Gravide - ustabil arbeidskraft.

[AnonymBruker]

Verdien av å ha så mange kvinner i arbeidslivet er verdt mer enn oljen vår.

Oljen er verdt ca 10% av verdien av å ha så mange kvinner i jobb.

Det er nettopp det sikkerhetsnettet vi har rundt kvinner og det å kunne kombinere graviditet med jobb som er en av de viktigste årsakene til dette, sjøl om dette innebærer en del sykefravær.

Så jeg er sjeleglad vi har det vernet vi har rundt kvinner, graviditet og arbeid - og det burde strengt tatt alle andre som ønsker den velferdsstaten vi har være!)

Og vi alle kommer mest sannsynligvis i den situasjonen sjøl at vi eller samboer blir gravid, og da tenker jeg at fløyta får en anna låt.

Vi trenger arbeidstakere som kan ta over jobbene våre når vi blir gamle - so keep'en kids coming!

Hadde mannfolk kunnet gå gravide skulle dem mer enn gjerne fått gjort det for min del!

Dette er en sannhet med modifikasjoner. At kvinner er i arbeid er vel og bra, men det medfører på ingen måte at man reelt sett er rikere men at man får mindre kjøpekraft per krone. "Før i tiden" hadde de fleste familier i mange flere land i dag råd til å stifte familie og kjøpe bolig kun på en inntekt. De hadde nok ikke den samme tilgangen på billig kinesisk dritt som i dag men de fleste kunne ha et ålreit middelklasseliv.

I dag må begge foreldrene stresse med full jobb og mange blant den "lavere middelklassen" jobber døgnet rundt for å få det til å gå rundt. Stort sett fordi vi har mindre kjøpekraft per krone. Det er få som har sjangse til å kjøpe en bolig stor nok til en familie på en inntekt i dag og derfor presses begge foreldre ut i jobb enten man vil eller ikke.

Anonymous poster hash: b9c36...22f

[AnonymBruker]

Hvilke bransjer jobber dere i?

Jeg har en kontorjobb, og har i grunnen ikke opplevd de tilstandene dere skisserer. I fjor var fem kvinner gravide, men de var på jobb helt frem til de skulle ut i permisjon. To av dem slet litt med diverse plager, men det ble løst med god tilrettelegging av deres arbeidsstasjoner. Hev-senk-pult, sittepute osv.

Da jeg selv var gravid ble jeg sykemeldt 50% de siste to ukene før jeg gikk ut i permisjon, men var på jobb hver dag som normalt helt frem til det.

Anonymous poster hash: 4ff3f...ca9

[Erazor]

(...) Men når denne gravide er sykemeldt, får dere ikke inn vikar for henne da? Slik at vikaren tar over hennes arbeid og dere slippter å utføre den for henne og flere oppgaver enn dere skal? Isåfall vil det vel i hvertfall være til hjelp i de periodene den gravide er sykemeldt, og så er det jo likevel få dager denne gravide holder ut før det kommer inn vikar igjen.

I enkelte yrker tar det gjerne mange måneder før en vikar kan jobbe selvstendig, og da blir det gjerne både høyere arbeidsbyrde og ekstra opplæringsansvar på kollegaene.

Nå mener jeg på ingen måte at man ikke skal ta hensyn til gravide, men det er greit å samtidig ha en viss forståelse for at graviditeter ofte medfører ulemper for andre på arbeidsplassen, selv om man ikke alltid kan gjøre så mye med det.

[AnonymBruker]

Hvilke bransjer jobber dere i?

Jeg har en kontorjobb, og har i grunnen ikke opplevd de tilstandene dere skisserer. I fjor var fem kvinner gravide, men de var på jobb helt frem til de skulle ut i permisjon. To av dem slet litt med diverse plager, men det ble løst med god tilrettelegging av deres arbeidsstasjoner. Hev-senk-pult, sittepute osv.

Da jeg selv var gravid ble jeg sykemeldt 50% de siste to ukene før jeg gikk ut i permisjon, men var på jobb hver dag som normalt helt frem til det.

