Kan man kjefte på baby 10mnd?

[AnonymBruker]

Jeg er 100% enig med deg i at unger som ikke blir oppdratt blir ufordragelige. Mange av de blir ekle drittunger. Rett og slett. Og min unge har aldri fått lov til alt. Jeg er nok ganske streng, ja, og jeg har heldigvis et veloppdragent barn. Men jeg har sagt noe annet enn "nei" når jeg har irettesatt mitt barn. Jeg tenkte ikke over det selv før jeg fikk det forklart, og da virket det logisk på meg, så jeg har prøvd å praktisere det selv. Og det har jo fungert så langt.

Det er visst mange her inne som tror at hvis man bruker et annet ord enn "nei" så betyr det fri barneoppdragelse, og da blir visst mitt barn en sånn irriterende drittunge som hyler på butikken eller løper rundt i cafeen. Vel, jeg har sett mange unger som har hatt mødre som har sittet og sagt "nei, nei, nei" når den håpefulle har oppført seg elendig - uten at ungen har reagert. Handling over ord, spør du meg - og ordet "nei" hadde null betydning i de tilfellene.

Såh, Nå gir jeg meg, tror jeg!

Jeg er som deg, men vi er to om ansvaret. Så pappaen er nok den mest snille av oss to, så hva blir konsekvensen? Jo, mine barn har vanskeligheter med å høre på mamma. ...

Anonymous poster hash: 15c01...9f2

[Jade]

Klart man ikke kjefter på en 10mnd baby (eller eldre, for den saks skyld).

Vi har brukt nei. Ikke som kjeft. Men som det det betyr. Nei, betyr nei. Hva er galt med det? Nei, du kan ikke tygge på ledninger. Nei, lillesøster vil ikke låne bort dukken sin. Nei, du kan ikke få en sjokolade i butikken. Nei, jeg vil ikke ha leverpostei på skiven. Nei er et nei, og nei betyr stopp. Hva i all verden er galt med å lære det? Etter som jeg kan se både på butikken og på byn om natten, så er det ikke få som kunne trengt å lære seg hva nei betyr...

Ser også noen skriver om nei og stopp i noen innlegg over her. Det har vi også brukt. Når minstemann går for langt, så vet han at han skal stoppe på stopp. På skolen er de også opptatt av at når noen sier nei eller stopp, så skal de stoppe med det samme!

Når det er sagt, så er nok 10månedingen lei av å ligge på stellebordet. På den alderen så tok vi det rett og slett stående på gulvet og pakket vekk stellematten.

Endret 24. februar 2015 av Jade

[Gjest gjestvest]

Neiiidah, dette er bare bra. Han lærer hvordan han skal behandle deg når du er på gamlehjemmet, og skal skiftes bleie på. Kjør på.

[Fossekall]

Jeg skjønner veldig godt problematikken din ts, har en gutt på samme alder og bleieskift er virkelig en tålmodighetsprøve! Du vet nok at det var en feil reaksjon du hadde, men jeg forstår at tålmodigheten av og til kan ta slutt. Jeg pleier å la han leke med noen fargerike plastkopper som han liker godt, og blir det for ille synger jeg eller lager rare lyder. Da får jeg oppmerksomheten hans. :-) Det er vel kanskje et godt tips å gå bort i fra stellebordet etterhvert også, det tror jeg vi skal tenke litt på... En ting er sikkert, man blir god på å skifte bleier i mange rare stillinger!

Når det er andre situasjoner har vi kanskje sagt litt for ofte nei. Men vanligvis sier vi "uff, uff, det er farlig" eller " nei, det er ikke lov", med rolig stemme, og så tar vi han bort eller avleder han med noe. Helt galt skjønner jeg ikke at det kan være å si nei på denne måten.

[got2go]

Spent på hvordan ungene som ikke lærer seg 'nei' kommer til å klare seg senere i livet jeg. Har foreldre som lar de seile gjennom oppveksten med bare puter under arma. Hvordan skal det bli dagen foreldrene er borte og de må klare seg i den store harde verden alene?

Siden når ble ungene så skjøre at de ikke klarer å motta et nei egentlig?

[Gjest Olivia Benson]

Det er vel i og for seg en god tanke at man ikke skal bruke ordet "nei" i slike sammenhenger. Men i min erfaring lot det seg vanskelig å gjennomføre, da situasjonene hvor man har bruk for å si der ofte er spontane og det sies i frustrasjon eller for å avverge potensielt farlige situasjoner.

Ellers så hjelper det jo lite å kjefte på et så lite barn, da det ikke har noen mulighet til å forstå sammenhengen. Jeg kan huske å kjefte på babyen min en gang og da bare smilte hun opp til meg

[AnonymBruker]

Hvis jeg visste hvem du var og at du har unger, hadde jeg sendt bekymringsmelding en viss plass.

sånne som deg som sender bekymringsmeldinger i hytt og pine burde skamme seg. er faktisk mye liky i å oppdra hund og barn.

