Hvordan du tar det handler om hvordan du har det...?

[Nettinettet]

Jeg har jobbet med barn og unge i snart 30 år nå, og vet alt om hvor viktig den grunnmuren er for videre utvikling på alle områder i livet. Det er slettes ikke så enkelt å bygge en ny grunnmur i voksen alder, fordi en mangler stillaset som trengs for å få det til å stå støtt. Det er ikke så enkelt som at man bare må ta et valg. Mange mangler vesentlige ting for å klare å endre atferdsmønstre, tanker, følelser og handlinger.

La meg ta et eksempel. Et barn som aldri har fått grunnleggende omsorg, mangler tilknytning til sine nærmeste omsorgspersoner, blir slått, mishandlet og utsatt for grov omsorgssvikt, blir barnehagens og skolens syndebukk fordi han er utagerende, klarer aldri å få ordentlige venner, og mislykkes faglig i tillegg. Hvordan skal en sånn person bare gjøre andre valg, for så å bli et harmonisk og positivt menneske?

Selvfølgelig er det ikke bare å ta et valg, det er MYE jobb etter at man har tatt valget, men tar man ikke valget skjer det ingenting. Bit for bit, steg for steg, med all den hjelp man kan få. Selvfølgelig er det noen som ikke har mulighet eller som vil klare å endre adferd og tankegang, de er for skada til at noen kan fikses, men for flertallet er det flere valgmuligheter enn å forbanne verden og fortsette å være negativ.

[Gjest Mythic]

Selvfølgelig er det ikke bare å ta et valg, det er MYE jobb etter at man har tatt valget, men tar man ikke valget skjer det ingenting. Bit for bit, steg for steg, med all den hjelp man kan få. Selvfølgelig er det noen som ikke har mulighet eller som vil klare å endre adferd og tankegang, de er for skada til at noen kan fikses, men for flertallet er det flere valgmuligheter enn å forbanne verden og fortsette å være negativ.

Du får det til å virke så enkelt for de fleste. Det oppfatter jeg som litt nedlatende. "Når jeg har klart det, kan alle klare det". Som sagt, alle har ulike forutsetninger, og den ballasten vi har med oss, avgjør hvordan vi håndterer utfordringer.

Jeg er enig i at en bør prøve å endre tankegang og handlingsmønster hvis surhet og bitterhet eter en opp innenfra. Poenget er at ingenting oppstår i vakuum, og hvis en aldri får noen positive erfaringer å bygge videre på, er det ikke så enkelt å endre ting helt på egenhånd. En som aldri lykkes med det motsatte kjønn, vil ikke plutselig lykkes bare ved å bli mindre sur og bitter. Hvis en derimot klarer å få et par positive erfaringer med det annet kjønn, er det lettere å komme på gli.

[Nettinettet]

Du får det til å virke så enkelt for de fleste. Det oppfatter jeg som litt nedlatende. "Når jeg har klart det, kan alle klare det". Som sagt, alle har ulike forutsetninger, og den ballasten vi har med oss, avgjør hvordan vi håndterer utfordringer.

Jeg er enig i at en bør prøve å endre tankegang og handlingsmønster hvis surhet og bitterhet eter en opp innenfra. Poenget er at ingenting oppstår i vakuum, og hvis en aldri får noen positive erfaringer å bygge videre på, er det ikke så enkelt å endre ting helt på egenhånd. En som aldri lykkes med det motsatte kjønn, vil ikke plutselig lykkes bare ved å bli mindre sur og bitter. Hvis en derimot klarer å få et par positive erfaringer med det annet kjønn, er det lettere å komme på gli.

Ja og jeg forstår at det kan oppfattes som nedlatende spesielt når man har de negative brillene på, men jeg sier ikke at fordi jeg har klart det så kan alle klare det, jeg sier bare at man må gi det et forsøk før man gir opp. Det nytter ikke å bestemme seg for at man ikke klarer noe uten å forsøke. Ja jeg forstår også frykten for å ikke klare det når man først bestemmer seg for det. Jeg forstår at man heller vil bli værende der man er enn å ha prøvd og ikke få det man er ute etter. Men da må man også akseptere det valget man har tatt og ikke skylde på verden som slem og fæl. (eller i mange tilfeller menn... )

Jeg har sett så mange mennesker komme seg ut av den dårlig fattningen og den negative tankegangen sin at jeg har håp og tro på at mennesker er sterkere enn de selv velger å tro at de er.

