Bekymringsmelding barnevernet

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg lurer på hva som skal til/hvilke "krav" må være på plass for å sende bekymringsmelding? Jeg er bekymret for et barn i barneskolealder hva gjelder oppfølging hjemmefra, motivasjon og konsentrasjon. Er dette nok for å melde bekymring eller må det mer til? For meg virker det som jenta sliter psykisk i tillegg. Bør jeg snakke mer med jenta før jeg sender bm?

Jeg jobber i skolen, er helt fersk lærer og har aldri sendtt bekymringsmelding før.

Anonymous poster hash: a5840...33a

[minister-mio]

Rektor melder til barnevern, snakk med h'n

[minister-mio]

Hadde dere ikke om dette på utdanninga?

[esmer]

Snakk med rektoren, h*n har meldeplikt. Syns ikke du bør snakke med barnet først, du har ikke nok kompetanse til det, dette skal barnevernet ta seg av..

[AnonymBruker]

Hadde dere ikke om dette på utdanninga?

Haha, er du gal. Der var det minst mulig pedagogikk og mest mulig matte og norsk Aner ikke hvordan jeg skriver en IOP-rapport en gang.

Anonymous poster hash: a5840...33a

[AnonymBruker]

Snakk med rektoren, h*n har meldeplikt. Syns ikke du bør snakke med barnet først, du har ikke nok kompetanse til det, dette skal barnevernet ta seg av..

Hvorfor kan jeg ikke ha en elevsamtale med barnet? Det har jeg plikt til som lærer å ha to ganger i året med alle elevene. Med samtale med barnet mener jeg ikke å spørre henne ut om situasjonen hjemme, men en samtale slik jeg har med alle de andre.

Anonymous poster hash: a5840...33a

[AnonymBruker]

Har du hatt dialog med foreldrene og sagt at du er litt bekymra for barnet?

Når du skal melde en bekymring til barnevernet så må du snakke med foreldrene først og innformere dem om at du tenker å sende inn en bekymringsmelding. Det var iallfall det vi lærte på førskolelærerlinja. Unntaket er om du tror at barnet blir utsatt for vold eller seksuelle overgrep, da skal du melde i fra til barnevernet uten at foreldrene vet om det (for at de ikke skal kunne ha mulighet til å ødelegge eventuelle bevis).

Anonymous poster hash: 34f2c...4cb

[AnonymBruker]

Rektor melder til barnevern, snakk med h'n

Hun aner jo ingenting om situasjonen eller barnet? Hva har hun med dette å gjøre?

Anonymous poster hash: a5840...33a

[esmer]

Hvorfor kan jeg ikke ha en elevsamtale med barnet? Det har jeg plikt til som lærer å ha to ganger i året med alle elevene. Med samtale med barnet mener jeg ikke å spørre henne ut om situasjonen hjemme, men en samtale slik jeg har med alle de andre.

Anonymous poster hash: a5840...33a

Virket ut fra innlegget ditt at du ville spørre om situasjonen hjemme, siden det er dette saken dreier seg om. Selvfølgelig kan du ha en samtale med henne slik du har med de andre elevene dine..

[AnonymBruker]

Har du hatt dialog med foreldrene og sagt at du er litt bekymra for barnet?

Når du skal melde en bekymring til barnevernet så må du snakke med foreldrene først og innformere dem om at du tenker å sende inn en bekymringsmelding. Det var iallfall det vi lærte på førskolelærerlinja. Unntaket er om du tror at barnet blir utsatt for vold eller seksuelle overgrep, da skal du melde i fra til barnevernet uten at foreldrene vet om det (for at de ikke skal kunne ha mulighet til å ødelegge eventuelle bevis).

Anonymous poster hash: 34f2c...4cb

Jeg har hatt to samtaler med foreldrene angående dette. Ikke skjedd spesiell forandring. Vet også at barnehagen var bekymret for de samme tingene. Men lurer altså på om det er "nok" det jeg er bekymret for. Ellers tusen takk for informativt svar

Anonymous poster hash: a5840...33a

[AnonymBruker]

Virket ut fra innlegget ditt at du ville spørre om situasjonen hjemme, siden det er dette saken dreier seg om. Selvfølgelig kan du ha en samtale med henne slik du har med de andre elevene dine..

Ja, skjønner det kunne tolkes sånn. Men jeg tenker at det kan komme frem ting i løpet av en slik "dagligdags" samtale. Og er vel heller ikke forbudt å spørre om hvordan barnet har det? Vil jo også spørre om det er ting jeg kan hjelpe eleven med for å gjøre skoledagen lettere eller lignende?

Anonymous poster hash: a5840...33a

[minister-mio]

Hun aner jo ingenting om situasjonen eller barnet? Hva har hun med dette å gjøre? Anonymous poster hash: a5840...33a

du må fortelle henne om det! Akkurat som at det er rektor som f. Eks søker spesialpedagogiske tiltak er det rektor som melder til barnevernet.

Det gjøres jo i samarbeid med barnet lærer, men rektor står som melder, det er en sikkerhet for deg

[Rotemor]

Hun aner jo ingenting om situasjonen eller barnet? Hva har hun med dette å gjøre? Anonymous poster hash: a5840...33a

Hun er vel lederen din?

