Hvor mye vil dette koste meg?

[AnonymBruker]

Advokater er dyrt, hvertfall over 1000kr timen. Ikke forvent at du får erstatning, så for å forvare prinsippet ditt kan du havne i titusenvis av kr i gjeld for advokatregninger du selv må betale. Du får hvertfall IKKE erstatning.

Av de svarene du kommer med her virker du sta, lite villig til å ta råd og kverulerende. Dette er mest sannsynlig grunnen til at du fikk sparken, kanskje du heller bør ta til deg det du leser her, og jobbe med å forbedre disse kvalitetene ved deg?

Ja, det suger at du fikk sparken, men du var i prøveperioden din. Se fremover, jobb med deg selv, og finn ny jobb.

Anonymous poster hash: 424e2...423

Det er helt ok at dere spekulerer i hvorfor jeg fikk sparken, men dere tar feil. Det er ikke hvorfor. Jeg er en kjempesosial og samarbeidsvillig person, og jeg synes det er rart med all spekulasjonen dere driver med her - det er irrelevant. Jeg ville aldri skrevet denne tråden dersom jeg selv visste de hadde en god grunn til å sparke meg. Jeg er ikke sta eller lite samarbeidsvillig, kanskje akkuratt nå ja - med dere - og det er fordi jeg synes det blir for dumt å spekulere i at jeg ble sparket for ting som ikke stemmer. Det dere spekulerer i har ingen sammenheng med oppsigelsen min. Jeg har stått på på jobb, og når jeg ikke har hatt noe å gjøre på jobb har jeg alltid spurt om det er noe annet jeg kan gjøre. Har KUN gode jobbreferanser fra tidligere jobbforhold, og det er jo noe galt med denne bedriften når alle slutter så og si med en gang - og at alle kollegaene mine mistrives. Så vær snill og ikke dytt dette over på meg, du gjør det ikke akkuratt lettere.

TS

Anonymous poster hash: 4ed2d...5c1

[AnonymBruker]

Wow!

Er det ca. sånn du oppfører deg på en arbeidsplass også?

Skjerp deg, herregud... Du må forstå at jeg nå er sint, lei meg og frustrert og blir sint når alle her skal spekulere i hvorfor jeg ble oppsagt.

TS

Anonymous poster hash: 4ed2d...5c1

[AnonymBruker]

Problemet i din sak er vel at dette vil koste deg masse penger og du er ikke garantert å vinne. Bedriften har mer ressurser enn deg og saken vil neppe nå retten da en advokat vil fraråde deg å saksøke de. Rett og slett pga mangel på "bevis". I en tvist vil bedriften kunne lene seg på at du ikke har tilpasset deg bedriften, noe som er vrient for deg og motbevise og alt vil stoppe der dessverre.

Anonymous poster hash: d6a27...4ca

Du har vel rett. Men jeg ønsker virkelig å gi dem beskjed at de ikke oppfører seg greit, men vet ikke hvordan.

TS

Anonymous poster hash: 4ed2d...5c1

[AnonymBruker]

Jeg tviler ikke på at du gjorde en bra jobb, TS. Bare sier at det er ikke så uvanlig å bli sparket i en prøveperiode. Det er jo derfor de har de.

Du sier at de sparket deg fordi de følte du ikke ønsket jobben? Kan du ikke gå å snakke med arbeidsgiveren å vis han feil?! Kjemp litt for jobben, vis at du ønsker den

Jeg ble sagt opp for 2 dager siden, og jeg gråt når de sa det fordi jeg ble så skuffet. Sikkert uprofesjonelt, men hvis det ikke sier nok for dem om at jeg virkelig ønsker denne jobben vet ikke jeg

Alle jeg kjenner ble sjokkert, inkl mine kollegaer, det kom jo som et lyn fra en klar himmel.