[Nettinettet]

Og en ting.. Veldig mange lykkes nettopp fordi de slutter å være bitre og sure. Glde og positive mennesker er tiltrekkende..

Når en mann sjekker opp en dame og hun reagerer med avsky fordi hun tror han bare er ute etter å ligge med henne, så blir det jo ikke noen happy endring for å si det sånn..

Og så klager hun etterpå til venninner om at alle menn som sjekket henne opp bare var ute etter sex.. og de nikker enige og så er de i gang med kakle klubben..

[Duckie]

Nettinettet forteller hva som skal til for å endre ting litt mer permanent. Det kan ofte være provoserende for den som ikke orker, ser eller vil.

Problemet, slik jeg ser det, er jo at hun ikke gjør det. Hun får det til å høres så enkelt ut, det er jo bare å slutte være bitter, bare å se lysere på livet, bli glad i deg selv, tør å stole på folk, osv. De fleste skjønner jo at livet blir enklere med en slik innstilling, men det er ikke som at man bare kan knipse med fingrene så kan man bli en slik person. Som i HI i denne tråden, hvorfor gidder de å ha det sånn, det er jo bare å slutte med det. For meg blir det en nedlatende holdning, litt i samme gate som de som sier folk må skjerpe seg fra psykiske lidelser, se lyspunktene i livet, og ikke sitte hjemme og sture. Hadde det vært så enkelt hadde jo alle gjort det!

[AnonymBruker]

Herregud...... Nå driter du deg ut ass. Du forstår virkelig ikke at mange av ytringene dine provoserer noe så til de grader, du?! Du kommer ikke til å lykkes før du forstår at ikke alle er som deg, ei heller vil de være som deg.

Anonymous poster hash: f1afd...e83

WORD!

Anonymous poster hash: e08ef...f31

[Okapi]

Så du mener at jeg vil lykkes som rådgiver når jeg slutter å se på individenes beste, men bare klapper dem på hodet og ber dem fortsette å gjøre de feilene de gjør?

Du vil lykkes som rådgiver når du aksepterer at råden dine ikke nødvendigvis er gode eller meningsfulle. Du er veldig rask til å beskylde folk for å være vanskelige når rådene dine blir avvist som dårlig eller ugjennomførbare, og ender bare opp med å gjøre ting vanskeligere for folk. "When all you have is a hammer, everything looks like a nail", er det ikke det man sier?

[Nettinettet]

Du vil lykkes som rådgiver når du aksepterer at råden dine ikke nødvendigvis er gode eller meningsfulle. Du er veldig rask til å beskylde folk for å være vanskelige når rådene dine blir avvist som dårlig eller ugjennomførbare, og ender bare opp med å gjøre ting vanskeligere for folk. "When all you have is a hammer, everything looks like a nail", er det ikke det man sier?

Men jeg har lykkes som rådgiver. Jeg får gode resultater på jobben jeg gjør, og tilfredse kunder. At råd jeg gir her inne ikke faller i god jord hos enkelte betyr ikke at jeg ikke er dyktig i jobben min.

[Gjest O.G.]

Jeg må innrømme at jeg blir provosert av at alt skal forklares med en "dårlig barndom". Enkelte ting er ikke greit uansett hvordan man vrir og vrenger på det.

[Nettinettet]

Problemet, slik jeg ser det, er jo at hun ikke gjør det. Hun får det til å høres så enkelt ut, det er jo bare å slutte være bitter, bare å se lysere på livet, bli glad i deg selv, tør å stole på folk, osv. De fleste skjønner jo at livet blir enklere med en slik innstilling, men det er ikke som at man bare kan knipse med fingrene så kan man bli en slik person. Som i HI i denne tråden, hvorfor gidder de å ha det sånn, det er jo bare å slutte med det. For meg blir det en nedlatende holdning, litt i samme gate som de som sier folk må skjerpe seg fra psykiske lidelser, se lyspunktene i livet, og ikke sitte hjemme og sture. Hadde det vært så enkelt hadde jo alle gjort det!

