Gå til innhold

Hvordan du tar det handler om hvordan du har det...?


Fremhevede innlegg

Skrevet

Enig med deg, er lei av å høre "du må tenke positivt" eller "du må jobbe med deg selv". Det blir for mye svada! Men så klart det er lettere å møte noen om man har det bra med seg selv, det er jeg helt enig i :)

Anonymous poster hash: c658f...c0e

Det siste du sier er jeg også helt enig i. De fleste vil jo ha en positiv og fornøyd person om de skal leve samme. Er mer måten hvordan budskapet legges frem på jeg anser som problematisk! :)

  • Liker 1
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Det siste du sier er jeg også helt enig i. De fleste vil jo ha en positiv og fornøyd person om de skal leve samme. Er mer måten hvordan budskapet legges frem på jeg anser som problematisk! :)

Det som er problemet er folk som faker sin positivetet. Ekte glede og ekte positivtet er ikke noe som kommer automatisk. Man må jobbe for å få den frem og når den kommer, så er den som en evig kilde til lykke og glede. Det tar mye jobb, men klisjeaktig som det høres ut, så begynner den ved å elske seg selv.

Det er utrolig hvor mange som hele tiden tror de ikke er bra nok. At det de gjør ikke betyr noe. At det finnes mennesker som liker deg for nettopp den du er. At du vil bli dømt etter dine handlinger og er de bra, så vil alle digge deg. Det er for mange som mangler trua på seg selv.

Anonymous poster hash: 80ea4...dd4

Skrevet

Jeg sier det igjen. Hvordan du tar det, har med hvordan du har det..

Når jeg f.eks sier:

- Det å få snudd tankegangen slik at den er mer positiv er nyttig,

så leser mange her inne:

-Tenk positivt så blir alt bra.

Poenget mitt med tråden er ikke at mange sliter, men at hvordan du leser innlegg her inne har mye med hvordan du har det psykisk å gjøre. Hva slags humør du er i, og med hvilke "briller" du velger å lese innleggene.

Ekstremt mange her inne leser ikke en gang innleggene de bare skumleser og gjør opp seg en mening om hva som står der, uten å lese. De har bare bestemt seg om hva personen skriver fordi de har en mening om hvordan personen er.

Hvis folk ble litt flinkere til å faktisk ikke ta alt personlig - med verste mening - eller uten å forhåndsdømme tror jeg mange hadde innsett at de egentlig er ganske enige selv om de ikke tror det.

DET var meningen med denne tråden, ikke at det er enkelt å ta tak i seg selv! For det er det IKKE!

  • Liker 2
Skrevet

Er man sur en dag fordi man er uenig med en, går det jo ikke utover en annen. Hatt dager hvor jeg er gretten og sur, men det snur seg så fort man snakker med noen man liker. Hadde en kjæreste som jeg bare sa "Jeg er sur" med normal stemme til, fikk en klem og litt kos, snakket (fortsatt med normal stemme) om hvorfor jeg var sur. Etter det var alt greit igjen :ler: .

AnonymBruker
Skrevet

Jeg sier det igjen. Hvordan du tar det, har med hvordan du har det..

Når jeg f.eks sier:

- Det å få snudd tankegangen slik at den er mer positiv er nyttig,

så leser mange her inne:

-Tenk positivt så blir alt bra.

Poenget mitt med tråden er ikke at mange sliter, men at hvordan du leser innlegg her inne har mye med hvordan du har det psykisk å gjøre. Hva slags humør du er i, og med hvilke "briller" du velger å lese innleggene.

Ekstremt mange her inne leser ikke en gang innleggene de bare skumleser og gjør opp seg en mening om hva som står der, uten å lese. De har bare bestemt seg om hva personen skriver fordi de har en mening om hvordan personen er.

Hvis folk ble litt flinkere til å faktisk ikke ta alt personlig - med verste mening - eller uten å forhåndsdømme tror jeg mange hadde innsett at de egentlig er ganske enige selv om de ikke tror det.

DET var meningen med denne tråden, ikke at det er enkelt å ta tak i seg selv! For det er det IKKE!

