Gå til innhold

Snart slipper jeg å måtte forholde meg til exen


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Anonymous poster hash: a7b3f...f0c

Herlig, nyt resten av livet med deg og dine barn! Du kan også endelig flytte vekk fra fars nabolag som du har bodd i for barnas skyld!

💐🔆

Anonymous poster hash: 6f557...306

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Skulle ønske stebarnets mor kunne vært mer som deg, du høres så koselig ut, ts! :)

For oss er det omvendt. Jeg (stemor) er som deg, og stebarnets mor er som ditt barns stemor. Blir så sliten av å være blid, hyggelig og imøtekommende mot et menneske som bare er nedlatende mot far og meg. Uheldigvis om jeg kan si det slik, så er det maaange år til stebarn blir 18.

Kos deg uten vrange og vanskelige mennesker i livet ditt. Nyt det :) hva bryllup og dåp angår, trenger ikke ts og eksen og forholde seg til hverandre. De kan da fint være i samme rom uten å prate sammen.

Anonymous poster hash: 6674e...dbd

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anonymous poster hash: a7b3f...f0c

Må ungene reise bort for å studere når de blir 18?

Såvidt jeg vet så bor de fleste 18-åringer hjemme enda og går på VGS...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må ungene reise bort for å studere når de blir 18?

Såvidt jeg vet så bor de fleste 18-åringer hjemme enda og går på VGS...

Såvidt jeg forstår utifra innlegget ditt bor du i en by som tilbyr "alt"

Jeg selv er oppvokst på bygda hvor alle måtte reise til byen for å gå på vgs. Ungdommen flytter ut etter ungdomsskolen.

I mitt tilfelle er jeg så heldig at mine barn vet hva de vil, de har søkt seg inn på studier som ikke tilbys hvor vi bor og derfor flytter de ut når nytt skoeår begynner. Syntes du kvervulerer litt jeg.

Anonymous poster hash: a7b3f...f0c

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Såvidt jeg forstår utifra innlegget ditt bor du i en by som tilbyr "alt"

Jeg selv er oppvokst på bygda hvor alle måtte reise til byen for å gå på vgs. Ungdommen flytter ut etter ungdomsskolen.

I mitt tilfelle er jeg så heldig at mine barn vet hva de vil, de har søkt seg inn på studier som ikke tilbys hvor vi bor og derfor flytter de ut når nytt skoeår begynner. Syntes du kvervulerer litt jeg.

Anonymous poster hash: a7b3f...f0c

Bor ikke i en by som har "alt", men jeg bor i en by som har Vgs, så derfor bor mitt barn hjemme hos oss til hun er ferdig med Vgs.

Vokste selv opp på bygda og flyttet hjemmefra som 16-åring. Har skilte foreldre, og de tok begge ansvar for meg til jeg var ferdig med Vgs, selv om jeg bodde på hybel.

Blir bare litt oppgitt når folk mener de er ferdige med alt som har med barnet å gjøre når det når myndighetsalder.

Poenget mitt er fortsatt at man må forholde seg til den andre av barnets foreldre selv etter at ungen er blitt 18.

Når mitt barn er ferdig med Vgs så flytter hun til utlandet for å studere. Selvfølgelig så trenger jeg ikke å planlegge alt på lik linje som tidligere sammen med faren hennes når den tid kommer, men det vil alltid være en kontakt der. Ting vil skje i livet hennes der hun vil trenge begge foreldrene sine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer!! Her er det bare 12 år igjen til frihet! :)

Anonymous poster hash: 914c3...133

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Poenget mitt er fortsatt at man må forholde seg til den andre av barnets foreldre selv etter at ungen er blitt 18.

Og hva mener du da med å forholde seg til? Jeg har hilst på min eks noen ganger etter at sønnen fylte 18 (han er nå 24), men han er ikke en del av livet mitt og jeg kan ikke se at jeg forholder meg til ham i den forstand at det er situasjoner hvor jeg må snakke med ham. Den eneste situasjonen hvor jeg kan se for meg at jeg hadde behøvd å gjøre det ville være hvis sønnen vår skulle, Gud forby, bli alvorlig syk. De er klart at jeg vil komme til å treffe ham i ulike situasjoner, men noe forhold kommer jeg ikke til å ha til ham igjen.

