Populært innlegg Mementovivi Skrevet 19. mars 2015 Populært innlegg #1 Del Skrevet 19. mars 2015 For noen måneder siden fikk jeg vite at jeg skal dø, og dere skal vite det var en mildt sagt kjip beskjed å få. Så fant jeg ut at enten kan jeg synes synd på meg selv. Eller oppsummere livet. Folk sier gjerne til en; "Men, man vet jo aldri, kanskje virker behandlingen". Selvsagt, det håper man jo selv også. Men, når realiteten henter meg inn, forstår jeg at dette er livets høst. Jeg er ikke redd for døden. Kanskje jeg blir det når den er enda noen skritt nærmere. Men det tror jeg ikke. Det verste med å være syk er at folk behandler meg som om jeg skulle være ett ark med silkepapir. Jeg kan godt forstå hvorfor. Jeg blir jo så fort sliten. Jeg skulle ønske jeg kunne løpt i skogen, veltet meg gatelangs i ei god gammal "grøftefylle" eller slåss med min lillesøster. Selv om hun nå er voksen. Om enn bare for en siste gang. Når jeg ser tilbake på livet mitt. 35 år. Legene sier til meg at det ikke blir 36. Det kjenner jeg også på kroppen min. At den er sliten. Men ikke helt utslitt. 35 år hvor jeg har opplevd å være sønn for mine fantastiske foreldre. Jeg ser tilbake på barnebilder av en tjukk liten fornøyelig unge - med ett j*velsk flir i munnviken. To stolte foreldre. Som morfar sa: "Den ungen er så tjukk at en itte bør la en vera ute når slaktarn kjem, kan fort ta en for å vara ein grisunge". Livet begynte, som det skulle fortsette. Fornøyelig. Oppveksten var preget av kjærlighet, varme og omsorg. Men også krangler. Stridigheter. Opposisjon. Alt som hører med fra barn til tenår. Likevel. På bildet fra min konfirmasjon. Like stolte foreldre. Og alltid der. Som tenåring var det jo ikke så gøy at de alltid var der. Men i dag, ser jeg med glede og takknemlighet tilbake. Jeg håper dere ser at dere gjorde det rett, og at livet mitt er så bra som det på grunn av dere. Så ble jeg "voksen". Så møtte jeg hun. Som jeg er så glad i. Som nå står å banner på kjøkkenet fordi ting ikke står der de egentlig skal stå. Det er ikke så mye mer å si. Jo, kjærligheten finnes. Den finnes virkelig, sterk og ubegripelig. Kjærligheten mellom to mennesker. Som blir til kjærligheten fra to mennesker til ett lite menneske. Å selv bli pappa. Så stort og så fantastisk. Enda en tjukk liten unge i vår familie. Den tjukkeste - men også den beste. De to jeg elsker mest. Derfor så ubegripelig vondt å vite at vi snart ikke lenger kan være sammen her. Men, om jeg ikke tror på en Guds himmel. Tror jeg på at jeg alltid vil vite at dere har det bra. Det er vondt å vite at man skal dø. Det føles urettferdig at man ikke kan bli frisk. Det er godt å vite at de som er rundt meg har det bra. Det er viktig å vite at mennesker rundt vil bære dem frem. Når det blir tungt. Jeg er takknemlig for alle som har stått og står ved min side. Det er greit å vite at de skal slippe å bekymre seg. Det er vondt å vite at de sørger for at jeg må forlate den verdslige jorden. Livet har vært en fantastisk reise. Jeg er glad for alt jeg har opplevd. Det er gode minner som jeg har levd lenge på. Om jeg skulle levd livet mitt på nytt ville jeg gjort det på akkurat samme måte. Nesten. Men alt i alt. Jeg skal ikke klage. Til min kone. Memento Mori sier mange, husk du skal dø. Til deg sier jeg, memento vivi - Husk du skal leve! Til min datter. Så vakker som din mor. Så snill som din mormor. Så flink som din farmor. Så aktiv så din farfar. Så engasjert så din morfar. Så god som bare du kan være. Min pappajente. Den beste jeg vet om - alltid-uansett. Til mine foreldre. Takk. Til min lillesøster og storesøster: Så gode å slå på. Så gode å klemme på. Så gode å