Jeg er syk :(

[Gjest Kili]

Kjæresten min tok det tungt, og hun har det ikke så lett i fra før. Føler det er min skyld at hun lider nå Har ikke sagt det til familien min og vet ikke hvordan jeg skal si det. At jeg kanskje skal dø! Jeg er livredd. Hvordan si det til en familie som har så nok med seg selv? Jeg har hatt nok i livet og synes dette kunne spart seg men neida. Noen må oppleve alt vondt på en liten stund eller hele livet mens andre får være lykkelig hele livet. Det er så urettferdig. Hvorfor kan det ikke skje noe godt hos alle? Hva har jeg gjort som må oppleve så mye? Det er noe jeg aldri kan få svar på. Jeg er så nedfor og redd at jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg har lyst å leve, være frisk og få være litt lykkelig jeg også. Måtte bare få det ut.

[daemonia]

Håper det går bra med deg og at det er noe som kan gjøres noe med.

[Gjest Kili]

Takk. :-)

[LilleCa]

[Gjest Kili]

Jeg tenker, det er en straff for at jeg drev med rus og det gikk utover de rundt meg.

[AnonymBruker]

Jeg tenker, det er en straff for at jeg drev med rus og det gikk utover de rundt meg.

Kan jeg spørre hvordan syk du har blitt?

Anonymous poster hash: 71592...966

[Cowboy Lotte]

Jeg forstår deg godt, har skrevet mye om død i bloggen min i dag, da jeg er i det følsomme hjørnet. Husk vi er alle mennesker, med både gleder og sorger.

Endret 22. mars 2015 av Cowboy Lotte

[Gjest Citronella]

Dette var veldig trist å lese...En god klem fra meg til deg.

[Gjest Kili]

Takk alle

Kan jeg spørre hvordan syk du har blitt?

Anonymous poster hash: 71592...966

Du vet..det mest vanlige, og skumle.

[AnonymBruker]

Takk alle

Du vet..det mest vanlige, og skumle.

Hvis det er kreft du har er det mange du kan snakke med om dette. Det finnes kreftkoordinatorer i hver kommune som skal kontakte deg. I tillegg er det ofte sosionomer på sykehusene du kan snakke med. Bruk den støtten du har i folk rundt deg. Hvis du skal ha cellegift lønner det seg å skifte tankegang fra stakkars meg til å fokusere på den kampen for livet ditt du skal gjennom.

Anonymous poster hash: f31f7...6ae

[AnonymBruker]

Håper din unge alder er til ditt favør, og husk at mange overlever i dag

Anonymous poster hash: a7ac3...1f6

[AnonymBruker]

Hvis det er kreft du har er det mange du kan snakke med om dette. Det finnes kreftkoordinatorer i hver kommune som skal kontakte deg. I tillegg er det ofte sosionomer på sykehusene du kan snakke med. Bruk den støtten du har i folk rundt deg. Hvis du skal ha cellegift lønner det seg å skifte tankegang fra stakkars meg til å fokusere på den kampen for livet ditt du skal gjennom. Anonymous poster hash: f31f7...6ae

Enig med dette

Anonymous poster hash: 8eaf8...f15

[AnonymBruker]

ønsker deg lykke til, og sender varme tanker

Hold motet oppe selvom det virker vanskelig nå. Det finnes håp.

Anonymous poster hash: 33875...f9f

[Millimani]

Det er nok av folk rundt deg som du kan snakke med om din vanskelige situasjon. Men forstår jeg deg riktig så mener du at du ikke har sagt det til noen av dine nærmeste enda, og at det er det du synes er vanskelig. Det er lett å forstå at du synes det er vanskelig å si det til dem, men jeg tror faktisk det beste er å si det rett ut. Hvor brutalt det enn føles. Enten bare si det rett ut sånn som det er, - eller vise dem "dokumentasjon" på at du er syk, la dem lese det selv.

[Gjest Kili]

Tusen takk Legen har sagt det kommer til å gå bra for det er ikke så alvorlig, og at jeg er ung og sterk, og de fleste overlever det. Får slå meg til ro med det. En ting er sikkert, vi må leve livet så lenge man har det!

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg godt, har skrevet mye om død i bloggen min i dag, da jeg er i det følsomme hjørnet. Husk vi er alle mennesker, med både gleder og sorger.

Du er da ei spesiell dame, god er du også innimellom

Anonymous poster hash: dd3fc...653

[daemonia]

Den store, skumle ja... Så lenge det er oppdaget tidlig så vil det nok gå bra. Alder er også en fordel for deg.

Jeg kjenner flere som har fått diagnosen og fått operasjon eller stråling og blitt helt frisk.

Men min mor derimot dekket over alle symptomer på at noe var galt fordi hun ikke ville "uroe noen for ingenting" som hun sa selv når hun endelig var på sykehuset. Dette hadde hun gjort i lang tid, og hadde hun vært hos lege med det samme så kunne hun overlevd.

Leger i dag er flinke så lenge pasientene også er det om du skjønner.
Dette går nok fint

[AnonymBruker]

Jeg tenker, det er en straff for at jeg drev med rus og det gikk utover de rundt meg.

Kreft rammer stort sett helt vilkårlig, ikke legg noe skyld på deg selv. Kjenner mange gode mennesker som er blitt rammet, tilsynelatende helt uten grunn. Det er tungt når det står på, men du kommer deg gjennom dette også.

Kan jeg spørre om hvilken type kreft?

Og du, ikke hold det hemmelig for familien din. Du trenger støtte, og de ønsker nok å være der for deg.

Anonymous poster hash: 3e0fa...668

[Gjest anonym2233]

Det vil gå bra

Stor klem til deg og god bedring

Men du bør fortelle familien? Det vil være godt for deg med støtte og lettere for deg å ha med hverdagen å gjøre, om ring skulle bli vanskelig.

God bedring

[Gjest Kili]

Tusen takk for fine svar