du hatt Kjemi 2? Det kan vel ikke være uoverkommelig med hardt arbeid tenker jeg? Det er jo fortsatt på videregående nivå.

Kjemi 2 er vanskeligere enn kjemi 1, men absolutt ikke uoverkommelig.

[AnonymBruker]

Jeg har studert i Bergen, og har en litt annen opplevelse enn personen over her. Jeg tror inndelingen preklinikk - klinikk kan være nyttig, idet man har vært gjennom all fysiologi, anatomi, biokjemi etc før man begynner på de kliniske fagene. Husker da jeg gikk på 4.året og jobbet med en fra Oslo som hadde kommet like langt, han hadde ikke ennå vært gjennom f.eks. bekkenanatomi siden de skulle ha det i mor/barn-semesteret, og det var også en del fysiologiske prosesser han ikke var kjent med siden de kliniske fagene som var relatert til dette ikke hadde vært på timeplanen ennå. Jeg tror at en slik oppdeling av kroppen i organer, og at man skal lære anatomi, fysiologi, patologi og patofysiologi om dette organet/organsystemet i bolker kan være uheldig for læringen, siden mange prosseser i kroppen henger sammen. Men man lærer nok ting best på ulik måte - for meg var inndelingen i Bergen bra.

At man ikke får se pasienter i begynnelsen av studiet kan være kjipt og demotiverende akkurat da, men det er ikke så innmari farlig for utdannelsen totalt. Man får tidsnok se mange pasienter, og det er lettere å lære seg pasientkommunikasjon når man vet opp og ned på en kropp, og det er heller ikke særlig enkelt å lære seg undersøkelsesteknikker når man ikke skjønner hva man leter etter eller kan tolke det man finner.

Jeg ønsker dere som søker dere til medisin velkommen som fremtidige kolleger. Jeg stortrives i jobben, og har aldri angret på valget. Vil bare gjøre dere oppmerksom på at jobben som lege i mange tilfeller føles som en dugnadsjobb, det er virkelig ikke så godt betalt som mange tror, tatt i betraktning den innsatsen man faktisk gjør hver dag. Det blir også mindre og mindre tid til faktisk pasientarbeid, fordi vi må bruke mer og mer tid foran dataen, med tungrådde datasystemer, registreringer og skjemaer. Forhåpentligvis er det blitt bedre til dere kommer ut i jobb. Men pasientene, det faglige og kollegene gjør at jeg likevel ikke ville valgt noen annen jobb.

Mitt beste tips for studiene: du kommer til å tro at når du er ferdig på studiet, så vil du kunne alt. Du kommer også til å oppdage at dette er umulig. Prøv å få tak i de store linjene i alle fag, og i fag som interesserer deg spesielt kan du heller gå inn for å lære deg de små detaljene. Og sist, men absolutt ikke minst: studietiden er også en del av livet. Sørg for å gjøre morsomme, sosiale ting med jevne mellomrom.

Anonymous poster hash: a9a75...1da

[AnonymBruker]

Nei, men du "tror det ligger en viss karaktersikring i det å ha karakterer" ettersom én forumbruker som hevder at han eller hun er medisinstudent sier at studiet er "chill" på grunn av at det ikke er karakterer. Grensen for å bestå eksamen justeres etter vanskelighetsgraden. Vanligvis er den mellom 60-70% for hvert delemne. Medisinstudiet kan ikke sammenlignes med de fleste andre studier. Hvor god lege du er måles ikke etter hvor mange timer du har lest. Her spiller faktisk personlighet, kommunikative ferdigheter og egenskaper som empati en svært viktig rolle. Livserfaring er livsviktig for å utfolde seg selv både på et personlig og et profesjonelt plan, begge like viktige i legeyrket. Selvsagt kan man velge rent teoretiske spesialiseringer, men de aller fleste leger jobber klinisk.

