Han velger henne fremfor sine barn

[Gjest Fotballen]

Barn kommer først...

Ingen skal slutte å leve sine egne liv selv om man har barn! Det må være grusomt kjedelig å ikke leve selv litt også.

Endret 26. mars 2015 av iBiteU;)

[AnonymBruker]

Kan du ta det opp med ham, på en konstruktiv måte?

På en måte hvor du ikke fremstår som sutrete, bitter, sjalu eller "overemosjonell"
men på en måte hvor barna dine sitt behov kommer frem?

Skal man ta opp vanskelige ting, vil den ene gå i forsvarsporsisjon og opplever at den andre "går til angrep". Og da havner hele situasjonen til å bli en konflikt og man kommer absolutt ingen vei.

F.eks i en diskusjon om " pappahelger " og "pappaferier ":
I stede for å fokusere på at du har behov for tid for deg selv,
kanskje du skal berømme ham for at barna trives veldig godt når de er hos pappaen sin,
at de koser deg og virker svært tilfredse når de har vært hos ham.

På den måten blir det kanskje enklere å fremme krav/ønsker.

Anonymous poster hash: 828fc...5ca

[AnonymBruker]

Jeg har prøvd å ta det opp med han... Det ser ut som han fikk noe å tenke over da jeg sa han fikk komme å fortelle barna det selv... Vi har alltid kommunisert bra men nå i det siste har det vært helt umulig å snakke med han Han vil helst ikke snakke med meg (aner ikke hvorfor) å helst slippe å ha barna...

Å til du som mente han måtte få ha et kjærlighetsliv: vel, han har ungene 5 dager og fri i 9 dager så da kan han vel pleie kjærligheten da?? Jeg har å kjæreste men er skjeldent med han når jeg har barn! For min del vil jeg da bruke tiden min på de!

Anonymous poster hash: 7439c...206

[Gjest Fotballen]

Jeg har prøvd å ta det opp med han... Det ser ut som han fikk noe å tenke over da jeg sa han fikk komme å fortelle barna det selv... Vi har alltid kommunisert bra men nå i det siste har det vært helt umulig å snakke med han Han vil helst ikke snakke med meg (aner ikke hvorfor) å helst slippe å ha barna...

Å til du som mente han måtte få ha et kjærlighetsliv: vel, han har ungene 5 dager og fri i 9 dager så da kan han vel pleie kjærligheten da?? Jeg har å kjæreste men er skjeldent med han når jeg har barn! For min del vil jeg da bruke tiden min på de!

Anonymous poster hash: 7439c...206

Hvorfor i all verden er du ikke med kjæresten din når du har barn??

Eksen din lever sitt liv på sin måte, og det må du bare respektere. Men ja han bør si i fra til barna selv og forklare de at det ikke har noe med de å gjøre. Han er pappaen deres uansett om han vil leve livet sitt også. Det betyr ikke at han har brutt kontakten med barna. De kommer jo til han ellers? Ikke noe å lage et stort drama av! Ja barn gleder seg til mye og så blir de skuffet. Sånn er livet.

Endret 26. mars 2015 av iBiteU;)

[AnonymBruker]

Hvorfor i all verden er du ikke med kjæresten din når du har barn??

Eksen din lever sitt liv på sin måte, og det må du bare respektere. Men ja han bør si i fra til barna selv og forklare de at det ikke har noe med de å gjøre. Han er pappaen deres uansett om han vil leve livet sitt også. Det betyr ikke at han har brutt kontakten med barna. De kommer jo til han ellers? Ikke noe å lage et stort drama av! Ja barn gleder seg til mye og så blir de skuffet. Sånn er livet.

Skal jeg si det samme da? At jeg vil leve livet jeg å? Nei.. Funker ikke sånn for min del! Den dagen jeg valgte å få barn valgte jeg også å sette de før alt! Barna mine kommer før mitt behov for å leve livet altså... Å det er overhodet ikke det det handler om her! Jeg hadde de påska i fjor så da er det far sin tur denne gangen! Sånn er det når man er skilt!

Barna mine sliter med bruddet og nye kjærester så derfor har jeg valgt å fokusere på de når de er hos meg! Sa ikke at vi aldri var sammen men da er det stort sett i helgene.

Anonymous poster hash: 7439c...206

[AnonymBruker]

Hvorfor i all verden er du ikke med kjæresten din når du har barn??