Det er vanskelig da. Man knytter jo følelser til alt man har en mening om. For å gi et eksempel:

Det var en kompis som spurte om hva jeg syns om Tinder. Jeg ga en lang urimelig tirade om hvor teit Tinder er og bla bla bla, bare fordi jeg har en meget negativ holdning til Tinder. På en måte drepte jeg mye av interessen hans fordi jeg ikke var objektiv.

Det er ikke lett, det du krever er det kun enkelte mennesker som har klart å perfeksjonere: nemlig profeter :P

Anonymous poster hash: 80ea4...dd4

Skrevet

Det siste du sier er jeg også helt enig i. De fleste vil jo ha en positiv og fornøyd person om de skal leve samme. Er mer måten hvordan budskapet legges frem på jeg anser som problematisk! :)

Ja hvordan du formidler et budskap har betydning, men det har også hvordan du velger å lese budskapet.

Jeg har sett flere tilfeller hvor jeg har fått masse pryl fordi jeg er nedlatende og tror jeg kan alt, men så er det andre som ikke har lest meg sånn i det hele tatt.

Det sier sitt om hvor viktig det er å faktisk prøve å lese budskapet uten sinna-brillene på.

Jeg har moderert meg ekstremt mye her inne de siste 3 årene og jeg har lært mye av kritikken jeg har fått når det kommer til måten min å formidle ting på, men nå mener jeg tiden er inne for at folk tar litt ansvar selv også.

Og dette er ikke til deg jeg har sitert.... :

Tenk litt over hvordan dere leser innlegg folkens. Blir du provosert så prøv å les innlegget en gang til med mildere øyne bare for å se om du reagerer annerledes.. :)

Skrevet

Det er vanskelig da. Man knytter jo følelser til alt man har en mening om. For å gi et eksempel:

Det var en kompis som spurte om hva jeg syns om Tinder. Jeg ga en lang urimelig tirade om hvor teit Tinder er og bla bla bla, bare fordi jeg har en meget negativ holdning til Tinder. På en måte drepte jeg mye av interessen hans fordi jeg ikke var objektiv.

Det er ikke lett, det du krever er det kun enkelte mennesker som har klart å perfeksjonere: nemlig profeter :P

Anonymous poster hash: 80ea4...dd4

hehe det er så sant! :)

Skrevet

Jeg sier det igjen. Hvordan du tar det, har med hvordan du har det..

Når jeg f.eks sier:

- Det å få snudd tankegangen slik at den er mer positiv er nyttig,

så leser mange her inne:

-Tenk positivt så blir alt bra.

Poenget mitt med tråden er ikke at mange sliter, men at hvordan du leser innlegg her inne har mye med hvordan du har det psykisk å gjøre. Hva slags humør du er i, og med hvilke "briller" du velger å lese innleggene.

Ekstremt mange her inne leser ikke en gang innleggene de bare skumleser og gjør opp seg en mening om hva som står der, uten å lese. De har bare bestemt seg om hva personen skriver fordi de har en mening om hvordan personen er.

Hvis folk ble litt flinkere til å faktisk ikke ta alt personlig - med verste mening - eller uten å forhåndsdømme tror jeg mange hadde innsett at de egentlig er ganske enige selv om de ikke tror det.

DET var meningen med denne tråden, ikke at det er enkelt å ta tak i seg selv! For det er det IKKE!

Men tror du at det er noe nytt og revolusjonerende du kommer med her? At folk virkelig ikke skjønner at de kommer lengre her i livet sosialt sett ved å være blid og omgjengelig? At folk vli ha det bedre med seg selv om de kan være mer positive? Alle vil jo selvfølgelig være det, men når man har slitt i lang tid, er det ikke bare å snu om.

Og som mange andre har sagt før, KG er gjerne en plass hvor man kan få ut litt frustrasjon, klage litt, og generelt få ut ting man kanskje ikke får ut i hverdagen. Ikke dermed sagt at man går rundt og klager dagen lang IRL.