Anonymous poster hash: 6945a...ef7

[AnonymBruker]

Spent på hvordan ungene som ikke lærer seg 'nei' kommer til å klare seg senere i livet jeg. Har foreldre som lar de seile gjennom oppveksten med bare puter under arma. Hvordan skal det bli dagen foreldrene er borte og de må klare seg i den store harde verden alene?

Siden når ble ungene så skjøre at de ikke klarer å motta et nei egentlig?

Det er ikke snakk om å la barna seile gjennom livet uten noen hindringer, men å misbruke ordet nei. Det finnes andre alternativer som er vel så effektive. Det er litt som om du sier majones 100 ganger etter hverandre.. ordet mister betydningen

Anonymous poster hash: ea4e9...2ab

[AnonymBruker]

Hallo folkens, er utdannet førskolelærer- det er ikke vits å kjefte på et så lite barn- de skjønner ingenting annet enn sint stemme, bedre å avlede

Anonymous poster hash: 6eaa9...730

[got2go]

Det er ikke snakk om å la barna seile gjennom livet uten noen hindringer, men å misbruke ordet nei. Det finnes andre alternativer som er vel så effektive. Det er litt som om du sier majones 100 ganger etter hverandre.. ordet mister betydningen

Anonymous poster hash: ea4e9...2ab

Nå er det ikke akkuratt som at ts sa nei ørten ganger heller da.

Alle ord mister sin betydning blir de misbrukt ofte nok.

[AmandaVI]

Ordene "kjefting" og "baby" hører ikke til i samme setning.

[AnonymBruker]

Forandrer en situasjon dersom lillegull gjør noe som ikke er lov (dra i ledninger bak tv, tygge på ledningen mens jeg støvsuger, åpner skuffer å drar ut ting etc).

Kjefter ikke, men prøver mer å forklare han at det han gjør ikke er lov, at han heller skal leke med sine leker og gir han noe annet han heller kan utforske.

Men på stellebordet er det nå blitt en kamp! Prøver å gi ting å distrahere med, så jeg i det minste får skiftet bleia før han får snu seg, men det er like vrient hver gang.

Ble ganske utålmodig tidligere idag, så tok et bestemt tak ( ikke hardt ) og sa: "nei! - nå må du ligge rolig mens mamma får skiftet ferdig!"

Han ble helt satt ut og gråt en skikkelig lei gråt jeg aldri har hørt før :'( hikstet og det hele ble veldig trist.

Var det galt av meg å gi beskjed slik jeg gjorde?

Har til nå bare snudd han tilbake og fortsatt å gi ting, helt til bleia endelig - etter mye om og men - endelig var på.

Prøver å unngå å bruke ordet 'nei' i utgangspunktet..

Når kan/bør man kjefte?

Jeg ønsker jo å bli respektert og være tydelig på grensesetting om hva som er lov og ikke.

Anonymous poster hash: 20f98...6db

Kjefting i den alderen er poengløst, og fører ingen vei.

Barnet skjønner ingenting, og du er fortsatt irritert.

Etterhvert vil de forstå et nei - men jeg ville fortsatt unngått å bruke "nei" på alt, det øker som regel bare konfliktnivået. Spar det til situasjoner hvor det betyr noe, og avled ellers. "Den leker vi ikke med, det er farlig. Se her har du X".

Anonymous poster hash: baa1d...3a5

[Meridian]

Forandrer en situasjon dersom lillegull gjør noe som ikke er lov (dra i ledninger bak tv, tygge på ledningen mens jeg støvsuger, åpner skuffer å drar ut ting etc).

Kjefter ikke, men prøver mer å forklare han at det han gjør ikke er lov, at han heller skal leke med sine leker og gir han noe annet han heller kan utforske.

Men på stellebordet er det nå blitt en kamp! Prøver å gi ting å distrahere med, så jeg i det minste får skiftet bleia før han får snu seg, men det er like vrient hver gang.

Ble ganske utålmodig tidligere idag, så tok et bestemt tak ( ikke hardt ) og sa: "nei! - nå må du ligge rolig mens mamma får skiftet ferdig!"

Han ble helt satt ut og gråt en skikkelig lei gråt jeg aldri har hørt før :'( hikstet og det hele ble veldig trist.

Var det galt av meg å gi beskjed slik jeg gjorde?

Har til nå bare snudd han tilbake og fortsatt å gi ting, helt til bleia endelig - etter mye om og men - endelig var på.

Prøver å unngå å bruke ordet 'nei' i utgangspunktet..

Når kan/bør man kjefte?

Jeg ønsker jo å bli respektert og være tydelig på grensesetting om hva som er lov og ikke.

Anonymous poster hash: 20f98...6db

Nei, man kjefter ikke på babyer eller små barn eller store barn. Da sprer du usikkerhet og frykt. Babyer og barn vet ikke hva som er rett og galt, så det kan de lære med tiden, men ikke med kjefting og slåing - herregud!

Du kan fortelle med rolig stemme hva som skjer og hva dere skal gjøre nå, og avlede oppmerksomhet om det ikke hjelper.