lene seg på. Så gode å ta imot. Til mine venner: For oppturer. For nedturer. For glede og for sorg. Dere takler alt sammen og alene. Hver og en for meg en bauta. S.H. - Vestfold 159 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Havbris Skrevet 19. mars 2015 #2 Del Skrevet 19. mars 2015 Kjære deg. Dette gjorde inntrykk på meg og takk for at du lot meg få et lite blikk inn i den virkeligheten du lever i. Det gjør meg oppmerksom på at jeg har så uendelig mye å sette pris på, og det er så mye som ikke er viktig. Vi mennesker trenger å dvele ved det faktum at det er så mye som ikke er selvfølgelig i livene våre. 27 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Stråbærry Skrevet 19. mars 2015 #3 Del Skrevet 19. mars 2015 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Seajewel Skrevet 19. mars 2015 #4 Del Skrevet 19. mars 2015 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 19. mars 2015 #5 Del Skrevet 19. mars 2015 For et fint innlegg du har skrevet, det gjorde inntrykk på meg. Klem til deg. Anonymous poster hash: 7aa7b...991 5 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest gundagrynte Skrevet 19. mars 2015 #6 Del Skrevet 19. mars 2015 ..og takk for et tankevekkende og sterkt innlegg... 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 19. mars 2015 #7 Del Skrevet 19. mars 2015 Kanskje litt grotesk av meg. Men når du dør, er det også et nytt kapittel å se frem til. Ja, det er kjempetrist å skilles fysisk fra de man er glad i på kloden. Men det lille fysiske livet man lever er så uendelig kort og lite sammenlignet med det som kommer senere. Du kommer til å gå inn i åndelig dimensjon som er fylt av med så mye lys og varme at du vil ikke savne det du etterlot her. Anonymous poster hash: 91feb...dc9 15 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Kragebein Skrevet 19. mars 2015 #8 Del Skrevet 19. mars 2015 Veldig fint og sterkt innlegg. Vondt å lese. 3 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Reza08 Skrevet 19. mars 2015 #9 Del Skrevet 19. mars 2015 Blir trist når jeg leser slike innlegg. Fint skrevet, men dog ser man virkeligheten. Av og til er livet så urettferdig. Ubegripelig hvor urettferdig det kan være. Har man det bra, bør man virkelig sette pris på det. Kan være fint å få en liten påminnelse på hvor sårbart ett menneskeliv er, og dets utilstrekkelighet. Man må lære seg å sette pris på det man har, og få opp øynene for det som virkelig betyr noe her i livet. Håper at du får en fin tid nå, og takk for at du delte din historie med oss. Tenker på deg. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest chisandra Skrevet 19. mars 2015 #10 Del Skrevet 19. mars 2015 Takk, ts. Dette innlegget skal jeg hente frem på "sutredagene" mine. Vondt å lese, vakkert skrevet. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Havbris Skrevet 19. mars 2015 #11 Del Skrevet 19. mars 2015 Blir trist når jeg leser slike innlegg. Fint skrevet, men dog ser man virkeligheten. Av og til er livet så urettferdig. Ubegripelig hvor urettferdig det kan være. Har man det bra, bør man virkelig sette pris på det. Kan være fint å få en liten påminnelse på hvor sårbart ett menneskeliv er, og dets utilstrekkelighet. Man må lære seg å sette pris på det man har, og få opp øynene for det som virkelig betyr noe her i livet. Håper at du får en fin tid nå, og takk for at du delte din historie med oss. Tenker på deg. Signerer denne. Sårbarheten i oss kommer til syne når vi møter utfordringer som ikke kan puttes i "svart- hvitt" boksene. Da utfordres vi på mye. TS har blitt utfordret på det som mange av oss ikke orker å forholde oss til: det å skulle dø, det å skulle dø fra egne barn, fra kjæreste osv. I fjor fikk jeg en brystkreftdiagnose. Det har vært et tøft år med krevende behandlinger. Min sårbarhet er stor. Jeg har reflektert mye over livet mitt. Det har gitt meg mange påminnelser. 