Eksen din lever sitt liv på sin måte, og det må du bare respektere. Men ja han bør si i fra til barna selv og forklare de at det ikke har noe med de å gjøre. Han er pappaen deres uansett om han vil leve livet sitt også. Det betyr ikke at han har brutt kontakten med barna. De kommer jo til han ellers? Ikke noe å lage et stort drama av! Ja barn gleder seg til mye og så blir de skuffet. Sånn er livet.

Faen å dum du er Når det er hans tur til å ha barna og de har planlagt at de skal være med far på påskeferie, for så å avlyse fordi han heller vil bruke ferien med sin nye kjæreste og hennes barn enn sine egne, så ofrer han faktisk barna sine ja! Trenger ikke være rakettforsker for å skjønne det. Når det er han som skal ha barna så er det han som skal ha barna, noe annet er uhørt.

Anonymous poster hash: 71126...08d

[sweety pie]

Ingen skal slutte å leve sine egne liv selv om man har barn! Det må være grusomt kjedelig å ikke leve selv litt også.

Barn er det kjæreste man har. Selvfølgelig skal man ta hensyn til barna. Man kan leve sitt liv med barn også. Trenger ikke utelate dem for å LEVE. Barn er og forblir en del av foreldrene fra den dagen de blir født.

Si meg, har du barn? Hvis ikke, så er du ikke rette personen til å uttale deg her. Da kan du umuligens vite hvilken plass barna får i hjertet.

[Gjest Fotballen]

Barn er det kjæreste man har. Selvfølgelig skal man ta hensyn til barna. Man kan leve sitt liv med barn også. Trenger ikke utelate dem for å LEVE. Barn er og forblir en del av foreldrene fra den dagen de blir født.

Si meg, har du barn? Hvis ikke, så er du ikke rette personen til å uttale deg her. Da kan du umuligens vite hvilken plass barna får i hjertet.

Jeg har en sønn som jeg er evig glad i og jeg har kjæreste som jeg er evig glad i. Jeg slutter ikke å leve livet mitt og elske andre selv om jeg har barn. Men jeg har aldri valgt han bort for det. Han vil alltid være sønnen min og han ble fort glad i kjæresten min og hun i han. Han ville ikke reise i fra meg og henne en gang. Så for meg er sønnen min og kjæresten min det kjæreste jeg har. Endret 27. mars 2015 av iBiteU;)

[Gjest Fotballen]

Skal jeg si det samme da? At jeg vil leve livet jeg å? Nei.. Funker ikke sånn for min del! Den dagen jeg valgte å få barn valgte jeg også å sette de før alt! Barna mine kommer før mitt behov for å leve livet altså... Å det er overhodet ikke det det handler om her! Jeg hadde de påska i fjor så da er det far sin tur denne gangen! Sånn er det når man er skilt!

Barna mine sliter med bruddet og nye kjærester så derfor har jeg valgt å fokusere på de når de er hos meg! Sa ikke at vi aldri var sammen men da er det stort sett i helgene.

Anonymous poster hash: 7439c...206

Du kan si til han hvis han er så dum at han har valgt barna bort at han får ta de med på turen når ungen til den nye dama er med. Skjønner ikke hvorfor han ikke kan ha de med også?

[AnonymBruker]

Du kan si til han hvis han er så dum at han har valgt barna bort at han får ta de med på turen når ungen til den nye dama er med. Skjønner ikke hvorfor han ikke kan ha de med også?

Han sier det ikke er plass...

Anonymous poster hash: 7439c...206

[AnonymBruker]

Jeg har prøvd å ta det opp med han... Det ser ut som han fikk noe å tenke over da jeg sa han fikk komme å fortelle barna det selv... Vi har alltid kommunisert bra men nå i det siste har det vært helt umulig å snakke med han Han vil helst ikke snakke med meg (aner ikke hvorfor) å helst slippe å ha barna...

Å til du som mente han måtte få ha et kjærlighetsliv: vel, han har ungene 5 dager og fri i 9 dager så da kan han vel pleie kjærligheten da?? Jeg har å kjæreste men er skjeldent med han når jeg har barn! For min del vil jeg da bruke tiden min på de!

Anonymous poster hash: 7439c...206

Stakkars kjæresten din

Anonymous poster hash: 9b95a...cee

[AnonymBruker]

Stakkars kjæresten din

Anonymous poster hash: 9b95a...cee

Mulig det Han er jo fortsatt sammen med meg så kan vel ikke være så ille!

