Vet ikke hvordan jeg skal snakke til nevøen til samboer

[Sirah]

Synes der er fint du har forståelse for at gutten har hatt det tøft, for det har han! Men set er jo ingen fribillett til å oppføre seg dårlig, men akkurat det er jo noe foreldrene må ta tak i, og endringer er jo heller ikke gjort over natta. Når det er sagt så er det ditt hjem, og dine regler. Du bestemmer.

Anonymous poster hash: 314e6...bec

Helt enig i den over. Men det er ikke hunden sin skyld at gutten ikke har det helt greit så det er fullstendig innafor å si ifra TS

[AnonymBruker]

Er bare ei bikkje.

Anonymous poster hash: fd4df...935

[AnonymBruker]

Er bare ei bikkje.Anonymous poster hash: fd4df...935

Du har ikke dyr, skjønner jeg.

Anonymous poster hash: 33cc2...3de

[got2go]

Er bare ei bikkje.

Anonymous poster hash: fd4df...935

Og du er bare en idiot.

[AnonymBruker]

Okey, det ble litt mye tekst her, men spørsmålet er hvertfall; Hvordan kan jeg snakke til han som gjør at han forstår at han ikke kan være slik en bølle? Og hvordan kan jeg gå frem uten å virke som jeg ikke har respekt for mors måte å være forelder på? Jeg er barnløs, så er litt redd for å få slengt i trynet at jeg skal holde meg unna andres barneoppdragelse, for da har jeg ingenting å si tilbake.

Anonymous poster hash: 33cc2...3de

Vær vennlig, men bestemt. Snakk til barnet, lær ham hva han skal gjøre i stedet.

Eks. Forstyrrer når hunden sover:

"Ikke forstyrr x når han sover. Vet du hvorfor du ikke skal forstyrre hunder når de sover? Det er fordi de fort kan bli redde og sinte hvis vi vekker dem når de trenger søvn. Hender det at du blir sur hvis mamma vekker deg når du er trøtt? Tenk hvis du hadde vært en hund, og ikke kunne si fra at du var trøtt! ..." Etc.

Eks. for hardhendt lek:

"Nå leker du litt for hardt, ikke gjør det. Jeg kan vise deg hvordan du kan gjøre i stedet. Se her, stryk forsiktig der. Ser du han liker det? Flott!"

Etc.

Anonymous poster hash: d44a4...e0c

[AnonymBruker]

Vær vennlig, men bestemt. Snakk til barnet, lær ham hva han skal gjøre i stedet.

Eks. Forstyrrer når hunden sover:

"Ikke forstyrr x når han sover. Vet du hvorfor du ikke skal forstyrre hunder når de sover? Det er fordi de fort kan bli redde og sinte hvis vi vekker dem når de trenger søvn. Hender det at du blir sur hvis mamma vekker deg når du er trøtt? Tenk hvis du hadde vært en hund, og ikke kunne si fra at du var trøtt! ..." Etc.

Eks. for hardhendt lek:

"Nå leker du litt for hardt, ikke gjør det. Jeg kan vise deg hvordan du kan gjøre i stedet. Se her, stryk forsiktig der. Ser du han liker det? Flott!"

Etc.

Anonymous poster hash: d44a4...e0c

Tull å tøys. Ungen er da ikke tilbakestående, men stor nok til å skjønne rett og galt. Ett kort: "ikke plag hunden" er mere enn bra nok.

Anonymous poster hash: 6c9d0...de8

[AnonymBruker]

Tull å tøys. Ungen er da ikke tilbakestående, men stor nok til å skjønne rett og galt. Ett kort: "ikke plag hunden" er mere enn bra nok.

Anonymous poster hash: 6c9d0...de8

Helt uenig. Moren er tydeligvis ikke dyrevant, og noen bør lære dette barnet hvordan det skal oppføre seg mot dyr. Det lærer man ved å forklare, og vise. I tillegg får man en god relasjon med barnet, og slipper splid i familien.

Anonymous poster hash: d44a4...e0c

[AnonymBruker]

Helt uenig. Moren er tydeligvis ikke dyrevant, og noen bør lære dette barnet hvordan det skal oppføre seg mot dyr. Det lærer man ved å forklare, og vise. I tillegg får man en god relasjon med barnet, og slipper splid i familien. Anonymous poster hash: d44a4...e0c

De har faktisk en katt selv. Og har planer/ønsker om en hund etterhvert. Så jeg trodde jo at de visste hvordan man behandler dyr. Men der tok jeg visst feil...

Anonymous poster hash: 33cc2...3de

[AnonymBruker]

Har nå tatt opp dette med samboer, han er bortreist hele denne måneden så vi får ikke snakket så mye (han er i utlandet og vi prøver å unngå telefonregning på mange tusen), men nevnte det da vi snakket i sted. At neste gang guttungen skal på besøk, bør noen først snakke med han om hvordan man behandler hunder. Han kunne ikke skjønne hva jeg snakket om, "jeg tviler på at bikkja blir traumatisert av å få litt snø på seg" og tok det ikke særlig bra. Mente at det jeg sa bare var bullshit, og at valpen ikke blir noe videre plaget osv. Endte med at jeg bare sa hadet og la på, for jeg gadd ikke diskutere det mer med han. Men det er hvertfall ganske tydelig at han ikke støtter meg i dette, og at jeg ikke kan forvente noe støtte om jeg sier ifra ved en senere anledning. Åh, kanskje jeg bare må ta med meg bikkja og dra neste gang, så jeg slipper å måtte oppdra andres unger, og i tillegg få kjeft for det etterpå.

