Innleggelse: hva var verst?

[AnonymBruker]

Sikter til innleggelse på sykehus, hvis du ser bortifra eventuelle smerter og sykdommen som var årsaken til innleggelsen, hva syntes du var verst mtp sykehusinnleggelsen? Maten? Sengen? Å bli vekket om natten? Sidemannen?

Anonymous poster hash: fa6d3...88c

[FantasDick]

At jeg har måttet sove på ryggen om natta på grunn av operasjonssår, venefloner og alskens rariteter koblet til slik at jeg ikke kan snu meg som jeg selv vil. Har vært slik alle innleggelsene mine, blir jo gal av mindre!

Og én gang lå jeg på isolat og de ansatte behandlet meg som om jeg hadde svartedauen. Full drakt og utstyr hver gang de kom inn til meg, kunne ikke ta på meg og stod som regel på 1-2 meter trygg avstand og kastet pillebrett til meg. Da følte jeg meg ganske jævlig, egentlig.

[AnonymBruker]

Jeg synes dette var verst, bortsett fra sykdommen:

- Sengene. Vonde, harde senger av et lufttett stoff så man var garantert å våkne opp i en dam av sin egen svette.

- Maten. På et sykehus jeg var innlagt på, var maten helt grusom. Husker jeg fikk noe panert fisk som verken smakte eller så ut som fisk.. Blæk.

- Å bli vekket om natten. Når man er utslitt og behøver søvn, er det grusomt å bli vekket flere ganger pr natt og i tillegg bli tvunget til å være våken om dagen fra kl 08.

- Sidemann. Da jeg måtte dele rom, syntes jeg det var kjempeslitsomt. Ekkelt å ligge og høre på pasienten snakke med legen, særlig da jeg overhørte at hun fikk beskjeden om at hun hadde kreft. Jeg har litt fobi mot andres væsker og blod, så syntes det var meget ubehagelig å høre de skifte på operasjonssåret til sidemannen. I tillegg var det så hjerteskjærende, hun ene var der fordi mannen hennes hadde banket henne. Vet ikke om han knivstakk eller hva, men hun måtte operere i magen. Hørte sykepleierne gjentatte ganger sa at hun ikke måtte dra tilbake til ham, at han ikke var bra for henne (han slo henne også). Huff.

- blodprøvene. Fikk sprøyteskrekk da jeg var innlagt fordi de ikke klarte å ta blodprøver på meg. Lå og hylgråt og skrek av dødsangst til slutt.

- å bli plassert på gangen. Var ikke ledig rom, så jeg og flere andre måtte ligge på gangen. Jeg var så "heldig" å, etter å ikke ha sovet på over et døgn, bli plassert rett ved det eneste lyset som stod på i gangen og rett ved en rørpost som bråket skikkelig.

- akuttmottaket. Leger som tok uvesentlige rutinesjekker. Bare fordi det var rutine, og attpåtil hardnakket påstod at jeg ikke hadde den sykdommen jeg sa jeg hadde. Selvom jeg var diagnostisert med den??

Anonymous poster hash: fa6d3...88c

[AnonymBruker]

Var nylig innlagt i 2 dager pga nyrebekkenbetennelse, måtte ha antibiotika IV.

Som mangeårig hjelpepleier (11 år) var det verste heg opplevde oppførselen til enkelte sykepleiere, både overfor meg og medpasienter både på rommet og i korridoren.

Sykepleieren startet BT-måling på meg grytidlig uten å vekke meg, våknet av at det strammet rundt armen og rykket til. "Ligg stille!" Var beskjeden.

"Nei, jeg blir skremt når du vekker meg på det viset, vennligst ta nytt BT om en stund for dette blir neppe korrekt".

