Kan man ikke rømme fra en depresjon?

[AnonymBruker]

Jeg ønsker å oppleve noe hyggelig, få fri fra angsten... Men hver gang vi drar på helgebesøk til noen, eller på hytta, så er jeg fortsatt deprimert. Det var ikke sånn før, da kunne jeg reise vekk og føle at jeg fikk fri.

Jeg klarer ikke å ha det hyggelig lenger, og jeg er så lei av det. Jeg har mye vondt, og angst for å få vondt og bli redd. Smertene blir jo med meg hvor hen jeg går. Jeg føler jeg er på nippet til sammennbrudd hele tida. Det er en konstant uro, jeg får ALDRI slappet av, aldri i våken tilstand, fordi jeg er redd og vet at jeg skal få vondt igjen senere idag. Hele dagen går jeg rundt og undertrykker gråten. Jeg er så utrolig sliten, og ingen kan "redde" meg. Alt som engang var en trøst, fungerer ikke lenger (en god middag, godteri i helgen, et morsomt tvprogram, venner og familie, kjæresten min, å se "folk").

Jeg går til psykolog, bare så det er sagt, og han sier at jeg hele tida jobber med meg selv for å finne strategier som hjelper meg å fungere, som hjelper meg å takle redselen og de vonde følelsene og tankene. Og så blir jeg sliten, og når jeg er sliten så er det vanskeligere å finne strategier for å takle livet, og da blir jeg mer deprimert, det er altså en ond sirkel.

Har du noen strategier du kan dele med meg, som gjør at jeg klarer å leve de øyeblikkene som ikke er fylt med smerte og redsel? Noe som holder de triste tankene på avstand? Noe som demper den intense følelsen av håpløshet og meningsløshet?

Anonymous poster hash: 9e20d...6d8

[AnonymBruker]

mjah... depresjon og angst er veldig vanskelige og altoppslukende tilstander.. jeg har ikke noen quick fix eller superoppskrifter, men jeg tror det kan være hjelp i å annerkjenne følelsene snarere en å rømme fra dem.

og se at det er det det er, følelser en har. selv om det virker som et er alt som finnes i verden, så er det ikke sånn at det er de eneste følelsene du er i stand til å ha. Kanskje det er sånn nå, men det vil ikke alltid være sånn.

tenk at, ok, "sånn føles det akkurat nå, i dag" og siden du er så langt nede så kommer det nok til å ta tid før de slipper taket.

men du gjør faktisk allerede mye for å få det bedre! du går til psykolog, du søker måter å komme utav det, og da er du allerede godt på vei!

jeg tror at når du er veldig sliten, så er det viktig å gi deg selv rom for å hvile. om du ikke klarer å hvile, ville jeg sett på strategier for å finne hvile, ikke i distraksjoner som aktiviteter, nett, film, avhengighetstilstander, slike ting kan dekke over for en stund, men følelsene vil etter hvert innhente deg, og du føler som du gjør nå, at de tar mer og mer plass i livet ditt, selv når du forsøker å gjøre hyggelige og konstruktive aktiviteter.

om du er veldig sliten, gi deg selv lov til å sove, om du klarer det. ikke fyll tiden med ting du føler du "må"

om du ikke klarer å sove, kan det å lære meditasjonsteknikker, praktisere f eks yoga, slike ting hjelpe kroppen din å finne fokus hvile og ro, i det minste en liten stund om gangen.

når du klarer å finne hvile, slik at du av og til føler du har bare en anelse overskudd, gi deg selv lov til å gjøre ting du liker som gir deg ro, pass på å få i alle fall litt fysisk aktivitet, gå en tur, eller en treningsform du liker, og ikke vent at det skal være så voldsomt, du trenger ikke fokusere på prestasjon, men tenk at dette gjør du for å være snill med deg selv og kroppen din, gi deg selv et klapp på skuldra, tenk bra jobba, selv om jeg har det innmari kjipt, så har jeg gjort 10 minutt med den aktiviteten eller en halvtime med den aktiviteten. og tenk at det er et steg på veien til et bedre sted.