Anonymous poster hash: 7439c...206

[Gjest Fotballen]

Mulig det Han er jo fortsatt sammen med meg så kan vel ikke være så ille!

Anonymous poster hash: 7439c...206

Ja men kanskje han får nok en gang? Har du kjæreste så skal du bruke mer tid på han også, ellers så skjønner jeg ikke hvorfor du har kjæreste når du er sjeldent med han? Jeg hadde aldri klart å holde ut med ei som aldri hadde hatt tid til meg. Alle som har barn gir seg tid kjæresten sin og finner på ting med de alene og med barna. Ellers kan det jo ikke funke. Kjærestene skal jo også bli kjent med barna hvis de skal bli steforeldre til dem

Endret 27. mars 2015 av iBiteU;)

[Ultiva]

Ja men kanskje han får nok en gang? Har du kjæreste så skal du bruke mer tid på han også, ellers så skjønner jeg ikke hvorfor du har kjæreste når du er sjeldent med han? Jeg hadde aldri klart å holde ut med ei som aldri hadde hatt tid til meg. Alle som har barn gir seg tid kjæresten sin og finner på ting med de alene og med barna. Ellers kan det jo ikke funke. Kjærestene skal jo også bli kjent med barna hvis de skal bli steforeldre til dem

Nå vet vi jo ikke hvor lenge TS har vært sammen med den nåværende kjæresten sin. Barn sliter som regel etter samlivsbrudd og å introdusere en ny stefar eller stemor hver sjette måned er som å be om at ungen får tilknytningsproblemer som voksen (fordi de ikke tør å bli glad i noen fordi de aldri vet når den personen kommer til å forsvinne). Når TS sitt forhold til kjæresten blir formalisert, f eks ved at de blir samboere, så blir det naturlig å introdusere barna for den personen. Jeg hadde faktisk mistet respekten for en fyr som introduserte meg til barna sine etter en måned eller to med dating, snakk om å skape ustabile forhold for barna! Syns det er flott at TS setter barna sine først ved å strebe etter forutsigbarhet og stabilitet.

[AnonymBruker]

Barna mine hadde gledet deg til påskeferie hos pappa... Men det blei ikke noe... For han skulle på påskeferie med den nye dama si og ungen hennes... Å der var det ikke plass...

For en flott far..

Anonymous poster hash: 7439c...206

Har han allerede introdusert barnet deres for denne nye dama? Ellers er det kanskje like greit at han ikke tar med barnet... Hvem vet vel hvor lenge det forholdet kommer til å vare. Syns forresten det er litt merkelig at du blir sur for at han ikke vil ha med ungen til den nye kjæresten når du selv ikke vil at ungen skal møte dine egne kjærester. Avtalt samværstid eller ikke..

Anonymous poster hash: 3aed1...ced

[Gjest Fotballen]

Nå vet vi jo ikke hvor lenge TS har vært sammen med den nåværende kjæresten sin. Barn sliter som regel etter samlivsbrudd og å introdusere en ny stefar eller stemor hver sjette måned er som å be om at ungen får tilknytningsproblemer som voksen (fordi de ikke tør å bli glad i noen fordi de aldri vet når den personen kommer til å forsvinne). Når TS sitt forhold til kjæresten blir formalisert, f eks ved at de blir samboere, så blir det naturlig å introdusere barna for den personen. Jeg hadde faktisk mistet respekten for en fyr som introduserte meg til barna sine etter en måned eller to med dating, snakk om å skape ustabile forhold for barna! Syns det er flott at TS setter barna sine først ved å strebe etter forutsigbarhet og stabilitet.

Sønnen min møtte kjæresten min tidlig, og han er alt blitt glad i henne. Hun ble også glad for å møte sønnen min og hun ble glad i han. Vi har ikke akkurat tenk å gå fra hverandre. Så sånt tenker vi ikke på. Alle regner vel med å være sammen (helst for godt). Men dette er en grunn til at jeg har holdt meg unna kvinner som har barn og tenker sånn. At de kun bryr seg om ungene og typen får vente. For min del er sønnen min og kjæresten min det viktigste i livet.

Gifte folk går fra hverandre, samboere går fra hverandre når barna er blitt knyttet til dem likevel. Så hva er poenget med å vente? Like vondt for barna uansett, og da er de blitt enda mer knyttet til dem.

