Du som er stemor/stefar, er du GLAD i stebarna dine?

[AnonymBruker]

Kan det være at du oppfattet det slik fordi det kom fra HAN og ikke en av foreldrene?

Jeg har nemlig fått slengt den i trynet at jeg ikke likte dem fordi jeg satte foten ned på ting du beskriver her. Jeg mente de kunne være på rommene sine når de skulle bråke og herje med venner. Så ikke noe poeng i at de skulle sitte sammen med oss å gjøre det. I tillegg syns jeg at innestemme er en grei ting. Gjør ikke noe at de tar hensyn til andre faktisk.

Dette tålte de ikke at jeg sa noe på¨og det ble sure miner. Etterhvert kom jeg i snakk med moren om ting rundt barnas oppførsel og de tinga jeg tok opp fikk de aldri lov til hos henne!

Så det var altså greit at moren hadde disse reglene, men ikke jeg.....

Heldigvis snakket moren med dem og de forsto at det var like viktig at jeg sa ting som når hun sa det.

Anonymous poster hash: bfeba...01e

Jeg tror ikke det. Jeg har en veldig streng mor, så herjing var ikke lov i stuen uansett. Han mente at vi ikke fikk lov til å sitte der å se på tv eller gjøre lekser heller. Han ville generelt ikke se oss i fellesområdene.

Anonymous poster hash: c8526...b64

[kari2]

Ja, jeg er glad i stebarnet mitt. Hun er verdens skjønneste jente, MEN! Moren hennes har sterke psykopatiske trekk og har ved et par anledninger fortalt at far ikke får ha henne mer, fordi hun da får mindre bidrag... Barnet gråter mye og kaster opp en del her, og uttrykker at hun ønsker å bo her, noe mor ignorerer. Etter noen år begynner dette å tære veldig på situasjonen, og far vurderer nå å si opp alt samvær, fordi barnet vil få det bedre 100 % hos en mor som ikke skaper kvalme, men som føler at "hun vant" og kan gå videre med alt sinne på neste offer.

Til dere kvinner som er fæle mot far, det går ut over barnet! Far her skal snart GI FRA SEG alt av ansvar og kjennskap, fordi han ikke orker mer! Takk faen skal Norge ha som har et idiotisk system.

Mor vil ha barn, mor får penger ut fra hvor mye far har barnet = mor vil ha 100 %.

Anonymous poster hash: 7e0fd...18b

[AnonymBruker]

[/quote

Det verste far kan gjøre her er å la mor ta over all omsorg!!! Er dere gale?!

Anonymous poster hash: 76691...809

[AnonymBruker]

Jeg var veldig glad i stebarnet jeg var stemor for. Tenker på h*n ofte fortsatt og håper det går bra. Har ingen kontakt i dag.

Anonymous poster hash: 3d977...e39

[AnonymBruker]

Jeg er nemlig ikke glade i mine.

Jeg bryr meg om dem, og vil dem ikke vondt. Men jeg føler ikke noe for dem. Jeg vil ikke ha dem her mer enn nødvendig, og jeg kjenner at jeg trekker meg unna noen ganger. Har behov for å få stillhet og fred rundt meg, så hender jeg låser meg inn på badet eller soverommet. Så jeg får meg en liten pustepause. Det hjelper. Litt iallefall.

Kjenner ofte jeg gleder meg til de drar til moren sin igjen, og legg trives aller best når bare jeg, min datter og mannen er sammen.

Det er utrolig mye mas og stress med flere barn i hus. Det er liksom aldri et minutts stillhet.

Flere som meg?

Anonymous poster hash: d5fd1...6a2

Jeg har det også sånn.. Prøver å være borte mest mulig når de er her.. De ukene vi har sammen bare jeg, samboeren min og barnet vårt storkoser vi oss uten krangling bråk og mas og bare slapper av..

Så kommer mandagen og atmosfæren i huset forandrer seg nøyaktig i det de braker inn døra, bråker, roter og ødelegger!

Anonymous poster hash: 1db81...c86

[AnonymBruker]

ame="kari2" post="16102664" timestamp="1426624438"]

[/quote

Det verste far kan gjøre her er å la mor ta over all omsorg!!! Er dere gale?!

Nei, ikke gale, men far ønsker å slippe. Han ønsker å ha det godt og klarer ikke mer. Mor har ødelagt såpass mye at det for far er nok. Om barnet får en dårlig oppvekst, så har ikke lengre far noe med det å gjøre, for han er ferdig!

Anonymous poster hash: 7e0fd...18b

[Ulrikke]

Ja, jeg er veldig glad i dem og trives sammen med dem!