Det blir ofte slik man leser provoserende innlegg som jeg kommer med. Man tyder det som står med det utgangspunktet man har, følelsesmessig. Men jeg har aldri sagt at det bare er... jeg har sagt at man må gjøre noe for å få en endring.. Et steg i riktig retning er et steg i riktig retning, også hvis man må gå tre tilbake etterpå!

[Gjest O.G.]

Det blir ofte slik man leser provoserende innlegg som jeg kommer med. Man tyder det som står med det utgangspunktet man har, følelsesmessig. Men jeg har aldri sagt at det bare er... jeg har sagt at man må gjøre noe for å få en endring.. Et steg i riktig retning er et steg i riktig retning, også hvis man må gå tre tilbake etterpå!

Provoserende og provoserende, fru blom.

[Nettinettet]

Jeg må innrømme at jeg blir provosert av at alt skal forklares med en "dårlig barndom". Enkelte ting er ikke greit uansett hvordan man vrir og vrenger på det.

Ja det er jeg også enig i. Noen mennesker er bare ufordragelige uansett om de har hatt en dårlig eller god barndom.

[Uredd]

Problemet, slik jeg ser det, er jo at hun ikke gjør det. Hun får det til å høres så enkelt ut, det er jo bare å slutte være bitter, bare å se lysere på livet, bli glad i deg selv, tør å stole på folk, osv. De fleste skjønner jo at livet blir enklere med en slik innstilling, men det er ikke som at man bare kan knipse med fingrene så kan man bli en slik person. Som i HI i denne tråden, hvorfor gidder de å ha det sånn, det er jo bare å slutte med det. For meg blir det en nedlatende holdning, litt i samme gate som de som sier folk må skjerpe seg fra psykiske lidelser, se lyspunktene i livet, og ikke sitte hjemme og sture. Hadde det vært så enkelt hadde jo alle gjort det!

Det er mulig at hun får det til å høres enkelt ut. Jeg ser ikke det og dette har muligens noe med hvilke briller en har på?

Beslutningen Om å gjøre noe for å endre er enkel. Frykten for å gjøre det er derimot betydelig, og det er her jeg tror det skjærer seg.

Denne frykten generer endel argumenter for hvorfor en ikke skal ta beslutningen og dermed går debatten på dette i stedet for en progresjon til hvordan

[Gjest gjestvest]

Vel, Denne tråden:

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=925078

beviser at tråden din her:

Hvordan du tar det handler om hvordan du har det...?

er å drite skikkelig på draget. For det stemmer i det hele tatt ikke. Jeg har det helt fint: Jeg prøvde kun å hjelpe en person i en vanskelig situasjon. Du blåste det hele opp. Jeg hadde gitt det samme rådet du ga etter meg: Nemlig om at hun som søkte råd skulle snakke med fyren og finne ut om følelsene hans, videre fortelle om hennes.

Du er forhåndsdømmende. I tråden sier du bl.a: " Det er kjempe fint at folk vil dele av egen erfaring og tanker de har...."

Du går automatisk ut fra at råd jeg har gitt har vært basert på egne erfaringer, hvilket til din info jeg ikke har. Du gjør dine egne tanker om andre brukere: La oss ikke glemme denne: " Sure og bitre brukere ". Samtidig serverer du motsigende svada om at vi ikke skal gjøre våre egne tanker om hva folk tenker fordi vi ikke kan vite hva slags tanker de går med.

Du er selvmotsigende og falsk.

