AnonymBruker Skrevet 18. mars 2015 #41 Skrevet 18. mars 2015 Jeg har vokst opp med en stefar som mislikte meg og søstrene mine. Han flyttet inn da jeg var rundt 10 og vi fikk ikke lov til å lage lyder eller oppholde oss mye i stuen. Han mente at barn skulle være på rommene sine. Det er veldig vanskelig å være barn og kjenne på at du ikke er velkommen i ditt eget hjem.Anonymous poster hash: c8526...b64 Og en utrolig dårlig mor som tillot at det skjedde...Anonymous poster hash: 68eb8...0e5
AnonymBruker Skrevet 18. mars 2015 #42 Skrevet 18. mars 2015 Jeg skjønner uansett ikke hvordan han kan vurdere å "ofre" barnet sitt for å slippe unna barnets mor. Jeg, som mange andre her, har også en eks fra helvete til tider, og har rennt på Familievernkontor, vært til mekling og blitt veeeldig god på å svelge kameler så store som fy. Men det siste jeg ønsker er at barnet skal bli forlatt av sin far. Det hadde vært det verste som kunne skje for barnet, og jeg er altfor glad i barnet mitt til å utsette h*n for det. Barnet ønsker å være her 100 %, og misliker å dra til mor etter å ha vært hos far. Samtidig har barnet det forferdelig her og gråter/kaster opp/vondt i magen her kveld og særlig natten før levering til mor. Det er ikke godt for barnet å ha det slik, men ingen tror på far eller lytter til barnets beste og eget ønske. Mor skaper mye kvalme, og eneste måten far ser at barnet vil ha det bra på er enten 100 % her eller annenhver helg med mor. Det vil aldri skje, så eneste løsning nå er å si farvel... Anonymous poster hash: 7e0fd...18b
Kontormus Skrevet 18. mars 2015 #43 Skrevet 18. mars 2015 Barnet ønsker å være her 100 %, og misliker å dra til mor etter å ha vært hos far. Samtidig har barnet det forferdelig her og gråter/kaster opp/vondt i magen her kveld og særlig natten før levering til mor. Det er ikke godt for barnet å ha det slik, men ingen tror på far eller lytter til barnets beste og eget ønske. Mor skaper mye kvalme, og eneste måten far ser at barnet vil ha det bra på er enten 100 % her eller annenhver helg med mor. Det vil aldri skje, så eneste løsning nå er å si farvel... Anonymous poster hash: 7e0fd...18b Gi deg. Vet ikke hvor gammelt dette barnet er, men barn over 7 skal høres, når barnet fyller 12 vektlegges barnets ønske tungt. Når barnet er 16 kan det velge selv. Hva har dere gjort for å komme frem til en løsning? Har dere i det hele tatt oppsøkt noen instans som kan være til hjelp? 3
AnonymBruker Skrevet 18. mars 2015 #44 Skrevet 18. mars 2015 Gi deg. Vet ikke hvor gammelt dette barnet er, men barn over 7 skal høres, når barnet fyller 12 vektlegges barnets ønske tungt. Når barnet er 16 kan det velge selv. Hva har dere gjort for å komme frem til en løsning? Har dere i det hele tatt oppsøkt noen instans som kan være til hjelp? Barnet er litt over 6 år. Ingenting vil bli tatt hensyn til før barnet er 16 og det kan velge selv. Mor nekter alt over sin bestemmelse over minstekrav. De har vært på mekling (med advokater), far har vært i kontakt med barnevern for råd (ingen hjelp å få...), framsnakker mor, positive ved levering fremfor "savn og stakkars far"og har gjort ALT for at barnet skal ha det godt slik samværsordningen er i dag. Når en mor går mot eget barns ønske, så er det ikke annet å gjøre.. Anonymous poster hash: 7e0fd...18b
Søgni Skrevet 18. mars 2015 #45 Skrevet 18. mars 2015 Jeg passer vell egentlig ikke inn i kriteriene her, bare "litt", men prøver meg på å svare likevel. Han jeg driver på med nå har barn fra før. Jeg har ikke møtt dem. Men jeg kan med sikkerhet si at jeg aldri kommer til å "være glad i dem" eller ha noen slags morlige instinkter ovenfor dem. For meg føles det bare feil og rart å være "reservemamma" for en annen kvinnes barn. Men, to each their own Ikke for at jeg skal fortelle deg hva du føler/at noen følelser er "feil", og det er også mulig jeg har misforstått hva du mener.Men tenker du da på "være glad i" som i kjærligheten mellom en forelder og barnet? Med tanke på at jeg er glad i flere barn som står meg nære, selv om de ikke er mine egne eller har morsinstinkter overfor dem, så ser jeg ikke helt hvorfor jeg ikke skulle bli glad i eventuelle stebarn også. Man vil bli godt kjente med stebarna, får mye med stebarna å gjøre, og man vil jo inngå i familien deres etterhvert. Siden jeg nesten er litt der du er akkurat nå, så håper jeg virkelig ikke det ville blitt oppfattet som et forsøk på å innta en morsrolle, selv om jeg etterhvert ble glad i dette barnet. På samme måte som at feks besteforeldre, tanter, onkler og nære familievenner og deres følelser for et barn de står nære, heller ikke er en erstatning for foreldrene. --- Selv har jeg flere venninner som har stebarn, og noe av det som går igjen blant mange av disse når de forteller om steforeldrerollen, er at de i forbindelse med å ha vanskeligheter med å finne "plassen sin"eller "rollen sin" i familien de går inn i, og på grunn av diverse konflikter og innkjøringsvansker (gjerne ubevisst) har holdt igjen litt på følelsene for barnet/barna, eller distansert seg en del følelsesmessig i perioder.