AnonymBruker
Skrevet

Er enig med Nettinett her! Det blir som om man sliter med depresjon. Ingen andre skal si noe om det, for de har ikke vært i situasjonen selv, og da er det mye bedre å legge seg ned i selvmedlinhet og påstå at det aldri kan forandre seg. Det er stakkarslig! Alle har et valg, alle har mulighet til å komme seg ut, steg for steg, dag for dag. Er så lei av å høre alle som det er så synd på og som ikke gidder å å gjøre en bitteliten innsats selv, men man har bare bestemt seg for at sånn er det og sånn blir det, og man blir bare forbanna om noen påstår at det er mulig å komme seg ut av det. Jeg har vært der selv, alt så veldig mørkt ut, men det er innstillingen min jeg måtte jobbe med, ikke menn, ikke andre som ga tips, og etter noen harde år, og det var på ingen måte enkelt, så kom jeg meg opp. Men det nytter ikke å legge seg ned og legge skylden på andre som bare sier at "Ja, det er faktisk mulig" For det er det. Du har to valg, enten å være et offer og bli bitter, eller forsøke å gjøre noe med saken.



Anonymous poster hash: bbf90...61b
  • Liker 3
Skrevet

Er enig med Nettinett her! Det blir som om man sliter med depresjon. Ingen andre skal si noe om det, for de har ikke vært i situasjonen selv, og da er det mye bedre å legge seg ned i selvmedlinhet og påstå at det aldri kan forandre seg. Det er stakkarslig! Alle har et valg, alle har mulighet til å komme seg ut, steg for steg, dag for dag. Er så lei av å høre alle som det er så synd på og som ikke gidder å å gjøre en bitteliten innsats selv, men man har bare bestemt seg for at sånn er det og sånn blir det, og man blir bare forbanna om noen påstår at det er mulig å komme seg ut av det. Jeg har vært der selv, alt så veldig mørkt ut, men det er innstillingen min jeg måtte jobbe med, ikke menn, ikke andre som ga tips, og etter noen harde år, og det var på ingen måte enkelt, så kom jeg meg opp. Men det nytter ikke å legge seg ned og legge skylden på andre som bare sier at "Ja, det er faktisk mulig" For det er det. Du har to valg, enten å være et offer og bli bitter, eller forsøke å gjøre noe med saken.

Anonymous poster hash: bbf90...61b

Det er ikke sånn at ingen skal si noe, men har du ikke noe fornuftig å komme med så kan du heller droppe det. Hvor ofte tror du ikke en person som sliter har fått høre at han/hun må ta seg sammen? Hvor konstruktivt er det? Jeg tar veldig gjerne imot konstruktive tips og råd for å ha det bedre med meg selv, men "tenk positivt", slutt å vær bitter", "gjør noe med saken" etc, er ikke blant disse.

Skrevet (endret)

Det kan like gjerne være at man rett og slett ikke aner hvor man skal begynne. Men ser alle andre gå rundt lykkelige og fornøyde, og vil veldig gjerne være der selv. Men hvordan skal man komme seg dit? Råd som "du må se lysere på livet", eller "du må bestemme deg for å være lykkelig" er ikke spesielt hjelpsomme. Det ender opp med at man prøver, men så funker det ikke, og man føler seg enda verre enn før, for det er jo "bare".

Nå er ikke jeg akkurat i målgruppen til businissen til TS, men jeg har jobbet (og jobber) meg igjennom store personlige og psykiske problemer. Jeg har alltid fått høre at jeg er negativ, og at jeg må bare være mer positiv, så ordner alt seg. Det var ikke før jeg fikk teknikker fra psykolog og psykiater at jeg har kommet meg videre (i itllegg til medisinering, men det er ikke så relevant for tråden). Det er verktøyene jeg har fått av disse som har fått meg opp av gjørma, ikke de uendelige "tenk positivt så blir alt bra".

Nå har ikke jeg sett at budskapet er at man bare må være positiv så blir man automatisk lykkelig.

Det jeg leser er en påpekning av at det faktisk er mulig.

Første steg (på en veldig langt tur) er faktisk en erkjennelse av at det er mulig. Dernest kan man erkjenne at det vil være vanskelig og prøve å få den hjelpen som trengs.

Det jeg leser mange her skriver er det ser ut til å være vanskelig så jeg gidder ikke prøve og vil heller at du skal synes synd på meg.

Det kan kanskje gi en bedre følelse i øyeblikket, men hjelper ikke så mye i det lange løp.