se på hva i livet ditt som stresser deg og uroer deg, se om du kan ta bort noen av disse tingene. kanskje gjør du ting som egentlig ikke er nødvendig?

prøv å finne ut hva det er som gjør at alt føles håpløst og meningsløst, søk etter hva som finnes i verden som kan gi deg en følelse av mening.

det er jo fysiske årsaker til at du føler som en gjør, om en har mye angst og depresjon så er hormonnivåene i ulage, fordi en sansynligvis i lang tid har levd i utakt, ubalanse med seg selv, og jeg tror, uten at jeg er noen fagperson, bare en helt vanlig person som har slitt med disse tinene selv, at om en virkelig vil finne et liv det er godt å leve, så er det viktig å arbeide med de dypere lagene i seg selv, bruke den energien en har så godt og kontruktivt som mulig, med tanke på hva som vil gi et bedre liv på lang sikt.

tenk på å ta vare på den fysiske kroppen, forsøk å spise, og spise ting som er bra for kroppen.

finne balansen mellom hvile og aktivitet.

unngå unødig stress en periode

å forsøke å ikke dømme seg selv for hardt for for hvordan det føles akkurat nå.

en annen ting, som i alle fall har vært nyttig for meg, er å ta mye bilder når jeg gjør noe som er hyggelig.

for hukommelsen er selektiv, og når en er deprimert, så kan lett alt det dårlige ta så mye plass at en glemmer det en har gjort som faktisk har vært bra.

jeg for min del, kan f eks tenke at hele det siste året var bare svart og jævlig, men så har jeg tatt en masse bilder av det jeg har gjort som faktisk har vært fint, som f eks bilder av dyrene mine, bilder av turer i fjell, hyggelige øyeblikk med andre mennesker, ting jeg hadde glemt helt av om jeg ikke hadde bildene.

og jeg ser at, jøss, selv om det har vært kjipt, så har jeg hat gode stunder også, eller om jeg ikke har klart å slippe taket i følelsene, så har jeg i ale fall gjort ting! om det så bare er, en periode der jeg virkelig ikke har "orket noen ting" har plantet et frø, og sett at det vokser.

du har jo sikkert helt andre ting som du liker, eller har funnet glede i tidligere, prøv å ta fram noen av de tingene, og tenk, selv om du ikke klarer å finne den helt store entusiasmen, så er litt, om det så bare er 5 minutter i løpet av en dag, der du bruker tiden på noe som du liker, bedre en ingen ting. og det trenger ikke være noe som skal være så himla imponerende for andre, finn små ting som du kan gjøre bare for å være snill mot deg selv, der du er ute i den fysiske verdenen, og ikke kun inne i den svarte altoppslukende tankeverdenen din. så kanskje, du etterhvert føler at du klarer å være lengre og lengre ute av alt det svarte, og at du finner en vei utav depresjonen.

jeg vet ikke, kanskje du syns det bare er tull, jeg er ikke noen fagperson, som sagt, bare helt vanlig. så om du ikke finner noe i dette, håper jeg du bare ser borifra det.

men dette er ting som har hjulpet meg mye på veien fra alvorlig depresjon og til tider ganske nært suicidal, til å ha en hverdag som er god for meg, og som jeg finner glede og ro i. det tok noen måneder,og føltes ofte veldig håpløst, men det ble bedre, og... jeg ville vel bare si at det går an å finne veien ut av depresjon og finne tilbake til et godt, harmonisk liv. ( men ikke perfekt det blir aldri det, men det trenger det heller ikke være? )

og jeg ønsker deg alt godt!

Anonymous poster hash: 24318...a38

[AnonymBruker]

Tuuusen takk for langt svar synes du kom med mange gode tips !

Anonymous poster hash: 9e20d...6d8