AnonymBruker Skrevet 19. mars 2015 #46 Skrevet 19. mars 2015 Barnet er litt over 6 år. Ingenting vil bli tatt hensyn til før barnet er 16 og det kan velge selv. Mor nekter alt over sin bestemmelse over minstekrav. De har vært på mekling (med advokater), far har vært i kontakt med barnevern for råd (ingen hjelp å få...), framsnakker mor, positive ved levering fremfor "savn og stakkars far"og har gjort ALT for at barnet skal ha det godt slik samværsordningen er i dag. Når en mor går mot eget barns ønske, så er det ikke annet å gjøre.. Anonymous poster hash: 7e0fd...18b Far må jo bare få seg advokat da.. og gå rettens vei, om han gidder. Om det er slik at han jobber med barn, da bør han virkelig vite hva det kommer til å bety for barnet sitt under oppveksten, å vite at far ikke er gla i meg! Jeg har 3 barn med en slik mann- og han brukte meg som unnskyldning til at det ikke ble samvær, kom vel med omtrent samme regle som du.. Sannheten var det motsatte, Ikke betalte han bidrag eller. Men det er jo selvfølgelig mye bedre å toe sine hender og skylde alt på mor.. så slipper man samvær med barna. For en tafatt mann du har... stakkars stakkars barn! Anonymous poster hash: 2a997...a97 2
AnonymBruker Skrevet 19. mars 2015 #47 Skrevet 19. mars 2015 Jeg hadde gått fra mannen min om han ga opp barnet sitt på grunn av moren hennes. Det er en helt utilgivelig ting å gjøre, da får han heller ha det kjipt frem til barnet er voksent og puste lettet ut da. Til trådens tema, så er jeg veldig glad i stebarnet mitt. Jeg har ikke helt den samme kjærligheten for henne som jeg har for min egen sønn, men frem til jeg står i en ekstrem situasjon, er begge like viktige for meg. Anonymous poster hash: b19ef...c8b 1
AnonymBruker Skrevet 19. mars 2015 #48 Skrevet 19. mars 2015 Se på tv ELLER gjøre lekser, ikke samtidig. Vi hadde spisebord i stuen hvor vi pleide å gjøre lekser. Nei, vi hadde ikke flere TV'er i huset heller.Anonymous poster hash: c8526...b64 Jeg syns uansett stua er lite egnet til å gjøre lekser. Kanskje noen andre vil se på tv der? Kanskje det kommer besøk og det blir mye prat? Jeg syns de tinga du klager over er litt bagatellmessig. Anonymous poster hash: bfeba...01e 2
Gjest Exterminate Skrevet 19. mars 2015 #49 Skrevet 19. mars 2015 Tror mange av dere hadde hatt godt av å forstå ettervirkningene av å vokse opp med en "ste-forelder" som ikke er glad i deg. Barn plukker opp slikt altfor godt. Jeg har hele livet mitt alltid kjent på en viss likegyldighet til min eksistens, og har slitt hele livet med å føle meg delvis uønsket. Kvinne 26 som DEFINITIVT skal legge alle jern i ilden for å ELSKE og ta eventuelle bonusbarn inn i varmen. De er BARN for helvete. 1
AnonymBruker Skrevet 19. mars 2015 #50 Skrevet 19. mars 2015 Far må jo bare få seg advokat da.. og gå rettens vei, om han gidder. Om det er slik at han jobber med barn, da bør han virkelig vite hva det kommer til å bety for barnet sitt under oppveksten, å vite at far ikke er gla i meg! Jeg har 3 barn med en slik mann- og han brukte meg som unnskyldning til at det ikke ble samvær, kom vel med omtrent samme regle som du.. Sannheten var det motsatte, Ikke betalte han bidrag eller. Men det er jo selvfølgelig mye bedre å toe sine hender og skylde alt på mor.. så slipper man samvær med barna. For en tafatt mann du har... stakkars stakkars barn! Vel, i din situasjon kan det være far er drittsekk. I denne situasjonen er det mor som er drittsekk. Advokat har de begge, med hensikt å øke fars samvær for hver gang. Men mor nekter, og lager veldig mye trøbbel for barnet og far, som går på vegne av barnet. Det er ikke annet å gjøre enn å gå, og se det som tapt. Bedre for barnet og bedre for far. Ja, barnet vokser opp uten far, men det er faktisk mor sin feil, som har dytter far vekk og ødelagt alt som er mulig å lage krangler om. Barnet lider, og om mor nekter at barnet kan være her 50 % eller mer, så vil ikke barnet ha det godt med delingen som er. Testet ut alt, og 50 % eller mer i ferier med ei-to uker av ganger fungerer. Når det går tilbake til vanlig samvær, har barnet det helt forferdelig. Anonymous poster hash: 7e0fd...18b