Endret 27. mars 2015 av iBiteU;)

[AnonymBruker]

Innlegget ditt får meg til å tro at det er flere sider av denne saken ts. Trist hvis dette er sannheten, men du frestiller deg selv som ganske bitter også. Det ligger en undertone her som ikke er bra.

Synes synd på barna dine som må forholde seg til denne faren , men og til deg, som har har ny kjæreste.

Folk hopper for raskt inn i forhold idag, før de har greid å lande selv.

Anonymous poster hash: 15a4f...227

[AnonymBruker]

Innlegget ditt får meg til å tro at det er flere sider av denne saken ts. Trist hvis dette er sannheten, men du frestiller deg selv som ganske bitter også. Det ligger en undertone her som ikke er bra.

Synes synd på barna dine som må forholde seg til denne faren , men og til deg, som har har ny kjæreste.

Folk hopper for raskt inn i forhold idag, før de har greid å lande selv.

Anonymous poster hash: 15a4f...227

Mente å si, med det jeg nettopp skrev, at du liksom er den "oppofrende mor", so legger vkall på alt for barna dine! Barn trenger også å se at deres foreldre har et liv, et godt liv.

Anonymous poster hash: 15a4f...227

[AnonymBruker]

Det er veldig lite verdt med EN detalj tatt ut på denne måten.

Skulle vi evaluert denne situasjonen må vi jo se helheten. Hvor gamle er barna, når ble dere skilt, hvor etablert er dere med nye partnere, hvordan er fordelingen på alt - tid med barna, penger brukt på barna, hvor mye jobbforpliktelser har dere hver osv.

Alle kan ta ut en liten historie og få partneren til å fremstå elendig.

Anonymous poster hash: b98f4...536

[Ultiva]

Sønnen min møtte kjæresten min tidlig, og han er alt blitt glad i henne. Hun ble også glad for å møte sønnen min og hun ble glad i han. Vi har ikke akkurat tenk å gå fra hverandre. Så sånt tenker vi ikke på. Alle regner vel med å være sammen (helst for godt). Men dette er en grunn til at jeg har holdt meg unna kvinner som har barn og tenker sånn. At de kun bryr seg om ungene og typen får vente. For min del er sønnen min og kjæresten min det viktigste i livet.

Gifte folk går fra hverandre, samboere går fra hverandre når barna er blitt knyttet til dem likevel. Så hva er poenget med å vente? Like vondt for barna uansett, og da er de blitt enda mer knyttet til dem.

Fordi det er helt normalt å date en person i 2-3-4 mnd for så å finne ut at man ikke passer sammen. Det handler ikke om å ikke bry seg om typen sin og å velge ham bort, hvor har du fått det i fra? Hvis man ikke brydde seg om typen/dama si så hadde man jo heller ikke vært kjærester. Behovet til uskyldige barn som aldri ba om å bli skilsmissebarn må også tidvis kunne gå foran ønskene til nye kjærester, som tross alt er voksne og selvstendige mennesker.

Det det handler om er å skape stabilitet og trygghet i oppveksten til barna sine. Det er viktig å huske på at barna ofte har mer enn nok med å fastholde god kontakt og tillit til sine egne foreldre, søsken og familie etter samlivsbruddet. Det burde være en selvfølge å gi barna tid til å vende seg til at foreldrene har fått ny kjæreste. Men slik resonnerer ikke alltid de nyforelskede som er i lykkerus og håper barna skal smittes av deres glede. Det er lett å glemme at barna ofte mest tenker på den andre forelderen sin og kanskje sørger over situasjonen. Barn reagerer tross alt med følelser og tanker fra sitt ståsted og ut fra sin alder, ikke ut fra de voksnes. Å få kontakt og tillit til foreldrenes nye kjærester kommer på toppen av dette.

http://www.kirkensfamilievern.no/christiania_torv/aktuell_informasjon/lokale_nyheter/terapeuten_skriver/N%C3%A5r+er+det+ok+%C3%A5+introdusere+ny+partner%3F.b7C_wlDK2L.ips

http://www.klikk.no/foreldre/barn/article927772.ece

Det anbefales fra de aller fleste leire å vente med å introdusere nye kjærester frem til man er sikker på at man har funnet en man virkelig ønsker å satse på og dele livet med. Og etter et par måneder så har man få forutsetninger for å vite dette, fordi man fremdeles er nyforelskede. Hadde nok ventet i et halvt års tid selv, what's the rush dersom man uansett har tenkt å leve resten av livet sammen tenker jeg.

Endret 27. mars 2015 av Ultiva