[AnonymBruker]

Jeg har hatt to samtaler med foreldrene angående dette. Ikke skjedd spesiell forandring. Vet også at barnehagen var bekymret for de samme tingene. Men lurer altså på om det er "nok" det jeg er bekymret for. Ellers tusen takk for informativt svar

Anonymous poster hash: a5840...33a

Når du allerede har snakket med foreldrene, og ingenting skjer, så syns jeg det er innafor å melde i fra. Jeg har ingen egne erfaringer, men på skolen fikk vi høre om at man kan ringe til barnevernet og drøfte saken anonymt. Altså at du bare snakker om saken uten at de veit hvem du er, eller hvilket barn du snakker om. Men om du bor i en liten kommune må du være obs på at barnevernspedagogen kan forstå hvem du snakker om selv om du ikke nevner navn. Om det er tilfelle så kan du ringe til barnevernet i en annen kommune. Da kan du høre med dem om hva de tenker og de kan hjelpe deg videre med hvordan du skal gå fram.

Anonymous poster hash: 34f2c...4cb

[Rachelzane]

Har du hatt dialog med foreldrene og sagt at du er litt bekymra for barnet?

Når du skal melde en bekymring til barnevernet så må du snakke med foreldrene først og innformere dem om at du tenker å sende inn en bekymringsmelding. Det var iallfall det vi lærte på førskolelærerlinja. Unntaket er om du tror at barnet blir utsatt for vold eller seksuelle overgrep, da skal du melde i fra til barnevernet uten at foreldrene vet om det (for at de ikke skal kunne ha mulighet til å ødelegge eventuelle bevis).

Anonymous poster hash: 34f2c...4cb

samme gjaldt i barnehagen jeg jobbet i!

[Leini]

Jeg har hatt to samtaler med foreldrene angående dette. Ikke skjedd spesiell forandring. Vet også at barnehagen var bekymret for de samme tingene. Men lurer altså på om det er "nok" det jeg er bekymret for. Ellers tusen takk for informativt svar

Anonymous poster hash: a5840...33a

Hvordan vet du at barnehagen var bekymret? Slike ting ligger vel under taushetsplikt?

Håper uansett at det ordner seg for jenta det er snakk om.

[AnonymBruker]

Hvordan vet du at barnehagen var bekymret? Slike ting ligger vel under taushetsplikt?

Håper uansett at det ordner seg for jenta det er snakk om.

Fordi jeg har snakket med barnehagen.

Hun er vel lederen din?

du må fortelle henne om det! Akkurat som at det er rektor som f. Eks søker spesialpedagogiske tiltak er det rektor som melder til barnevernet.

Det gjøres jo i samarbeid med barnet lærer, men rektor står som melder, det er en sikkerhet for deg

Dette er slike ting jeg ikke har peiling på..:/ Men uansett, jeg kan vel gi beskjed om at jeg akter å sende en bm? Hun kan vel ikke BESTEMME om jeg skal gjøre det? Om jeg føler på meg om noe er galt kan jeg vel sende den?

Anonymous poster hash: a5840...33a

[listefyll]

Hei.

Jeg lurer på hva som skal til/hvilke "krav" må være på plass for å sende bekymringsmelding? Jeg er bekymret for et barn i barneskolealder hva gjelder oppfølging hjemmefra, motivasjon og konsentrasjon. Er dette nok for å melde bekymring eller må det mer til? For meg virker det som jenta sliter psykisk i tillegg. Bør jeg snakke mer med jenta før jeg sender bm?

Jeg jobber i skolen, er helt fersk lærer og har aldri sendtt bekymringsmelding før.

Anonymous poster hash: a5840...33a

Jeg synes det er flott at du bryr deg, men jeg mener Pp-tjeneste er riktig sted å henvise til. Der jobber det psykologer og pedagoger som kan masse om de tingene du bekymrer deg for. En henvisning til pp-tjenesten gir også et langt bedre grunnlag for samarbeid videre. De avdekker også om det er omsorgssvikt

[AnonymBruker]

Jeg synes det er flott at du bryr deg, men jeg mener Pp-tjeneste er riktig sted å henvise til. Der jobber det psykologer og pedagoger som kan masse om de tingene du bekymrer deg for. En henvisning til pp-tjenesten gir også et langt bedre grunnlag for samarbeid videre. De avdekker også om det er omsorgssvikt

Å, det har jeg ikke tenkt på! Takk Kanskje BUP kunne vært noe også? Eller er PPT mer riktig?

Anonymous poster hash: a5840...33a

[AnonymBruker]

Jeg synes det er flott at du bryr deg, men jeg mener Pp-tjeneste er riktig sted å henvise til. Der jobber det psykologer og pedagoger som kan masse om de tingene du bekymrer deg for. En henvisning til pp-tjenesten gir også et langt bedre grunnlag for samarbeid videre. De avdekker også om det er omsorgssvikt

En annen ting - hvordan blir foreldrene involvert hvis jeg tar kontakt med PPT? Jeg ser at foreldrene trenger å forstå alvoret, og hvor mye påvirkningskraft de har på barnet sitt. Så jeg ønsker at de skal mer på banen, rett og slett.

Anonymous poster hash: a5840...33a