Få barn fordi samboer vil?

[Gjest Mythic]

Hvorfor legger du ansvaret for brudd/ikke brudd på han? Hvordan kan du bli i tvil om dette er rett for deg, kun fordi du får frokost på senga? Hvem som helst kan servere frokost på senga, det krever veldig lite. Når en så liten ting gjør deg i tvil, er du neimen ikke bortskjemt!

Themis skrev et utrolig godt innlegg lenger oppe. Reflekter over det hun sier der. Legg i hvert fall vekk tanken på å få barn sammen, så lenge du er så i tvil om du virkelig ønsker det, og så lenge dere har de problemene dere har. Hvis han er vanskelig å kommunisere med nå, og også har et temperament som kan skremme deg, kan du være ganske sikker på at det ikke blir bedre med tiden. Hvert fall så lenge han ikke får noe hjelp for det, og det tyder det på at han ikke er interessert i.

Jeg hadde aldri i verden vurdert å få barn med en mann jeg ikke kunne kommunisere med, som kan skremme meg når han blir sint, og som jeg ikke hadde god sex med. Alt dette er kjempeviktige elementer som må fungere i et forhold.

Du skal ikke holde sammen med han kun fordi dere har vært sammen så lenge. Du skal holde sammen med han fordi du elsker han og ikke kunne tenke deg et liv uten han - med eller uten barn.

[Gjest]

Kan oppdatere litt. Vi hadde en lengre prat om det i går, for nå er jeg lei av å leve i konstant usikkerhet rundt alt oss i mellom. Jeg vil egentlig bare få orden på alt i forholdet, men jeg kan ikke gå rundt å føle meg i tvil heller. Dermed går det mot brudd for min del tror jeg. Noe jeg sikkert burde føle meg tristere rundt. Får se hva dagen i dag bringer, kanskje vi kan komme til enighet? Jeg vet ikke lengre. For hans løsning er jo å fortsette som før, også "kommer jeg til å forandre mening". Problemet er om jeg ikke gjør det. Hvor står vi da? Jeg vil ikke bygge videre på noe som kan føre til et brudd i fremtiden. Da er det tross alt bedre å gjøre kort prosess på det nå, i stedet for å utsette problemet.

Et brudd er jo ikke det jeg vil. Jeg trodde jo jeg hadde funnet meg en partner for livet, at vi sammen kunne ha funnet ut av hele barn/ikke barn sammen senere. Jeg trodde jo at han elsket meg for meg liksom, ikke at han var glad i meg også fordi jeg kan potensielt føde... Selvsagt hadde forskjellen vært dersom det hele tiden kunne vært en dialog, men det har det jo ikke vært. Så jeg vet ikke hvor vi står nå. Så i dag føler jeg meg lettet, men utrolig tom...

- TS

Anonymous poster hash: d77f8...c1d

Mange kvinner havner i samme klemma som din mann - de innser at mannen er usikker på barn. Å tro at kjærligheten er sterkere enn ønsket om barn er faktisk (dessverre) ganske naivt. Når lysten på barn kommer vil den for de fleste være sterkere. Husk at lysten på barn også handler om å elske - om en kjærlighet mye sikrere enn kjærligheten til en partner. Så det er litt urettferdig av deg å mene at han elsker deg fordi du kan føde. Det er ikke det det handler om. Det handler om at han med deg må velge usikkerhet omkring et av de sterkeste ønskene et menneske kan oppleve.

Ettersom dere har så mange andre problemer kan jeg ikke forstå hvorfor det er dette med barn dere velger å diskutere. Det er jo umulig å ta stilling til i et dårlig forhold.

[kokkeliko]

Pappa har fortalt meg at han gikk med på det mest for å blidgjøre mamma, men i ettertid var det da "helt ålreit" som han sier

det er alikevel noe litt annet for en mann å bare sitte passivt og gå med på at det fødes barn, man har tross alt muligheten til å leve livet akkurat som før under graviditet og evnetuelt etterpå avhengig av hvor mye man engasjerer seg.

Som kvinne derimot må hele livet på mange måter omlegges under graviditet, karriære må settes på vent i kortere eller lengere tid avhengig av om det er et problematisk svangerskap eller ej, man risikerer egen helse i tilfelle alvorlige komplikasjoner før, under eller etter førdsel. Man skal gjennom kanskje det mest fysisk og psykisk tøffe mange gjør gjennom livet, nemmelig å føde sitt barn. Man er avhengig av å være tilgjengelig for amming store deler av døgnet etc etc. Og statistisk sett er det også kvinnen som sitter igjen med hovedansvaret dersom det blir slutt....

så nei, det er ikke helt det samme å få barn fordi den andre vil som kvinne....

Endret 29. mars 2015 av kokkeliko