TS

Anonymous poster hash: 4ed2d...5c1

[AnonymBruker]

Jeg forstå at du er sint, men her har du alt å vinne på å roe deg ned og tenke gjennom tingene. Er du i en prøveperiode står saken din svakt, at du syns du har jobbet og stått på, betyr ikke at bedriften har samme oppfatning. Du ønsker heller ikke jobben tilbake, du ønsker kun å gi dem en smekk på fingrene fordi du føler deg ydmyket. Det er ingen god følelse å kjenne seg ydmyket når man selv mener å ha gjort sitt beste, men hevngjerrrigheten din kan koste deg dyrt. Er du medlem i en fagfoening kan du forsøke å få til noe gjennom dem, men det skal en veldig sterk sak til for at de betaler omkostningenen, det virker det ikke som du har. I alle fall ikke når du ikke vil tilbake til jobben en gang. I verste fall må du betale det hele selv, og i et sivilt søksmål kan den som taper saken pålegges å betale motpartens utgifter. Altså kan du måtte beskoste hele advokatsummen til både deg selv og jobben, det blir fort seksifrede beløp. I tillegg vil du bli skydd av andre arbeidsgivere, og risikere vanskeligheter med å få ny jobb.

Anonymous poster hash: 9f02d...0a0

Det verste var at de ventet til midt på dagen med å opplyse om dette. Det var så ydmykende, at de hele tiden satt og så på meg jobbe og tenkte samtidig hun er ferdig her.

Er desverre ikke medlem i en fagforening. Grunnen til at jeg ikke vil tilbake er fordi jeg har blitt behandlet dårlig der, vært usynlig rett og slett...

Jeg dropper nok å stille med en advokat, men jeg tror jeg sender en mail til daglig leder om hvordan jeg har opplevd dette slik at det ikke skjer nestemann (noe jeg frykter kan skje). Det er 2 stk til på jobben som har det like fælt, de jobber deltid men blir ikke sparket da de er familievenn med daglig leder. Huff, er bare så lei meg nå og føler meg så lite verdsatt..

TS

Anonymous poster hash: 4ed2d...5c1

[AnonymBruker]

Grøss, er ikke billig..

Får vel la det være, men jeg vil ihvertfall gjøre de oppmerksom på at de ikke kan behandle folk slik! Flere av mine kollegaer har samme oppfatning som meg, så det er nok ikke bare jeg som er synderen her som så fint mange her prøver å få frem..

TS

Anonymous poster hash: 4ed2d...5c1

Det er ikke billig nei, og det skal det heller ikke være, da folk skal være sikre i sin sak og ta det alvorlig om de tar skrittet å saksøke.

Jeg synes for så vidt at du kan sende en formell epost til arbeidsgiver og si at du ikke forstår grunnlaget du er blitt sparket på og be dem utdype. Ikke nevn hva kollegaer sier eller hvorvidt de er enige, det er irrelevant for dem. Du kan respondere at du er uenig og mener det er synd at de oppfattet det slik, og deretter la saken ligge.

Og husk at prøveperiode er noe som er satt opp rett og slett for at det skal være lettere for bedriften å sparke ansatte de ikke vil ha værende. Jeg har opplevd det selv som student i utlandet, at jeg ut av det blå fikk en epost om at jeg ikke lenger trengtes. Det var bare å svelge sinnet og innfinne meg med arbeidslivets til tider harde realiteter.

I en ideell verden er det kun arbeidsinnsats som teller, men faktum er at "office politics" har mye å si.

Anonymous poster hash: 083d4...2af

[Gjest Aella]

Jeg ble sagt opp for 2 dager siden, og jeg gråt når de sa det fordi jeg ble så skuffet. Sikkert uprofesjonelt, men hvis det ikke sier nok for dem om at jeg virkelig ønsker denne jobben vet ikke jeg

Alle jeg kjenner ble sjokkert, inkl mine kollegaer, det kom jo som et lyn fra en klar himmel.

TS

Anonymous poster hash: 4ed2d...5c1

Bare fordi du gråt, så betyr ikke det at de skjønner grunnen til at du gråt. Gå tilbake å snakk med sjefen som den bestemte og ordentlige mannen/kvinnen du er, si at du syns grunnlaget for avskjedelsen føles urettferdig da du virkelig ønsket denne jobben, og takket nei til to andre for å få begynne her ... og be om å få jobbe ferdig prøveperioden for å "prove him wrong".

[AnonymBruker]

Det er ikke billig nei, og det skal det heller ikke være, da folk skal være sikre i sin sak og ta det alvorlig om de tar skrittet å saksøke.

