Hvorfor er man sjalu?

[Gjest incognita]

Det handler nok mest av alt om egen usikkerhet i dette tilfellet her.

[Gjest Tickety-Boo]

Sånn generelt er sjalusi et tegn på kjærlighet. Føler man ikke engang et snev av sjalusi i visse situasjoner, elsker man ikke partneren.

[Gjest incognita]

Sånn generelt er sjalusi et tegn på kjærlighet. Føler man ikke engang et snev av sjalusi i visse situasjoner, elsker man ikke partneren.

Dette er iallefall bare tull.

[Gjest Tickety-Boo]

Dette er iallefall bare tull.

Nei, det er absolutt ikke bare tull. Hvordan kan du påstå det?

[Gjest incognita]

Nei, det er absolutt ikke bare tull. Hvordan kan du påstå det?

Okei, begrunn påstanden din da. Hvordan kan du si at man ikke elsker partneren sin om man ikke føler sjalusi.

[Berit]

Sånn generelt er sjalusi et tegn på kjærlighet. Føler man ikke engang et snev av sjalusi i visse situasjoner, elsker man ikke partneren.

Mulig det gjelder for noen. Men jeg fins ikke sjalu. Litt i min ungdom noen ganger, tror jeg. Da jeg var mer usikker på meg selv og var redd for å ikke være god nok. Kan aldri tenke meg en situasjon der jeg hadde kommet til å føle sjalusi. Kan se for meg situasjoner der jeg kunne blitt veldig skuffet og såret, men ikke sjalusi.

[Gjest Tickety-Boo]

Okei, begrunn påstanden din da. Hvordan kan du si at man ikke elsker partneren sin om man ikke føler sjalusi.

Nei, jeg synes du burde begrunne hvorfor du mener min påstand er tull. Jeg synes at å kalle noens påstand i en debatt for tull, uten å begrunne det, vitner om forsøk på hersketeknikk. Uhøflig er det iallfall.

[AnonymBruker]

Sånn generelt er sjalusi et tegn på kjærlighet. Føler man ikke engang et snev av sjalusi i visse situasjoner, elsker man ikke partneren.

Hva søren

Jeg finnes ikke det minste sjalu når det kommer til mannen min, fordi jeg er 100% trygg på forholdet vårt, jeg har ikke det minste bekymring for å miste han. Vi har levd gjennom alt som kan knekke et forhold og er fortsatt sammen og har det herlig. Jeg kan overhodet ikke se for meg livet uten han; det er utenkelig. Men sjalu, hvorfor det? Han viser meg så tydelig at jeg er den eneste kvinnen (eller mannen, siden han er bi) han kunne tenkt seg, så hvorfor skal jeg være sjalu? Han jobber sammen med mange attraktive mennesker. Men det er meg han kommer hjem til, og meg han fortsatt er hos etter ti år

Jeg ser på sjalusi som usikkerhet. Ikke bare i kjæresteforhold, men i alle typer forhold; venner, familie, jobb. Om man er usikker på seg selv, så blir man sjalu på andre. Om venninnen din har en annen god venninne og kan man bli sjalu fordi man selv føler den andre venninnen er "bedre" enn en selv. Sjalusi blant søsken er veldig vanlig; om man føler at de andre søsken blir bedre behandler (= man tror foreldrene er mer glad i dem enn en selv, fordi en er usikker på en selv) . Det bunner alltid ut i egen usikkerhet.

Anonymous poster hash: 73be5...e3b

[Gjest incognita]

Mulig det gjelder for noen. Men jeg fins ikke sjalu. Litt i min ungdom noen ganger, tror jeg. Da jeg var mer usikker på meg selv og var redd for å ikke være god nok. Kan aldri tenke meg en situasjon der jeg hadde kommet til å føle sjalusi. Kan se for meg situasjoner der jeg kunne blitt veldig skuffet og såret, men ikke sjalusi.

Nettopp. Fordi - i et evolusjonært perspektiv, som jeg skrev om på forrige side, er sjalusi en følelse som oppstår når man føler at noe eller noen er en trussel for en selv.

Hvis man (til enhver tid) er 100% trygg på seg selv og på sin partner vil man altså ikke ha behov for å verne om seg og sitt, for man føler ingen trussel.

[Gjest incognita]

Nei, jeg synes du burde begrunne hvorfor du mener min påstand er tull. Jeg synes at å kalle noens påstand i en debatt for tull, uten å begrunne det, vitner om forsøk på hersketeknikk. Uhøflig er det iallfall.