Har ikke morsfølelse for dem sånn som jeg har for min egen, men det er heller ikke nødvendig. De har en mamma. Jeg er glad i dem og vil dem alt godt, og liker det absolutt ikke om de ikke har det bra.

Jeg savner dem ikke spesielt når de ikke er her (med mindre jeg ikke har sett dem på lenge), men sånn er det med min egen datter også. Dersom hun er borte og jeg vet hun har det bra, savner jeg henne ikke. Det betyr ikke at det ikke er godt å se dem igjen da....

[AnonymBruker]

Min pappa er stefar til mine to søstre, deres biologiske pappa døde før jeg ble født. Han er veldig åpen om at han elsker dem som om de var hans egne, og vi har aldri merket noe forskjell på hvordan han behandler dem og meg.

Anonymous poster hash: 27d48...285

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke det. Jeg har en veldig streng mor, så herjing var ikke lov i stuen uansett. Han mente at vi ikke fikk lov til å sitte der å se på tv eller gjøre lekser heller. Han ville generelt ikke se oss i fellesområdene.

Anonymous poster hash: c8526...b64

Akkurat det med lekser skal jeg være enig i. Lekser bør gjøres i ro og ikke foran tven.

Våre hadde tvrom og hvert sitt tv med alle kanaler på rommet sitt (dette hadde de mast på å få selv. Da syns jeg det var tull at de skulle bruke stua hele dagen (de kunne sitte foran tven fra tidlig morgen til sent på kveld). Jeg ville bruke stua selv også. Det bør vel være lov?

Så hadde dere flere tv i huset så er jeg enig med han der også.

Anonymous poster hash: bfeba...01e

[Biloba]

Nei, ikke gale, men far ønsker å slippe. Han ønsker å ha det godt og klarer ikke mer. Mor har ødelagt såpass mye at det for far er nok. Om barnet får en dårlig oppvekst, så har ikke lengre far noe med det å gjøre, for han er ferdig!

Anonymous poster hash: 7e0fd...18b

Man sviker ikke barna sine på den måten.

[AnonymBruker]

Jeg er veldig glad i stebarna mine og ville ikke vært de foruten.

De er nå voksne og har fått egne barn, så vi har noen skjønne barnebarn også.

Men jeg kjenner at jeg ikke er så begesitret for stesønns kone.

Anonymous poster hash: 026b9...5bd

[AnonymBruker]

Man sviker ikke barna sine på den måten.

Mor har herjet i tre år, far orker ikke mer. Barnets tap av far er mors feil, for han orker ikke mor mer. Om hun hadde samarbeidet, i stedet for å være jævlig mot far på alle måter, kanskje barnet hadde hatt en far i fremtiden...?

Anonymous poster hash: 7e0fd...18b

[AnonymBruker]

Mor har herjet i tre år, far orker ikke mer. Barnets tap av far er mors feil, for han orker ikke mor mer. Om hun hadde samarbeidet, i stedet for å være jævlig mot far på alle måter, kanskje barnet hadde hatt en far i fremtiden...?

Anonymous poster hash: 7e0fd...18b

Far orker ikke mer ? Det er hans barn! Skal man gi opp barnet pga konflikter med eksen. Da hadde halvparten av barna vært foreldreløse.

Jeg har en eks fra helvete og svelger kameler hver eneste dag men har aldri kommet på den tanken om å gi opp sønnen min.

Barn vokser og skjønner mer og mer. Det finnes familiekontorer, rettsaker ( folk mister alt de har pga advokatutgifter bare for å kjempe for barnet sitt).

Fy f... som jeg ble provosert. Stakkars jenten som sliter med to egostiske foreldrer !

Anonymous poster hash: c12e8...850

[AnonymBruker]

Far orker ikke mer ? Det er hans barn! Skal man gi opp barnet pga konflikter med eksen. Da hadde halvparten av barna vært foreldreløse.

Jeg har en eks fra helvete og svelger kameler hver eneste dag men har aldri kommet på den tanken om å gi opp sønnen min.

Barn vokser og skjønner mer og mer. Det finnes familiekontorer, rettsaker ( folk mister alt de har pga advokatutgifter bare for å kjempe for barnet sitt).

Fy f... som jeg ble provosert. Stakkars jenten som sliter med to egostiske foreldrer !

