Føler at jeg snakker mye

[AnonymBruker]

I enkelte sammenhenger føler jeg at jeg har snakket veldig mye. Er en utadvendt person, og liker å prate med folk. Noe jeg også ser på som positivt. Men som sagt, av og til føler jeg at jeg kanskje har snakket litt mye. At jeg kanskje har sagt en del dumme ting eller what ever. Får en slik følelse hvis jeg føler at folk ikke responderer tilstrekkelig, svarer kun for å være høflige, eller at det bare er en "flat" stemning og folk bare ser på meg med et random blikk.

Andre som kan føle det slik?

Anonymous poster hash: 49ef6...3cb

[AnonymBruker]

En jente med selvinnsikt? :O

Anonymous poster hash: 10c95...d97

[AnonymBruker]

En jente med selvinnsikt? :O

Anonymous poster hash: 10c95...d97

Hvordan det?

Anonymous poster hash: 49ef6...3cb

[godtesyk]

Jepp, hver dag! Jeg snakker alt for mye.

[Knirke]

Min siste date sa rett ut at jeg snakker for mye... Men jeg unnskylder meg med at jeg kun er sånn etter to glass vin. Til vanlig klarer jeg stort sett å holde kjeft

[AnonymBruker]

En jente med selvinnsikt? :O

Anonymous poster hash: 10c95...d97

Hva mener du med det?

Anonymous poster hash: 55b29...341

[AnonymBruker]

Bra at du ser det selv, det betyr at du kan gjøre noe med det. Jeg kjenner meg igjen i det du sier at folk kanskje ikke responderer skikkelig og svarer av høflighet. Kjenner det kan være litt slitsomt med de virkelige pratemakerne, spesielt hvis det er mye klaging.

Hva tenker du om det selv da TS? Ønsker du å gjøre noe med det? For å ha en god dialog frem og tilbake og at du viser interesse for den andre parten....?

Anonymous poster hash: a13de...7a0

[DMS]

Ja... spesielt når eg tek meg i å svare for mannen min. Noko som er heilt unødvendig av meg, men som skjer innimylla. Sann elles trur eg at eg pratar sann passe...

Har spesielt ei venninne som konstant pratar, noko som ofte er hyggeleg og koseleg då ein får utveksla mykje informasjon. Det eg har opplevd når eg har budd hos ho er at det kan verte for mykje, og tatt meg i å tenke at eg tykkjer synd i mannen og forstår at han ikkje alltid får med seg alt ho seie (noko ho klagar litt på ). Poenget med denne erfaringa med venninna mi er at det kan absolutt vere greitt å prøve å begrense seg til tide, prøve å ta hinta som folk gir før dei vert lei. Vonar eg sjølv klarar det for det meste.

[AnonymBruker]

Jeg er også sånn. Jeg snakker om aktuelle hendelser eller ting jeg anser som allmennkunnskap, men jeg får sjelden noe særlig respons. Så gikk jeg over til å heller snakke om været eller agurknyheter (bl.a. kjendiser) og fikk mer respons, men dette er jo dritkjedelig å snakke om...

Anonymous poster hash: 593cf...90e

[AnonymBruker]

I enkelte sammenhenger føler jeg at jeg har snakket veldig mye. Er en utadvendt person, og liker å prate med folk. Noe jeg også ser på som positivt. Men som sagt, av og til føler jeg at jeg kanskje har snakket litt mye. At jeg kanskje har sagt en del dumme ting eller what ever. Får en slik følelse hvis jeg føler at folk ikke responderer tilstrekkelig, svarer kun for å være høflige, eller at det bare er en "flat" stemning og folk bare ser på meg med et random blikk.

Andre som kan føle det slik?

Anonymous poster hash: 49ef6...3cb

Skravler du i veg for å unngå ubehagleg stemning?

Anonymous poster hash: dc1f9...ff9

[AnonymBruker]

Huff, det er slitsomt når folk ikke forstår hva en gjensidig sam-ta-le er. Folk som prater i ett kjør viser at de ikke er interessert i hva den andre personen syntes, føler eller tenker. De mest opptatt av å presse monologene sine nedover hodet på de som orker å høre på.

Noen ganger tenker jeg bare; 'Hmm, jeg lurer på om hun forstår at hun snakker 90% av tiden'. Til slutt blir jeg bare frekk og avbryter.

Anonymous poster hash: c94ee...b37

[AnonymBruker]

Huff, det er slitsomt når folk ikke forstår hva en gjensidig sam-ta-le er. Folk som prater i ett kjør viser at de ikke er interessert i hva den andre personen syntes, føler eller tenker. De mest opptatt av å presse monologene sine nedover hodet på de som orker å høre på.

Noen ganger tenker jeg bare; 'Hmm, jeg lurer på om hun forstår at hun snakker 90% av tiden'. Til slutt blir jeg bare frekk og avbryter.

Anonymous poster hash: c94ee...b37

Tok meg lang tid å forstå at jeg drev med det du nevner. I etterkant har jeg innsett det var fordi jeg hadde stor usikkerhet med hvordan kommunisere med mennesker og var veldig usikker på hvordan sosiale settinger burde være. Redd for å ikke bli likt, redd for å ikke være bra nok. Så da fyrer man løs med det som er sine sterke sider, nemlig kunnskapen. Ender opp med å snakke ihjel motparten. Ting de ikke forstår. Ikke bare blir man slitsom, man er også den med rare og gale meninger. Prøver ta meg selv i nakken når jeg faller tilbake til gamle vaner. Det er vanskelig men jeg prøver, for jeg kan forstå hvordan det føles å være på den siden som mottar alt dette.

