Komme i bursdag når det ikke feires

[AnonymBruker]

Når bursdagspersonen (i mangel på bedre ord) ikke ønsker å feire bursdagen sin, altså med kaffe og kaker. Det blir spurt om det blir kaffe og kaker, og det svares nei, skal ikke feire. Og folk kommer likevel! Syns det blir kleint jeg. Bomba hus og ingen kake, men det var jo liksom poenget også da - ingen feiring!

Anonymous poster hash: ed5bb...e9c

[Gjest Cevita]

Men har vedkommende da gått ut og sagt noe om at man har bursdag da, ettersom andre har spurt etter dette med kaffe og kaker?

Og hva er relasjonen til vedkommende/hvor mange kom?

Jeg kunne finni på å tatt med en kake og dratt til bestevenninne/mamma/pappa/søster, men jeg hadde ikke tatt noen meg noen fleire akkurat. Hadde jeg hatt bursdag selv og ikke ønsket å feire, så hadde jeg ikke nevnt noe på forhånd, og ikke åpna døra om noen banka på, men bare lata som jeg ikke var hjemme.

[AnonymBruker]

De nærmeste vet jo når man har bursdag. Så da de spør om de blir kaffe og kaker på onsdag da? Og det svares nei, så har man jo en grunn til at det ikke blir kaffe og kaker. Kanskje man ikke har lyst til å feire bursdagen sin. Kanskje det passer dårlig akkurat den dagen, man er opptatt/dårlig stemning hjemme.... Ja all verdens grunner, men da er det jo nettopp derfor man svarer at nei, det blir ingen kaffe og kaker på onsdag. Så når de kommer inn døra likevel, og man ikke akkurat er forberedt, er det ganske kleint syns jeg.

Anonymous poster hash: ed5bb...e9c

[Millimani]

Det er jo helst opp til jubilanten om, eller når, eller hvordan feiringa skal foregå. Sier jubilanten at det ikke skal være selskap med kaffe og kaker, så bør andre respektere det

[melatonin]

Jeg feirer aldri bursdag synes det er litt kleint, "jeg har overlevd et år til!" så om noen hadde kommer for kaffe og kaker så hadde de blitt skuffet, og jeg hadde antagelig blitt litt snurt. I år har jeg bursdag på en fredag og da renger jeg med å få spørsmål om kaffe og kaker, men jeg har heldigvis kveldsvakt!

[AnonymBruker]

Hvis jeg først hadde sagt klart og tydelig at jeg ikke skulle feire bursdagen min, da hadde jeg bare blitt irritert om noen hadde kommet innom på overraskelsesbesøk. Det er vel ingen dag i løpet av året det er mer naturlig at man faktisk får gjøre akkurat det man har lyst til.

Nå liker jeg generelt ikke overraskelsesbesøk, men jeg kunne i hvert fall skjønt tanken bak hvis jeg ikke hadde sagt verken eller. Hvis man eksplisitt har sagt at nei, det blir ikke noen feiring hos meg, da er det helt håpløst om noen stikker innom. Tvungen sosialisering når man aktivt har valgt det bort. Dårlig gjort.

Anonymous poster hash: af4b1...ae1