Anonymous poster hash: 13856...a35

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hva mener du da med å forholde seg til? Jeg har hilst på min eks noen ganger etter at sønnen fylte 18 (han er nå 24), men han er ikke en del av livet mitt og jeg kan ikke se at jeg forholder meg til ham i den forstand at det er situasjoner hvor jeg må snakke med ham. Den eneste situasjonen hvor jeg kan se for meg at jeg hadde behøvd å gjøre det ville være hvis sønnen vår skulle, Gud forby, bli alvorlig syk. De er klart at jeg vil komme til å treffe ham i ulike situasjoner, men noe forhold kommer jeg ikke til å ha til ham igjen.

Anonymous poster hash: 13856...a35

Mulig det bare er vi som er rare da som av og til ringer til hverandre for å diskutere ting som handler om datteren vår. Ja ja....jeg kan leve med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig det bare er vi som er rare da som av og til ringer til hverandre for å diskutere ting som handler om datteren vår. Ja ja....jeg kan leve med det.

Jeg har ikke sagt at dere er rare, men det er du som påstår at man MÅ forholde seg til den andre etter at barna er myndige og foreldreansvaret opphører, og sånn er det faktisk ikke.

Anonymous poster hash: 13856...a35

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke sagt at dere er rare, men det er du som påstår at man MÅ forholde seg til den andre etter at barna er myndige og foreldreansvaret opphører, og sånn er det faktisk ikke.

Anonymous poster hash: 13856...a35

Jeg mener fortsatt at i løpet av et langt liv så skal man ikke se bort at på et eller annet tidspunkt så må man forholde seg til eksen.

T.o.m foreldrene mine som hadde tidenes grusomme skilsmisse og et elendig samarbeid i oppveksten min måtte forholde seg til hverandre og snakke sammen når det har kommet til forskjellige hendelser i min bror og mitt sitt voksne liv.

Uansett hvordan du vrir og vrenger på det så vil man så lenge man lever ha et bånd til eksen via barna. Men som jeg flere ganger har skrevet tidligere så har man mindre og mindre kontakt jo mere etablert og voksne barna blir. Jeg har også skrevet at man må ikke forholde seg til eksen på lik linje som da barna var små.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener fortsatt at i løpet av et langt liv så skal man ikke se bort at på et eller annet tidspunkt så må man forholde seg til eksen.

T.o.m foreldrene mine som hadde tidenes grusomme skilsmisse og et elendig samarbeid i oppveksten min måtte forholde seg til hverandre og snakke sammen når det har kommet til forskjellige hendelser i min bror og mitt sitt voksne liv.

Uansett hvordan du vrir og vrenger på det så vil man så lenge man lever ha et bånd til eksen via barna. Men som jeg flere ganger har skrevet tidligere så har man mindre og mindre kontakt jo mere etablert og voksne barna blir. Jeg har også skrevet at man må ikke forholde seg til eksen på lik linje som da barna var små.

Ok, jeg kommer til å fortsatt styre med ungene og det gjør nok han og. MEN jeg trenger ikke å legge ferien min opp etter han og kona. Jeg trenger ikke å stille på foreldremøter og evt. ringe ham etterpå og gi referat om han ikke er det. Jeg trenger ikke å spørre ham om det er greit at jeg tar med ungene på ferie- for det er de nå gamle nok til å bestemme selv om de vil/kan.

Tingen her er at du kvervulerer litt, jeg er klar over at barna trenger mor og far, jeg er klar over at det blir familiesamlinger hvor vi begge blir tilstede. MEN det er ikke vi som skal planlegge (les jeg) det er ikke vi som skal organisere.

