Bekymringsmelding barnevernet

[listefyll]

Å, det har jeg ikke tenkt på! Takk Kanskje BUP kunne vært noe også? Eller er PPT mer riktig?

Anonymous poster hash: a5840...33a

Bup har du ikke lov å henvise til, men pp-tjenesten sørger for en slik henvisning dersom det er behov.

Pp-tjenesten er førstelinjetjenesten, og Bup er 2.linjetjeneste som leger og nå psykologer henviser til.

Et annet tips til senere, er at det er mulig å ta en telefon til barnevernet og drøfte saker anonymt, men i ditt tilfelle tror jeg Pp-tjenesten er riktig

[listefyll]

En annen ting - hvordan blir foreldrene involvert hvis jeg tar kontakt med PPT? Jeg ser at foreldrene trenger å forstå alvoret, og hvor mye påvirkningskraft de har på barnet sitt. Så jeg ønsker at de skal mer på banen, rett og slett.

Anonymous poster hash: a5840...33a

Foreldrene blir involvert ja, og de må samtykke til henvisningen. Anbefaler deg å sjekke med noen erfarne kollegaer for råd om dette.

Pp-tjenesten snakker med barnet, foreldre, lærere, observerer i klassen og friminuttene og tester med intelligenstester og slikt.

[AnonymBruker]

Foreldrene blir involvert ja, og de må samtykke til henvisningen. Anbefaler deg å sjekke med noen erfarne kollegaer for råd om dette.

Pp-tjenesten snakker med barnet, foreldre, lærere, observerer i klassen og friminuttene og tester med intelligenstester og slikt.

Takk for fantastisk god hjelp og nyttig informasjon!

Anonymous poster hash: a5840...33a

[Rotemor]

Sosiallærer og rektor er vel første instans?

Du bør lese personalhåndboken/rutinene ift takling av slike situasjoner.

De har rutiner på skolen, du skal ikke måtte gjette deg til dette.

Endret 25. februar 2015 av Rotemor

[AnonymBruker]

Jeg jobber i PPT og jeg vil anbefale deg å snakke med rektor om saken. Si at du er bekymret og at du ønsker å være med på neste PP-møte og drøfte saken anonymt. Jeg har meldt mange saker, men det er veldig forskjellig på rådgiveren hvor mye som skal til for melding. Så du kan ikke bare stole på PPT. Du bør uansett melde til B.V selv. Dette er din plikt dersom du er bekymret for barnet. Rektor skriver under sammen med deg, og som offentlig melder må dere i sånne saker informere foresatte.

Anonymous poster hash: f4e25...148

[Selma1984]

Det er helt villt at du ikke vet noe om rutiner rundt dette... Det er ikke kritikk til deg, men til utdanningen din der jeg vet at det legges alt for lite vekt på meldeplikten. Har du snakket med kollegaer om dette? Sosiallærer?

[sol87]

Snakk med rektoren, h*n har meldeplikt. Syns ikke du bør snakke med barnet først, du har ikke nok kompetanse til det, dette skal barnevernet ta seg av..

Alle som jobber med barn har meldeplikt, både rektor og lærere.

[AnonymBruker]

Det er helt villt at du ikke vet noe om rutiner rundt dette... Det er ikke kritikk til deg, men til utdanningen din der jeg vet at det legges alt for lite vekt på meldeplikten. Har du snakket med kollegaer om dette? Sosiallærer?

Jeg er helt enig med deg. Ganske frustrerende. Snakket med noen kolleger og også sosiallærer. En erfaren kollega av meg mente faktisk jeg kunne melde i fra uten å få "tillatelse" av rektor først. Må innrømme jeg ikke er særlig fan av sosiallærer da det virker som hun er opptatt av minst mulig arbeid, pluss noen holdninger som skinner i gjennom som ikke er særlig gunstig for barn. Så selv om hun har frarådet meg å gjøre noe, føler jeg på min samvittighet at det ville bli helt galt (hun mener det er best "å bare la det gå seg til" - som hun har sagt). Det verste jeg vet er "vent og se"-holdning!

Anonymous poster hash: a5840...33a

[minister-mio]

Fordi jeg har snakket med barnehagen. Dette er slike ting jeg ikke har peiling på..:/ Men uansett, jeg kan vel gi beskjed om at jeg akter å sende en bm? Hun kan vel ikke BESTEMME om jeg skal gjøre det? Om jeg føler på meg om noe er galt kan jeg vel sende den? Anonymous poster hash: a5840...33a

klart rektor kan bestemme. Rektor er din sjef. Tar jeg ikke feil er det prosedyre at det er rektor som melder.