Anonymous poster hash: 9de4a...04a

[sol87]

Hva mener du med det?

Anonymous poster hash: 55b29...341

Personen mente nok at h*n bare måtte komme med en sexistisk kommentar, siden det ikke hadde kommet noen sexistiske kommentarer ennå.

[AnonymBruker]

Personen mente nok at h*n bare måtte komme med en sexistisk kommentar, siden det ikke hadde kommet noen sexistiske kommentarer ennå.

Er det sexistisk å si at mange damer mangler selvinnsikt? Det finnes jo menn også som mangler det, men jeg ser det oftere hos kvinnfolk. Er alt som kan være sant og sette kvinner i et dårlig lys kvinnehat?

Anonymous poster hash: 9de4a...04a

[AnonymBruker]

Er det sexistisk å si at mange damer mangler selvinnsikt? Det finnes jo menn også som mangler det, men jeg ser det oftere hos kvinnfolk. Er alt som kan være sant og sette kvinner i et dårlig lys kvinnehat?

Anonymous poster hash: 9de4a...04a

Per definisjon så er alt som generaliserer og setter det motsatte kjønn i et dårlig lys sexistisk ja :-)

Anonymous poster hash: e63c3...f1c

[AnonymBruker]

Er det sexistisk å si at mange damer mangler selvinnsikt? Det finnes jo menn også som mangler det, men jeg ser det oftere hos kvinnfolk. Er alt som kan være sant og sette kvinner i et dårlig lys kvinnehat?

Anonymous poster hash: 9de4a...04a

Hva er sant?

Anonymous poster hash: 55b29...341

[AnonymBruker]

Per definisjon så er alt som generaliserer og setter det motsatte kjønn i et dårlig lys sexistisk ja :-)

Anonymous poster hash: e63c3...f1c

Generalisering og stereotyper eksisterer ikke uten en grunn. Kall det sexisme, kall det kvinne/mannehat. Men de meningene eksisterer for en grunn uansett hvor politisk korrekte man prøver å bli.

F.eks det at mange damer snakket mye. Er det sexistisk å påpeke det? Se deg rundt på cafeer. Det eneste man ser er damer og at munnen er i bevegelse. Menn snakker også mye, jeg er en av de. Men alt i alt snakker kvinner mer enn menn gjør.

Videre er også evnen til dypede refleksjon og selvinnsikt. Se på de tyngste studiene som ingeniørfag eller til og med filosofi. Menn dominerer disse områdene. Et det da sexistisk å påstå at kvinner ikke liker å tenke logisk og på den matematiske og kanskje filosofiske måten? Kanskje mange rett og slett er dårlige på det?

Anonymous poster hash: 9de4a...04a

[AnonymBruker]

I enkelte sammenhenger føler jeg at jeg har snakket veldig mye. Er en utadvendt person, og liker å prate med folk. Noe jeg også ser på som positivt. Men som sagt, av og til føler jeg at jeg kanskje har snakket litt mye. At jeg kanskje har sagt en del dumme ting eller what ever. Får en slik følelse hvis jeg føler at folk ikke responderer tilstrekkelig, svarer kun for å være høflige, eller at det bare er en "flat" stemning og folk bare ser på meg med et random blikk.

Andre som kan føle det slik?

Anonymous poster hash: 49ef6...3cb

haha, kjenner meg helt igjen. Jeg vil egentlig kalle meg litt sjenert og beskjeden men jeg elsker å prate. Værste jeg vet er å være rundt noen som ikke snakker for da blir jeg utrygg og usikker. Men er det prating så trives jeg og føler meg vel. Men.... ofte opplever jeg det som deg. Føler at folk kan se på meg med et random blikk...

Anonymous poster hash: 5afdd...415

[AnonymBruker]

Dersom du anerkjenner det, kan du ikke bare endre det? Det er jo en ganske enkel sak.

Var nylig i et middagsselskap der en av jentene babler helt ustanselig. Det ble direkte pinlig, folk ble slitne og kvelden ble avsluttet fordi flere ikke orket mer. Det sier seg selv at når noen prater såpass mye er mesteparten av det som kommer ut veldig lite interessant (og til tider upassende).

Anonymous poster hash: bbedc...341

[AnonymBruker]

Dersom du anerkjenner det, kan du ikke bare endre det? Det er jo en ganske enkel sak.

Var nylig i et middagsselskap der en av jentene babler helt ustanselig. Det ble direkte pinlig, folk ble slitne og kvelden ble avsluttet fordi flere ikke orket mer. Det sier seg selv at når noen prater såpass mye er mesteparten av det som kommer ut veldig lite interessant (og til tider upassende).

Anonymous poster hash: bbedc...341

Hehe jeg ble til og med dumpet av en mann fordi han hevdet jeg prater for mye.... men han var ikke et tap når han ga meg det som dumpegrunn. Jeg prater ikke mye for å være stygg mot noen. Men jeg gjør det nok av usikkerhet. Redsel for stillheten. Det er pyton når folk ikke prater og.

Anonymous poster hash: 5afdd...415