Jeg synes for så vidt at du kan sende en formell epost til arbeidsgiver og si at du ikke forstår grunnlaget du er blitt sparket på og be dem utdype. Ikke nevn hva kollegaer sier eller hvorvidt de er enige, det er irrelevant for dem. Du kan respondere at du er uenig og mener det er synd at de oppfattet det slik, og deretter la saken ligge.

Og husk at prøveperiode er noe som er satt opp rett og slett for at det skal være lettere for bedriften å sparke ansatte de ikke vil ha værende. Jeg har opplevd det selv som student i utlandet, at jeg ut av det blå fikk en epost om at jeg ikke lenger trengtes. Det var bare å svelge sinnet og innfinne meg med arbeidslivets til tider harde realiteter.

I en ideell verden er det kun arbeidsinnsats som teller, men faktum er at "office politics" har mye å si.

Anonymous poster hash: 083d4...2af

Neida, jeg vil ikke nevne mine kollegaer da jeg ikke ønsker å skape dem problemer. Jeg ga uttrykk under samtalen at jeg var totalt uenig og at jeg synes det var sårende at de hadde den oppfatningen da jeg har gitt alt av meg selv siden dag 1.

Jeg synes det er fryktelig trist at det skal så lite til.. Nå er jeg uten jobb, uten inntekt... Jeg hadde 3 arb.givere å velge mellom og valgte de, noe jeg opplyste om. Var dog småting de sa under intervju som gjorde at jeg i ettertid tenkte at dette kan umulig være en bra plass å jobbe på.

Det er utrolig vondt og frustrerende når jeg vet jeg har gitt alt..

TS

Anonymous poster hash: 4ed2d...5c1

[Eliza Doalot]

Nei du, det er det ikke. Jeg har oppgitt ALLE grunner som min arb.giver oppga. Arb.giveren min nevnte INGENTING om at jeg ikke utførte mine arb.oppgaver på feil møte.

Og den delen med at det er ille at jeg har blitt sagt opp på 3 uker, det er da for faen ikke min feil at min arbeidsgiver er høl i hodet? Det er en grunn til at mange folk har slutta der etter kort tid. Jeg driter vel i om du ikke hadde ansatt meg, JEG har blitt urettferdig behandlet også skal DU prøve å legge dette her over på meg? Nei vet du hva, ha deg vekk fra tråden min. Jeg har ikke gjort NOE galt, og hadde det vært deg i denne situasjonen hadde nok du reagert AKKURATT som meg - å bli sparket på tynt grunnlag som jeg ble, det er faen meg ikke greit.

Anonymous poster hash: 4ed2d...5c1

Du verden...

Hvis du har fremstått så samarbeidsvillig og supersosial, og stått på så mye i jobben din som du sier. Hvorfor vil arbeidsgiveren si deg opp da?

Spørsmålet er egentlig mest retorisk. Jeg klarer nemlig ikke å se hvorfor en arbeidsgiver skal si opp velfungerende nye ansatte sånn helt uten videre. Hva oppnår arbeidsgiver med det? Jeg påstår ikke at det ikke finnes arbeidsgivere som urettmessig sier opp ansatte, for det vet jeg at det er, men i dette tilfelle har jeg vanskelig for å se begrunnelsen for det,

Og for din egen del, jeg hadde virkelig latt det her ligge ogheller forkusert på fremtiden.

[AnonymBruker]

Bare fordi du gråt, så betyr ikke det at de skjønner grunnen til at du gråt. Gå tilbake å snakk med sjefen som den bestemte og ordentlige mannen/kvinnen du er, si at du syns grunnlaget for avskjedelsen føles urettferdig da du virkelig ønsket denne jobben, og takket nei til to andre for å få begynne her ... og be om å få jobbe ferdig prøveperioden for å "prove him wrong".

Det skjønner jeg, jeg beklaget at jeg gråt og sa at det var fordi jeg virkelig hadde lyst tilå jobbe for dem- og at jeg var såret over at noen har en slik oppfatning av meg.

Det frister lite å gå på jobb, når jeg føler meg så ydmyket.. Men har veldig lyst til å "prove him wrong"..

Dette går så inn på meg da jeg er vant til å bli godt likt av sjefene mine, nettopp fordi jeg er pålitelig og tar arb.oppgavene mine veldig seriøst, og alltid gjør mitt beste. Følte meg så liten der jeg satt

TS

Anonymous poster hash: 4ed2d...5c1

[AnonymBruker]

Jeg ble nettopp sagt opp i en prøveperiode på et dårlig grunnlag. De mente jeg ikke passet stillingen, og at jeg virket usikker. Jeg har nå jobbet der i 2,5 uke - startet rett før februar og jeg har gitt ALT fra første dag - selvom det var mangel på opplæring. Jeg ønsker derfor å ta dette videre og ha med en advokat på et forhandlingsmøte, eller evt saksøke bedriften. Jeg ønsker selvfølgelig ikke å jobbe der igjen, så lurer på om det er

mulighet for å saksøke de med en gang ved hjelp av advokat. Har

mistrivdes sterkt i bedriften,men likevel stått 100% på og gjort alle

arbeidsoppgavene mine.Jeg tror oppsigelsen er på grunnlag av at min sjef misliker meg.Har aldri blitt så ydmykt i hele mitt liv....Så nå ønsker jeg å hyre en advokat, hvor mye vil dette koste meg? Jeg er ikke medlem av noe forbund som LO osv.. Anonymous poster hash: 4ed2d...5c1 [/

i]

Fagorganiser deg, og det koster deg medlemskontigenten.

Ellers må du regne med 6 sifrede beløp, minst. Avhengig av om du i det hele tatt finner en advokat som tar saken og om du må i gjennom flere runder i retten.

Lykke til.

Anonymous poster hash: de867...3a4

[Eliza Doalot]

Fagorganiser deg, og det koster deg medlemskontigenten.

Ellers må du regne med 6 sifrede beløp, minst. Avhengig av om du i det hele tatt finner en advokat som tar saken og om du må i gjennom flere runder i retten.

Lykke til.

Anonymous poster hash: de867...3a4

Det tror jeg er ikker noe poeng ifm denne saken.

Då vidt jeg vet er det få oganisasjoner som bidrar i problemer som har oppstått før innmeldingen.

[AnonymBruker]

Du verden...

Hvis du har fremstått så samarbeidsvillig og supersosial, og stått på så mye i jobben din som du sier. Hvorfor vil arbeidsgiveren si deg opp da?

Spørsmålet er egentlig mest retorisk. Jeg klarer nemlig ikke å se hvorfor en arbeidsgiver skal si opp velfungerende nye ansatte sånn helt uten videre. Hva oppnår arbeidsgiver med det? Jeg påstår ikke at det ikke finnes arbeidsgivere som urettmessig sier opp ansatte, for det vet jeg at det er, men i dette tilfelle har jeg vanskelig for å se begrunnelsen for det,

Og for din egen del, jeg hadde virkelig latt det her ligge ogheller forkusert på fremtiden.

Nei du,det lurer jeg også på. Jeg har nemlig ikke svaret. Alle mine tidligere arbeidsgivere har vært utrolig fornøyd med meg, samt kollegaer. Alle mine tidligere kollegaer har sagt direkte til meg, mine tidligere sjefer og andre kollegaer at jeg er en så fin person å jobbe med fordi jeg er så lett å prate med, sosial, alltid blid, står alltid på på jobben og gjør alt jeg skal.

Jeg skal si deg en ting, de første dagene jeg jobbet der hadde jeg en så stor utvikling at arb.giver satt urealistiske forventinger til meg - etter en uke måtte jeg ha opplæring med en ny ansatt - noe som var greit, jeg sa jeg mer enn gjerne kunne gjøre det (siden de ikke gadd, og jeg bryr meg om mine kollegaer).

På ett vis er jeg glad jeg er ferdig der, har vært psykisk nedbrutt pga jobben , men dog stått på på jobb og gjort alt jeg skal, vært hyggelig mot alle..

Min sjef begynte å pirke på med etter dag 1, og mente pga min utvikling at h*n kunne det, greit det.. Men når jeg ble mer selvsikker i mitt arbeide mente h*n at jeg ikke hadde lyst på jobben, at jeg ikke lenger brydde meg om å bevise noe for vedkommende - til tross for at jeg virkelig sto på til tross for grusomt arb.miljø.

TS

Anonymous poster hash: 4ed2d...5c1

[AnonymBruker]

Neida, jeg vil ikke nevne mine kollegaer da jeg ikke ønsker å skape dem problemer. Jeg ga uttrykk under samtalen at jeg var totalt uenig og at jeg synes det var sårende at de hadde den oppfatningen da jeg har gitt alt av meg selv siden dag 1.

Jeg synes det er fryktelig trist at det skal så lite til.. Nå er jeg uten jobb, uten inntekt... Jeg hadde 3 arb.givere å velge mellom og valgte de, noe jeg opplyste om. Var dog småting de sa under intervju som gjorde at jeg i ettertid tenkte at dette kan umulig være en bra plass å jobbe på.

Det er utrolig vondt og frustrerende når jeg vet jeg har gitt alt..

TS

Anonymous poster hash: 4ed2d...5c1

Slik er det noen ganger. Hvor gammel er du?

Du får se på dette som en erfaring - noen ganger er ting urettferdig, og det er en ulik maktbalanse på de fleste områder i livet, spesielt ang. jobb. Fokuser på å finne en bedre arbeidsplass i neste runde, legg deg opp noen midler slik at det å stå uten inntekt i en periode ikke er krise. Kanskje også finn et vikarbyrå for jobbing "innimellom" andre jobber.

Det å bli sagt opp er aldri moro og det er noe mange, mange mennesker har erfart en eller annen gang i livet. Dersom du har gode anbefalinger fra tidligere stillinger har du noe å hvile på.

Anonymous poster hash: 083d4...2af

[AnonymBruker]

Fagorganiser deg, og det koster deg medlemskontigenten.

Ellers må du regne med 6 sifrede beløp, minst. Avhengig av om du i det hele tatt finner en advokat som tar saken og om du må i gjennom flere runder i retten.

Lykke til.

Anonymous poster hash: de867...3a4

Er det ikke sent å gjøre det nå?

Takk for svar, jeg skjønner at det vil bare koste meg å engasjere en ev. advokat. Jeg har allerede snakket med en jeg kjenner som er advokat og han mener at de ikke hadde nok grunnlag for oppsigelse, og at det er helt forkastelig, men at jeg muligens kommer til å måtte betale mye.....

TS

Anonymous poster hash: 4ed2d...5c1

[AnonymBruker]

Slik er det noen ganger. Hvor gammel er du?

Du får se på dette som en erfaring - noen ganger er ting urettferdig, og det er en ulik maktbalanse på de fleste områder i livet, spesielt ang. jobb. Fokuser på å finne en bedre arbeidsplass i neste runde, legg deg opp noen midler slik at det å stå uten inntekt i en periode ikke er krise. Kanskje også finn et vikarbyrå for jobbing "innimellom" andre jobber.

Det å bli sagt opp er aldri moro og det er noe mange, mange mennesker har erfart en eller annen gang i livet. Dersom du har gode anbefalinger fra tidligere stillinger har du noe å hvile på.

Anonymous poster hash: 083d4...2af

Jeg er 21 år gammel, så dette var kun en jobb jeg evt skulle ha til jeg skulle begynne på studier igjen. Jeg har dog mye arbeidserfaring.

Jeg har iallfall lært en ting og det er å se etter varseltegn på intervjuer, slike varseltegn jeg fikk her.

Har heldigvis allerede blitt innkalt til 4 intervjuer, så jeg har jo en del å gå på - er bare så prinsippmenneske at jeg føler de burde få "høre det"..

TS

Anonymous poster hash: 4ed2d...5c1

[AnonymBruker]

Kan jeg spørre hvordan jobb dette er? Er det matbutikk, salgsjobb i butikk, telefonselger, barnehageassistent, kundeservice? Hva er jobben?

Jeg er egentlig bare veldig nysgjerrig på hvordan jobb det er snakk om. Jeg jobbet som telefonselger for en del år siden, og der ble folk sparket om de ikke kom overens med andre kollegaer, eller hvis de ikke oppnådde resultater. Det er jo den jobben, det er nok annerledes i en matbutikk f.eks.