Faglig kompetanse er også svært viktig, men tror du virkelig at man blir en bedre lege av å ha full oversikt i basalfagene? Tror du man blir en bedre lege ved å kunne karbohydratmetabolismen inn og ut? Svært mye av det rent faglige man lærer på medisinstudiet er ikke noe man husker senere, og det trenger man ikke heller med mindre man jobber med akkurat dette. Jeg forstår at det er vanskelig å forstå dersom man ikke har innsikt i studieoppbygningen og da er det lett å sammenligne det med sitt eget studie. Forståelig, men absolutt ikke rett. Jeg anser medisinutdanningen som en utvikling, både på et kommunikativt og personlig plan og et faglig plan. De første årene danner kun grunnlaget for de neste årene og har i seg selv lite relevans med det å jobbe som lege. De fleste studiestedene i Norge fokuserer også på en helhetsforståelse i stedet for detaljkunnskap, noe som jeg og svært mange medisinstudenter (og pasienter) foretrekker. Man har masse av tid til å gå i dybden i et fagfelt i spesialiseringen.

Karakterer som Oslo gjeninnfører er verdiløse etter endt utdanning når ikke alle studiestedene har karakterer. Dette vil ikke ha noe å si. Det virker ikke helt som du har satt deg inn i denne saken uansett. Årsaken til at Oslo gjeninnfører karakterer har da absolutt ikke noe med det du skriver å gjøre. Medisinutdanningen har blitt svært populær og flere velger også å studere i utlandet. Problemet ligger i antall turnusplasser. Det er ikke nok. Det er vanskelig å skille ferdigutdannede medisinstudenter ettersom det ikke er karakterer og majoriteten har like lite relevant arbeidserfaring. Dette fører til urettferdige utvelgelser og ansettelser på grunn av kontakter (gjerne blant familie). Å gjeninnføre karakterer er en mulig løsning. Nå er det også snakk om en eventuell nasjonal eksamen, men dette vil heller ikke løse særlig mye ettersom det ikke vil affisere studenter som studerer i utlandet.

Anonymous poster hash: 473b7...c9d

Dette var et overraskende langt svar på noe flere universiteter, i likhet med hva jeg skriver, har besluttet som nødvendig. Personegenskaper er en annen variabel jeg ikke har tatt opp i debatten om karakterer, og er derfor irrelevant som motargument til det jeg skriver. For å klargjøre er det variabelen "fagkunnskap" jeg diskuterer.

Ja, jeg tror man mest sannsynlig blir en bedre lege faglig sett av å få 100% riktig på eksamen enn om man gjør det helt adekvat (61%), og at det er rettferdig at den forskjellen kommer frem for arbeidsgiver. Jeg tror det er en viss korrelasjon mellom hvilke karakterer studenten oppnår og den faglige delen av jobben som lege, og at karakterer kan fungere som motivasjonell faktor for å bli enda bedre. Det er pasienten som bør stå i fokus her. Hvis eksamensspørsmålene ikke er relevante for utdannelsen eller svarene for detaljerte, er det en annen sak, men kan du da forklare hvorfor UiO og UiB ønsker bokstavkarakterer?

Karakterer ved UiO og UiB er ikke noe problem selv om NTNU ikke har karakterer. Hvis man har tre kandidater; en A- og en D-kandidat fra UiO og en kandidat fra NTNU, bør det være forholdsvis enkelt å se for seg hvem som bør ansettes i første rekke. Problemet er at man ikke vet om kandidaten fra NTNU skal sidestilles med A- eller D-kandidaten.

Jeg ser at andre her inne mener at E henger lavere enn "bestått". Det er et annet problem enn det jeg diskuterer. Det jeg mener er at forskjellen mellom D og A skal komme frem og sannsynligvis motiverer til hardere arbeid. Universitetene må selvsagt sikre at karakteren E er tilstrekkelig til å kunne fortsette på studiet.

Anonymous poster hash: a6628...832

[AnonymBruker]

Dette var et overraskende langt svar på noe flere universiteter, i likhet med hva jeg skriver, har besluttet som nødvendig. Personegenskaper er en annen variabel jeg ikke har tatt opp i debatten om karakterer, og er derfor irrelevant som motargument til det jeg skriver. For å klargjøre er det variabelen "fagkunnskap" jeg diskuterer.

Ja, jeg tror man mest sannsynlig blir en bedre lege faglig sett av å få 100% riktig på eksamen enn om man gjør det helt adekvat (61%), og at det er rettferdig at den forskjellen kommer frem for arbeidsgiver. Jeg tror det er en viss korrelasjon mellom hvilke karakterer studenten oppnår og den faglige delen av jobben som lege, og at karakterer kan fungere som motivasjonell faktor for å bli enda bedre. Det er pasienten som bør stå i fokus her. Hvis eksamensspørsmålene ikke er relevante for utdannelsen eller svarene for detaljerte, er det en annen sak, men kan du da forklare hvorfor UiO og UiB ønsker bokstavkarakterer?

