Gå Birken = Lykkelig og vellykket?

[Tabris]

Og omvendt snobberi er noe helt annet enn bitterhet og misunnelse.

Det er mange som snakker nedlatende om f.eks. Paradise Hotel-deltagere, noen bruker misunnelseskortet der også (som deltagerne selv og leserne av bloggene deres), men de fleste av oss skjønner jo at det ofte ikke er misunnelse som ligger til grunn når folk håner deltakerne eller sier at de heller vil stikke en gaffel i øyet enn å tilbringe en eneste dag på det hotellet.

Det er nedlatenhet og fordommer i det, men misunnelse er det ikke.

Birken er et skirenn med 25 0000 deltakere. Det er ganske heftig å tro at man kan ens nedladenhet kan stemme for en gang halvparten av disse. Basert på at man selv kjenner tre stk som går rennet som man antar gjør det av statusjag og ingenting annet? Og som man (håper?) egentlig har det vondt med seg selv siden de ellers ser ut til å gjøre det bra i livet?

Edit: Ikke misforstå, jeg sier ikke at statusjag i Birken ikke eksisterer. Selvsagt gjør det det. Men i denne tråden kritiseres ikke statusjag som et fenomen som eksisterer i rennet, det er så og si samtlige deltagere som får så hatten passer - alle som en er bare ute etter status, har egentlig et tomt liv, vil bare vise seg frem, er A4-mennesker med et håpløst liv osv osv. Det blir bare for dumt.

Endret 31. mars 2015 av Tabris

[Cuntzilla]

Birken er et skirenn med 25 0000 deltakere. Det er ganske heftig å tro at man kan ens nedladenhet kan stemme for en gang halvparten av disse. Basert på at man selv kjenner tre stk som går rennet som man antar gjør det av statusjag og ingenting annet? Og som man (håper?) egentlig har det vondt med seg selv siden de ellers ser ut til å gjøre det bra i livet?

Det er også ganske heftig å tro at de x antall tusen som synes Birken er latterlig er bitre mennesker med alvorlige mindreverdighetskomplekser som ønsker alle som har "fått til noe" eller som tjener mer enn dem alt vondt.

[Tabris]

Det er også ganske heftig å tro at de x antall tusen som synes Birken er latterlig er bitre mennesker med alvorlige mindreverdighetskomplekser som ønsker alle som har "fått til noe" eller som tjener mer enn dem alt vondt.

Kan ikke se at noen har skrevet noe slikt.

[Cuntzilla]

Kan ikke se at noen har skrevet noe slikt.

Ånei, neivel. Må ha vært en annen bruker som heter Tabris og har samme bilde som deg da, jeg beklager.

[StellinaX]

Ikke lest alle innleggene, men en del...

Til hi: du må finne ut av ditt eget liv, hva som er viktig for deg, hva som gjør deg glad, hva du liker, hvor du evt. ønsker å prestere. Hvis du skal sammenligne deg selv med andre folk som du engang ikke kjenner hele tiden, så kommer du ingen vei.

Kort fortalt- du kan ikke se på et menneske og fortelle om dette mennesket har et problemfritt og lykkelig liv eller ikke.

Vedr. Birken: Jeg også stusser over alle fordommene mot rennet her. Greit, det har blitt et prestisjerenn for mange, men so what? Folk trener opp mot Birken, forsøker å forbedre tidene sine fra ett år til et annet, forsøker å knuse en kollega eller femten, noen har trent for ever og tar dette blodig seriøst, andre har aldri trent og ser på det som en major utfordring å bare gjennomføre, noen har bakgrunn med alvorlig sykdom, noen er stinne av gryn og liker å flashe alt det freshe utstyret de har kjøpt for løpet, andre gir f så lenge de er i form til å delta...altså, er det ikke til syvende positivt at det er populært med mosjonistrenn/løp? At folk trener, holder seg i form, har mål å strekke seg mot som holder motivasjonen oppe, er sosiale?

[Tabris]

Ånei, neivel. Må ha vært en annen bruker som heter Tabris og har samme bilde som deg da, jeg beklager.

Jeg har ikke skrevet at de som kritiserer Birken er bitre mennesker med mindreverdighetskomplekser som ønsker alt vondt til de som har fått til noe .

Jeg har stilt spørsmål til hva det er som ligger bak (og fått veldig få svar på akkurat det), og har sagt at jeg mener NOE må ligge bak når man generaliserer 25 000 deltagere til noe svært negativt.

[Tabris]

Vedr. Birken: Jeg også stusser over alle fordommene mot rennet her. Greit, det har blitt et prestisjerenn for mange, men so what? Folk trener opp mot Birken, forsøker å forbedre tidene sine fra ett år til et annet, forsøker å knuse en kollega eller femten, noen har trent for ever og tar dette blodig seriøst, andre har aldri trent og ser på det som en major utfordring å bare gjennomføre, noen har bakgrunn med alvorlig sykdom, noen er stinne av gryn og liker å flashe alt det freshe utstyret de har kjøpt for løpet, andre gir f så lenge de er i form til å delta...altså, er det ikke til syvende positivt at det er populært med mosjonistrenn/løp? At folk trener, holder seg i form, har mål å strekke seg mot som holder motivasjonen oppe, er sosiale?