Du må rett og slett ta deg sammen!

Endret 24. februar 2015 av Bølle

[Gjest Kariannne]

Jeg sier "nei" på en rolig måte når min 9 mnd gamle sønn gjør noe han ikke får lov til. Han kikker på meg og prøver seg igjen og jeg sier fortsatt "nei" på en rolig måte. "Leke med leka de, den er jo så mye morsommere" og så gjør han det.

[Vera Vinge]

En baby blir neppe traumatisert av et alt for strengt nei en gang, dersom barnet ellers har det bra, slik enkelte her ser ut til å mene. Men det er tvilsomt at det vil ha noe særlig for seg. Barn rundt 1 år har ikke så god impulskontroll, så etter mitt syn, blir det bare ubehagelig for begge to og uten effekt.

Men at å bruke ordet nei skal være så problematisk, forstår jeg ikke. Jeg sier i blant nei til min gutt, som er litt eldre enn ts sin. Men da med en vennlig stemme. Og ikke hele tiden. Men når det gjelder enkelte, utvalgte ting, som å trykke på stereoanlegget. Etter hvert vil jeg si nei til flere ting, men nå tenker jeg det er nytteløst å gå inn i et nei-spor. Avledning er jo mer effektivt i den alderen.

Ellers tror jeg mange ville hatt nytte av å fokusere mer på ros enn "nei". Forskning viser at det absolutt har noe for seg. Men jeg ser ingenting galt i at barn får høre ordet nei i blant. Og noen ganger kanskje at man var for streng, men ingen er perfekte, heller ikke foreldre.

[Tøytigern]

Spørsmålet er om det hjelp å skrive i CAPS LOCK for å bli HØRT!!

Nei, det gjorde faktisk ikke det. Fordi folket brukte da mere energi på å reagere på sinnet mitt enn å høre på det jeg ville si til dem.

Myllarguten har rett etter min oppfatning.

Å kjefte gjør jo folk for å få fram hva det er de føler i en gitt situasjon. Men det er ofte bedre å ikke miste besinnelsen om man vil bli hørt

Så lenge man ikke kan holde en samtale med en 10mnd gammel baby på en sånn måte at barnet kan svare deg og si at det skjønner hva du mener og at det vil (prøve å) ta hensyn til hva du føler i situasjonen, så bør man også kunne slutte seg til at da hjelper det heller ikke med kjeft.

Barna bør ikke lære hva foreldrene ønsker av dem ved å bli skremt til å unngå å gjøre ting som medfører at foreldrene blir sinte. De vil føre til at barna ikke vet hvorfor foreldrene ønsker seg en annen adferd fra dem. De vet bare at sinte foreldre ikke er noe de øsnker seg. Ikke hvorfor mor og far vil de skal gjøre ulike ting for dem eller oppføre seg på andre måter.

[Tøytigern]

En hundeoppdragelse og det å støtte barna i sin utvikling mens det vokser opp -også kjent som barneoppdragelse -har ikke "mye til felles" fordi barn har en helt annen mental kapasitet og følelsesmessig kompetanse enn en hund.

Et barn er ikke et dyr.

En hund er et dyr.

Barnet ditt er ikke en hund og skal heller ikke behandles som en.

Man dresserer en hund.

Man dresserer ikke barna sine; med mindre man mangler empati.

Endret 24. februar 2015 av Tøytigern

[Ciara]

Tenker tre ting.

1) Man kjefter ikke på en baby, nei. I hvert fall ikke hvis man med "kjefte" mener å irettesette høyt på en måte barnet synes er skremmende. Det bør man prøve å unngå.

2) Når det er sagt tror jeg de aller fleste har gjort det én eller flere ganger likevel. Det er menneskelig og ikke skadelig. De er ikke ospeløv, barna våre.

3) Å si "nei" er helt greit. Men igjen, å HYLE nei er ikke greit, se over. Jeg fatter ikke hvordan man skal klare seg uten det ordet. Kommunikasjon handler ikke bare om ord, men også om kroppsspråk, toneleie og andre ting.

[AnonymBruker]

Eh, nei, man kjefter ikke på et så lite barn!

Min gutt er 4 (snart 5) år gammel og kun i ekstremt spesielle situasjoner blir det litt kjefting, men vi har aldri mistet besinnelsen med ham. Det er jo et barn og omsorgsgiveren skal da ikke kjefte... Jeg bruker min "kjefte-strenge-stemme" i tilfeller hvor jeg blir redd som f.eks om han spurter ut i veien eller noe sånt. Da er det ikke tid til koseprating, da må han skjønne alvoret med en gang. Men 10 måneder... Nei, da avleder man. Man kjefter IKKE.

Anonymous poster hash: 680f2...25a

[Jade]

Som jeg forklarte 5-åringen min; "Det er lettest å høre hva du sier når du snakker vanlig. Når du skriker, så hører jeg ikke ordene, da hører jeg bare høy lyd"