Anonymous poster hash: 4ff3f...ca9

Helsevesenet. Her er det mange tunge stell, og det tilrettelegges selvsagt sånn at den gravide slipper å utføre disse. Men det medfører igjen at det er vi andre som må ta de tunge stellene. Vi har selvsagt hjelpemidler, men selv med disse så er det veldig tungt enkelte steder.

Anonymous poster hash: 28ba7...24d

[AnonymBruker]

Hadde det nå enda vært en kollega så ville det ikke vært noe problem å stå på, men når det er opptil flere av dem så sliter det veldig på oss andre.

Jobber i helsevesenet, turnus, og det er vanskelig og få fylt opp alle vaktene. Er derfor det er frustrerende. Hadde ikke brydd meg om det ikke hadde gått utover oss andre.

Anonymous poster hash: 28ba7...24d

Da må dere stillekrav om at det må leies inn for den som er syk, vet selv at det ikke er så lett men hvertfall prøve. Vi leier som regel alltid inn dersom noen ringer seg syke, selvsagt ikke alltid like lett.

Men det å gå dårlig på jobb for at man ikke skal ringe seg syk er faktisk veldig forferdelig. De som kanskje ikke har opplevd å være veldig dårlig helt skjønner hvordan det er.

En kan heller ikke unngå å bli gravid fordi arbeidsplassen ikke har nok folk til å dekke opp sykefravær eller slike ting.

Jeg er ikke for å ringe seg syk i utide altså, men når eg faktisk sliter er det veldig hardt og stå. For noen er det faktisk mer belastende å ha dem på jobb for da får vi hvertfall ikke ekstra folk inn. De kan også få tilrettelegging, da er det noen som er med dem noen timer iløpet av dagen.

Anonymous poster hash: 61250...6fc

[AnonymBruker]

Også har vi de som ikke sykemelder seg fordi de må tjene opp mest mulig før de går ut i permisjon. Dette er de med små stillinger som tar masse ekstravakter. Også er det vi som har faste stillinger som må ta støyten med de tyngste oppgavene

Anonymous poster hash: 28ba7...24d

Den er jeg enig i at er veldig urettferdig. Dersom de ikke klarer jobben 100% bør de ikke påta seg ekstra arbeidsdager enn de man allerede har. Da forstår jeg veldig godt frustrasjonen.

Anonymous poster hash: 61250...6fc

[Ulveedderkopp]

Ja, det er enkelt å si for den som aldri har stått oppe i det selv. Har du selv hatt 14 timers dager på jobben i et år i strekk?

Anonymous poster hash: b9c36...22f

Alternativet er å forby kvinner som kan bli gravide i å jobbe. Er det en bedre løsning mener du?

[AnonymBruker]

Alternativet er å forby kvinner som kan bli gravide i å jobbe. Er det en bedre løsning mener du?

Ja, i verste fall. Den beste løsningen er at ledelsen faktisk tar ansvaret sitt når man faktisk har ansatt noen som er i barneklar alder. Men jeg hadde uansett aldri ansatt noen som er i "riktig" alder for å bli gravid selv, til det er risikoen alt for stor.

Anonymous poster hash: b9c36...22f

[The Wig]

På min arbeidsplass er det opptil flere gravide nå, å det jeg observerer at gravide er veldig ustabil arbeidskraft.

De er sykemeldt omtrent hele tiden, da fra tidlig i svangerskapet. Det er sånn at de går sykemeldt i en periode, så jobber de noen få dager før det er på igjen med ny sykemelding. Tross i at de er en så ustabil arbeidskraft så har de alle rettigheter.

Gravide kollegaer er frustrerende.

Så fordi man er gravid burde man miste alle rettigheter? Hva om man blir utbrent og får aktiv sykemelding. Burde man miste alle rettigheter da og? Eller ved kroniske sykdommer? Det er mange grunner til at et menneske kan blir sykemeldt og en såkalt ustabil arbeidskraft, men HELDIGVIS har vi alle sammen rettigheter som gjør at vi kan overleve økonomisk uansett sykemeldingsgrunnlag. Jeg er i allefall glad for at jeg lever i et samfun hvor jeg ikke må være hjemmeværende fordi jeg er kvinne og kan bli sett på som en økonomisk belastning en eller annen gang i livet!

Ja, regner med å få endel pes her, for vi må jo alle skjønne den gravides situasjon...

Ja det er jo bare menneskelig. Selv om det kan være frustrerende å føle at man må jobbe ekstra pga andre, så kan man ha evnen til å sette seg inn i andres situasjon.

Anonymous poster hash: 28ba7...24d

[The Wig]

Ja, i verste fall. Den beste løsningen er at ledelsen faktisk tar ansvaret sitt når man faktisk har ansatt noen som er i barneklar alder. Men jeg hadde uansett aldri ansatt noen som er i "riktig" alder for å bli gravid selv, til det er risikoen alt for stor.

Anonymous poster hash: b9c36...22f

Men hva med fedrekvoten da? Når menn har lovfestet rett til å være hjemme med det lille nurket, og stadig fler tar større del av permisjonen (heldigvis)? Ville du også unngått å ansette menn i "barneklar alder" da det forventes at disse også blir en økonomisk belastning? Da hadde du i såfall ikke hatt mange ansatte å velge mellom.

[AnonymBruker]

Hei TS

Kan det være at de har litt påvirkning på hverandre? Når en gravid blir sykmeldt, så blir den neste osv. Men selvsagt i noen yrker kan det være ekstra belastende være gravid. Den dagen jeg blir gravid vil jeg be om tilrettelegging for å unngå stress og bli sykmeldt. Har en jobb med til tider mye press og vanskelige klienter.

Anonymous poster hash: 55d6d...172

[Kanutte]

Ja, i verste fall. Den beste løsningen er at ledelsen faktisk tar ansvaret sitt når man faktisk har ansatt noen som er i barneklar alder. Men jeg hadde uansett aldri ansatt noen som er i "riktig" alder for å bli gravid selv, til det er risikoen alt for stor.

Anonymous poster hash: b9c36...22f

Så du vil ikke ansette kvinner i alderen 18-45 år?

Min erfaring er også at gravide ofte er ustabil arbeidskraft. Det må jo jeg som leder bare håndtere. Det er en risiko jeg tar når jeg ansetter kvinner. Men, vi ansetter uansett den best kvalifiserte hos oss. Er det en kvinne, så er det en kvinne. Er det en mann, vel så er det en mann.

[AnonymBruker]

Men hva med fedrekvoten da? Når menn har lovfestet rett til å være hjemme med det lille nurket, og stadig fler tar større del av permisjonen (heldigvis)? Ville du også unngått å ansette menn i "barneklar alder" da det forventes at disse også blir en økonomisk belastning? Da hadde du i såfall ikke hatt mange ansatte å velge mellom.

Selvsagt, om mannen viser at han har lyst til å ta ut fedrekvoten så blir det jo like aktuelt. Men i min bransje er det langt vanligere at det er kvinnen som tar ut mesteparten av permisjonen.

Og joda, det er nok av ansatte å velge mellom, veldig mange i min bransje stifter ikke familie. Dette er en jobb der man må regne med å jobbe mye og stort sett være tilgjengelig hele tiden, gjennom hele året.

Anonymous poster hash: b9c36...22f

[AnonymBruker]

Så du vil ikke ansette kvinner i alderen 18-45 år?

Min erfaring er også at gravide ofte er ustabil arbeidskraft. Det må jo jeg som leder bare håndtere. Det er en risiko jeg tar når jeg ansetter kvinner. Men, vi ansetter uansett den best kvalifiserte hos oss. Er det en kvinne, så er det en kvinne. Er det en mann, vel så er det en mann.

Det hjelper lite at man er best kvalifisert når man ikke er på jobb et halvt år, da tar jeg heller den nest beste som i nesten alle tilfeller er mer enn kvalifisert nok. Her lever folk for å jobbe, jobben blir mer en livsstil og ikke bare en jobb, og det må man for å konkurrere med lavkostland, da er fritid et fremmeord.

Anonymous poster hash: b9c36...22f

[Majott]

Jeg står gjerne også på litt, men når man har stått på for x antall gravide i løpet av de siste 10 årene så blir man etterhvert drittlei. Problemet er ikke alltid at man er gravid i seg selv, men alle forventningene rundt at alle andre bare skal kaste sin egen fritid på båten og stille opp på 14 timers dager til stadighet fordi noen er gravide.

Anonymous poster hash: b9c36...22f

Det handler ikke om gravide, men at dere har for få vikarer. Evt for få stillinger og for liten grunnbemanning. Det er et lederansvar.

Endret 13. februar 2015 av Majott

[AnonymBruker]

Om jeg hadde vært leder så ville ihvertfall jeg blitt frustrert når den ene etter den andre kommer og forteller at de er gravide. Men ledere har ikke annet å gjøre enn å klistre på seg smilet og gratulere, for så å enten tilrettelegge arbeidet eller måtte skaffe vikarer for alle disse...

Vi kollegaer vet at vi igjen blir belastet med de tyngste jobbene...

Anonymous poster hash: 28ba7...24d

Da bør du ikke bli leder. Med så dårlig evne til å planlegge framover og være løsningsorientert så vil du være lite egnet.

Anonymous poster hash: 9b33b...adc

[AnonymBruker]

Selvsagt, om mannen viser at han har lyst til å ta ut fedrekvoten så blir det jo like aktuelt. Men i min bransje er det langt vanligere at det er kvinnen som tar ut mesteparten av permisjonen.

Og joda, det er nok av ansatte å velge mellom, veldig mange i min bransje stifter ikke familie. Dette er en jobb der man må regne med å jobbe mye og stort sett være tilgjengelig hele tiden, gjennom hele året.

Anonymous poster hash: b9c36...22f

Hvem tenker du skal jobbe når disse går av med pensjon, eller for den del - tørke ræva di på gamlehjemmet?

Vi produserer i dag for få barn i Norge, noe å tenke på?

Anonymous poster hash: 9b33b...adc

[AnonymBruker]

Det handler ikke om gravide, men at dere har for få vikarer. Evt for få stillinger og for liten grunnbemanning. Det er et lederansvar.

Ja, det er et lederansvar men på en annen side er det heller ikke enkelt å få tak i kompetanse. Jeg jobber i et høyteknologisk/spesialisert miljø og man kan ikke bare ta inn noen fra vikarbyrå og håpe på at det går bra. Vi har en drøss med prosjekter på lik linje med mange av våre konkurrenter, og et sterkt krav om å gjøre kunden fornøyd. Opplæring av vikarer er heller ikke lett, da de i lang tid krever oppfølging fra erfarne med den ekstra belastningen det er. Så da må resten stå på når noen er i permisjon.

Anonymous poster hash: b9c36...22f

[AnonymBruker]

Da bør du ikke bli leder. Med så dårlig evne til å planlegge framover og være løsningsorientert så vil du være lite egnet.

Anonymous poster hash: 9b33b...adc

Sier noen som aldri har drevet for seg selv og vet hva det innebærer av ofre og hvor vanskelig det kan være å finne kompetanse.

Anonymous poster hash: b9c36...22f

[Majott]

I motsetning til mange andre land (også i Europa), har Norge basert seg på at både menn og kvinner skal jobbe 100%. Vårt BNP (bruttonasjonalprodukt) hadde gått kraftig ned om vi kun skulle basere oss på at kvinner i ufruktbar alder + menn skulle være i jobb. Og sånn som det har blitt å leve pga det, så klarer ikke de fleste seg på bare en lønning.

Samtidig er det sånn at folk får barn. Man vet at de fleste damer i alderen 20-35 år (minst) kommer til å bli gravide en eller flere ganger før de kommer i overgangsalderen. Arbeidsgiver må regne med det. Ansetter man damer som nettopp er ferdig med utdanning, er sjansen stor for at de blir gravide innen et par år. Samtidig utgjør også 2-3 svangerskap m/permisjoner lite i løpet av 35-40 år med arbeid, så kvinner som føder barn og er borte på jobb pga det, yter likevel mye mer for samfunnet enn om de skulle latt være å jobbe og heller gått hjemme.

Som sagt, det er et lederansvar å ha nok folk til å gjøre jobben.