Jeg klarer ikke å snakke med barn

[AnonymBruker]

Ja, som overskriften sier... Jeg har alltid vært den yngste i hele familien min, og har aldri hatt barn rundt meg. Jeg har derfor aldri fått erfaring med å være rundt barn i noen aldre.

Nå har søstren min fått en datter, og jeg synes det er veldig ubehagelig å være rundt dem. Hun er kjempesøt og det er gøy å se på henne, men alle forventer at jeg skal snakke med henne med typisk babyspråk... og det klarer jeg rett og slett ikke. Det føles som jeg blir stum når jeg prøver, jeg finner ingen ord og ingenting kommer ut. Det er så ubehagelig at jeg nesten begynner å grine, og jeg begynner derfor å nærmest grue meg til hver gang jeg skal møte dem.

Huff, føler meg som et dårlig menneske, jeg har jo lyst til å komme godt overens med niesen min, for jeg vil at vi skal ha et godt forhold... men det går jo ikke når jeg ikke klarer å snakke med henne...

Har noen samme erfaring? Noen tips til hvordan jeg kan overkomme det?

Anonymous poster hash: 5b656...6f8

[Biloba]

Fake it 'til you make it:-) Du kan snakke vanlig også, men babyer liker at du gjør til stemmen litt. Det blir sikkert lettere hvis du tar babyen på armen og går litt unna, så du kan øve uten at alle andre følger med. Du ser på babyen når hun fatter interesse og hva hun synes er gøy. Her litt etter foreldre og besteforeldre, de er erfarne barnefolk.

[TheTeen]

Du har ikke dyr a? Eller kjenner noen som har? Mange som automatisk snakker babyspråk til dyr. Går jo an å "øve" der Ellers funker det å snakke vanlig bare med lysere/roligere stemme og forenkle de vanskelige ordene.

[Gjest Solstråla88]

Snakker med barn som jeg snakker med andre mennesker. Eneste er vel at jeg snakker med en lystigere stemme og smiler. Men jeg gurgler ikke og snakker babyspråk, det er for babyet😊

[Gjest HeiHade]

Eh, jeg er ganske god med barn selv, men jeg driver ikke og gjør meg til og lager grimaser og slikt for det. Jeg tror ikke det vil påvirke forholdet du får til niesen din. Snakk til henne som du snakker til vanlig hvis du er mer komfortabel med det (jeg er det) eller bare ikke snakk i det hele tatt og hold på med henne istedet. Du er ikke moren til barnet heller, så det er ikke slik at hun trenger å lære språk og kommunikasjon av deg.

[AnonymBruker]

Jeg kunne heller ikke snakke med baby eller barn før jeg fikk det selv.

Snakk helt normalt, kanskje litt lysere stemme. Snakk om hva som helst, bær henne mot vinduet og snakk om det som er der ute. Himmelen, skyene, regnet what ever.

Jeg har snakka om taklister og gulvlister også, bare for å prate om noe

Anonymous poster hash: e32d0...2c9

[julie90]

Jeg klarer det heller ikke Gruer meg til den dagen jeg kommer i en situasjon hvor jeg MÅ snakke med de. Tror jeg hadde klart det bedre om jeg var alene med babyen, enn at alle andre satt rundt.

[AnonymBruker]

Får fnatt av folk som snakker babyspråk til barn, og derfor snakker jeg alltid helt normalt til de barna jeg kjenner. Tror ikke barn er tjent med at man snakker til dem som om de var amøber..

Anonymous poster hash: 29d16...221

[AnonymBruker]

Ja, som overskriften sier... Jeg har alltid vært den yngste i hele familien min, og har aldri hatt barn rundt meg. Jeg har derfor aldri fått erfaring med å være rundt barn i noen aldre.

Nå har søstren min fått en datter, og jeg synes det er veldig ubehagelig å være rundt dem. Hun er kjempesøt og det er gøy å se på henne, men alle forventer at jeg skal snakke med henne med typisk babyspråk... og det klarer jeg rett og slett ikke. Det føles som jeg blir stum når jeg prøver, jeg finner ingen ord og ingenting kommer ut. Det er så ubehagelig at jeg nesten begynner å grine, og jeg begynner derfor å nærmest grue meg til hver gang jeg skal møte dem.