[lalaB]

Jeg er helt enig med deg. Ganske frustrerende. Snakket med noen kolleger og også sosiallærer. En erfaren kollega av meg mente faktisk jeg kunne melde i fra uten å få "tillatelse" av rektor først. Må innrømme jeg ikke er særlig fan av sosiallærer da det virker som hun er opptatt av minst mulig arbeid, pluss noen holdninger som skinner i gjennom som ikke er særlig gunstig for barn. Så selv om hun har frarådet meg å gjøre noe, føler jeg på min samvittighet at det ville bli helt galt (hun mener det er best "å bare la det gå seg til" - som hun har sagt). Det verste jeg vet er "vent og se"-holdning!

Anonymous poster hash: a5840...33a

Kollegaen din har helt rett. Det er ikke bare det at du "kan" melde i fra uansett, men du har faktisk en plikt til å melde i fra dersom du er bekymret, selv om rektor ikke er enig i din bekymring.

I barnehagen fungerer det slik at hvis en ansatt er bekymret, så skal hun/han gå til styrer, og det er styrer som skal sende bekymringsmeldingen på vegene av barnehagen. Men, dersom styrer ikke er enig og ikke vil sende meldingen, så har den ansatte uansett en plikt til å melde i fra og skal dermed skrive meldingen selv. Jeg vil tro det samme gjelder i skolen.

[AnonymBruker]

klart rektor kan bestemme. Rektor er din sjef. Tar jeg ikke feil er det prosedyre at det er rektor som melder.

Du jobber ikke skolen, antar jeg? Med den holdningen er det ikke rart det skjer "meldeplikt-svikt" i skolen. Jeg har et ansvar for å melde bekymring for mine elever - rektor kan ikke overstyre min bekymringsfølelse for elever. Det du sier er at jeg ikke skal melde et barn til barnevernet selv om jeg vet at barnet blir slått - fordi(hvis) rektor sier nei til dette?

Anonymous poster hash: a5840...33a

[AnonymBruker]

Kollegaen din har helt rett. Det er ikke bare det at du "kan" melde i fra uansett, men du har faktisk en plikt til å melde i fra dersom du er bekymret, selv om rektor ikke er enig i din bekymring.

I barnehagen fungerer det slik at hvis en ansatt er bekymret, så skal hun/han gå til styrer, og det er styrer som skal sende bekymringsmeldingen på vegene av barnehagen. Men, dersom styrer ikke er enig og ikke vil sende meldingen, så har den ansatte uansett en plikt til å melde i fra og skal dermed skrive meldingen selv. Jeg vil tro det samme gjelder i skolen.

Takk! Dette min magefølelse har sagt også! Jeg vil ikke være en del av statistikken hvor skolen har sviktet, og barn har lidd for det (jamfør Christoffer-saken - for å ta et horribelt eksempel).

Anonymous poster hash: a5840...33a

[minister-mio]

Du jobber ikke skolen, antar jeg? Med den holdningen er det ikke rart det skjer "meldeplikt-svikt" i skolen. Jeg har et ansvar for å melde bekymring for mine elever - rektor kan ikke overstyre min bekymringsfølelse for elever. Det du sier er at jeg ikke skal melde et barn til barnevernet selv om jeg vet at barnet blir slått - fordi(hvis) rektor sier nei til dette?

Anonymous poster hash: a5840...33a

Nå kommer du med en masse vås jeg ikke har skrevet eller mener. Det er veldig rart å ikke ta det opp med rektor når man er bekymret for et barn. Det er sin nærmeste leder man tar opp sånt med, ikke kvinneguiden.

[AnonymBruker]

Nå kommer du med en masse vås jeg ikke har skrevet eller mener. Det er veldig rart å ikke ta det opp med rektor når man er bekymret for et barn. Det er sin nærmeste leder man tar opp sånt med, ikke kvinneguiden.

Da beklager jeg. Trodde det var det du mente i ditt siste innlegg.

Anonymous poster hash: a5840...33a

[minister-mio]

Da beklager jeg. Trodde det var det du mente i ditt siste innlegg.

Anonymous poster hash: a5840...33a

Du bør lese bedre

[AnonymBruker]

Du bør lese bedre

Enig Gikk litt fort i svingende.

Anonymous poster hash: a5840...33a

[AnonymBruker]

Svingene*

Og til sist: tusen takk til alle som har svart

Anonymous poster hash: a5840...33a

[AnonymBruker]

Du skal skrive ned din bekymring og levere rektor. Det er rektor som signerer og leverer på vegne av skolen.

Anonymous poster hash: a1331...419

[AnonymBruker]

Hva er dine bekymringer ang barnet?

Anonymous poster hash: 1d0b4...7f7

[AnonymBruker]

Hva er dine bekymringer ang barnet?

Anonymous poster hash: 1d0b4...7f7

Står i hovedinnlegget. Men - oppfølging hjemmefra/hjemmesituasjon og ekstremt lite motivasjon på skolen, sier ofte hun hater skolen osv. Alltid slapp og trøtt. Vil aldri jobbe. Virker også som hun sliter psykisk med ett eller annet - er "fjern".

Anonymous poster hash: a5840...33a