Bonus for hvem?

[Gomorra]

Bonus er et positivt ladet ord. Det er ofte en påskjønnelse for vel utført arbeid, eller man får det i tillegg til noe annet. Men så kom noen «lure» sjeler på uttrykket bonusbarn. Sikkert litt i samme ånd som at fattiglemmer ble sosialklienter, og i dag er de sikkert noe enda finere. I navnet i det minste, for de har ikke blitt noe annet enn de alltid har vært: Avhengige av andres velvilje.

Hva er tanken bak uttrykket «bonusbarn»? Hva er de en bonus for?
Gratulerer, du fikk en sliten og blakk alenemor/far, og her får du tre skrikerunger som bonus? Jaudå! Litt som: Du skal henges, men først skal vi brenne deg på bål. Henginga er bare en bonus.

Aleneforeldre er veldig gode kjærester. De aller beste, faktisk. De er fantastisk oppmerksomme fordi de ikke har fått sjansen til å være med et annet voksent menneske over flere timer på mange år! De masserer vonde rygger, lager god mat, forfører og besnærer deg til det punkt at man lurer på om eksen deres har vært komplett idiot som lot dette deilige menneske slippe unna.

Men så flytter man under samme tak, og hverdagen er en helt annen. Ikke bare har man nå en samboer som har lengtet etter å realisere seg selv og som endelig har en fast barnevakt, man har fått tre bortskjemte unger og en masete eks på kjøpet.

I bonus, så og si.

Eksen er et kapittel for seg selv. Hun mener hun har rett til alt (jeg mener virkelig alt!) fordi hun har ynglet. Å troppe opp på døra før man har fått klærne på, eller med godterier midt i middagstiden på en tirsdag. Forvente at ungene kan leveres uten forvarsel fordi hun plutselig måtte noe annet, eller «glemme» at det var hennes helg, og nå er hun ikke hjemme. At det skal deles på alle utgifter hvis det er HUN som har stått for dem. Er det HAN så kan det forbigås i stillhet.
Rart at ekser ikke har fått en helt egen hedersbetegnelse, for «eks» er nøytralt eller negativt ladet. Bonus-søster/bror?

Bonusbarn...
Kanskje finnes det noen desperate barnløse som faktisk ser stebarn som en bonus. Kanskje er det noen av dem som selv har barn som synes det er en bonus med tre til. Men for resten av oss er det ingen bonus. De er som andre unger: Uoppdragne, frekke, hjernene deres har antagelig teflonbelegg, rotete og en utgiftspost.

Men som biologisk forelder har du noe du skulle ha sagt. Du har vært med på å oppdra dem fra begynnelsen av, og kan på mange måter takke deg selv der du går og plukker sokker, vannglass, legoklosser og fandens oldemor opp etter dem.

Har du derimot kommet inn som steforelder, så får du være med å betale. Du får bringe og hente. Ordne til bursdag. Rydde og vaske etter dem. Lage middager, og ta en fornuftig familieferie i Luleå i stedet for en romantisk tur til Milano. Men oppdragelsen, straff og belønning, det er det Mor og Far som tar seg av. Særlig Mor, den hellige kua. Har hun bestemt at femåringen er en baby, så ER han det. For de må jo selvsagt ha samme regler begge steder, altså Mors regler.
Det er bonusen sin, det!

Den som kom på å kalle stebarn for bonusbarn må ha vært enten en desperat barnløs eller en som giftet seg med en enkemann.

Når man selv aldri har ønsket seg barn, hvorfor skulle en annens barn bli en bonus?

[AnonymBruker]

Jøss.. Bitter much?

Anonymous poster hash: 579d1...13d

[Druid]

"Men som biologisk forelder har du noe du skulle ha sagt. Du har vært med på å oppdra dem fra begynnelsen av, og kan på mange måter takke deg selv der du går og plukker sokker, vannglass, legoklosser og fandens oldemor opp etter dem."

Dette er litt av konsekvensen etter at vi har innført "biologi-trenden" i barneoppdragelse; vi har inført ett prinsipp om at barn først og fremst er barn av sine biologiske foreldre, ikke del av husholdet. Det er skadelig og unaturlig, og siden vi i større og større grad overlater oppdragelsen til barnehage og skole, litt pussig.

I min tid var det helt naturlig at man ble oppdratt i husholdet, og hvis man brukte betegnelsen stebarn var det typisk utelukkende for å distansere seg fra sitt ansvar. Jeg skulle bli voksen før jeg forsto at kun en av brødreparet til min onkel, faktisk var mitt søskenbarn (jeg var der bare i ferier, jeg viste ikke at de ikke bodde sammen). Denne enorme fokusen på biologi, som egentlig kun egentlig er interesant i forhold til hvem du puler, skaper mye mer problemer enn den skaper identitet, for barn lærer seg ikke å forholde seg til andre på en normal måte. Familie blir noe mer og viktigere enn alle de andre menneskene man skal forholde seg til og ødelegger den ellers mere naturlige måten å utvikle en sosial kontekst.

[Millimani]

Det er jo opp til den barnløse om h*n ønsker å flytte sammen med en som har barn. Den barnløse må da vite om h*n er istand til å være en del av en familie. Ordet bonusbarn er mye bedre enn ordet stebarn, derfor er det så mye koseligere når man klarer å bruke det ordet.

[AnonymBruker]

Min eks-stefar så på meg som en såpass stor bonus at han adopterte meg. Det var en stor bonus for meg også

Anonymous poster hash: ae73e...8c9

[AnonymBruker]

Når man selv aldri har ønsket seg barn, hvorfor skulle en annens barn bli en bonus?

Selvsagt ikke. Men har det fallt deg inn, ts, at bonusbarn kanskje heter bonusbarn mye som en påminnelse på at de skal og må være en bonus for at det skal gå bra?

Barn er barn. De skal beskyttes - selv om den du ender opp med å beskytte dem mot er deg selv. Dersom du møter en person, blir glad i vedkommende og så ser barna hans/hennes som en negativ faktor: gjør dere alle den tjenesten å dumpe vedkommende og finne deg en uten barn. Verden dreier ikke på noe vis rundt deg, ts. Det er ikke slik at din lykke er mere verdt enn andres (barnas) lykke.

Er ikke (bonus)barn en bonus så skaffer du deg rett og slett ikke slike. Det er faktisk lettvindt som bare fy. Trikset er: ikke date menn med barn.

Anonymous poster hash: f4984...f4e

[AnonymBruker]

Når jeg hører ordet bonus i forbindelse med familie tenker jeg at;

De er en familie som ikke mangler noen ting, kommer det nye familiemedlemmer inn utenfra er dette en bonus

Anonymous poster hash: bcec1...ab4

[AnonymBruker]

Selvfølgelig er det en bonus å få flere barn i familien! Jeg hadde da ikke giftet meg med en to barns far om jeg ikke tok barna med på kjøpet!

Du vil ha mannen, men ikke barna? Du kan jo høre med ham, om han er interessert.......

Anonymous poster hash: f771e...c0a

[Calleia]

Jeg ville kanskje vurdert å finne meg noen uten barn...

[momo]

Nå er det da helt frivillig å bli sammen med noen som har barn. Liker man ikke barn, burde man da virkelig ikke bli sammen med noen som har barn.

Jeg er selv enslig mor, og vil da ikke bli sammen med en mann som ikke liker barn.

[Gomorra]

Tja, barna er som alle andre barn, det er den biologiske moren som stikker snyteskaftet sitt i alt og bruker barna for det de er verdt.

Og da er det vanskelig å se dem som noen form for bonus.

[AnonymBruker]

For meg er mitt stebarn absolutt en bonus i livet. Beste som har skjedd meg i livet er å bli hennes stemor

Anonymous poster hash: 7c126...bc3

[Gomorra]

"Men som biologisk forelder har du noe du skulle ha sagt. Du har vært med på å oppdra dem fra begynnelsen av, og kan på mange måter takke deg selv der du går og plukker sokker, vannglass, legoklosser og fandens oldemor opp etter dem."

Dette er litt av konsekvensen etter at vi har innført "biologi-trenden" i barneoppdragelse; vi har inført ett prinsipp om at barn først og fremst er barn av sine biologiske foreldre, ikke del av husholdet. Det er skadelig og unaturlig, og siden vi i større og større grad overlater oppdragelsen til barnehage og skole, litt pussig.

I min tid var det helt naturlig at man ble oppdratt i husholdet, og hvis man brukte betegnelsen stebarn var det typisk utelukkende for å distansere seg fra sitt ansvar. Jeg skulle bli voksen før jeg forsto at kun en av brødreparet til min onkel, faktisk var mitt søskenbarn (jeg var der bare i ferier, jeg viste ikke at de ikke bodde sammen). Denne enorme fokusen på biologi, som egentlig kun egentlig er interesant i forhold til hvem du puler, skaper mye mer problemer enn den skaper identitet, for barn lærer seg ikke å forholde seg til andre på en normal måte. Familie blir noe mer og viktigere enn alle de andre menneskene man skal forholde seg til og ødelegger den ellers mere naturlige måten å utvikle en sosial kontekst.

Nettopp.

Men enkelte kvinner virker å tro at "å få barn" er det samme som at man eier dem og alt som skjer rundt dem

[Tante-Sofie]

Hvis du aldri har ønsket seg barn, var det temmelig teit gjort å bli sammen med en som har barn.

[Gomorra]

Hvis du aldri har ønsket seg barn, var det temmelig teit gjort å bli sammen med en som har barn.

Jeg kunne ikke vært mer enig med deg. Hadde mora enda vært normal, så hadde det sikkert gått helt greit. Jeg har da ikke noe imot dem, selv om jeg ikke ser på dem som en bonus.

[Kontormus]

Hjelpe og trøste, sjalu? Bitter? Eller bare fullstendig uvitende om hva du bega deg ut på?

Det er hvertfall helt klart at disse barna har fått en Malus-forelder! Malus er visst det motsatte av Bonus...

[minister-mio]

Det er en bonus for meg å ha stebarnet mine i livet mitt. Jeg håper og tror det er en bonus for dem og ha meg

[Gjest]

Jeg forstår ikke hvorfor du involverte deg i en mann med barn i utgangspunktet? Jeg forstår i hvert fall ikke hvorfor du fortsatt er i forholdet? Det kan jo umulig være verdt det så bitter som du er?

[Millimani]

For meg er mitt stebarn absolutt en bonus i livet. Beste som har skjedd meg i livet er å bli hennes stemor

Anonymous poster hash: 7c126...bc3

Bonusmor da

[galmamma]

Hahahahaha!! Gøyeste lesningen jeg har hatt på lenge!! :D :D takk for at du satte ord på det jeg tenker!!

Det ER akkurat slik smdu beskriver.. Og helt sikkert hos SÅ mange andre..