Samboer/forlovede og far til mine 2 barn ønsker pause

[AnonymBruker]

Pause=slutt i mine øyne...

Anonymous poster hash: 28362...dbc

Helt enig! Hvis partneren min trengte pause fra meg (herregud), så skulle han fått en permanent pause.

Anonymous poster hash: c7cda...de4

[AnonymBruker]

Han har ikke planlagt dette over tid. Han har ikke forstått hvordan eller hva som har gjort han nedfor, og nå vil han bare vekk litt. Tror faktisk det er så enkelt. Jeg velger å se de beste han, innen det motsatte er bevist -det er min livsfilosofi. Ikke døm andre, og ikke tenk for andre -de kan han en million grunner for å handle som de gjør. Spekulasjoner bare tapper deg for energi og gagner ingen.

Takk coolaid <3 Jeg kan ikke tillate meg å tenke noe annet enn positivt, og jeg må bare stole på han og at dette ordner seg. Om jeg graver meg ned i negative tanker og spekulasjoner blir jeg bare så sliten og lei meg at det vil gå ut over både barna og alt, og det vil heller ikke medføre at han ønsker å komme tilbake. Og med "svartmaling" kan jeg fort gjøre ting verre oppi hodet enn det faktisk er, og da kan jo mine følelser for han blekne, og det vil kunne føre til at jeg til slutt ikke ønsker å ha han tilbake.

Et gammel dikt dukker stadig opp i tankene mine er: "If you love something, set it free. If it comes back to you, it's yours, if it doesen't, it never was". Så vi får se. Jeg tenker faktisk at om han velger oss bort, er det hans tap. Vi kommer til å være lykkelige uansett, med eller uten ham. Jeg er så takknemlig og glad for at vi har to fine gutter sammen, de kan ingen ta fra meg. Jeg ønsker selvfølgelig at vi skal være sammen, og være en familie -jeg elsker han jo, men vi er frie individer, og jeg verken kan eller vil holde han tilbake om han ikke ønsker det. Jeg tror han vil komme til å angre om han velger å gå, og når han innser hva han (vi) hadde, kan det være for sent.

Jeg er heldigvis veldig god på å leve i nuet og finne glede i de små hverdagstingene, så jeg tar en dag av gangen. Dette vil ende bra, uansett - på den ene eller andre måten... All motgang jeg har møtt i mitt liv har gjort meg til et sterkere og bedre menneske.

Anonymous poster hash: e733b...622

Ikke hør på de som sier han er utro, du kjenner ham best! Jeg har selv følt det samme som din mann nå sier han føler. Jeg hadde en flott samboer, men følte meg fanget og mistet følelsene for han.

Vi valgte å gjøre det slutt, men det føles mer som en pause. Jeg ønsker fortsatt å finne ut av det med han, og få det slik vi en gang hadde det, men for min del handlet det om at jeg ikke var tilfreds i forholdet, i tillegg til at jeg følte at jeg har gått glipp av mye, da vi var sammen i hele studietiden. Jeg følte på en måte at jeg hadde mistet meg selv, og følte en utforskertrang, og ville kjenne hvordan det er å være singel.

Nå har jeg vært singel, og har kjent på hvordan det er å være alene, prøvd dating (uten hell) og generelt slått meg løs. Jeg har festet og hatt mer sex de siste månedene enn hva jeg gjorde de siste fem årene.

Ikke for å skremme deg, TS, men for MEG var det litt viktig å prøve å ha sex med noen andre, da jeg er svært uerfaren, og hadde behov for å utforske litt. Men det gjelder kanskje ikke for din mann.

Uansett, hvis dere har hatt et godt forhold og familieliv, tror jeg at han vil innse etter en stund at det er dere han vil ha. Kanskje han også ønsker å føle litt på friheten som hans single kompiser har? Ofte kan singellivet virke forlokkende, spesielt hvis man har vært i forhold såpass lenge som dere har, men etter en stund som singel innser man at det egentlig ikke er så kult. Dette gjelder i hvertfall meg, som er et typisk forholdsmenneske.

Håper dere finner ut av det. Lykke til!

Anonymous poster hash: 8a175...a82

[orien]

#1 dette er en generell holdning hun har til menn - alle er drittsekker, og alle er utro.

#2 hun har et voldsomt behov for å fly rundt og briske seg inne på forumet her.

TS, jeg hadde ikke vært redd for at det var noen andre her. Og AB over her er passe trangsynt som mener at det er en annen dame, rett og slett fordi at han har ordlagt seg annerledes enn h*n hadde gjort. Miljøskifte vs pause? Hallo - tomato/potato osv...

Anonymous poster hash: 4f5e4...497

Er nå i hvertfall helt utrolig flink til å dra ting ut av kontekst og bare stemple på "det er annen dame inne i bildet her".

Til TS: Jeg har absolutt ingen tro på at det er en annen dame inne i bildet, men at mannen din kan være utbrent og at det er derfor han trenger en pause.

[Gjest Ludodama]

Ikke hør på de som sier han er utro, du kjenner ham best! Jeg har selv følt det samme som din mann nå sier han føler. Jeg hadde en flott samboer, men følte meg fanget og mistet følelsene for han.