Du kan lese det jeg skreiv om sjalusi på forrige side, samt svaret mitt til Berit over her. Det var DU som kom med en ubegrunnet påstand, jeg har begrunnet mine.

Også foreslår jeg at du leser deg opp på hersketeknikk: http://nn.wikipedia.org/wiki/Hersketeknikk

[Gjest Tickety-Boo]

Hva søren Jeg finnes ikke det minste sjalu når det kommer til mannen min, fordi jeg er 100% trygg på forholdet vårt, jeg har ikke det minste bekymring for å miste han. Vi har levd gjennom alt som kan knekke et forhold og er fortsatt sammen og har det herlig. Jeg kan overhodet ikke se for meg livet uten han; det er utenkelig. Men sjalu, hvorfor det? Han viser meg så tydelig at jeg er den eneste kvinnen (eller mannen, siden han er bi) han kunne tenkt seg, så hvorfor skal jeg være sjalu? Han jobber sammen med mange attraktive mennesker. Men det er meg han kommer hjem til, og meg han fortsatt er hos etter ti år Jeg ser på sjalusi som usikkerhet. Ikke bare i kjæresteforhold, men i alle typer forhold; venner, familie, jobb. Om man er usikker på seg selv, så blir man sjalu på andre. Om venninnen din har en annen god venninne og kan man bli sjalu fordi man selv føler den andre venninnen er "bedre" enn en selv. Sjalusi blant søsken er veldig vanlig; om man føler at de andre søsken blir bedre behandler (= man tror foreldrene er mer glad i dem enn en selv, fordi en er usikker på en selv) . Det bunner alltid ut i egen usikkerhet. Anonymous poster hash: 73be5...e3b

Du har selvfølgelig all rett til å mene og føle det du gjør. Du beskriver nå hvordan du føler ting er mellom deg og din partner.

Jeg skrev at om personer ikke føler et snev av sjalusi i visse situasjoner så elsker de ikke partneren. Hvilken situasjon som hadde gjort at du kunne følt sjalusi, kan ikke jeg si noe om. Men jeg påstår at om du elsker din mann, så er det mulig at en situasjon hvor du føler sjalusi kan oppstå.

Hvis du påstår at det ikke er mulig, vil jeg på min side påstå at du er likegyldig i forhold til din mann...ergo elsker du han ikke.

[Gjest Tickety-Boo]

Du kan lese det jeg skreiv om sjalusi på forrige side, samt svaret mitt til Berit over her. Det var DU som kom med en ubegrunnet påstand, jeg har begrunnet mine.

Også foreslår jeg at du leser deg opp på hersketeknikk: http://nn.wikipedia.org/wiki/Hersketeknikk

Du er ufin og du prøver å få det til å fremstå som om det finnes noe fasit på temaet vi diskuterer her. Det finnes kun teorier og jeg har gjort rede for min teori. Den er ganske enkel å forstå for de fleste uten at jeg trenger å utdype den noe mer.

[Meridian]

Alle negative følelser, slik som f.eks. sinne, sjalusi, angst, irritasjon, redsel, usikkerhet,

bunner i frykt.

Sjalusien bunner i frykten for at man ikke skal få oppmerksomhet, at man ikke skal lykkes, at man ikke skal være like flink eller like attraktiv. Man blir så redd for dette og da kommer de negative følelsene frem. Man kan bli sint, man kan bli sjalu, man kan bli irritert, men kan få angst og man blir redd.

Det er bare å kjenne etter hver gang du føler sinne, grunnen til at du blir sint er fordi du føler frykt.

Grunnen til at du blir sjalu er fordi du føler frykt

Hva du føler frykt for kan bare du vite, og det er det du må jobbe med.

Neste gang du opplever at noen er sint eller sjalu eller irritert eller utålmodig, eller en annen negativ følelse, skal du spørre hva de er så redde for. Det er ikke sikkert de forstår det selv engang, og det er ikke alle som forstår at negative følelser bunner i frykt for et eller annet.

Endret 18. februar 2015 av Bølle

[Gjest incognita]

Du er ufin og du prøver å få det til å fremstå som om det finnes noe fasit på temaet vi diskuterer her. Det finnes kun teorier og jeg har gjort rede for min teori. Den er ganske enkel å forstå for de fleste uten at jeg trenger å utdype den noe mer.

Du kommer med påstander som du ikke klarer å begrunne. Beklager men jeg klarer ikke ta deg seriøst.