AnonymBruker Skrevet 19. mars 2015 #51 Skrevet 19. mars 2015 Nei, hater de forbanna ekle vesene!! Anonymous poster hash: 5d16b...cd0 2
AnonymBruker Skrevet 19. mars 2015 #52 Skrevet 19. mars 2015 Tror mange av dere hadde hatt godt av å forstå ettervirkningene av å vokse opp med en "ste-forelder" som ikke er glad i deg. Barn plukker opp slikt altfor godt. Jeg har hele livet mitt alltid kjent på en viss likegyldighet til min eksistens, og har slitt hele livet med å føle meg delvis uønsket. Kvinne 26 som DEFINITIVT skal legge alle jern i ilden for å ELSKE og ta eventuelle bonusbarn inn i varmen. De er BARN for helvete. Helt enig. Jeg ble skikkelig lei meg av å lese denne tråden. Min stemor viste aldri noen omsorg for meg, var 3 år da hun ble sammen med pappa, og da de gikk fra hverandre da jeg var 16 husker jeg at jeg gikk rundt og håpet pappa ikke ville treffe noen nye, for jeg orket ikke å ha en stemor som ikke var glad i meg. Har slitt mye med å slippe folk innpå meg som voksen og jeg har nok blitt veldig preget av dette. Og at ungen er utålmodig og masete er da fadern meg ingen grunn til å ikke være glad i dem, de er jo barn! Anonymous poster hash: 70f29...98a
Kattugla Skrevet 19. mars 2015 #53 Skrevet 19. mars 2015 Vel, i din situasjon kan det være far er drittsekk. I denne situasjonen er det mor som er drittsekk. Advokat har de begge, med hensikt å øke fars samvær for hver gang. Men mor nekter, og lager veldig mye trøbbel for barnet og far, som går på vegne av barnet. Det er ikke annet å gjøre enn å gå, og se det som tapt. Bedre for barnet og bedre for far. Ja, barnet vokser opp uten far, men det er faktisk mor sin feil, som har dytter far vekk og ødelagt alt som er mulig å lage krangler om. Barnet lider, og om mor nekter at barnet kan være her 50 % eller mer, så vil ikke barnet ha det godt med delingen som er. Testet ut alt, og 50 % eller mer i ferier med ei-to uker av ganger fungerer. Når det går tilbake til vanlig samvær, har barnet det helt forferdelig. Anonymous poster hash: 7e0fd...18b Sorry, men jeg synes en far som ikke orker å ta opp kampen for sin datter og som skal ta the easy way out og overlate henne helt til en mor med manglende omsorgsevner, er også en drittsekk. Hva slags mennesker gjør slikt mot sitt barn? Datteren er dessuten stor nok til å legge merke til at far forsvinner ut av livet hennes og kommer til med å bli helt fucked up.. 3
AnonymBruker Skrevet 19. mars 2015 #54 Skrevet 19. mars 2015 Nei jeg er ikke glad i stesønnen min. Jeg respekterer han og skjønner at han er en del av livet mitt, men han er hos oss hele tiden og han sliter meg til tider helt ut. Må si jeg gleder meg til han blir eldre og mer selvstendig. Det verste er at andre foreldre henvender seg til meg når det er noe istedet for faren hans. I dag hadde han gjort noe galt hos en annen gutt og da ringer moren til meg og legger ut i lang tid om det som har skjedd. Føler ikke det er mitt ansvar! Uff jeg elsker samboeren min og er hyggelig mot sønnen hans av den grunn, men føler det samme for han som barna til venninner.Anonymous poster hash: 8ad00...2de 2
Timseh Skrevet 19. mars 2015 #55 Skrevet 19. mars 2015 Selvsagt! Er like glad i ham som mitt eget. Vi prøver å ikke gjøre forskjell på barna, men han eldste får mye mer enn vårt felles barn. Ikke med vilje, men en 15åring trenger gjerne litt mer penger og diverse enn en 3åring. Spør folk om hvor mange barn vi har sier jeg 2. Prater jevnlig med han og vi reiser på ferie og turer uten far. Han ringer meg om det er noe