Endret 4. april 2015 av gjestvest

[Gjest Mythic]

Ja og jeg forstår at det kan oppfattes som nedlatende spesielt når man har de negative brillene på, men jeg sier ikke at fordi jeg har klart det så kan alle klare det, jeg sier bare at man må gi det et forsøk før man gir opp. Det nytter ikke å bestemme seg for at man ikke klarer noe uten å forsøke. Ja jeg forstår også frykten for å ikke klare det når man først bestemmer seg for det. Jeg forstår at man heller vil bli værende der man er enn å ha prøvd og ikke få det man er ute etter. Men da må man også akseptere det valget man har tatt og ikke skylde på verden som slem og fæl. (eller i mange tilfeller menn... )

Jeg har sett så mange mennesker komme seg ut av den dårlig fattningen og den negative tankegangen sin at jeg har håp og tro på at mennesker er sterkere enn de selv velger å tro at de er.

Her gjør du det igjen, svarer nedlatende. Er det mulig. Du må tåle at folk diskuterer med deg når du er på et debattforum, og noe av poenget med å diskutere er at man har ulike meninger, og kanskje få andre til å se nyanser.

Jeg sier jo i mitt første innlegg at jeg er en positiv mennesketype med en trygg og god ballast i livet, også får du det til at jeg ser med negative briller, kun fordi jeg prøver å se ting litt mer nyansert enn du gjør. Dårlig debatteknikk, synes jeg.

Ja, mange vil evne å snu en nedbrytende og negativ tankegang og atferd, men at det skal være like lett for alle, det er det ikke. Alle responderer ikke likt på behandling hos psykolog, f.eks. Man skal finne en behandler man har kjemi med, man skal evne å åpne seg, man må finne ut hvilke metoder som fungerer for en selv osv.

[Gjest O.G.]

Ja det er jeg også enig i. Noen mennesker er bare ufordragelige uansett om de har hatt en dårlig eller god barndom.

Nemlig.

[Gjest Mythic]

Det blir ofte slik man leser provoserende innlegg som jeg kommer med. Man tyder det som står med det utgangspunktet man har, følelsesmessig. Men jeg har aldri sagt at det bare er... jeg har sagt at man må gjøre noe for å få en endring.. Et steg i riktig retning er et steg i riktig retning, også hvis man må gå tre tilbake etterpå!

Jeg synes ikke du provoserer i det hele tatt. Enkle mennesker tilbyr enkle løsninger, tenker jeg ofte når jeg leser innleggene dine.

Ja det er jeg også enig i. Noen mennesker er bare ufordragelige uansett om de har hatt en dårlig eller god barndom.

Wow. Og du sier at hvem som helst kan endre seg selv hvis de bare følger rådene dine. Da synes jeg dette var lite produktivt.

[AnonymBruker]

Men du.. det er lettere sagt enn gort da. Jeg er en taper på datingmarkedet, ingen vil ha meg, og jeg vet ikke hva jeg skal gjør for å endre på det. I tillegg har jeg angst for menn pga masse overfall etc. Da er det ikke bare å tenke positivt som du sier her. Jeg forventer at menn behandler meg dårlig og har det ikke bra, derfor er jeg sur og bitter.

Anonymous poster hash: c658f...c0e

Som en annen taper på datingmarkedet så vil jeg gjerne begynne med å si hei! Du er ikke alene. Jeg og har kjent på disse følelsene av håpløshet.

Jeg mistet ikke jomfrudommen før jeg var 27 år gammel, og det med en prostituert mens jeg var på guttetur. Jeg har aldri hatt en dame. Ingenting i livet fungertte, bor fortsatt hjemme. Men vet du hva? Jeg bestemte meg en dag. En dag så jeg meg selv i speilet og sa at "AB - jeg vil ikke leve sånn her lenger". Jeg var lei av at ting aldri gikk min vei og begynte å jobbe med meg selv.

Jeg har nok hatt det mye verre enn deg. Jeg har fem tvangsinnleggelser. Jeg har fått psykoselidelse grunnet min tilværelse og min desperasjon etter å bli elsket. Jeg er paranoid schizofren.

Hvorrdan ser livet mitt ut idag? Jeg er snart ferdig med en bachelorgrad og har søkt meg inn på en master jeg kommer inn på, for jeg har over B i snitt. Jeg har fått venner på skole og jeg har blitt kvitt alt av angst og blitt trygg på meg selv. Jeg har også lært å flørte og bli trygg på det motsatte kjønn. Det har vært en eneste stor og tung vei å gå. Den følelsen å måtte bygge seg selv opp fra bunn har vært knallhard. Men det har vært verdt det.

De følelsene jeg hadde ovenfor det motsatte kjønn var ikke fine. Jeg mente altså bastant at damer var idioter som gikk etter drittsekker, at de ikke kunne se gutter som meg som faktisk ville godt, og om de ville være med meg, så var det kun pga pengene mine og ikke at jeg var en ok person. Årene som taper formet et usunt syn på damer og dating. Og ikke minst, et hat og et syn ovenfor megselv at jeg ikke var bra nok.

Men så gikk det opp for meg. Jeg var ikke noen tiltrekkende person å være rundt. Jeg var ikke glad i meg selv. Jeg så problemer som ikke var der. Så det siste året har jeg lagt dating på hold, og virkelig brukt tiden på å bli glad i meg selv. Finne hobbier, trives på egenhånd. Bli en sånn person som virkelig trives i sitt eget selskap. For det er ikke før du først er lykkelig med deg selv, at du kan være lykkelig med noen andre.

Jeg har hatt mye interesse fra det motsatte kjønn. Sist quiz på kroa så satt alle kompisene mine og sa at den deiligste dama ville ha seg med meg. Hun var virkelig på'n. Jeg kunne ikke se det selvfølgelig, for i mine øyne er jeg ikke en person damer vil ha sex med. Men det skjedde. Og jeg har brutk tid på reflektere over det. Jeg ER attraktiv. Damer VIL ha meg. Jeg må bare gi de en sjanse.

Jeg skriver ikke dette for å skryte over meg selv. Jeg vet fortsatt at veien er lang. Men jeg prøver å si til deg at uansett hvor tungt det virker, uansett hvor dårlig livet ditt enn må virke, så FINNES DET LYS I TUNNELEN. Du MÅ bite tenna sammen og jobbe HVER ENESTE DAG. Har du lyst å komme i form? Begynn IDAG. Har du lyst å bli flinkere til å sosialsere med mennesker? BRUK HVER ENESTE MULIGHET DU HAR.

Så som en taper så ønsker jeg deg lykke til på en reise som ikke har en slutt. Du er en vinner, men du ser det ikke ennå.

Stor påskeklem fra mann 31.

Anonymous poster hash: 80ea4...dd4

[Uredd]

Vel, jeg synes ikke Netti er noen bitch, men jeg blir alikevel provosert når hun mener folk skal se gjennom fingrene på en knallkamerat når man driver og dater en person, implisitt at den med knallkameraten skal få i både pose og sekk.

Er det egentlig det hun sier da?

Jeg leser nemlig at hun ikke har konkludert og ber TS finne ut litt mer.

[Nettinettet]

Wow. Og du sier at hvem som helst kan endre seg selv hvis de bare følger rådene dine. Da synes jeg dette var lite produktivt.

Hvis de bare følger rådene mine? Hvis du tror jeg har sagt det så har du misforstått. Jeg måtte selv gjennom en innleggelse, 1.5 år med psykolog og mye selvrankselse for å bli mindre bitter og sur. En Datingrågiver hadde ikke kunne hjulpet meg med en dritt før jeg tok tak i meg selv.

Det jeg kommenterte i det du siterte var at enkelte mennesker ønsker å være drittseker. De vil ikke endre seg og de vil oppføre seg som de gjør. Når de da legger skylden over på barndommen blir jeg provosert. Ja barndommen kan være en medvirkende årsak til at de har det som de har det, men det er ingen som har frarøvet dem valgmuligheten i voksen alder. Jeg har forståelse for hvorfor enkelte gjør som de gjør, men det unnskylder ikke handlingene i mine øyne. En mann som slår kan ha en bakgrunn som gir forståelse for det, men det er uansett ikke ok å slå!