Provosert selv. At det er mulig at en mor kan være så jævlig på bekostning av sitt barns beste! Penger er viktigere enn barnet, og om far trekker seg 100 % får mor mer, så det er mor sitt mål. (som mor selv fint fortalt han). Far har gjort alt han kan, men mor ødelegger alt hun klarer og barnet har begynt å bli redd når det er er. Og far jobber med barn!!!! Så jo, beste løsning er å la mor vinne, og gå videre for å få et godt liv. Følelsene for barnet svinner, og far ønsker ikke å leve med "heksa" i sitt liv lengre.

Veldig synd, og utrolig vondt for barnet, men dette er en tapt kamp for far, og ikke et liv han ønsker å leve. Om barnet vil ha kontakt, får barnet selv ta kontakt i voksen alder (men da har mor fint hjernevasket barnet, så barnet har ingen far).

Anonymous poster hash: 7e0fd...18b

[AnonymBruker]

Akkurat det med lekser skal jeg være enig i. Lekser bør gjøres i ro og ikke foran tven.

Våre hadde tvrom og hvert sitt tv med alle kanaler på rommet sitt (dette hadde de mast på å få selv. Da syns jeg det var tull at de skulle bruke stua hele dagen (de kunne sitte foran tven fra tidlig morgen til sent på kveld). Jeg ville bruke stua selv også. Det bør vel være lov?

Så hadde dere flere tv i huset så er jeg enig med han der også.

Anonymous poster hash: bfeba...01e

Se på tv ELLER gjøre lekser, ikke samtidig. Vi hadde spisebord i stuen hvor vi pleide å gjøre lekser. Nei, vi hadde ikke flere TV'er i huset heller.

Anonymous poster hash: c8526...b64

[Kontormus]

Mor har herjet i tre år, far orker ikke mer. Barnets tap av far er mors feil, for han orker ikke mor mer. Om hun hadde samarbeidet, i stedet for å være jævlig mot far på alle måter, kanskje barnet hadde hatt en far i fremtiden...?

Anonymous poster hash: 7e0fd...18b

Aldeles nydelig du! Og akkurat der forsto jeg at far faktisk ikke er det spor bedre. Og du står vel og heier på han?

Han er vel en voksen mann som kan ta de grep som trengs for å delta i barnets liv - uten å henge seg opp i penger han også???

[AnonymBruker]

Aldeles nydelig du! Og akkurat der forsto jeg at far faktisk ikke er det spor bedre. Og du står vel og heier på han?

Han er vel en voksen mann som kan ta de grep som trengs for å delta i barnets liv - uten å henge seg opp i penger han også???

Ved at far gjør dette, viser han at han heller vil betale mer for å få eksen ut av bildet, enn å ha barnet sitt. Jeg har heiet på barnet fra dag en, og sett han kjempe mot mor og sett hvordan barnet har det. Jeg er absolutt ikke enig i valget, og er forbannet på begge to. Det siste året har jeg kjempet for at ting kan bli bedre når alt roer seg, men det har aldri det... Gjerne kom med råd...

Anonymous poster hash: 7e0fd...18b

[AnonymBruker]

Ved at far gjør dette, viser han at han heller vil betale mer for å få eksen ut av bildet, enn å ha barnet sitt.

Anonymous poster hash: 7e0fd...18b

Spesielt...

Anonymous poster hash: ec427...c36

[Kontormus]

Ved at far gjør dette, viser han at han heller vil betale mer for å få eksen ut av bildet, enn å ha barnet sitt. Jeg har heiet på barnet fra dag en, og sett han kjempe mot mor og sett hvordan barnet har det. Jeg er absolutt ikke enig i valget, og er forbannet på begge to. Det siste året har jeg kjempet for at ting kan bli bedre når alt roer seg, men det har aldri det... Gjerne kom med råd...

Anonymous poster hash: 7e0fd...18b

Jeg skjønner uansett ikke hvordan han kan vurdere å "ofre" barnet sitt for å slippe unna barnets mor.

Jeg, som mange andre her, har også en eks fra helvete til tider, og har rennt på Familievernkontor, vært til mekling og blitt veeeldig god på å svelge kameler så store som fy. Men det siste jeg ønsker er at barnet skal bli forlatt av sin far. Det hadde vært det verste som kunne skje for barnet, og jeg er altfor glad i barnet mitt til å utsette h*n for det.

[PrinsesseNila]

Jeg passer vell egentlig ikke inn i kriteriene her, bare "litt", men prøver meg på å svare likevel.

Han jeg driver på med nå har barn fra før. Jeg har ikke møtt dem. Men jeg kan med sikkerhet si at jeg aldri kommer til å "være glad i dem" eller ha noen slags morlige instinkter ovenfor dem. For meg føles det bare feil og rart å være "reservemamma" for en annen kvinnes barn. Men, to each their own