AnonymBruker Skrevet 19. mars 2015 #56 Skrevet 19. mars 2015 Sorry, men jeg synes en far som ikke orker å ta opp kampen for sin datter og som skal ta the easy way out og overlate henne helt til en mor med manglende omsorgsevner, er også en drittsekk. Hva slags mennesker gjør slikt mot sitt barn? Datteren er dessuten stor nok til å legge merke til at far forsvinner ut av livet hennes og kommer til med å bli helt fucked up.. Enig, men flere i familien forstår hvorfor far gjør dette. Alle vet hvordan mor er, og har sett det "live" mange ganger. De er alle triste for at ikke mor kan ta seg sammen og se barnet, men dette handler kun om egoisme, økonomi og et sterkt hat mot far. Barnet er det eneste eks har igjen å bruke mot far.... Ja, det er forferdelig synd for barnet, og ja, fucked up er riktig ord, for moren er ikke mye bra for barnet (men ufattelig god til å spille og vet hvordan hun skal lure seg unna alt med tårer og "synd på meg"). Anonymous poster hash: 7e0fd...18b 1
AnonymBruker Skrevet 20. mars 2015 #57 Skrevet 20. mars 2015 Til dere som sier at dere er like glad i samboers/manns/kones barn som deres eget.. Dette tror jeg ikke på! Det er da ikke mulig å være like glad i andres barn som ens eget.. Anonymous poster hash: 1db81...c86 2
FantasDick Skrevet 20. mars 2015 #58 Skrevet 20. mars 2015 Enig, men flere i familien forstår hvorfor far gjør dette. Alle vet hvordan mor er, og har sett det "live" mange ganger. De er alle triste for at ikke mor kan ta seg sammen og se barnet, men dette handler kun om egoisme, økonomi og et sterkt hat mot far. Barnet er det eneste eks har igjen å bruke mot far.... Anonymous poster hash: 7e0fd...18b Hvis far ikke hadde vært så egoistisk og feig så kunne han dratt mor for retten. Om han vil ha omsorgen, mor er et psykiatrisk tilfelle og barnet får fysiske plager bare av tanken på å dra til mor kan ikke mor sitte der å "nekte". Det nytter ikke å "nekte" i retten om hun er så ille som du sier! Problemet her er en far som "ikke orker mer" av sitt eget barn og skylder på mor. Fysj! 3
AnonymBruker Skrevet 20. mars 2015 #59 Skrevet 20. mars 2015 Hvis far ikke hadde vært så egoistisk og feig så kunne han dratt mor for retten. Om han vil ha omsorgen, mor er et psykiatrisk tilfelle og barnet får fysiske plager bare av tanken på å dra til mor kan ikke mor sitte der å "nekte". Det nytter ikke å "nekte" i retten om hun er så ille som du sier! Problemet her er en far som "ikke orker mer" av sitt eget barn og skylder på mor. Fysj! Helt enig i at problemet er en tafatt far.. Jeg tror dette er en far som ikke gidder/vil å ha samvær.. men det er selvsagt ikke legitimt å si, så da skylder vi på en gal mor, også tar på seg rollen som stakkarslig fortvilet far som "ofrer seg til beste for barnet".. Tviler sterkt på at det finnes en advokat som sier at "hey mor vil ikke samarbeidet så da er det ikke noe vi kan gjøre, beklager". Har vært i mange runder med advokat og rettsaker med min x, så jeg vet hva slags rettigheter far har..samarbeider ikke mor, da går omsorgen tvert over til far! at far ikke følger opp rettsdommen får man selvfølgelig ikke gjort noe med. Anonymous poster hash: 2a997...a97 1
AnonymBruker Skrevet 20. mars 2015 #60 Skrevet 20. mars 2015 Nei, ikke gale, men far ønsker å slippe. Han ønsker å ha det godt og klarer ikke mer. Mor har ødelagt såpass mye at det for far er nok. Om barnet får en dårlig oppvekst, så har ikke lengre far noe med det å gjøre, for han er ferdig! Anonymous poster hash: 7e0fd...18b Faren har jo alt med det å gjøre, for det blir i stor grad fars ansvar og fars feil at barnet har en dårlig oppvekst. Hva er best, at far har det bra eller at barnet har det bra? Man blir aldri ferdig med sine barn, og barnet blir ihvertfall aldri ferdig med sine foreldre. Anonymous poster hash: 04d08...abf 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå