Gravide - ustabil arbeidskraft.

[AnonymBruker]

Hvem tenker du skal jobbe når disse går av med pensjon, eller for den del - tørke ræva di på gamlehjemmet?

Vi produserer i dag for få barn i Norge, noe å tenke på?

Anonymous poster hash: 9b33b...adc

Jeg påstår på ingen måte at det er en sunn samfunnsutvikling i det store perspektivet, men det kan jeg dessverre ikke ta hensyn til. Vårt fremste hensyn er å holde folk i jobb, og om folk er for mye i permisjon så risikerer man å gå ad undas. Da er alternativet at våre ansatte får en eviglang permisjon, for det er ikke enkelt å finne en tilsvarende jobb i Norge (rimelig spesialisert med noen få små aktører på landsbasis)

Anonymous poster hash: b9c36...22f

[AnonymBruker]

I motsetning til mange andre land (også i Europa), har Norge basert seg på at både menn og kvinner skal jobbe 100%. Vårt BNP (bruttonasjonalprodukt) hadde gått kraftig ned om vi kun skulle basere oss på at kvinner i ufruktbar alder + menn skulle være i jobb. Og sånn som det har blitt å leve pga det, så klarer ikke de fleste seg på bare en lønning.

Samtidig er det sånn at folk får barn. Man vet at de fleste damer i alderen 20-35 år (minst) kommer til å bli gravide en eller flere ganger før de kommer i overgangsalderen. Arbeidsgiver må regne med det. Ansetter man damer som nettopp er ferdig med utdanning, er sjansen stor for at de blir gravide innen et par år. Samtidig utgjør også 2-3 svangerskap m/permisjoner lite i løpet av 35-40 år med arbeid, så kvinner som føder barn og er borte på jobb pga det, yter likevel mye mer for samfunnet enn om de skulle latt være å jobbe og heller gått hjemme.

Som sagt, det er et lederansvar å ha nok folk til å gjøre jobben.

Regnestykket er ikke riktig så enkelt, for får vi langt færre i jobb så vil også priser på boliger og andre forbukskostnader etterhvert gå ned når kjøpekraften også går nedover. Tenk deg, i USA på 60-70 tallet så hadde de fleste middelklassefamilier råd til et ålreit liv på en inntekt. Med hus og bil.

Anonymous poster hash: b9c36...22f

[Majott]

Ja, det er et lederansvar men på en annen side er det heller ikke enkelt å få tak i kompetanse. Jeg jobber i et høyteknologisk/spesialisert miljø og man kan ikke bare ta inn noen fra vikarbyrå og håpe på at det går bra. Vi har en drøss med prosjekter på lik linje med mange av våre konkurrenter, og et sterkt krav om å gjøre kunden fornøyd. Opplæring av vikarer er heller ikke lett, da de i lang tid krever oppfølging fra erfarne med den ekstra belastningen det er. Så da må resten stå på når noen er i permisjon.

Anonymous poster hash: b9c36...22f

Det samme skjer når noen blir syke over tid også. Sånt skjer. Ledelsen tar en sjans når de ansetter unge kvinner, de VET at det er sannsynlig at de blir gravide i løpet av kort tid hvis de ikke har barn fra før.

Samtidig kan deres kompetanse være verd så mye at ledelsen vil ha dem til tross for at de vet at de blir borte fra jobb pga graviditet/permisjon. Jeg tenker at ledelsen ser på å ansette kvinner i fruktbar alder som en investering, til tross for dette.

Nå er det jo også sånn at det er flere kvinner enn menn som tar høyere utdanning. Så dette med gravide kolleger kommer det ikke til å bli mindre av i årene som kommer.

Som sagt, så er det et lederansvar å ha nok kompetente folk på jobb. Ja, noen ganger fører opplæring til at de som jobber der fra før får ekstra arbeidsoppgaver, men det må man også påregne av og til. Folk slutter og nye folk begynner.

[AnonymBruker]

Det samme skjer når noen blir syke over tid også. Sånt skjer. Ledelsen tar en sjans når de ansetter unge kvinner, de VET at det er sannsynlig at de blir gravide i løpet av kort tid hvis de ikke har barn fra før.

Samtidig kan deres kompetanse være verd så mye at ledelsen vil ha dem til tross for at de vet at de blir borte fra jobb pga graviditet/permisjon. Jeg tenker at ledelsen ser på å ansette kvinner i fruktbar alder som en investering, til tross for dette.

Nå er det jo også sånn at det er flere kvinner enn menn som tar høyere utdanning. Så dette med gravide kolleger kommer det ikke til å bli mindre av i årene som kommer.

Som sagt, så er det et lederansvar å ha nok kompetente folk på jobb. Ja, noen ganger fører opplæring til at de som jobber der fra før får ekstra arbeidsoppgaver, men det må man også påregne av og til. Folk slutter og nye folk begynner.

Ja, selvsagt skjer det samme om folk blir syke men de ansatte velger da heller ikke selv om det blir det så jeg syntes det likevel er en forskjell fra det å gå inn i et arbeidsforhold vel vitende om at man med viten og vilje belaster arbeidsgiveren for en god stund fremover. Jeg ser selsvagt poenget med at deres kompetanse kan være verd mye for arbeidsgiver selv med permisjoner men igjen - svært god kompetanse hjelper ikke dersom man ikke er til stede en veldig lang periode, selv de nest beste hos oss er også ekstremt gode, så da velger vi heller det og oppveier det heller gjennom andre goder som lønn og andre fordeler. Vi er heller ikke uærlige på noe vis, vi forklarer veldig klart på intervju at det dreier seg om stillinger der det kreves innsats langt utover det som forventes i en 8-4 jobb men at det følger bra goder med på dealen.

At det er flere kvinner som tar høyere utdanning på generelt grunnlag er ikke relevant for oss, det er likevel nok av høyt kompetente menn og barnløse kvinner som ønsker disse stillingene, vi er forholdsvis spesialisert.

Hvorfor tenker vi sånn? Våre konkurrenter i utlandet jobber ekstremt mye mer enn nordmenn generelt og vi har derfor ikke noe annet valg enn å henge oss på. Alternativet er konkurs og at de ansatte mister jobben. Skal de ha en tilsvarende jobb må de gjennom et ekstremt trangt nåløye i Norge eller flytte til Kina.

Anonymous poster hash: b9c36...22f

[Majott]

Regnestykket er ikke riktig så enkelt, for får vi langt færre i jobb så vil også priser på boliger og andre forbukskostnader etterhvert gå ned når kjøpekraften også går nedover. Tenk deg, i USA på 60-70 tallet så hadde de fleste middelklassefamilier råd til et ålreit liv på en inntekt. Med hus og bil.

Anonymous poster hash: b9c36...22f

Sånn var det i Norge også på 60-70-tallet. Men mye har endret seg, og det er ikke lett å gå tilbake til det uten at det blir store konsekvenser for folks privatøkonomi.

Ja, etterhvert vil priser osv gå ned hvis mange nok lar være å jobbbe. Men hvem vil vente på "etterhvert"? Ikke de som er i etableringsfasen og prøver å tjene nok til å få det til å gå rundt. Hvem mener du skulle vært de første til å hoppe av karusellen og vente på at prisene skulle gå ned? Regner med at de må vente i minst 10 år før det blir en endring. Det avhenger også i stor grad av at MANGE deltar på avhoppet. Og hvem vet hvordan økonomien ser ut da? Har vi fortsatt et velferdssamfunn om mange lar være å jobbe? Det tror jeg ikke. Så det er veldig usikkert hvordan det blir å klare seg om noe sånt skjer.

Det er ikke sånn nå at folk lar være å jobbe, for folk forholder seg til den virkeligheten som er akkurat nå. Og det betyr at begge må jobbe, hvis ikke kan de ikke ha håp om et noenlunde godt liv. Det betyr også at arbeidsgivere er avhengige av damer, særlig de som er i fruktbar alder.

[AnonymBruker]

Sånn var det i Norge også på 60-70-tallet. Men mye har endret seg, og det er ikke lett å gå tilbake til det uten at det blir store konsekvenser for folks privatøkonomi.

Ja, etterhvert vil priser osv gå ned hvis mange nok lar være å jobbbe. Men hvem vil vente på "etterhvert"? Ikke de som er i etableringsfasen og prøver å tjene nok til å få det til å gå rundt. Hvem mener du skulle vært de første til å hoppe av karusellen og vente på at prisene skulle gå ned? Regner med at de må vente i minst 10 år før det blir en endring. Det avhenger også i stor grad av at MANGE deltar på avhoppet. Og hvem vet hvordan økonomien ser ut da? Har vi fortsatt et velferdssamfunn om mange lar være å jobbe? Det tror jeg ikke. Så det er veldig usikkert hvordan det blir å klare seg om noe sånt skjer.

Det er ikke sånn nå at folk lar være å jobbe, for folk forholder seg til den virkeligheten som er akkurat nå. Og det betyr at begge må jobbe, hvis ikke kan de ikke ha håp om et noenlunde godt liv. Det betyr også at arbeidsgivere er avhengige av damer, særlig de som er i fruktbar alder.