Det er bare positivt hvis du gjør det på den godtatte måten. På samme måte som du fint kan bruke 2,5 mill på ei hytte, men ikke 1 mill på bil. Det er viktig at du bruker penger på den rette måten og at du trener på den rette måten.

[sol87]

Er det vanlig å få en skikkelig nedtur av å se Birken? Jeg vil så gjerne være en av de som går. Ser for meg at dette er et løp for de sosiale, lykkelige og vellykkede. Og det vil jeg så gjerne være!

Sliter selv psykisk. Går i intensiv behandling, men er dypt deprimert. Kunne aldri lagt ned arbeidet som trengs for å kunne delta på Birken slik jeg har det nå. Gjør så vondt å se på Birken og tenke at alle der er så utrolig mye bedre mennesker enn meg... :.(

Anonymous poster hash: fd58f...22c

Den største feilen en kan gjøre med eget selvbilde, er å sammenligne seg med andre. Fokuser heller på hva DU er flink til ,og på hva DU kanskje kan bli flinkere til. Om det er Birken som er målet, så er ikke det umulig heller, men hva med å starte med et lite mål, for eksempel klare å jogge en halvtime sammenhengende (nå vet jeg ikke hvor god form du er i, kan hende du klarer dette allerede).

Jeg er også interessert i hva du legger i å være et godt menneske. Jeg tror ikke alle som deltar på Birken er automatisk gode mennesker. De har tid og økonomi til å legge ned mye arbeid i en hobby. Ellers er det forskjellige, slik som deg og meg.

[Ananas.]

Folk kan jo gå Birken hvis de føler for det, og så kan vi andre la være. Det eneste jeg kan komme på som er uheldig med "Birken-konseptet" er dem som føler seg forpliktet til å delta på grunn av press på arbeidsplassen eller i vennegjengen, men de må jo også være voksne nok til å sette grenser for seg selv.

Personlig hadde jeg blitt utslitt, demotivert og sutrete, og dermed både ulykkelig og halvdød ved målgang (om jeg i det hele tatt hadde vært heldig nok til å komme dit) av å gå Birken, så jeg føler meg både lykkeligere og mer vellykket når jeg er hjemme og driver med ting jeg mestrer og liker.

[StellinaX]

Det er bare positivt hvis du gjør det på den godtatte måten. På samme måte som du fint kan bruke 2,5 mill på ei hytte, men ikke 1 mill på bil. Det er viktig at du bruker penger på den rette måten og at du trener på den rette måten.

Ja, kan virke sånn.

Har lagt merke til det i treningssamenheng også. Jeg jobber på et treningssenter som pt og instruktør, og jeg kan telle på flere hender hvor mange ganger jeg har fått høre at det beste for kroppen er "naturlig trening", typ turer i skog og mark, skigåing, joggeturer ute osv.. Men hvorfor må det ene ekskludere det andre? Og hvorfor kan ikke folk få lov til å trene på den måten de liker best og som passer livene deres best? Får litt den samme bismaken i munnen av alle som er så neg til Birken som jeg får av slike kommentarer som nevnt her.

[Tøytigern]

Ser ikke helt bort fra at for svært mange av de som går Birken så handler det mest om veien fram til målet. Og i motsetning til deg tenker jeg altså ikke på selve turen en lørdag fra et jorde, over et fjell, til en skistadion men faktisk om alle planene, treningstimene, delmålene, motivasjonen, gleden, kollegial eller sosial samhørighet F-Ø-R den store dagen opprinner.

Det er derfor det er så prestisje i næringslivet å drive å birkebeine.

Det er omtrent bare næringslivsfolk som går det rennet ...

Med hyldyrt pulver under skia, som ellers bare den norske ski-landslaget trenger under OL og VM..

[Tøytigern]

Den største feilen en kan gjøre med eget selvbilde, er å sammenligne seg med andre. Fokuser heller på hva DU er flink til ,og på hva DU kanskje kan bli flinkere til. Om det er Birken som er målet, så er ikke det umulig heller, men hva med å starte med et lite mål, for eksempel klare å jogge en halvtime sammenhengende (nå vet jeg ikke hvor god form du er i, kan hende du klarer dette allerede).

Jeg er også interessert i hva du legger i å være et godt menneske. Jeg tror ikke alle som deltar på Birken er automatisk gode mennesker. De har tid og økonomi til å legge ned mye arbeid i en hobby. Ellers er det forskjellige, slik som deg og meg.

For all del. Hvis det er en hobby å forsøke å imponere andre, så gjerne for meg.

Men ikke si at de er vellykket av den grunn.

Etterdiltere, det er det flesteparten er.