[Gjest Tickety-Boo]

Du kommer med påstander som du ikke klarer å begrunne. Beklager men jeg klarer ikke ta deg seriøst.

Helt i orden!

Jeg liker ikke folk som er arrogante og uhøflige. Så jeg klarer ikke å ta deg seriøst heller.

[Gjest tomasjj]

En kompis av meg mente han ikke var sjalu, og derfor så planla han et eksperiment.

Han ville at en kompis av han skulle pule dama hans, mens han selv skulle se på.

De andre to gikk med på dette.

De gjennomførte eksperimentet, og han opplevde ikke sjalusi i situasjonen i følge han selv.

Men han elsket henne likevel.

[Berit]

Hm.......

Hvis jeg så for meg en situasjon der min mann var mye sammen med en meget vakker, søt, intelligent og flott jente som jeg visste var forelsket i min mann og ville ha ham. Så kunne jeg nok ha følt frykt for å miste han til henne. Men jeg tenker at den følelsen av frykt jeg ville hatt, likevel ikke er en følelse av sjalusi. Dette fordi jeg forbinder sjalusi med en ønsketenking om at jeg var den kvinnen som var så vakker, søt, intelligent og flott. Og den følelsen tror jeg ikke jeg ville hatt. Fordi jeg ikke ville vært en annen enn den jeg er.

Er ikke det riktig at for å være sjalu må man ha en frykt for å ikke være god nok, og i tillegg et ønske om delvis å være den andre man er sjalu på?

Forstår sikkert ikke det helt, for jeg er aldri sjalu. Men jeg er 100% sikker på at jeg elsker høyt for det.

[Gjest tomasjj]

Hva søren

Jeg finnes ikke det minste sjalu når det kommer til mannen min, fordi jeg er 100% trygg på forholdet vårt, jeg har ikke det minste bekymring for å miste han. Vi har levd gjennom alt som kan knekke et forhold og er fortsatt sammen og har det herlig. Jeg kan overhodet ikke se for meg livet uten han; det er utenkelig. Men sjalu, hvorfor det? Han viser meg så tydelig at jeg er den eneste kvinnen (eller mannen, siden han er bi) han kunne tenkt seg, så hvorfor skal jeg være sjalu? Han jobber sammen med mange attraktive mennesker. Men det er meg han kommer hjem til, og meg han fortsatt er hos etter ti år

Jeg ser på sjalusi som usikkerhet. Ikke bare i kjæresteforhold, men i alle typer forhold; venner, familie, jobb. Om man er usikker på seg selv, så blir man sjalu på andre. Om venninnen din har en annen god venninne og kan man bli sjalu fordi man selv føler den andre venninnen er "bedre" enn en selv. Sjalusi blant søsken er veldig vanlig; om man føler at de andre søsken blir bedre behandler (= man tror foreldrene er mer glad i dem enn en selv, fordi en er usikker på en selv) . Det bunner alltid ut i egen usikkerhet.

Anonymous poster hash: 73be5...e3b

Jeg tror det har veldig mye med egen usikkerhet å gjøre, men denne er også et produkt av samspillet og dermed tilliten du har til partner.

[RockyRose]

Det var åpent. Kommuserer på Fb...

Du skriv først at det var på melding, og deretter at det var åpen kommunikasjon på facebook(altså antar eg at det er på veggen), noko som er rart viss du spør etter hans meining ift. mannen din? Kanskje det ikkje er like uskuldig som du vil ha det til? Eg hadde òg reagert om vennane mine skreiv til sambuaren min, framfor å spør han gjennom meg. Ikkje sjalu-men eg hadde tykt det var rart..

[Jade]

Du skriv først at det var på melding, og deretter at det var åpen kommunikasjon på facebook(altså antar eg at det er på veggen), noko som er rart viss du spør etter hans meining ift. mannen din? Kanskje det ikkje er like uskuldig som du vil ha det til? Eg hadde òg reagert om vennane mine skreiv til sambuaren min, framfor å spør han gjennom meg. Ikkje sjalu-men eg hadde tykt det var rart..

Dette var et godt poeng jeg ikke tenkte over. Diskuterte dere virkelig personlige ting om mannen din åpent på en annen sin vegg? Det høres jo kjemperart ut (og frekt). Hvis dette er sant, så er ikke det jo mannen din som bør være forbannet, ikke damen til han du delte din manns personlige detaljer på veggen til.