Anonymous poster hash: 33cc2...3de

[AnonymBruker]

Reglene er som følger:

Ditt hjem = dine regler

Jeg er en veldig streng mamma og pappaen til barnet mitt er en marshmellow, barnet vil helst være hos meg og spør meg nå hver uke om jeg kan ha barnet fulltid.

Det jeg vil frem til er at trygge og faste rammer er positivt å ha i livet. Om du kjefter på barnet så gjør du det!

Anonymous poster hash: 66b85...4e4

[ops2]

Det er vanskelig når samboeren til TS ikke vil se hennes synspunkt. Han kan også si :Mitt hjem, og i mitt hjem blir ingen hysteriske hvis noen kaster en snøball på hunden".

Den setningen over er litt satt på spissen, men det er ikke så forskjellig fra å si: "Jeg tviler på at bikkja blir traumatisert av å få litt snø på seg".

Har han ikke sett noe av den andre plagingen? Å pirke borti og plage en bundet hund som ikke kan rømme fra situasjonen er faktisk med på å skape en barnevond hund. Er samboeren ikke vant med hunder? Tror han ikke hunder kan bli så mye plaget at de biter?

[Sirah]

Da hadde jeg tatt med meg hunden og dratt på trass neste gang de kommer.

[AnonymBruker]

Vær streng! Ditt ansvar er hunden, og du kommer aldri til å tilgi deg selv hvis hunden biter et barn bare fordi ingen sørget for å hindre at barnet plager hunden. Så gi klar beskjed før det går for langt.

Samtidig, som i hundetrening er positiv forsterkning gull verdt. Prøv å "fange" barnet i å oppføre seg pent, enten det er rundt hunden eller ellers, og gi ham oppmerksomhet når han oppfører seg bra. Mange, både hunder og barn, er "uoppdragne" fordi det er da de får oppmerksomhet. Gir man dem heller positiv oppmerksomhet når de IKKE gjør noe galt, så kan man snu trenden.

Men er han helt håpløs, steng heller hunden vekk så ingen får mulighet til å plage den.

Anonymous poster hash: 1b742...827

[AnonymBruker]

Det er vanskelig når samboeren til TS ikke vil se hennes synspunkt. Han kan også si :Mitt hjem, og i mitt hjem blir ingen hysteriske hvis noen kaster en snøball på hunden".

Den setningen over er litt satt på spissen, men det er ikke så forskjellig fra å si: "Jeg tviler på at bikkja blir traumatisert av å få litt snø på seg".

Har han ikke sett noe av den andre plagingen? Å pirke borti og plage en bundet hund som ikke kan rømme fra situasjonen er faktisk med på å skape en barnevond hund. Er samboeren ikke vant med hunder? Tror han ikke hunder kan bli så mye plaget at de biter?

Det er akkurat derfor jeg er så redd for å bruke "Mitt hjem", fordi han eier huset alene, jeg bare bor her. Om jeg da sier "Mitt hjem, mine regler" så er jeg litt redd for å få slengt i trynet fra både samboer og søsteren hans at "Eh, nei, sånn er det ikke".

Han så at bikkja ble brukt som blink, jo, men det er jo bare "uskyldig morro". Da han sa "jeg tviler på at bikkja blir traumatisert av å få litt snø på seg" brukte jeg som motargument at han faktisk ikke kan en dritt om hunder. Hvorpå han da svarte "Det er ikke det, jeg er bare ikke så mottakelig for bullshit" Og så ble jeg sur og la på. Men jeg tror rett og slett må finne frem artikler om dette, for han er av typen som trenger bevis før han ser på det som fakta. Hvis ikke er det bare jeg som dikter det opp.

Da hadde jeg tatt med meg hunden og dratt på trass neste gang de kommer.

Jeg vurderer det sterkt.. Men det føles så teit å gjøre det. Tror heller jeg bør satse på å utdanne samboer litt, så han skjønner hvilken skade "uskyldig morro" faktisk kan gjøre. Det er jo ikke sånn at søsteren med familie renner ned dørene her, så jeg bør vel klare å få han til å åpne øynene før neste gang de kommer.

Anonymous poster hash: 33cc2...3de

[AnonymBruker]

Vær streng! Ditt ansvar er hunden, og du kommer aldri til å tilgi deg selv hvis hunden biter et barn bare fordi ingen sørget for å hindre at barnet plager hunden. Så gi klar beskjed før det går for langt.