Karakterer ved UiO og UiB er ikke noe problem selv om NTNU ikke har karakterer. Hvis man har tre kandidater; en A- og en D-kandidat fra UiO og en kandidat fra NTNU, bør det være forholdsvis enkelt å se for seg hvem som bør ansettes i første rekke. Problemet er at man ikke vet om kandidaten fra NTNU skal sidestilles med A- eller D-kandidaten.

Jeg ser at andre her inne mener at E henger lavere enn "bestått". Det er et annet problem enn det jeg diskuterer. Det jeg mener er at forskjellen mellom D og A skal komme frem og sannsynligvis motiverer til hardere arbeid. Universitetene må selvsagt sikre at karakteren E er tilstrekkelig til å kunne fortsette på studiet.

Anonymous poster hash: a6628...832

Jeg forventer faktisk at du leser innlegget mitt før du svarer. Bergen er svært tradisjonelle (men er i ferd med å endres) og har hatt karakterer i all tid. Du kan prøve å vinkle spørsmålet litt annerledes og spørre deg seg hvorfor Oslo, Trondheim og Tromsø valgte å gå bort fra karakterer. At Oslo nå gjeninnfører karakterer har jeg allerede svart på.

Du glemmer for øvrig UiT.

Anonymous poster hash: 473b7...c9d

[AnonymBruker]

Jeg forventer faktisk at du leser innlegget mitt før du svarer. Bergen er svært tradisjonelle (men er i ferd med å endres) og har hatt karakterer i all tid. Du kan prøve å vinkle spørsmålet litt annerledes og spørre deg seg hvorfor Oslo, Trondheim og Tromsø valgte å gå bort fra karakterer. At Oslo nå gjeninnfører karakterer har jeg allerede svart på.

Du glemmer for øvrig UiT.

Anonymous poster hash: 473b7...c9d

Her virker det som om du er mer interessert i å vise hvor mye kunnskap du har om medisinsystemet ved de ulike universitetene enn temaet som diskuteres. Du vingler mye i innlegget; på den ene siden er du imot karakterer, mens du på den andre mener at ansettelser ved hjelp av bekjentskap er urettferdig - til tross for at du ser ut til å mene at dette vil være resultat av et karaktersystem med bestått/ikke bestått. Dermed kan du heller ikke forvente at andre til enhver tid skal kunne forstå hva du mener. Jeg skrev at UiO og UiB "ønsker bokstavkarakterer" - ikke at de "ønsker å gjeninnføre" eller "ønsker å beholde" bokstavkarakterer. Dette for å holde meg til færrest mulig ord. Poenget mitt var aldri hvilke universiteter som har bokstavkarakterer og ikke, men hva som er mest rettferdig og hva som gir best faglig kompetanse under studietiden. Det gjelder å forholde seg til det andre faktisk skriver.

Like fullt virker det arrogant å forvente at jeg skal svare på det motsatte av det jeg spør deg om før du har svart på mitt, når jeg spurte først. Jeg forstår den siden av saken du argumenterer for, men mener oppriktig at det er mer rettferdig for alle at forskjeller mellom 61% og 100% synliggjøres gjennom et karaktersystem. Du kan være uenig i det, og det er greit. Jeg forstår imidlertid at det er til grensestudentenes fordel at disse forskjellene forblir skjult, og stoler mer på utdanningsinstitusjonene som faktisk har observert studentenes eksamensbesvarelser over tid - med og uten bokstavkarakterer.

Anonymous poster hash: a6628...832

[AnonymBruker]

Jeg leste i en annen tråd en medisinstudent uttale seg om studiet som "chill" fordi det bare var bestått/ikke bestått. Tror det ligger en viss kvalitetssikring i det å ha karakterer.

Anonymous poster hash: a6628...832

Gjør det egentlig det? Syntes selv egentlig det bare legger unødvendig press på studentene, fører jo bare til ukesvis med pugging for å komme opp på en A i stedet for B.

Anonymous poster hash: 4cd8a...729

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke det høres så galt ut å prioritere studier fremfor "det å ha et liv" når man skal bli lege, og etter endt utdanning vil ansvarlig for andre menneskers overlevelse. Heldigvis virker UiO enige i dette når de nå har gått inn for å gjeninnføre bokstavkarakterer.