Anonymous poster hash: b6485...920

[Neeli00]

Jeg er 21 år gammel, så dette var kun en jobb jeg evt skulle ha til jeg skulle begynne på studier igjen. Jeg har dog mye arbeidserfaring.

Jeg har iallfall lært en ting og det er å se etter varseltegn på intervjuer, slike varseltegn jeg fikk her.

Har heldigvis allerede blitt innkalt til 4 intervjuer, så jeg har jo en del å gå på - er bare så prinsippmenneske at jeg føler de burde få "høre det"..

TS

Anonymous poster hash: 4ed2d...5c1

Du er ung, så du har vel ikke enda nok erfaring med "office politics" - hvordan man spiller spillet riktig og innynder seg på arbeidsplassen. Det handler ikke bare om at man er flittig og vennlig, men at man vet hva man foretar seg og ikke alltid er for påståelig.

Arbeidsplasser vil ha produktive mennesker, men de vil også ha noen som er en god "fit" på arbeidsplassen. Eksempelvis er jeg en introvert som jobber mest produktivt alene. Jeg har studert finans og sett på regnskapsjobber der det kreves at du er en "team player" og "veldig utadvendt". At slikt er krav som settes opp til regnskap er jo tullete, men slik er det blitt. Jeg har erfart ved et par anledning at hvor godt likt jeg er personlig har mye mer å si enn min effektivitet.

Det andre er at du er strategisk. Ingen liker perfeksjonister og ingen liker de som konkurrerer. Dette betyr at det noen ganger er lurt å gi din overstående kreditt for ditt arbeid - da hvis det ikke koster deg (i provisjon). Innsmigring hos de over deg er 100% verdt det, i hvert fall inntil du er innyndet som en del av teamet.

Mange unge kvinner som jobber hardt lider også under sin egen "flink pike"-tankegang. Det å gi 150% i startfasen av en jobb er ingen god ide. Du arbeider slik du har fått beskjed om, i godt tempo og har fri når du er ferdig. Du har ingenting å vinne på å posisjonere deg som et pakkesel - den som overanstrenger seg og alle andre kan dumpe arbeid på uten at du sier noe. Det å sette en slik standard gir også rom for at du faller i status når du ikke kan holde det gående over lengre tid.

Jobb godt og legg inn noe ekstra nå og da dersom det er mulighet for forfremmelse.

[AnonymBruker]

En ting er i hvertfall sikkert og det er at du må legge vekk den tonen du har vist her inne hvis du ønsker å beholde en jobb.

Anonymous poster hash: 3546c...c6e

[AnonymBruker]

Joda, det tror virekelig jeg.

I forhold til nr 1: jeg har stått på fra dag 1, og gjort alle arbeidsoppgavene mine samt fulgt rutiner. En kan ikke sparke en person fordi han eller hun spør spørsmål under prøveperioden på ting en lurer på.

2. Faglig dyktighet, ja denne stillingen krever egentlig ikke noen verdens ting av kvalifikasjoner eller lignende. Jeg har som sagt stått på, og jeg fikk også beskjed om at jeg gjorde alle arb.oppgaver bra, men de mente jeg bare ikke "passet".

3. Jeg har møtt opp til tiden hver dag, var syk 1 dag da jeg hadde influensa - men det er slettes ikke min feil..

Jeg ser ikke at man kan spare noen på bakgrunn av at man mener de ikke passer inn bare, når man likevel gjør alle arbeidsoppgaver rett - men samtidig ikke har fått tid på seg til å bevise noe.

Jeg ønsker å saksøke egentlig bare av prinsipp, jeg ønsker aldri sette foten min inn der igjen ..

TS

Anonymous poster hash: 4ed2d...5c1

Du har da virkelig ikke fått sparken, prøvetid er jo nettopp det - PRØVEtid. Du evalueres under en periode og om du klarer deg bra gjennom den - SÅ får du jobben. Arbeidsgiver har her rett og slett sett at de syntes de kan finne en bedre kandidat til jobben, de har aldri gitt deg løfte om noe mer enn en prøveperiode.

Anonymous poster hash: eb986...a40