Er jeg veldig urimelig her?

[AnonymBruker]

Nei, det kunne hende at hun var en skikkelig pyse, som min svigerinne, som bruker en hver tilstand som unnskyldning for å slippe å gjøre noe som helst. Ingen som har så vondt pga noe alle andre greier, eller som kan greie så lite som hun, pga den aller minste bagatell. Mange som er sånn. Ikke ts, da, kom det frem etter hvert.

Anonymous poster hash: 3c3d2...678

Hæ? Er mulig være så ufølsom at du ikke skjønte at TS er redusert fysisk og deler hjem med en ego jævel? Milde måne!

Anonymous poster hash: e58f2...314

[AnonymBruker]

Nei, det kunne hende at hun var en skikkelig pyse, som min svigerinne, som bruker en hver tilstand som unnskyldning for å slippe å gjøre noe som helst. Ingen som har så vondt pga noe alle andre greier, eller som kan greie så lite som hun, pga den aller minste bagatell. Mange som er sånn. Ikke ts, da, kom det frem etter hvert.

Anonymous poster hash: 3c3d2...678

....og hvordan i all verden våger du å uttale deg så stygt på andres vegne? Er du flue på veggen i andre personers hjen 24/7? Nei, det er du ikke så foreslår at du fokuserer på griper fatt i ditt eget liv. (Min erfaring, folk som snakker stygt om andre slik du gjør har ofte giga problemer selv men prøver å skyve fokus over på andre.

Anonymous poster hash: e58f2...314

[AnonymBruker]

Nei, det kunne hende at hun var en skikkelig pyse, som min svigerinne, som bruker en hver tilstand som unnskyldning for å slippe å gjøre noe som helst. Ingen som har så vondt pga noe alle andre greier, eller som kan greie så lite som hun, pga den aller minste bagatell. Mange som er sånn. Ikke ts, da, kom det frem etter hvert.

Anonymous poster hash: 3c3d2...678

....og hvordan i all verden våger du å uttale deg så stygt på andres vegne? Er du flue på veggen i andre personers hjen 24/7? Nei, det er du ikke så foreslår at du fokuserer på griper fatt i ditt eget liv. (Min erfaring, folk som snakker stygt om andre slik du gjør har ofte giga problemer selv men prøver å skyve fokus over på andre.

Anonymous poster hash: e58f2...314

[AnonymBruker]

Folk reagerer forskjellig på en operasjon og tiden etter, ks er tross alt en operasjon.

(Bare for at du skal forstå. Jeg tok en liten operasjon i foten, og havnet i rullestol kan i ene siden. De fleste, 99,9 %, går selv fra sykehuset. Altså, vi er forskjellige.)

TS.

Synes ikke du er urimelig. Det er forferdelig dårlig gjort av ham å ikke hjelpe til med noe. Men du må stille krav, og det må få konsekvenser om han ikke hjelper til.

La være å lage middag til ham, rydde etter ham, vaske hans klær, mm. Han kan ikke for forvente at du som er syk skal ta både barnet og alt hjemme.

Jeg hadde ikke orket å bo sammen med en slik mann. Har du muligheter til å dra bort noen dager? Ta med deg barnet til familien din? Hadde aldri latt barnet være alene med en slik tiltaksløs mann, h*n vil nok ikke få det stellet barnet trenger alene med mannen.

Vet jeg høres bastant ut her, og lite fleksibel. Men min erfaring er at menn ikke endrer seg om de ikke skjønner alvoret. Mange gjør det ikke da heller. Selv tok jeg med meg ungen og flyttet ut når mannen nådde bunnen, og aldri hjalp til med verken barn eller hus. Han mente virkelig at jeg kunne gjøre alt ved siden av jobb og all oppfølging.

Anonymous poster hash: a0b3e...027

Hvordan gikk det? Ble det brudd eller bot og bedring?

Anonymous poster hash: 2ab2e...414

[AnonymBruker]

For at dere skal forstå tankene mine må jeg ta det fra starten. Jeg tok keisersnitt for noen måneder siden, og har slitt veldig med sterke smerter siden. Jeg har vært direkte syk i flere måneder. Like vel er det jeg som har tatt meg av hus, hjem og barn. Han jobber i timevis, gjerne mange flere timer enn han egentlig må, og kommer ofte hjem først rundt 20-21. Det hele toppet seg når jeg fikk omgangssyken for et par uker siden. Fikk jeg hjelp? Nei. Ikke nok med alt som var en selvfølge for meg å gjøre var han veldig flink til å be meg om å gjøre ditt og datt. Dette synes jeg faktisk ikke hører hjemme når jeg både har smerter etter ks OG har omgangssyken. Det jeg hadde mest lyst til å gjøre var å ligge i sengen hele dagen og bare slappe av, for en gangs skyld. Få lov til å være syk, rett og slett. Det hele endte med at datteren vår også ble syk, for å si det sånn.

Jeg har flere ganger bedt om hjelp. Bedt om at han kan ta jenta en natt, siden jeg faktisk ikke ammer. Ikke snakk om, han skal jo på jobb.

Så, nå har mannen blitt forkjøla. Ikke veldig syk, han hoster og sover litt dårlig. Han er altså hjemme fra jobb, og er skikkelig mannesyk. Jeg benyttet anledningen (ja, jeg er fæl, men følte for å ta litt igjen med samme mynt) og sa han fikk ta jenta vår når hun våknet idag tidlig. Han gikk til slutt med på det, utrolig nok. Men, når han lar henne ligge å gråte i et kvarter før jeg til slutt må dra han ut av senga, da føler jeg at jeg like gjerne bare kunne gjort det selv. Når han i tillegg bare gir henne mat, for så å komme å legge henne i senga igjen, hvor hun da blir liggende å gråte, da kunne jeg bare gjort alt selv. For det var altså ikke snakk om at han skulle stå opp med henne. For han er jo syk! Dere skjønner da kanskje at det endte med at jeg like vel måtte stå opp, til tross for at jeg allerede hadde vært oppe to ganger med henne i løpet av natten.....

Jeg kan liksom ikke noe for at jeg sammenligner situasjonene. Jeg hadde smerter etter ks (så intense at jeg så vidt kunne gå til tider) OG omgangssyke. Han er litt forkjølet. Og jeg synes faktisk det hele er grådig urettferdig..

Nå er jo han dritsur fordi han mener jeg er så storforlangende. Er jeg virkelig det? ER jeg virkelig så urimelig som ber om litt hjelp?? Jeg trenger noen syn fra utenforstående her!

Hilsen frustrert dame!!

Anonymous poster hash: d4ab0...678

Dere må sette dere ned og avklare forventninger til hverandre. Her må du også stille krav, dette er uholdbart.

Anonymous poster hash: 2ab2e...414

[AnonymBruker]

Hvordan gikk det? Ble det brudd eller bot og bedring?

Anonymous poster hash: 2ab2e...414

Det ble brudd, og jeg har ikke angret en dag 😃 Selvfølgelig er det slitsomt å være alene med to som jeg var den gang, men likevel mye lettere enn å bo sammen med en som aldri stiller opp. Og så fikk jeg en mindre å vaske og rydde etter.

Anonymous poster hash: a0b3e...027