Anonymous poster hash: a7b3f...f0c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, jeg kommer til å fortsatt styre med ungene og det gjør nok han og. MEN jeg trenger ikke å legge ferien min opp etter han og kona. Jeg trenger ikke å stille på foreldremøter og evt. ringe ham etterpå og gi referat om han ikke er det. Jeg trenger ikke å spørre ham om det er greit at jeg tar med ungene på ferie- for det er de nå gamle nok til å bestemme selv om de vil/kan.

Tingen her er at du kvervulerer litt, jeg er klar over at barna trenger mor og far, jeg er klar over at det blir familiesamlinger hvor vi begge blir tilstede. MEN det er ikke vi som skal planlegge (les jeg) det er ikke vi som skal organisere.

Anonymous poster hash: a7b3f...f0c

Vet ikke hvem som kvelvulerer jeg..........jeg er ikke den eneste ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke hvem som kvelvulerer jeg..........jeg er ikke den eneste ;)

:erter:

Anonymous poster hash: a7b3f...f0c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg mener fortsatt at i løpet av et langt liv så skal man ikke se bort at på et eller annet tidspunkt så må man forholde seg til eksen.

T.o.m foreldrene mine som hadde tidenes grusomme skilsmisse og et elendig samarbeid i oppveksten min måtte forholde seg til hverandre og snakke sammen når det har kommet til forskjellige hendelser i min bror og mitt sitt voksne liv.

Uansett hvordan du vrir og vrenger på det så vil man så lenge man lever ha et bånd til eksen via barna. Men som jeg flere ganger har skrevet tidligere så har man mindre og mindre kontakt jo mere etablert og voksne barna blir. Jeg har også skrevet at man må ikke forholde seg til eksen på lik linje som da barna var små.

Ja, jeg vet at jeg har et bånd til ham, men jeg trenger ikke å forholde meg til ham, dvs spørre ham, høre på ham, ta hensyn til ham, kontakte ham, diskutere med ham osv. Og du minner meg faktisk om ham i måten du diskuterer på, så jeg er utrolig glad for at jeg slipper.

Anonymous poster hash: 13856...a35

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg vet at jeg har et bånd til ham, men jeg trenger ikke å forholde meg til ham, dvs spørre ham, høre på ham, ta hensyn til ham, kontakte ham, diskutere med ham osv. Og du minner meg faktisk om ham i måten du diskuterer på, så jeg er utrolig glad for at jeg slipper.

Anonymous poster hash: 13856...a35

Vanskelig å unngå personhets i en diskusjon eller?

Glad på datteren min sin vegne at faren hennes og meg klarer å forholde oss til hverandre som siviliserte mennesker. Jeg er også glad for at både han og meg kan ringe til hverandre og rådslage oss hvis det skulle skje noe med datteren vår som hun trenger hjelp til.

Høres ikke ut som om du og eksen din gjør det........glad jeg slipper å ha det sånn.

Nå har jeg fått frem min mening, så jeg finner det ikke lengre hensiktsmessig å skulle diskutere videre med en anonym bruker som begynner å sammenligne meg med eksen sin bare pga jeg har ei annen mening og tilnærming enn det du mener er fasiten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vanskelig å unngå personhets i en diskusjon eller?

Glad på datteren min sin vegne at faren hennes og meg klarer å forholde oss til hverandre som siviliserte mennesker. Jeg er også glad for at både han og meg kan ringe til hverandre og rådslage oss hvis det skulle skje noe med datteren vår som hun trenger hjelp til.

Høres ikke ut som om du og eksen din gjør det........glad jeg slipper å ha det sånn.

Nå har jeg fått frem min mening, så jeg finner det ikke lengre hensiktsmessig å skulle diskutere videre med en anonym bruker som begynner å sammenligne meg med eksen sin bare pga jeg har ei annen mening og tilnærming enn det du mener er fasiten.