Sure miner og iskaldt blikk..,

Neste morgen våknet jeg av at noen grov under dyna mi, da skulle en annen sykepleier ta tempen min rektalt, trodde hun, uten å opplyse meg om det først. Igjen måtte jeg komme med en regle ala dagen før. Igjen surt blikk og beskjed om å "oppføre meg". Forlangte at hun skulle ta tempen enten under armen eller tunga.

Opplevde en medpasient på rommet måtte ha bekken i sengen. Når sykepleieren gikk ut med det hørte jeg "æsj å meg!" , og regner med den stakkars kvinnen i sengen også hørte det. Noe så uverdig og lite respektfullt har jeg aldri opplevd. Desverre var jeg med 40 i feber og 350 i crp for avkreftet til å klare å stå opp og springe etter henne å meddele at dette ikke var akseptabel oppførsel av helsepersonell.

I korridoren var jeg vitne til at en sykepleier ropte etter en kvinne "Hvilken bleiestrørrelse er du på nå?" Damen var på tur på do og pleieren sto på lageret, halve korridoren må ha hørt det..

Disse episodene var det verste. Senga og maten klarte jeg å overkomme på et vis. Men jeg skjemmes på vegne av norges helsepersonell etter disse opplevelsene. Har sendt en klage til sykehusledelsen i ettertid, men ike fått svar. Helt forferdelig at folk blir behandlet slik. Dette var 4 ulike sykepleiere, hadde det vært EN enkelt, men fire?

Jeg skjemmes, det var ikke slik jeg lærte at pasienter skulle behandles. Har aldri vært vitne til slikt på min arbeidsplass. Respekten for pasienten er det jeg setter høyest, etter sikkerhet såklart. Men i 99.9% av tilfellene er det respekten for det enkelte mennesket som kommer først.

Denne avdelingen har en stor ukultur å bli kvitt.

Anonymous poster hash: d73b6...315

[Okapi]

Snorkingen til fyren jeg delte rom med noen netter var virkelig forferdelig. Det var heller ikke så knall å gå ned 15 kg (fra 54 til 39) og miste omtrent alt av muskelmasse. Jeg synes heller ikke det var så lett å presses til å spise av sykepleiere og leger. Det verste av alt var imidlertid kjedsomheten. Hadde lite energi, og det var lite å ta seg til der uansett, med bare et lite TV-rom med kjipe sofaer som underholdningstilbud. Endte opp med å lese stort sett hele tida, og gikk gjennom tre A Song of Ice and Fire-bøker sist jeg var innlagt.

[Gjest Brienne of Tarth]

Litt ulikt hva som var verst etter som hva jeg har vært innlagt for, men noen ting er

- dårlig seng, lå og klamret meg til sengehesten på den ene siden fordi jeg var redd for å rulle ut i søvne

- lange, kjedelige dager

- maten, som forsåvidt var helt grei, men grytidlig middag og kveldsmat så jeg var kjempesulten hele kvelden

- å ligge på firemannsrom på barsel da jeg var kjempehardt rammet av barseltårer og prøvde å ikke gråte så høyt at jeg vekket hele rommet

- nebbete hjelpepleiere

Men heldigvis mange fantastiske gode pleiere som så meg, jeg glemmer aldri den gode trygge barnepleieren som støttet meg gjennom både fødselen og barseltiden.

[AnonymBruker]

Ligge på korridoren var absolutt ikke noe høydepunkt.

Anonymous poster hash: cedc7...ccd

[Tabris]

Kjedsomheten var absolutt verst. Lange dager med mye venting. Og hvor man må ligge lenger enn man egentlig trenger kun fordi man må vente på den ene undersøkelsen man skal ta. Sist jeg lå inne var det ei eldre dame som lå inne i over en uke før hun fikk tatt det ene inngrepet hun ventet på. Hun måtte faste hver morgen i tilfelle dette var dagen hun skulle ta inngrepet, og fikk vite rundt lunsjtider, hvis hun maste selv, at det ikke i ble i dag heller. Kvinnen var tynn fra før og gikk ned enda mer etter en uke med fasting halve dagene.