Samtidig, som i hundetrening er positiv forsterkning gull verdt. Prøv å "fange" barnet i å oppføre seg pent, enten det er rundt hunden eller ellers, og gi ham oppmerksomhet når han oppfører seg bra. Mange, både hunder og barn, er "uoppdragne" fordi det er da de får oppmerksomhet. Gir man dem heller positiv oppmerksomhet når de IKKE gjør noe galt, så kan man snu trenden.

Men er han helt håpløs, steng heller hunden vekk så ingen får mulighet til å plage den.

Anonymous poster hash: 1b742...827

Ja, jeg har tenkt litt på det. Men jeg tenker at om jeg bare sier strengt ifra en gang, kan det hende det er nok til at han skjerper seg. Hvis fremmede voksne var strenge mot meg da jeg var på hans alder, holdt jeg på å tisse i buksa. Det som kan komme til å bli problemet da er at samboer ikke tar det seriøst, og muligens ler det bort, og ettersom nevøen ser sånn opp til han blir det hele bare gjort om til en vits. Ahh, jeg hadde aldri trodd at dette kom til å bli et problem.

Anonymous poster hash: 33cc2...3de

[Sirah]

Jeg vurderer det sterkt.. Men det føles så teit å gjøre det. Tror heller jeg bør satse på å utdanne samboer litt, så han skjønner hvilken skade "uskyldig morro" faktisk kan gjøre. Det er jo ikke sånn at søsteren med familie renner ned dørene her, så jeg bør vel klare å få han til å åpne øynene før neste gang de kommer.

Anonymous poster hash: 33cc2...3de

Absolutt best om du får han med på laget ja Hva med å vise han denne tråden?

[ViljaH]

Øv deg på forhånd hvordan du skal gjøre det. Du trenger ikke bli sint og kjefte, men du må være fast og myndig, bruke en bestemt og samtidig litt hyggelig stemme. Si fra hvilke regler som gjelder for lek med hunden, og forvent at det respekteres. Hvis samboeren din hysjer deg med å si at du er teit, trekker du bare på skuldrene og sier bestemt at det kan så være, men reglene ligger fast og skal likevel følges.

Fjern hunden hvis det ikke etterfølges, evt si at nå skal hunden hvile i fred i sengen sin, og hvis det er vanskelig å etterfølge så får barn ta seg en tur ut og leke.

[AnonymBruker]

Absolutt best om du får han med på laget ja Hva med å vise han denne tråden?

Han syns KG er det teiteste i verden, så han vil antageligvis ikke ta noe som blir sagt her seriøst Men jeg får bare prøve å prate med han. Men kanskje ikke ta det over telefon neste gang

Øv deg på forhånd hvordan du skal gjøre det. Du trenger ikke bli sint og kjefte, men du må være fast og myndig, bruke en bestemt og samtidig litt hyggelig stemme. Si fra hvilke regler som gjelder for lek med hunden, og forvent at det respekteres. Hvis samboeren din hysjer deg med å si at du er teit, trekker du bare på skuldrene og sier bestemt at det kan så være, men reglene ligger fast og skal likevel følges.

Fjern hunden hvis det ikke etterfølges, evt si at nå skal hunden hvile i fred i sengen sin, og hvis det er vanskelig å etterfølge så får barn ta seg en tur ut og leke.

Har laget et lite, mentalt "manus" for meg selv Men jeg setter meg så inn i situasjonen, også ser jeg for meg at alle skal kverulere, også blir jeg sint på en samtale jeg sitter og dikter opp selv. Hahaha. Men jeg har fått sist episode såpass på avstand nå, føler jeg, så jeg tror det blir litt enklere å si ifra nå som jeg har gått og tenkt på det en stund.

Anonymous poster hash: 33cc2...3de

[MissPierce]

Er så lei av at folk hele tiden skal måtte være så forsiktige med så snakke til barn når de ikke oppfører seg. For Gud forby at foreldrene skal bli fornærmet liksom...

Snakk til gutten.

Sier noen noe på det så sier du: Mulig dere synes det er greit at han plager hunden, men det er min hund. Å det er ikke greit for meg.

[Catarinha]

Jeg hadde antagelig eksplodert totalt. Jeg har barn i omtrent samme alder OG hund, så jeg møter mange unger som ikke er vant med kjæledyr som oppfører seg deretter. I mitt hus gjelder mine regler, uten unntak, og jeg passer på som en hauk om jeg har barn i huset som viser de minste tegn til ikke å ha respekt for hunden. Barn på 9 år skjønner klar tale, du trenger ikke pakke det inn. Hev stemmen og si "hei, sånn gjør vi ikke". Også kan du forklare hvordan hunden oppfatter det, og forklare at hvis hunden blir redd eller skvetter kan den bite.

Det er kjempeviktig at hunden din ikke får negative opplevelser nå, det er et stort ansvar! Og du gjør barnet en tjeneste ved å lære han respekt for levende vesener, folkeskikk og at hans oppførsel kan ende med at han blir bitt. Jeg har en hund av stor rase, og vet godt at hvis et barn plager min hund og hunden tar igjen så slipper barnet uansett unna. Så du må bare manne deg opp og tåle å komme på kant med denne elendigheten av en mor!