Mange av postene her på kg er jo nettopp av en slik trøstetype med mange plusser. Det er disse postene Nettinettet kan være en fornuftig motpol til.

Edit. Og for det synes jeg hun av og til får ufortjent mye pes.

Endret av Uredd
  • Liker 1
Skrevet

Det kan kanskje gi en bedre følelse i øyeblikket, men hjelper ikke så mye i det lange løp.

Mange av postene her på kg er jo nettopp av en slik trøstetype med mange plusser. Det er disse postene Nettinettet kan være en fornuftig motpol til.

Edit. Og for det synes jeg hun av og til får ufortjent mye pes.

Nå må du gi deg, hun får ikke mer pes enn oss andre.

Skrevet

Nå må du gi deg, hun får ikke mer pes enn oss andre.

Fillern. Gjør hun ikke?

Har jeg salt opp min hvite hest og tatt på rustning helt forgjeves?

Skrevet

Fillern. Gjør hun ikke?

Har jeg salt opp min hvite hest og tatt på rustning helt forgjeves?

Jeg synes nå uansett det var ganske så søtt å bli forsvart jeg da! ;)

Skrevet

Jeg synes nå uansett det var ganske så søtt å bli forsvart jeg da! ;)

Aaw. :rodmer:

Mission accomplished... :lur:

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Men hvordan bygge opp denne grunnmuren, da den er så fullstendig rast?

Er selv oppvokst med psykisk, fysisk og seksuelt misbruk fra jeg kom til denne verden. Mitt liv besto av ekstrem frykt, fikk aldri kjærlighet eller omsorg. Har ikke kontakt med noe av familien i dag. Har flere kroniske sykdommer. Nå kjemper jeg meg gjennom skole og jobb. Er og enslig mor til 2 barn. Jeg sitter faktisk og lurer på når verden skal slutte å vise meg fingeren. For jeg kjemper meg opp gang på gang, så skjer det noe utenfor min kontroll, så detter jeg ned igjen, og sånn går det.

Og jeg vil virkelig ha et bra liv, være lykkelig. Og jeg går ut og møter verden med et smil, jeg er positiv og snill utad, prøver å være den beste jeg kan. Går på skole for å få et bedre liv. Jeg har en hobby jeg liker godt, jeg trener, er mye i skog og natur. Men det er slitsomt, og for hver gang jeg detter ned, er det ennå mer slitsomt å reise seg opp.



Anonymous poster hash: 9f59b...f16
Skrevet

Men hvordan bygge opp denne grunnmuren, da den er så fullstendig rast?

Er selv oppvokst med psykisk, fysisk og seksuelt misbruk fra jeg kom til denne verden. Mitt liv besto av ekstrem frykt, fikk aldri kjærlighet eller omsorg. Har ikke kontakt med noe av familien i dag. Har flere kroniske sykdommer. Nå kjemper jeg meg gjennom skole og jobb. Er og enslig mor til 2 barn. Jeg sitter faktisk og lurer på når verden skal slutte å vise meg fingeren. For jeg kjemper meg opp gang på gang, så skjer det noe utenfor min kontroll, så detter jeg ned igjen, og sånn går det.

Og jeg vil virkelig ha et bra liv, være lykkelig. Og jeg går ut og møter verden med et smil, jeg er positiv og snill utad, prøver å være den beste jeg kan. Går på skole for å få et bedre liv. Jeg har en hobby jeg liker godt, jeg trener, er mye i skog og natur. Men det er slitsomt, og for hver gang jeg detter ned, er det ennå mer slitsomt å reise seg opp.