Jeg har ikke påstått at det blir enkelt, bare at det blir en konsekvens. Det er til syvende og sist markedet som setter prisene og synker betalingsdyktigheten så synker også prisene.

Og dette med å hoppe av karusellen er jo også noe som arbeidsgivere som oss erfarer. Vi kan ikke tillate oss å hoppe av karusellen for å ansette flere som med stor sannsynlighet blir gravide, vi må også forholde oss til den virkeligheten som er akkurat nå. Og den er at vi møter ekstrem konkurranse fra utenlandske bedrifter og at vi må stå på for at de ansatte ikke skal måtte flytte til Kina for å jobbe med det de kan best.

Anonymous poster hash: b9c36...22f

[Majott]

Ja, selvsagt skjer det samme om folk blir syke men de ansatte velger da heller ikke selv om det blir det så jeg syntes det likevel er en forskjell fra det å gå inn i et arbeidsforhold vel vitende om at man med viten og vilje belaster arbeidsgiveren for en god stund fremover. Jeg ser selsvagt poenget med at deres kompetanse kan være verd mye for arbeidsgiver selv med permisjoner men igjen - svært god kompetanse hjelper ikke dersom man ikke er til stede en veldig lang periode, selv de nest beste hos oss er også ekstremt gode, så da velger vi heller det og oppveier det heller gjennom andre goder som lønn og andre fordeler. Vi er heller ikke uærlige på noe vis, vi forklarer veldig klart på intervju at det dreier seg om stillinger der det kreves innsats langt utover det som forventes i en 8-4 jobb men at det følger bra goder med på dealen.

At det er flere kvinner som tar høyere utdanning på generelt grunnlag er ikke relevant for oss, det er likevel nok av høyt kompetente menn og barnløse kvinner som ønsker disse stillingene, vi er forholdsvis spesialisert.

Hvorfor tenker vi sånn? Våre konkurrenter i utlandet jobber ekstremt mye mer enn nordmenn generelt og vi har derfor ikke noe annet valg enn å henge oss på. Alternativet er konkurs og at de ansatte mister jobben. Skal de ha en tilsvarende jobb må de gjennom et ekstremt trangt nåløye i Norge eller flytte til Kina.

Anonymous poster hash: b9c36...22f

Det BLIR relevant for dere på lengre sikt hvis det ikke snart skjer en endring til det at flere menn tar høyere utdanning.

Ja, deres konkurrenter jobber mye mer, men det har jo sammenheng med kultur og leveførsel i de landene. Ofte er det sånn at menn jobber mest i andre land, mens her har vi basert oss på at menn og kvinner begge skal være i jobb, og vi har 37,5 timers uke som standard. Klart vi taper overfor konkurrenter i andre land på det.

Jeg ser helt klart poenget ditt mht å være konkurransedyktig. Samtidig ser jeg at slike bedrifter i Norge ikke vil klare å være det på sikt hvis vi fortsetter sånn som nå med gode permisjonsløsninger, sykepenger, 37.5 timer uke som normal osv.

Hvis det er sånn i din bedrift at alternativet egentlig er å flytte til Kina, så må ledelsen være bevisst på å ansette høyt utdannede folk som ser jobben som livet sitt, og er villige til å forsake både fritid og barn for jobben sin.

[AnonymBruker]

Det BLIR relevant for dere på lengre sikt hvis det ikke snart skjer en endring til det at flere menn tar høyere utdanning.

Ja, deres konkurrenter jobber mye mer, men det har jo sammenheng med kultur og leveførsel i de landene. Ofte er det sånn at menn jobber mest i andre land, mens her har vi basert oss på at menn og kvinner begge skal være i jobb, og vi har 37,5 timers uke som standard. Klart vi taper overfor konkurrenter i andre land på det.

Jeg ser helt klart poenget ditt mht å være konkurransedyktig. Samtidig ser jeg at slike bedrifter i Norge ikke vil klare å være det på sikt hvis vi fortsetter sånn som nå med gode permisjonsløsninger, sykepenger, 37.5 timer uke som normal osv.

Hvis det er sånn i din bedrift at alternativet egentlig er å flytte til Kina, så må ledelsen være bevisst på å ansette høyt utdannede folk som ser jobben som livet sitt, og er villige til å forsake både fritid og barn for jobben sin.

Nei, jeg tror ikke at det blir noen særlig endring. Ja, det er skjevfordelt på generelt grunnlag, men det er fortsatt et lass av menn som ønsker å jobbe med det vi driver med, mange flere enn vi kan ansette for å si det sånn. Utdanningsstatistikkene som gjerne legges til grunn er for utdanning generelt og det er ikke et problem i seg selv at "bare" 27% av alle menn har høyere utdanning i motsetning til 33% av kvinner. Faktum er at det utdannes for mange høyt utdannede i Norge og særlig innen retninger som det ikke er arbeidsmarked for. La oss bare si at det er ekstremt god tilgang til folk som ønsker å dedikere seg til oppgavene hos oss.

Vi forsøker ikke lure noen, vi forteller ganske klart hva som er forventet og at det i lange perioder kan være snakk om både 14 og 18 timers arbeidsdager.

Anonymous poster hash: b9c36...22f

[Majott]

Nei, jeg tror ikke at det blir noen særlig endring. Ja, det er skjevfordelt på generelt grunnlag, men det er fortsatt et lass av menn som ønsker å jobbe med det vi driver med, mange flere enn vi kan ansette for å si det sånn. Utdanningsstatistikkene som gjerne legges til grunn er for utdanning generelt og det er ikke et problem i seg selv at "bare" 27% av alle menn har høyere utdanning i motsetning til 33% av kvinner. Faktum er at det utdannes for mange høyt utdannede i Norge og særlig innen retninger som det ikke er arbeidsmarked for. La oss bare si at det er ekstremt god tilgang til folk som ønsker å dedikere seg til oppgavene hos oss.

Vi forsøker ikke lure noen, vi forteller ganske klart hva som er forventet og at det i lange perioder kan være snakk om både 14 og 18 timers arbeidsdager.

Anonymous poster hash: b9c36...22f

Ok. Men her ser du det bare i et lite perspektiv, nemlig hva som vil ha å si for akkurat den bedriften du jobber i. Og du lukker øynene for at endringer i samfunnet på lang sikt kan innvirke på det.

Du tenker her og nå, og kanskje 5 år fram i tid for akkurat DIN bedrift.

Det er et sånt syn som er årsaken til at vi som arbeidende nasjon blir "bakpå" i forhold til andre land der bedrifter har en mer langsiktig planlegging, og er mer følsomme for endringer.

[AnonymBruker]

Ok. Men her ser du det bare i et lite perspektiv, nemlig hva som vil ha å si for akkurat den bedriften du jobber i. Og du lukker øynene for at endringer i samfunnet på lang sikt kan innvirke på det.

Du tenker her og nå, og kanskje 5 år fram i tid for akkurat DIN bedrift.

Det er et sånt syn som er årsaken til at vi som arbeidende nasjon blir "bakpå" i forhold til andre land der bedrifter har en mer langsiktig planlegging, og er mer følsomme for endringer.

Ja, vi tenker nok for kortsiktig i Norge, men det gjør veldig mange av konkurrentene i utlandet også så dette er ikke noe som er unikt. For ikke å nevne næringslivet i Norge i sin helhet. Men hva skal man gjøre? Det er jo myndighetene som først og fremst har båret fanen for kortsiktig tankegang, for ikke å nevne alt for mange fordeler for arbeidskraft som ikke eksisterer i andre land og som gir konkurrenter en soleklar fordel. Og det er før man i det hele tatt har tatt prisnivå i betraktning.

Det er på godt og vondt bunnlinja som teller for kundene og de tenker også relativt kortsiktig så da må vi forholde oss til det for å være med i gamet.

Anonymous poster hash: b9c36...22f

[The Wig]

Selvsagt, om mannen viser at han har lyst til å ta ut fedrekvoten så blir det jo like aktuelt. Men i min bransje er det langt vanligere at det er kvinnen som tar ut mesteparten av permisjonen.

Og joda, det er nok av ansatte å velge mellom, veldig mange i min bransje stifter ikke familie. Dette er en jobb der man må regne med å jobbe mye og stort sett være tilgjengelig hele tiden, gjennom hele året.

Anonymous poster hash: b9c36...22f

Men fedrekvoten er jo ikke lengre valgfritt. Det er en kvote som MÅ taes av far.

[lykkelige.meg]

Sier noen som aldri har drevet for seg selv og vet hva det innebærer av ofre og hvor vanskelig det kan være å finne kompetanse.

Anonymous poster hash: b9c36...22f

Dersom man ønsker å drive for seg selv, så er dette faktisk noe man må ta høyde for. Jeg ønsker å kun være arbeidstaker nettopp for å slippe å bekymre meg alt for mye om hvem som kommer på jobb. Derfor har jeg også valgt å være arbeidstaker, dette er noe alle kan velge!