[AnonymBruker]

At maten ikke er som hjemme, sengen er hard og man ikke blir bestis med romkameraten mener jeg må bare er å regne med når man blir innlagt, bli heller gledelig overrasket om det er motsatt. Etter å ha jobbet nesten tyve år i helsevesenet er jeg i det store og hele fornøyd med behandlingen jeg har fått ved innleggelse. Til tross for uvant døgnrytme, vanskelige blodprøver, utsatte undersøkelser, venting og rare romkamerater, så har jeg fått behandling for det jeg var der for, og gjennomgående er folk hyggelige og gjør sitt beste. Men det er klart, vil ma sette fingen på alt å være negativ, så får man det til.

Det som irriterte meg mest var egentlig en hjelpepleier som på død og liv skulle ha meg til å sitte på gangen for "å se på livet" i steden for å sitte på rommet. Jeg var overhodet ikke interessert i å sitte på gangen, jeg ville ikke at noen skulle vite at jeg var innlagt, og på gangen kunne jeg møte både kolleger og pasienter fra egen avdeling. Dagen etterpå var hun irritert fordi jeg ikke hadde kledd på meg og satt meg ut på gangen, men lå i sengen og leste. Sengen min var den nærmest døren så alle så rett inn når døren var åpen, så hun åpnet døren, satt den i åpen posisjon og gikk sin vei. Ved bordet utenfor satt det fem mannfolk og drakk kaffe og alle ble sittende å se inn på meg. I tillegg tittet jo alle som gikk forbi inn den åpne døren. Jeg lå kun i nattskjorte, og klærene mine lå på en stol jeg ikke rakk fra der jeg lå, så skulle jeg kle på meg måtte jeg vandre bukseløs rundt til hele korridorens underholdning. Ringte tilslutt på og spurte om hun kunne lukke døren så jeg kunne kle på meg i fred. "På tide du kom deg opp ja, er ikke noe hvilehjem dette" var svaret. Jeg fastet til operasjon og fikk mengder av smertestillende som gjorde meg trøtt, og sykepleieren som hadde meg forstod ikke hvorfor jeg satt oppe i det hele tatt, jeg måtte gjøre det jeg selv fant behagelig til det var min tur å bli trillet til operasjon sa han. Men å blottlegge pasienten sine som hevn og for å få viljen sin syns jeg er drøyt, det ville jeg selv aldri gjort.

Anonymous poster hash: ab77a...e84

[Gjest Fotballen]

Maten og at jeg lengtet hjem!

[Honnikorn]

Veneflon i begge armer var besværlig, vanskelig å sove og drev og tullet meg inn i alle slangene. Ellers er det kjedelig og rart når du ikke har noen kontroll på livet sitt på en måte. En blir trillet hit og dit og har ikke noe en skulle ha sagt. Utenom det var pleierene på avdelingen engler, søte og greie og passet godt på meg som lå der 😊

[Gjest Brienne of Tarth]

At maten ikke er som hjemme, sengen er hard og man ikke blir bestis med romkameraten mener jeg må bare er å regne med når man blir innlagt, bli heller gledelig overrasket om det er motsatt. Etter å ha jobbet nesten tyve år i helsevesenet er jeg i det store og hele fornøyd med behandlingen jeg har fått ved innleggelse. Til tross for uvant døgnrytme, vanskelige blodprøver, utsatte undersøkelser, venting og rare romkamerater, så har jeg fått behandling for det jeg var der for, og gjennomgående er folk hyggelige og gjør sitt beste. Men det er klart, vil ma sette fingen på alt å være negativ, så får man det til.

Tråden spør om hva som var mest negativt med å være innlagt på sykehus, da svarer man som regel på det man synes var verst eller mest kjedelig.

Hadde det vært en tråd som het "hva synes du var positivt med å være innlagt på sykehus", så skulle jeg klart å svare utfyllende på det også.