Huff, føler meg som et dårlig menneske, jeg har jo lyst til å komme godt overens med niesen min, for jeg vil at vi skal ha et godt forhold... men det går jo ikke når jeg ikke klarer å snakke med henne...

Har noen samme erfaring? Noen tips til hvordan jeg kan overkomme det?

Anonymous poster hash: 5b656...6f8

Jeg går barnehagelærerutdanning, og som mange andre i min utdanning (tro det eller ei, men man er ikke født barneekspert med det samme man har valgt en slik utdanning. Det krever øvelse) så har jeg vært veldig usikker blant barn. Jeg har til nå ikke møtt noen barn under ett år og vet heller ikke hvordan jeg skal tilnærme meg de, da jeg aldri noen gang har vært sammen med en baby mer enn over veldig kort tid. Jeg har lært meg å være sammen med større barn, fra ca ett år til skolealder, men tro meg, det kom med erfaring!! Vet at det (spesielt her på KG) er forventet at man skal kunne samhandle med små barn med det samme man er i en slik utdanning men så enkelt er det altså ikke for de fleste. Uansett utdanning eller ikke, med mindre man er naturtalent eller har vært vant til små barn over lengre tid, så er det ikke selvsagt at man skal være ekspert på babyer og det å være sammen med de :-)

Så jeg tenker at du ikke behøver å bekymre deg så mye, og at det kommer nok etterhvert, skal du se

Anonymous poster hash: a8ff2...4ef

[AnonymBruker]

*Jeg har til nå ikke møtt noen barn i utdanningen/barnehagepraksis.

Anonymous poster hash: a8ff2...4ef

[AnonymBruker]

Rettelse, igjen: *jeg har til nå ikke mått noen barn UNDER ETT ÅR i løpet av utdanningen. Hehe

Anonymous poster hash: a8ff2...4ef

[sukkerspinnn]

Du trenger strengt tatt ikke snakke med henne før hun begynner å snakke selv. Når spørsmål, historier og tanker kommer på løpende bånd er det bare å svare henne på vanlig måte og det kommer nok til å føles helt naturlig. Voksne som snakker babyspråk gjør det mest for sin egen del og det er langt fra alle som er komfortable med det.

[bobler]

jeg klarer ikke å snakke med noen under 10 år

[AnonymBruker]

Man må ikke oppføre seg som en klovn for å snakke med barn Bare snakk normalt vennlig. Jeg snakker aldri babyspråk til min niese eller nevø. Noen voksne klovner, andre ikke.

Anonymous poster hash: f0884...f43

[sol87]

Vær deg selv rundt babyen. Du trenger ikke å snakke babyspråk. I mange kulturer snakker ikke voksne til babyer (og ialle fall ikke babyspråk). Det blir folk av de barna også (det betyr ikke at barna ignoreres/ikke får oppmerksomhet altså).

[Mus-Katt]

Jeg vet heller ikke, og jeg har to

Neida,men babystemme og språk har jeg aldri brukt, ble også informert om at for språkutviklingen er det best å prate som normalt.

[Gjest Keikolina]

Har aldri snakket til mine med "baby" stemme. Jeg synes det bare hadde vært rart.

[Biloba]

Får fnatt av folk som snakker babyspråk til barn, og derfor snakker jeg alltid helt normalt til de barna jeg kjenner. Tror ikke barn er tjent med at man snakker til dem som om de var amøber..

Anonymous poster hash: 29d16...221

Jo, det er de tjent med. Det fremmer språkutviklingen og mødre gjør det over hele kloden. Hva en tante gjør er ikke så nøye.

[AnonymBruker]

Jeg snakker ikke babyspråk til barn. Gremmes langt inn i sjela når jeg hører babyspråk

Anonymous poster hash: a8ae2...0f6

[AnonymBruker]

Jeg slet med det samme før jeg fikk barn selv. Men nå kommer det helt naturlig. Snakker med babyspråk, om alt og ingenting. Ville du ha den leken? Den var fin og rød! Oj, så spennende. Se nå. Er du så stor jente? Du ligner på mammaen din. Ja, du ligner på mamsen. Kom, så kikker vi på lekene på rommet ditt. Her var det mye fint. Har du så masse fine leker? Osv osv osv.......

Anonymous poster hash: d8b4f...e06