Det er det at du ikke gir deg og blander inn ting som ikke hr noe i diskusjonen å gjøre. Du sier at man må forholde seg til eksen bestandig og jeg sier at man ikke må det. Da kommer det argumenter om at foreldrene dine og du har gjort det og dette til tross for at skilsmissen var så fæl. Ja dere er sikkert fantastiske mennesker, men man må forstattt ikke forholde seg til eksen etter at barnet er 18 år. Det er ikke alle som vil det og det er ikke alltid det er bra, verken for foreldrene eller barnet. Og det er heldigvis valgfritt og ikke noe som gjør en til et bedre eller dårligere menneske.

Anonymous poster hash: 13856...a35

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Mannen i mitt liv, han jeg skulle bli gammel med.

Far til mine vakre barn, forlot meg til fordel for en annen kvinne.

Det gjorde vondt langt inni hjerte rota, barna likte ikke henne men jeg har alltid sagt til mine barn at hun ikke var årsaken til skilsmissen. Vi har i alle år hatt en grei omgangsform, felles komfirmasjon, alltid sammen ut for å spise med barna på deres bursdager. Vi har stillet opp på avslutninger og 17 mai feiring, alltid fordelt oppgaver mellom oss (jeg og far)

Nå er yngste snart 18 og det skal bli godt å slippe det å måtte forholde seg til den mannen.

Jeg ville bare dele det, jeg kjenner jeg er lettet og glad for at jeg slipper å forholde meg til feriene hans, hans nye kone og hans liv. :bolledeig:

Anonymous poster hash: a7b3f...f0c

Jeg "feiret" også da yngste med x´n ble 18 år!

Jeg slettet nr fra mobilen min og følte en enorm lettelse å være kvitt han ift mitt liv.

Våre felles barn ønsker heller ikke kontakt med sin biologiske far etter fylte 18.

Skjønner deg så inderlig godt TS. En befrielse!

Anonymous poster hash: 6bcdd...e8c

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener fortsatt at i løpet av et langt liv så skal man ikke se bort at på et eller annet tidspunkt så må man forholde seg til eksen.

T.o.m foreldrene mine som hadde tidenes grusomme skilsmisse og et elendig samarbeid i oppveksten min måtte forholde seg til hverandre og snakke sammen når det har kommet til forskjellige hendelser i min bror og mitt sitt voksne liv.

Uansett hvordan du vrir og vrenger på det så vil man så lenge man lever ha et bånd til eksen via barna. Men som jeg flere ganger har skrevet tidligere så har man mindre og mindre kontakt jo mere etablert og voksne barna blir. Jeg har også skrevet at man må ikke forholde seg til eksen på lik linje som da barna var små.

Du forsto kanskje ikke essensen i TS sitt innlegg?

Hovedpoenget - altså det viktige budskapet - er:

Hun slipper å forholde seg til ex'n på SAMME MÅTE SOM TIDLIGERE FREM TIL NÅ. Hun kan altså slappe av noe mer.

Ok??!!

Anonymous poster hash: 6f557...306

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vanskelig å unngå personhets i en diskusjon eller?

Glad på datteren min sin vegne at faren hennes og meg klarer å forholde oss til hverandre som siviliserte mennesker. Jeg er også glad for at både han og meg kan ringe til hverandre og rådslage oss hvis det skulle skje noe med datteren vår som hun trenger hjelp til.

Høres ikke ut som om du og eksen din gjør det........glad jeg slipper å ha det sånn.

Nå har jeg fått frem min mening, så jeg finner det ikke lengre hensiktsmessig å skulle diskutere videre med en anonym bruker som begynner å sammenligne meg med eksen sin bare pga jeg har ei annen mening og tilnærming enn det du mener er fasiten.

jeezeeees!! Bra for deg da at du har det såå mye bedre enn TS. Jeg beundrer damer som TS jeg, som jobber så hardt for barnas beste selv om barnefaren (og kona hans i dette tilfellet) oppfører seg som tullinger. Og det er en positiv ting hun kommer med her. Det er jo direkte upassende og merkelig å komme med utsagn som hvor glad du er for at du og eksen har det bedre :S

Anonymous poster hash: a5c9c...937

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...