Anonymous poster hash: a6628...832

-En lege som ikke har et liv vil mangle normal psykologisk kompetanse. Jeg vil heller ha en lege som vet hvordan det er å leve enn en som ikke vet det.

-Sykehuset er bare ansvarlig for den behandlingen man får, men ens egen overlevelse i livet er en faktisk ansvarlig for selv. Om man faller i skibakken og knekker ryggen er det ikke legen som har knukket den. Man kan selvsagt forbanne leger om man ikke blir kurert for all sykdom og skade, men det fører ingenting godt med seg. Bedre føre var enn å stole på at sykehuset fikser alt.

Anonymous poster hash: 999a0...eca

[AnonymBruker]

På tide å vekke opp denne tråden kjære medprivatister? 

Anonymkode: 8ac67...0c9

[midlertidigbruker3]

Jeg har vært gjennom privatistkjøret i Oslo og er nå ferdig med førsteåret på medisinstudiet ved et universitet i Norge. Svarer gjerne dersom noen lurer på noe. :-) Brukte 23/5, hadde 5+ år med høyere utdanning innenfor et annet felt fra før, tok opp så godt som alle fag (samt noen som viste seg å være overflødige). Tok kun kjemi på privatskole, resten på egenhånd.

[AnonymBruker]

Jeg har prøvd både bestått/ikke bestått og karakterer, og for meg motiverte karakterer meg helt klart til å lese mer. Jeg sliter litt med å se at medisin skal være SÅ annerledes enn ALLE andre studier i hele landet slik at de ikke kan ha karakterer. Og det er ikke akkurat bare på medisin at studentene må lære seg mye som ikke står i en bok, som noen skrev over her - sykepleiere, paramedisin, barnevern, sosionom +++ -  lista over yrker hvor mellommenneskelige kvaliteter er viktige er lang. Uansett oppfanges ikke dette i karaktersystemet, samme om det er A-F eller bestått/ikke bestått, så jeg skjønner ikke at dette skal være et argument *mot* karakterer. Virker som om noen har fordommer mot flinke studenter og tror de bare leser og derfor  er uten sosiale antenner, noe som ikke stemmer. 🤷🏻‍♀️ 

Anonymkode: 9426a...319

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har prøvd både bestått/ikke bestått og karakterer, og for meg motiverte karakterer meg helt klart til å lese mer. Jeg sliter litt med å se at medisin skal være SÅ annerledes enn ALLE andre studier i hele landet slik at de ikke kan ha karakterer. Og det er ikke akkurat bare på medisin at studentene må lære seg mye som ikke står i en bok, som noen skrev over her - sykepleiere, paramedisin, barnevern, sosionom +++ -  lista over yrker hvor mellommenneskelige kvaliteter er viktige er lang. Uansett oppfanges ikke dette i karaktersystemet, samme om det er A-F eller bestått/ikke bestått, så jeg skjønner ikke at dette skal være et argument *mot* karakterer. Virker som om noen har fordommer mot flinke studenter og tror de bare leser og derfor  er uten sosiale antenner, noe som ikke stemmer. 🤷🏻‍♀️ 

Anonymkode: 9426a...319

Litt av poenget med bestått/ikkebestått, er jo at man ikke skal kunne gå gjennom medisinstudiet med bare karakter E liksom. Det er en kvalitetssikring av leger. Man må ha en høy C for å bestå eksamener. Ellers er det slik at man får vite poengsummen sin, så man kan jo bruke det som motivasjon hvis man trenger slikt. Vet om mange som strebet etter 95/100 feks.

Anonymkode: a4628...8fe

[AnonymBruker]

11 timer siden, midlertidigbruker3 skrev:

Jeg har vært gjennom privatistkjøret i Oslo og er nå ferdig med førsteåret på medisinstudiet ved et universitet i Norge. Svarer gjerne dersom noen lurer på noe. :-) Brukte 23/5, hadde 5+ år med høyere utdanning innenfor et annet felt fra før, tok opp så godt som alle fag (samt noen som viste seg å være overflødige). Tok kun kjemi på privatskole, resten på egenhånd.

Kontakter deg på PM! 🙂

Anonymkode: 8ac67...0c9