Anonymous poster hash: 9f59b...f16

Jeg vet det høres brutalt ut, men sten for sten, bit for bit. Det handler om å klare å flytte fokus fra alt det negative til det positive, fordi man har en automatikk som ser alt det verste i ting og ikke det beste. Jeg følte bare for å legge meg ned å dø for noen år siden, fordi jeg følte at jeg aldri kom dit jeg ville eller hadde det livet jeg ønsket meg. Jeg følte jeg aldri fikk oppfylt drømmene mine og at jeg hele tiden strekte meg etter ting som jeg aldri fikk. Hver gang jeg satset på noe så gikk det til helvete. Men så satt jeg meg ned å reflektere over ALLE opplevelsene jeg hadde hatt i livet mitt, både positive og negative, og prøvde å se kunnskapen jeg hadde fått ut av de negative tingene. Det viste seg at mye av det negative jeg hadde opplevd hadde styrket personligheten min og gikk meg kunnskap jeg ikke ville vært forruten. Nå har jeg heldigvis ikke blitt seksuelt misbrukt eller hatt slike forverdelige opplevelser, men jeg har hatt mine dårlige opplevelser jeg også (uten at jeg vil gå inn på det her).

En liste over ALT livet har gitt var iallefall veldig nyttig for meg. Da så jeg plutselig ferier jeg hadde hatt, hyggelige opplevelser med venner, kjærester som hadde vvært snille mot meg, kunnskap jeg hadde via egne bedrifter og jobber, kurs, og mye annet. Jeg følte ikke at verden egentlig var så slem etter det, og at den heller gav meg noe også fra de harde tidene. Og så bestemte jeg meg for å ikke ødelegge for meg selv ved å ikke gripe mulighetene. Stå på med jobb og studier og kjenn på mestringsfølelsen når du får det til. Ikke gi deg og be om hjelp hvis du mister motivasjonen eller sliter med å gjennomføre noe. Får det gjort og se på det som starten på noe enda bedre.

Lykke til :)

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Ja livet suger. Jeg er mann 31 fra første side. Jeg skal godt si jeg kjenner meg igjen i dine følelser.

Det første jeg vil be deg om å gjøre er å gi slipp på fortiden. Aksepter fortiden. Se på fortiden som nødvendig for å ha formet deg til den du er idag. Jeg hadde utblåsninger på mor for 2 mnd siden, hvor jeg rett og slett sa jeg var sinna og skuffet over at de neglisjerte meg i ung alder. At jeg ikke hadde noe støtte eller kjærlighet i yngre alder, som igjen gjorde at jeg mistet mine beste år. Jeg tok et oppgjør med fortiden.

Nå går jeg rundt og ikke tenker på hva de har gjort. Jeg er ikke sinna på pappa nå, jeg er ikke sinna på mamma nå. Jeg bruker tiden min på å dyrke forholdet mitt med dem. Og gud så vanskelig det er. Det er mange ganger jeg får lyst å såre de.

Livet er ikke lett, livet suger. Jeg har også brukt tiden min på å være den som støttet alle. Jeg ble utbrent og satt igjen med en tomhetsfølelse. Jeg har gått fra å si ja til alt, til å si nei til alt. Nå har jeg lært en ting; Har jeg ikke lyst å gjøre noe, så gjør jeg det ikke. Føler jeg meg lat, så kan jeg si nei, og ingen kan dømme meg for det.

Jeg har sittet inne på rommet mitt og grått. Følt meg totalt ubrukelig og tenkt på hva vitsen med å fortsette kan være. Men det du må innse, som jeg innså, er at du må se tilbake på den du var, og hvem du er nå. Du MÅ se fremgangen og hedre deg selv for den. Du må hele tiden tenke at du går to skritt fremover, og ett skritt tibake. Du kommer til å ha tider hvor du tviler på deg selv, men uansett hva du gjør, ikke gi opp. Du SKAL fremover.

Jeg hadde også problemer med det du sier, det "Å gjøre noe nytt". For meg var det det å kunne gå på skole. Det begynte først med at jeg slet med å komme meg opp på morran. Jeg måtte bare gjøre det. Så var det det å motivere seg å gå på skole. Jeg måtte bare gjøre det. Så var det det å gå i ubehag gjennom kantina og til forelesningssalen. Jeg måtte bare gjøre det. Nå 3 år senere går jeg med hodet hevet og en selvtillit som er urokkelig. Jeg hilser på folk og smiler og ler. Jeg er en ny person.

Så jeg er uenig i deg om ting ikke kan snus selv etter et liv med helvete. Noen ganger må man bare gjøre det .Man må bekjempe sine indre demoner og sin negativitet. Man må også møte mennesker som motiverer seg. Jeg satt vedsiden av en fyr som så meg inn i øynene og sa: "AB - du må ha trua på deg selv".