Vi valgte å gjøre det slutt, men det føles mer som en pause. Jeg ønsker fortsatt å finne ut av det med han, og få det slik vi en gang hadde det, men for min del handlet det om at jeg ikke var tilfreds i forholdet, i tillegg til at jeg følte at jeg har gått glipp av mye, da vi var sammen i hele studietiden. Jeg følte på en måte at jeg hadde mistet meg selv, og følte en utforskertrang, og ville kjenne hvordan det er å være singel.

Nå har jeg vært singel, og har kjent på hvordan det er å være alene, prøvd dating (uten hell) og generelt slått meg løs. Jeg har festet og hatt mer sex de siste månedene enn hva jeg gjorde de siste fem årene.

Ikke for å skremme deg, TS, men for MEG var det litt viktig å prøve å ha sex med noen andre, da jeg er svært uerfaren, og hadde behov for å utforske litt. Men det gjelder kanskje ikke for din mann.

Uansett, hvis dere har hatt et godt forhold og familieliv, tror jeg at han vil innse etter en stund at det er dere han vil ha. Kanskje han også ønsker å føle litt på friheten som hans single kompiser har? Ofte kan singellivet virke forlokkende, spesielt hvis man har vært i forhold såpass lenge som dere har, men etter en stund som singel innser man at det egentlig ikke er så kult. Dette gjelder i hvertfall meg, som er et typisk forholdsmenneske.

Håper dere finner ut av det. Lykke til!

Anonymous poster hash: 8a175...a82

Forskjellen er vel at du ikke hadde barn, og forskjellen på dere to er enorm.

Man kan ikke gjøre som deg i et langvarig forpliktende seriøst forhold, med barn.

Det privilegiet mister man den dagen man går med på å sette to unger til verden, da er egne behov i andre rekke.

Man flytter ikke bort fra barna sine, uansett grunn.

Man melder seg ikke ut av livet til egne unger og lar den ene sitte igjen med to barn hvorav ene ikke engang er ett år.

[Betasuppe]

Pause = sjekke om gresset er grønnere på andre siden og pule litt rundt. For å så komme tilbake til trygge omgivelser etter å ha pult seg mett.

[AnonymBruker]

Realitetsorientering: Han har barn, da kan man ikke ta en pause.

Sett krav!

Anonymous poster hash: 0abfd...8cc

[AnonymBruker]

Forskjellen er vel at du ikke hadde barn, og forskjellen på dere to er enorm.

Man kan ikke gjøre som deg i et langvarig forpliktende seriøst forhold, med barn.

Det privilegiet mister man den dagen man går med på å sette to unger til verden, da er egne behov i andre rekke.

Man flytter ikke bort fra barna sine, uansett grunn.

Man melder seg ikke ut av livet til egne unger og lar den ene sitte igjen med to barn hvorav ene ikke engang er ett år.

Vel, noen ganger kan pause være nødvendig for å finne ut av ting, slik at forholdet styrkes på sikt. Han føler seg sannsynligvis trengt opp i et hjørne, og hvis de bare fortsetter som før, kommer han i hvertfall til å bli så lei at det kanskje ender med brudd.

Hvis han trenger en pause, greit, la han få det. Men det skal selvsagt ikke gå utover ungene, han må fortsatt være far og ta ansvar.

Mest sannsynlig kommer han til å innse at det ikke er særlig kult å være singel med barn, man får ikke så mye mer frihet akkurat. Men så trenger han kanskje å finne ut av det, da.

Anonymous poster hash: 8a175...a82

[Gjest Ludodama]

Vel, noen ganger kan pause være nødvendig for å finne ut av ting, slik at forholdet styrkes på sikt. Han føler seg sannsynligvis trengt opp i et hjørne, og hvis de bare fortsetter som før, kommer han i hvertfall til å bli så lei at det kanskje ender med brudd.

Hvis han trenger en pause, greit, la han få det. Men det skal selvsagt ikke gå utover ungene, han må fortsatt være far og ta ansvar.

Mest sannsynlig kommer han til å innse at det ikke er særlig kult å være singel med barn, man får ikke så mye mer frihet akkurat. Men så trenger han kanskje å finne ut av det, da.

Anonymous poster hash: 8a175...a82

Der er vi enige.

Den løsningen han presenterer er noe jeg hadde kunnet akseptere uten barn.

Med barn hadde jeg forventet noe ganske annet - en god start hadde vært å snakke ut, foreslå noen timer i samlivsterapi og si at man trenger pusterom, hvor begge to har mulighet til å ha tid for seg selv.

En ting er å distansere seg fra meg - men å distansere seg fra barna når det ikke er snakk om alvorlig psykisk lidelse som barna trenger skjermes fra(type innleggelse pga psykose eller noe) - nei.

Glem det.

Det er crap parent material, og jeg hadde ikke tilgitt det. "Helgepappa fordi jeg har lyst å feste med kompiser fordi livet er kjipt". Suck it up, oppsøk hjelp, ligg rundt eller hva fader man trenger, men barna skal skånes.