Transseksualitet

[AnonymBruker]

Nøyaktig hva er det som gjør at et menneske føler seg transseksuell?

Jeg begynte å fundere litt på dette etter å ha lest en artikkel om barn som var ''født i feil kropp''. Hva fører til denne følelsen, egentlig? Er det kroppen i seg selv som er feil? Personlig har jeg ikke et sterkt bånd/sterke følelser rundt mine kvinnelige kroppsdeler. Jeg liker dem, for all del, men om jeg hadde blitt født med en penis tror jeg det hadde vært helt greit også.

Eller handler det om at man selv føler at man har en overvekt av feminine eller maskuline egenskaper og interesser - og at det ikke stemmer overens med det kjønnet man har? Jeg føler at det ofte blir fremstilt slik i artikler om barn spesielt - f.eks. ''Ola har alltid følt at han var jente. Helt fra han var liten brydde han seg ikke om lastebiler, men var veldig glad i barbiedukker''.

Om det vanligvis er snakk om sistnevnte, er ikke det litt trist? At selv små barn har en så sterk oppfatning om hvilke egenskaper og hvilke interesser et kjønn har ''lov'' å ha, til en slik grad at man føler at man tilhører ''feil kjønn'' om man bryter med disse stereotypiene?

Eller ligger det noe helt annet bak? Hva, i så fall? Jeg er oppriktig nysgjerrig, ettersom jeg aldri har følt at det å være kvinne definerer meg i særlig stor grad. Uten å kunne garantere det vil jeg tro at jeg hadde hatt det like fint med meg selv om jeg hadde våknet opp i morgen som mann.

Anonymous poster hash: a490e...bab

[AnonymBruker]

Bump, fortsatt nysgjerrig.

Anonymous poster hash: a490e...bab

[AnonymBruker]

For å stille spørsmålet tilbake:
Hvorfor må det ligge noe annet bak?

Transseksualitet handler om så mye mer enn bare kjønnsstereotypier.

Hos barn kan man f.eks se at det er vanlig at gutter er redd for "jentelus" og at jenter er redd for "guttelus". Gutter skal bli superhelter mens jenter skal bli prinsesser som gifter seg med en prins.

Men hos barn som senere i ung voksen, eller voksen alder, får transkjønnethet som diagnose, ser man gjerne at barnet ikke bare leker med det motsattes kjønn "sine leker", men utvikler et hat mot sin egen kropp. Noen barn forteller at de aktivt ønsker å skade sitt eget kjønnsorgan, eller bruker gjenstander for å tilføye den lille kroppen deres noe de ikke har fra før.

Atferden er destruktiv og er veldig knyttet til kjønnet og kjønnsidentiteten. Til forskjell fra barn som f.eks har vært utsatt for seksuelle overgrep, som f.eks vil prøve å skade kroppen sin som en strategi for å forhindre nye overgrep.

Transpersoner, eller nærmeste pårørende intervjues i voksen alder, blir de ofte spurt om når de begynte å føle at de var "fanget i feil kropp" den første gangen. Og ikke "bare" var tiltrukket av det samme kjønn (homofil)

Transpersonen vil kunne fortelle om episoder fra rundt 4 år og oppover, mens eldre søsken og foreldre kan gjerne beskrive episoder fra før 4 år.

Når barn begynner i grunnskolen blir jenter og gutter skillet så veldig markant, når ikke det bare er rosa og blå klær som skiller, men også skolen legger opp til at gutter og jenter skal være atskilt.
I gymmen, i grupper, og i andre sammenhenger.

Alle guttene blir invitert til en bursdag - eller alle jentene.
Alle guttene spiller på lilleputtlaget eller spiller hockey.
Alle jentene driver med ballett, dans, ridning, osv.

Aktiviteter innen musikk, dans og drama er liksom mer OK.

De store idolene er ofte å finne blant både jenter og gutter - kvinner og menn.

Anonymous poster hash: 53c05...fb3

[AnonymBruker]

Se et par dokumentarer om temaet.

Anonymous poster hash: e053c...e68