Så AB, ha trua på deg selv og gi slipp på det vonde i fortiden din. Se fremover. Se på fremgangen din. Og lov deg selv at du ALDRI skal falle tilbake dit du var. Livet suger ja, men se hvor sterk du er som ikke lar deg knekke. Lykke til :)

Anonymous poster hash: 80ea4...dd4

Jeg har ikke sagt at livet ikke kan snus. Jeg har sagt at det ikke er gjort ved å "bare" gjøre noe. Det krever jobb - i flere år. Det er ikke gjort på en dag.

Veldig fint at du har kommet så langt som du har, er glad på dine vegne. :)

Men hvordan bygget du opp selvtilliten og selvbildet ditt?

Jeg gjør det bra skolemessig, jeg er kjempeflink sosialt og har alltid vært godt likt. Utad så er jeg nok en person som folk sikkert ser opp til når det kommer til sosial intelligens og livet jeg lever, men jeg sliter vanvittig med noen ting fra fortiden.

Jeg har et veldig dysfunksjonelt forhold til menn, som jeg prøver å jobbe med. Men det tar tid, og jeg føler ikke jeg har Tid til den tiden det tar.

Det er også mye bitterhet ovenfor min mor som jeg egentlig har kuttet kontakt med. Og dette gjør vel at jeg til tider havner i et dårlig tankemønster hvor jeg ikke kan legge fortiden helt bak meg og se framover.

Så joda. Jeg sitter ikke hjemme og sturer. Jeg er i bra form, trener, er sosial hele tiden, er smart og gjør det bra i det meste, men det er allikevel flere punkter der selvbildet rett og slett ikke strekker til. Der jeg ikke føler meg god nok. Og dette ødelegger samtlige relasjoner til det motsatte kjønn når man kommer forbi det litt overfladiske stadiet i en datingprosess.

Det er her jeg mener at det ikke Bare er å tenke positivt som flere ser ut til å tro. Det er flere årsaker til at jeg har en destruktiv atferd i forhold til menn. Og jeg er fult klar over det, men sliter med å snu det.

Samtidig har jeg vanvittig svingende og til tider svært dårlig selvbilde, som skinner gjennom etterhvert som man blir kjent med meg. Det er heller ikke noe som Bare er å fikse. Hvis man Bare kan fikse det, så vil jeg gjerne ha oppskriften :)

Anonymous poster hash: 0385e...40e

  • Liker 1
Skrevet (endret)

Så joda. Jeg sitter ikke hjemme og sturer. Jeg er i bra form, trener, er sosial hele tiden, er smart og gjør det bra i det meste, men det er allikevel flere punkter der selvbildet rett og slett ikke strekker til. Der jeg ikke føler meg god nok. Og dette ødelegger samtlige relasjoner til det motsatte kjønn når man kommer forbi det litt overfladiske stadiet i en datingprosess.

Det er her jeg mener at det ikke Bare er å tenke positivt som flere ser ut til å tro. Det er flere årsaker til at jeg har en destruktiv atferd i forhold til menn. Og jeg er fult klar over det, men sliter med å snu det.

Samtidig har jeg vanvittig svingende og til tider svært dårlig selvbilde, som skinner gjennom etterhvert som man blir kjent med meg. Det er heller ikke noe som Bare er å fikse. Hvis man Bare kan fikse det, så vil jeg gjerne ha oppskriften :)

Anonymous poster hash: 0385e...40e

Selvbildet er jo noe du må jobbe med innenfra og ut, det nytter ikke å være sosial hele tiden eller ha livet på stell ellers, hvis du ikke tar tak i det som gjør at du har dårlig selvbilde. Tror du bør begynne å lytte til folk som sier at det er bare å begynne å fikse, for de mener faktisk at du faktisk må begynne. Oppskriften er å begynne. Oppskriften er å sette i gang og sette spørsmålstegn til seg selv og tankegangen og finne løsninger for at det skal bli en endring. Snakker du stygt til deg selv? Begynn å snakke penere til deg selv og bli din egen bestevenn, det er en god start. :)

Endret av Nettinettet

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...