De dilter etter de andre i bedrifts-idrettslaget fordi de må være med for å passe inn...

Endret 7. april 2015 av Tøytigern

[Gjest FuturePrimitive]

Er det vanlig å få en skikkelig nedtur av å se Birken? Jeg vil så gjerne være en av de som går. Ser for meg at dette er et løp for de sosiale, lykkelige og vellykkede. Og det vil jeg så gjerne være!

Sliter selv psykisk. Går i intensiv behandling, men er dypt deprimert. Kunne aldri lagt ned arbeidet som trengs for å kunne delta på Birken slik jeg har det nå. Gjør så vondt å se på Birken og tenke at alle der er så utrolig mye bedre mennesker enn meg... :.(

Anonymous poster hash: fd58f...22c

whuut. du må jobbe med ting - virkelig.

har selv gått birken mange ganger. var dypt ulykkelig og sleit med angst. i dag går jeg ikke birken og har det mye bedre.

du må lære deg å tenke rasjonellt, ikke gudese en hel gruppe mennesker.

[Gjest FuturePrimitive]

For all del. Hvis det er en hobby å forsøke å imponere andre, så gjerne for meg.

Men ikke si at de er vellykket av den grunn.

Etterdiltere, det er det flesteparten er.

De dilter etter de andre i bedrifts-idrettslaget fordi de må være med for å passe inn...

korrekt. og jævlig mange av dem hater seg selv og livet sitt.

[Gjest FuturePrimitive]

Det er bare positivt hvis du gjør det på den godtatte måten. På samme måte som du fint kan bruke 2,5 mill på ei hytte, men ikke 1 mill på bil. Det er viktig at du bruker penger på den rette måten og at du trener på den rette måten.

never mind..

Endret 7. april 2015 av FuturePrimitive

[AnonymBruker]

Orket ikke lese alle innleggende som er skrevet her.

Men jeg bor på Lillehammer. Jeg kjenner på presset på jobb. Ikke bare skal du gå birken på ski, du skal også sykle birken, løpe birken, svømme Birken og what not. Om det ikke er status, så er det i alle fall stas å ha gått. Vistnok.

Og rundt disse tidene er det alltid spørsmål om en skal gå.

Vi har til og med felles på-meldingslister etc på jobb.

Greia er at hvem som helst (mer eller mindre) som vil, kan. Men jeg; Gidder ikke. Har ikke interesse for det i det hele tatt. Så når de prøver å hetse meg fordi jeg er for lat; så bare ler jeg av de. Jeg vil heller bruke tid på ting som faktisk interesserer meg. Gå nå birken om du har lyst, eller halvbirken om det passer bedre. Men ikke "mobb" meg fordi jeg har andre interesser. (Men så er det kanskje ironisk å bo på lillehammer, å verken like vintersport eller sykling)

Så nei, de er ikke noe mer vellykket enn meg for det. De bare prioriterer annerledes.

Anonymous poster hash: 30bb6...169

[AnonymBruker]

Statusjaget er reelt, og det starter tidlig. Først skal du komme deg inn på de riktige studiene, dvs. NHH, div. NTNU studier, Jus, o.l.

Når du så er student, så skal du engasjere deg, i tillegg til å opprettholde A/B snittet. Kampen om å sitte i styret til forskjellige happenings, klubber og foreninger er STORT blant de mer "prestisjefylte" studiene. Og du skal selvsagt være sprek, og være med på alt ellers.

Når sommeren kommer, så skal ha fått deg sommerjobb ved et eller annet konsern. Helst noe selektivt som Finansinstitusjoner, Konsultering, Internasjonale organer, osv.

Slik skal du drive på i alle 5 år, der du hele tiden er på toppen av andre.

Når du så skal finne deg din første jobb, så skal denne selvfølgelig også være prestisjefylt og selektiv. Helst skal gruppen din være på toppen, samt at du skal bygge nettverk. Resultat = Bonus. Etter et par år så kniver du om nye og mer prestisjefylte stillinger, eller muligens en MBA. Rinse, repeat.

Du kommer eventuelt til et punkt der "alle" dine kolleger går i dresser til 20000-40000 kr, Hermes slips til 1600 kr, klokker til hundre tusen kr, flere luksusbiler, bor i eksklusive strøk, er gift med over-normalt fin dame, og får fine bonuser. Ting er ikke lenger like lett å sammenligne, så du finner noe mer konkret...som Birken, eller andre arrangementer.

Nå høres kanskje som er skrevet over litt ekstremt ut, men de er faktisk mange ledere i Finans og konsulentbransjen som lever akkurat slik. Overarbeidede strebere som alltid må ha noe å måle seg med.

Sier ikke at det er noe galt i å være slik, for det er nå slik at vi alle er forskjellige, og de har jo tross blitt oppfostret i et slikt miljø.

Er suksess galt? Neida, overhodet ikke. Men hvordan man definerer suksess er jo individuelt.

Anonymous poster hash: 61813...d87