Merkelig hvor mange som må irritere seg over at folk "må klage" i slike tråder som dette, klart det ikke blir mange positive svar når spørsmålet er som i åpningsinnlegget.

[AnonymBruker]

Sidedamene (har kun vært på rom med damer) begge gangene. Mye snorking og styring. Da jeg var innlagt på sykehuset for noen uker siden sov jeg ikke om natta, men holdt kjeft av hensyn til de andre, men de tok ikke hensyn til meg.

Det var også mye matlukt osv så det forverret kvalmen myye!

Ellers synes jeg senger på sykehus er gode. Sykepleierne var snille og flinke. Det lille jeg har spist av mat de gangene jeg har vært innlagt har værr utrolig bra

Anonymous poster hash: 21f2e...12c

[pantora]

Å bli vekket på natten! At sykepleierene kikket inn sov jeg gjennom, men jeg hadde sonde, og minst en gang per natt klarte jeg legge meg på den eller få krøll på selve slangen slik at det ble knekk på den og den stoppet opp, slik at sondematpumpen begynte å pipe, og jeg måtte ringe på sykepleier, som måtte stå og fomle med den for å finne ut hva som var problemet.

[AnonymBruker]

Å ligge nyoperert på gangen helt nedsløvet og få blodoverføring...

Anonymous poster hash: e9574...1be

[AnonymBruker]

Å ligge på samme rom med en stakkars kvinne som ikke kom seg ut av sengen selv, og som måtte tisse, men ble avfeid med at de ikke haddde tid. Det endte med at damen gjorde sitt fornødne i sengen.<br /><br />At jeg selv lå lenket til sengen med kraftig diare og de sa at jeg måtte vente da jeg ba om bekken. Når jeg gjorde på meg i sengen, sa de at jeg måtte vente til morgenen, for nattevaktene hadde ikke tid til å skifte på sengen og meg...

Anonymous poster hash: e9574...1be

[AnonymBruker]

-å våkne ofte natten igjennom fordi lyset sto på (kunne ikke stå opp selv å ta det av)

- maten (mye opptinte grønnsaker og altfor salt mat, samt altfor søte desserter)

- kjedelig rom, ingen utsikt eller vegger.

Anonymous poster hash: 230fa...1da

[Chiquita]

Det verste jeg har opplevd på sykehus er sengene.

Jeg er heldig som bare har opplevd pleiere som har vært vennlige, og som har gjort sitt beste på tross av tid og ande ressurser.

Maten har heller ikke vært så ille. Den har vært helt ok, i det minste ikke fæl.

Så det er sengene som har 'ødelagt' mine opphold...

[fjærestein]

Å ligge på samme rom med en stakkars kvinne som ikke kom seg ut av sengen selv, og som måtte tisse, men ble avfeid med at de ikke haddde tid. Det endte med at damen gjorde sitt fornødne i sengen.<br /><br />At jeg selv lå lenket til sengen med kraftig diare og de sa at jeg måtte vente da jeg ba om bekken. Når jeg gjorde på meg i sengen, sa de at jeg måtte vente til morgenen, for nattevaktene hadde ikke tid til å skifte på sengen og meg...

Anonymous poster hash: e9574...1be

Første tanke: å fy faen !

Det der var drøy behandling. Helt utrolig.

[AnonymBruker]

Jeg har noen veldig negative enkeltopplevelser fra sykehus, men jeg tolker HI slik at man spør om mer generelle erfaringer. Jeg må si at det verste er å måtte dele bad med andre mennesker. Heldigvis har jeg nesten alltid hatt enerom når jeg har vært innlagt. Da er det nok verst å måtte forholde seg til at absolutt alle rutiner er laget av noen andre og ikke er slik som hjemme. I tillegg til maten.. For en kort periode er det helt ok, men når man er innlagt i månedsvis med ganske ensidig og kjedelig mat blir man ganske lei.

Anonymous poster hash: a8c8d...179