4 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Raven Emerald Skrevet 19. mars 2015 #12 Del Skrevet 19. mars 2015 Tråden er ryddet for krenkende innlegg, og svar til dette. Raven Emerald, mod. 3 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 19. mars 2015 #13 Del Skrevet 19. mars 2015 Kjære deg, ord blir fattige, men sender en god klem og takk for et sterkt og tankevekkende innlegg. Håper du får en fin tid med dine kjære framover, og at dere møtes igjen i en annen verden når dette livet tar slutt <3. Anonymous poster hash: bcc94...4b7 3 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
pluttipott Skrevet 19. mars 2015 #14 Del Skrevet 19. mars 2015 Tråden er ryddet for krenkende innlegg, og svar til dette. Raven Emerald, mod. At det er mulig å skrive krenkende innlegg i en tråd som dette Til deg TS: 28 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Reza08 Skrevet 19. mars 2015 #15 Del Skrevet 19. mars 2015 Signerer denne. Sårbarheten i oss kommer til syne når vi møter utfordringer som ikke kan puttes i "svart- hvitt" boksene. Da utfordres vi på mye. TS har blitt utfordret på det som mange av oss ikke orker å forholde oss til: det å skulle dø, det å skulle dø fra egne barn, fra kjæreste osv. I fjor fikk jeg en brystkreftdiagnose. Det har vært et tøft år med krevende behandlinger. Min sårbarhet er stor. Jeg har reflektert mye over livet mitt. Det har gitt meg mange påminnelser. En plutselig forandring i tilværelsen kan være kjempevanskelig å takle. Når ting stritter imot, kommer etter hvert de ømfintlige sidene ved oss til syne. Mange vegrer for å tenke på slike ting som TS her har gjennomgått, da det kan føles veldig tungt og belastende. Håper virkelig at det går bra med deg etter at du fikk diagnosen. Det er aldri lett å få en slik beskjed slengt i trynet. Da er det akkurat som man får hele verden midt i fleisen. Som lyn fra klar himmel. Forstår godt at du har hatt ditt å tenke på i en slik tid. Man får mye å tenke på i slike perioder. Vil sende deg en varm klem over nettet her, og ønsker deg alt godt fremover. Jeg har også filosofert mye. Har hatt mange dype tanker i perioder, da jeg har opplevd en del motgang av forskjellig slag. Har hatt en del tunge stunder. Mange ganger har jeg undret og reflektert over det som har skjedd i livet mitt, og fått meg noen tankevekkere. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
minister-mio Skrevet 19. mars 2015 #16 Del Skrevet 19. mars 2015 ord blir fattige Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 19. mars 2015 #17 Del Skrevet 19. mars 2015 Anonymous poster hash: 77032...f8c 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Maleficenta Skrevet 19. mars 2015 #18 Del Skrevet 19. mars 2015 Virkelig rørende innlegg. Takk for at du delte Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Synapomorphy Skrevet 19. mars 2015 #19 Del Skrevet 19. mars 2015 Dypeste medfølelse. 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Chunky Monkey Skrevet 19. mars 2015 #20 Del Skrevet 19. mars 2015 Dette var tankevekkende, vondt, vakkert og sårt på samme tid. Takk for at du delte. Legger ved et vakkert sitat av Washington Irving: “There is a sacredness in tears. They are not the mark of weakness, but of power. They speak more eloquently than ten thousand tongues. They are messengers of overwhelming grief...and unspeakable love.” 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå